Distrikter i Hordaland:

██ Nordhordland

██ Midthordland

██ Sunnhordland

██ Hardanger

██ Voss

Maleriet Brudeferd i Hardanger er et hovedverk i norsk nasjonalromantikk, malt i 1848 av Tidemand og Gude.
Hardanger FolkemuseumUtne
Fruktdyrking på Lofthus.
Trolltunga ved Tyssedal i Odda.
Folgefonna, Norges tredje største isbre, ligger i Folgefonna nasjonalpark.
Vøringsfossen øverst i Måbødalen i Eidfjord. Nederst i dalen ligger Hardangervidda Natursenter, museum og besøkssenter for Hardangervidda nasjonalpark.
Gamleveien gjennom Måbødalen. Bygget 1900-1916, fredet 2009.
Hardangerbrua som åpnet i 2013 er Norges lengste hengebro (1380 meter).
Tyssedal kraftanlegg i Tyssedal er fredet som verdens eldste intakte høytrykksanlegg for vannkraft.
Odda oppstod som industrisamfunn ved etableringen av Odda Smelteverk i 1906, og fikk bystatus i 2004, året etter at smelteverket ble nedlagt.
Norheimsund i Kvam.
Kinsarvik kirke er en steinkirke fra 1160 i bygden Kinsarvik, tidligere hovedkirke for hele indre Hardanger.
Lagmannsstova (bildet) datert 1250 er den eldste bevarte bygningen på friluftsmuseet Agatunet, et originalt klyngetun med 30 fredede hus.
Røldal stavkirke i fjellbygden Røldal i Odda kommune, var et viktig pilegrimsmål i middelalderen.
Finse stasjonBergensbanen er den høyest beliggende togstasjonen i Norge (1222 moh.) Her på Finse i Ulvik kommune ligger også Rallarmuseet.

Hardanger er landskapet langs og omkring Hardangerfjorden i Hordaland. Området starter i Kvam og Jondal i vest og følger fjorden helt inn til tettstedet Eidfjord i øst og sørover langs Sørfjorden til Odda, samt omliggende fjellområder som blant annet inkluderer Kvamskogen og deler av Hardangervidda og Folgefonna (Norges tredje største isbre).

Distriktet omfatter de syv kommunene Kvam, Jondal, Granvin, Ulvik, Eidfjord, Ullensvang og Odda, med et samlet areal på 6 303 km²[1] og 22 860 innbyggere[2] som utgjør 4 % av folkemengden og 41 % av arealet i Hordaland fylke. 94 % av arealet er fjellområder som ligger høyere enn 300 meter over havet. Den eneste byen i området er Odda, andre tettsteder er Norheimsund, Øystese, Ålvik, Granvin, Ulvik, Eidfjord, Kinsarvik, Lofthus, Tyssedal og Jondal.

Hardanger er kjent for dramatiske landskaper med fjell, breer, fosser og fjorder. Dette har tiltrukket seg både turister og kunstnere gjennom alle år. Det er også et område som gir svært gode forutsetninger for fritidsaktiviteter som brevandringer, snowboardkjøring året rundt samt paragliding. Hardanger er også kjent for fruktdyrking. Man mener britiske munker startet fruktdyrking her allerede på 1300-tallet. I Hardanger dyrkes epler, pærer, plommer og moreller. 40 % av norsk frukt kommer fremdeles fra dette området.

Navnet Hardanger er sammensatt av norrønt hǫrðar (en germansk folkegruppe) og angr (fjord), og betyr således hordenes fjord. Folk fra Hardanger kalles for hardinger (uttales uten d) og snakker hardangermål, som hører til gruppen sørvestlandsk a-mål som også snakkes i resten av Hordaland og i Sogn og i Rogaland. Hardangerbunad, Hardangerbåt, Hardingfele, Hardangersøm og Hardangerbestikk kommer fra distriktet.

Innhold

KommunerRediger

Hardanger er inndelt i 7 kommuner:

Nummer[3] Kart Våpen Navn Adm.senter Folketall[4] Areal[5] Målform[6] Ordfører Parti
1227   Jondal Jondal 3&503&1108&1 108 3&502&247.07&247,07 Nynorsk Jon Larsgard Sp
1228   Odda Odda 3&503&7025&7 025 3&503&1615.89&1 615,89 Nøytral Roald Aga Haug Ap
1231   Ullensvang Kinsarvik 3&503&3377&3 377 3&503&1398.52&1 398,52 Nynorsk Solfrid Borge Sp
1232   Eidfjord Eidfjord 3&502&921&921 3&503&1491.47&1 491,47 Nynorsk Anved Johan Tveit Sp
1233   Ulvik Ulvik 3&503&1131&1 131 3&502&720.83&720,83 Nynorsk Hans Petter Thorbjørnsen Ap
1234   Granvin Granvin 3&502&933&933 3&502&212.46&212,46 Nynorsk Ingebjørg Winjum Venstre
1238   Kvam Norheimsund 3&503&8423&8 423 3&502&616.47&616,47 Nynorsk Jostein Ljones Sp

KommunehistorikkRediger

I 1838 ble Hardanger inndelt i kommunene Ullensvang, Ulvik, Vikør, Strandebarm og Røldal. I 1864 ble Jondal kommune utskilt fra Strandebarm. I 1891 ble Eidfjord og Granvin kommuner utskilt fra Ulvik. I 1901 ble Varaldsøy kommune utskilt fra Strandebarm. I 1911 endret Vikør kommune navn til Kvam. I 1913 ble Odda og Kinsarvik kommuner utskilt fra Ullensvang. (Kilde: Brøgger, Waldemar: Norge. Geografisk leksikon. Cappelen, 1963).

I 1964 ble Granvin utvidet med en liten del av Kinsarvik, mens resten av Kinsarvik, Eidfjord og en liten del av Kvam ble innlemmet i Ