Hardanger

landskapet langs og omkring Hardangerfjorden

Hardanger er landskapet langs og omkring Hardangerfjorden i Vestland. Området starter i Kvam og Jondal i vest og følger fjorden helt inn til tettstedet Eidfjord i øst og sørover langs Sørfjorden til Odda, samt omliggende fjellområder som blant annet inkluderer Kvamskogen og deler av Hardangervidda og Folgefonna (Norges tredje største isbre).

Distrikter i Vestland:

██ Nordfjord

██ Sunnfjord

██ Indre Sogn

██ Ytre Sogn

██ Nordhordland

██ Midthordland

██ Sunnhordland

██ Hardanger

██ Voss

Distriktet omfatter de fire kommunene Kvam, Ulvik, Eidfjord og Ullensvang, med et samlet areal på 6 303 km²[1] og 22 860 innbyggere[2]. 94 % av arealet er fjellområder som ligger høyere enn 300 meter over havet. De sørlige delene av Voss herad, tidligere Granvin herad, hører også naturlig med i Hardanger, både geografisk og historisk sett. Det er også vanlig å medta deler av Kvinnherad kommune. Den eneste byen i området er Odda, andre tettsteder er Norheimsund, Øystese, Ålvik, Granvin, Ulvik, Eidfjord, Kinsarvik, Lofthus, Tyssedal og Jondal.

Hardanger er kjent for dramatiske landskaper med fjell, breer, fosser og fjorder. Dette har tiltrukket seg både turister og kunstnere gjennom alle år. Det er også et område som gir svært gode forutsetninger for fritidsaktiviteter som brevandringer, snowboardkjøring året rundt samt paragliding. Hardanger er også kjent for fruktdyrking. Man mener britiske munker startet fruktdyrking her allerede på 1300-tallet. I Hardanger dyrkes epler, pærer, plommer og moreller. 40 % av norsk frukt kommer fremdeles fra dette området.

Navn rediger

Harðangr var det norrøne ordet for hungersnød, og Snorre tolket da navnet Hardanger slik at det hadde vært stedet for en stor hungersnød, «og då fekk fjorden der kongane tidast satt, namnet Hardanger». Mer rimelig er det at stedet er oppkalt etter hǫrðar (hordene som Hordaland har navn etter, slik Rogaland har navn etter rygene) og angr (fjord), og betyr «hordenes fjord».[3] Men Oddvar Nes skriver at Hardanger på den tiden ikke ble regnet som del av Hordaland, og at «hordenes fjord» ikke er en tilfredsstillende forklaring. Per Hovda har foreslått av navnet betyr «Hard-fjorden», fjorden med vanskelige værforhold, og sopprinnelig siktet til Granvinsfjorden.[4] I norrønt, trolig fra før vikingtiden, ble angr brukt som fellesnavn på fjorder og våger. Ordet har bare overlevd som ledd i sammensatte fjordnavn som Geiranger og Mauranger, og har i noen tilfeller blitt overført på tilliggende gårder og bygder. Angr kan være relatert til norrønt ǫngr som betyr «trang» eller «smal».[5][6][7]

Folk fra Hardanger kalles for hardinger (uttales uten d) og snakker hardangermål, som hører til gruppen sørvestlandsk a-mål som også snakkes i resten av Hordaland, i Sogn og i Rogaland. Hardangerbunad, Hardangerbåt, Hardingfele, Hardangersøm og Hardangerbestikk kommer fra distriktet.

Kommuner rediger

Hardanger er inndelt i 5 kommuner:

Nummer[8] Kart Våpen Navn Adm.senter Folketall[9] Areal[10] Målform[11] Ordfører Parti
4618
 
Ullensvang kommune
  Ullensvang Odda 11 017 3 261,48 Nynorsk Roald Aga Haug Ap
4619
 
Eidfjord kommune
  Eidfjord Eidfjord 968 1 491,47 Nynorsk Anders Vatle Sp
4620
 
Ulvik kommune
  Ulvik Ulvik 1 089 720,83 Nynorsk Hans Petter Thorbjørnsen Ap
4621
 
Voss kommune
  Voss Voss 16 471 2 041,97 Nynorsk Hans-Erik Ringkjøb Ap
4622
 
Kvam kommune
  Kvam Norheimsund 8 496 616,47 Nynorsk Torgeir Næss Ap

Kommunehistorikk rediger

I 1838 ble Hardanger inndelt i kommunene Ullensvang, Ulvik, Vikør, Strandebarm og Røldal. I 1864 ble Jondal kommune utskilt fra Strandebarm. I 1891 ble Eidfjord og Granvin kommuner utskilt fra Ulvik. I 1901 ble Varaldsøy kommune utskilt fra Strandebarm. I 1911 endret Vikør kommune navn til Kvam. I 1913 ble Odda og Kinsarvik kommuner utskilt fra Ullensvang. (Kilde: Brøgger, Waldemar: Norge. Geografisk leksikon. Cappelen, 1963).

I 1964 ble Granvin utvidet med en liten del av Kinsarvik, mens resten av Kinsarvik, Eidfjord og en liten del av Kvam ble innlemmet i Ullensvang kommune. Strandebarm og deler av Varaldsøy kommuner ble innlemmet i Kvam. Resten av Varaldsøy kommune ble innlemmet i Kvinnherad kommune, og Røldal ble innlemmet i Odda kommune. I 1977 ble Eidfjord utskilt fra Ullensvang kommune.

I 2020 ble Odda og Jondal slått sammen med Ullensvang. Granvin ble innlemmet i Voss kommune.

Administrative inndelinger rediger

Tusenårssted rediger

Hardanger ble av Hordaland fylkeskommune valgt til fylkets tusenårssted. I Øystese er det nå bygget et kunst- og kultursenter som uttrykk for dette. Senteret har fått navnet Kabuso. Fylket har tidligere ikke hatt et senter av dette formatet for kunst, forutenom i Bergen.

Aviser rediger

Ulike deler av Hardanger dekkes av lokalavisene Hardanger Folkeblad (utkommer i Odda), Hordaland (utkommer på Voss) og Hordaland Folkeblad (utkommer i Norheimsund). I tillegg har regionavisen Bergens Tidende (utkommer i Bergen) en viss dekning av området.

Sykehus rediger

Odda sjukehus i Odda er et somatisk lokalsykehus for kommunene på sørsiden av Hardangerfjorden (Eidfjord, Jondal, Odda og Ullensvang). Kommunene på nordsiden av fjorden (Granvin, Kvam og Ulvik) hører under Voss sjukehus på Vossevangen.

Utdanning rediger

I Hardanger er det fem videregående skoler. Det er Odda vidaregåande skule i Odda, Hjeltnes vidaregåande skule (tidligere Hjeltnes gartnerskole) i Ulvik, Øystese gymnas i Øystese, og Norheimsund vidaregåande skule og Framnes kristne vidaregåande skule (privat) i Norheimsund. Hardanger Fartøyvernsenter i Norheimsund fungerer dels som attføringssenter for vanskeligstilt ungdom. Hardanger Folkehøgskule ligger i Lofthus i Ullensvang.

Kommunikasjon rediger

Riksvei 13 går fra sør til nord gjennom Hardanger og følger Hardangerbrua over Eidfjorden fra Bu til Vallavik. Riksvei 7 over Hardangervidda følger Sysendalen ned til de imponerende veianleggene i Måbødalen med Vøringsfossen og kommer så ned til tettstedet Eidfjord. Den møter Riksvei 13 på Bu.

I 50 år gikk det også an å reise med tog til Hardanger. Hardangerbana var en 27,5 km lang elektrisk jernbane som gikk fra Voss til Granvin stasjon ved Granvinfjorden. Banen ble åpnet 1934. Persontrafikken ble nedlagt i 1985, godstrafikken i 1989.

Nasjonale turistveier rediger

 

Strekningen mellom Steinsdalsfossen i Kvam og Granvin er del av nasjonal turistvei Hardanger sammen med en delstrekning JondalUtne550 og strekningen LåtefossenKinsarvik langs  .[13]

 

Nasjonal turistvei Hardangervidda er den 67 km lange strekningen mellom Haugastøl og Eidfjord.[14] I Granvin er den tilknyttet Nasjonal turistvei Hardanger.

Befolkningsutvikling rediger

Tabellen viser befolkningsutviklingen i Hardanger og Voss i årene 1769-2001 basert på kommunegrensene fra 2002.[15]

Kommuner 1769 1801 1855 1900 1950 2001
Eidfjord 466 547 879 861 1 207 962
Granvin 796 943 1 403 1 292 1 234 1 046
Jondal 625 676 1 122 1 590 1 402 1 117
Kvam 2 507 2 929 4 558 5 977 7 952 8 511
Odda 1 878 2 227 3 869 3 633 9 522 7 572
Ullensvang 1 481 1 739 2 796 2 739 3 839 3 575
Ulvik 817 969 1 435 1 561 1 550 1 201
Voss 5 617 6 743 9 127 11 484 12 412 13 755
Hardanger og Voss 14 187 16 773 25 189 29 137 39 118 37 739

Tettsteder rediger

Tettsteder i Hardanger, rangert etter innbyggertall 1. januar 2023 (kommune i parentes):[16]

Byer rediger

Odda fikk bystatus av kommunen i 2004.

Politikk rediger

Stortingsvalgene 1906-1918 rediger

Hardanger var en valgkrets i Søndre Bergenhus amt ved stortingsvalgene fra 1906 til 1918. Ved disse stortingsvalgene praktiserte man en valgordning med direkte flertallsvalg i enmannskretser.[17] Hardanger valgte således én representant og én personlig vararepresentant.

Valgkretsen Hardanger bestod av herredene Strandebarm, Varaldsøy, Røldal, Ullensvang, Kinsarvik fra 1915, Odda fra 1915, Eidfjord, Ulvik, Granvin, Vikør/Kvam og Jondal med rundt 19 000 innbyggere og 11 000 stemmeberettigede etter innføringen av kvinnelig stemmerett.[18][19]

Valgresultat rediger

Valgår Venstre Socialistene Andre
Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel
1906[20] 1 121 53,8% 60(T) 2,9%
878 28,8%
1909[21] 1 569 59,7% 269 10,2%
763 29,0%
1912[22] 1 893 60,2% 710 22,6% 508(Uavh) 16,2%
1915[23] 2 317 64,5% 1 185 33,0%
1918[24] 2 285 50,5% 1 596 35,3%
580(V og L) 12,8%

Stortingsrepresentanter rediger

Periode Representant Parti Vararepresentant
1907–1909 Lensmann Hans Larsen Saakvitne, Ulvik Venstre Gårdbruker Torstein Olsson Hus, Ullensvang
1910–1912 Redaktør Nils Nilsson Skaar, Vikør Venstre Kirkesanger og gårdbruker H. O. Eidnæs, Ullensvang
1913–1915 Redaktør Nils Nilsson Skaar, Kvam Venstre Kirkesanger og gårdbruker H. O. Eidnæs, Ullensvang
1916–1918 Redaktør Nils Nilsson Skaar, Kvam Venstre Gårdbruker G. J. Midnes, Ullensvang
1919–1921 Redaktør Nils Nilsson Skaar, Kvam Venstre Gårdbruker G. J. Midnes, Kinsarvik
 
Maleriet Brudeferd i Hardanger er et hovedverk i norsk nasjonalromantikk, malt i 1848 av Tidemand og Gude.
 
Hardanger FolkemuseumUtne
 
Fruktdyrking på Lofthus.
 
Trolltunga ved Tyssedal i Odda.
 
Folgefonna, Norges tredje største isbre, ligger i Folgefonna nasjonalpark.
 
Vøringsfossen øverst i Måbødalen i Eidfjord. Nederst i dalen ligger Hardangervidda Natursenter, museum og besøkssenter for Hardangervidda nasjonalpark.
 
Gamleveien gjennom Måbødalen. Bygget 1900-1916, fredet 2009.
 
Hardangerbrua som åpnet i 2013 er Norges lengste hengebro (1380 meter).
 
Tyssedal kraftanlegg i Tyssedal er fredet som verdens eldste intakte høytrykksanlegg for vannkraft.
 
Odda oppstod som industrisamfunn ved etableringen av Odda Smelteverk i 1906, og fikk bystatus i 2004, året etter at smelteverket ble nedlagt.
 
Norheimsund i Kvam.
 
Ulvik.
 
Kinsarvik kirke er en steinkirke fra 1160 i bygden Kinsarvik, tidligere hovedkirke for hele indre Hardanger.
 
Lagmannsstova (bildet) datert 1250 er den eldste bevarte bygningen på friluftsmuseet Agatunet, et originalt klyngetun med 30 fredede hus.
 
Røldal stavkirke i fjellbygden Røldal i Odda kommune, var et viktig pilegrimsmål i middelalderen.
 
Finse stasjonBergensbanen er den høyest beliggende togstasjonen i Norge (1222 moh.) Her på Finse i Ulvik kommune ligger også Rallarmuseet.


Hardangerdialekt rediger

Hardingmålet hører sammen med vossamål og sognamål til de indre sørvestlandske dialektene. Dialekter i Hardanger ligger nær vossamål og det er gradvis overgang mellom de forskjellige bygdene. En del av de indre hardangerbygdene har samme bøyningsmønster for eksempel for svake hunkjønnsord som viso (visa) og visona. Førstperson flertall heter me både i Hardanger og Voss, mens avhengig form (objektsform) heter aoko i store deler av Hardanger og åss i Voss.[25][26]

Blomstring i Hardanger rediger

Blomstringen i Hardanger har tiltrukket turister fra hele Verden i over hundre år. Mange turistskip, turistbusser og turister på egen hånd har besøkt Hardanger i mange år for å oppleve tusenvis av frukttrær som blomstrer mens snøen ennå ligger på fjellene.

Bilder av blomstringen i Hardanger rediger

Noen kjente hardinger rediger

Referanser rediger

  1. ^ Statens kartverk: Arealstatistikk for Norge 2016 Arkivert 18. oktober 2016 hos Wayback Machine.
  2. ^ Statistisk sentralbyrå: Beregnet folkemengde 31. desember 2016
  3. ^ Egil Børre Johnsen: Vårt eget språk (s. 151), forlaget Aschehoug, ISBN 82-03-15108-6
  4. ^ Helleland, Botolv (1975). Norske stedsnavn/stadnamn. Oslo: Grøndahl. ISBN 8250401042. 
  5. ^ Rygh, O. (1833-1899) (1896). Norske Fjordnavne. Kristiania: Aschehoug. 
  6. ^ Arnesen, Martin (1829-1905) (1958). Etymologisk Undersøgelse om norske Stedsnavne. Oslo: Børsum. 
  7. ^ Helle, Knut (1930-2015) (1975). Stavanger: fra våg til by. [Stavanger]: i hovedkommisjon hos Stabenfeldt. ISBN 8253201893. 
  8. ^ Statistisk sentralbyrå. «Kommunekatalog gjeldende fra 1. januar 2020». Besøkt 25. mai 2020. 
  9. ^ Statistisk sentralbyrå (1. januar 2024). «Kvartalsvise befolkningsendringer». 
  10. ^ Statens kartverk (9. mars 2020). «Arealstatistikk for 2020». Arkivert fra originalen 8. juni 2019. Besøkt 25. mai 2020. 
  11. ^ Lovdata. «Forskrift om målvedtak i kommunar og fylkeskommunar». Besøkt 25. mai 2020. 
  12. ^ domstol.no: endringer Arkivert 18. januar 2008 hos Wayback Machine.
  13. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. april 2022. Besøkt 25. april 2022. 
  14. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. mai 2022. Besøkt 25. april 2022. 
  15. ^ SSB: Folke- og boligtellingen 2001. Kommune-, bydels- og fylkeshefter.
  16. ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  17. ^ Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet 1915–1945 : Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914. Oslo: Aschehoug. s. 69. 
  18. ^ Olafsen, Arnet; Haffner, Vilhelm (1907). Norges officielle statistik, V. 49. Stortingsvalget 1906 (PDF). Kristiania: Aschehoug. 
  19. ^ Haffner, Vilhelm; Wessel-Berg, P.A. (1919). Norges offisielle statistikk, VI. 150. Stortingsvalget 1918 (PDF). Kristiania: Aschehoug. 
  20. ^ «Norges offisielle statistik V.049.» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  21. ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 128» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  22. ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 189» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  23. ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 065» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  24. ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 150» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  25. ^ Jahr, Ernst Håkon (red.) (1990). Store dialektboka. Novus. ISBN 8270991678. 
  26. ^ Helleland, Botolv (23. august 2023). «dialekter i Hardanger». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 11. september 2023. 

Eksterne lenker rediger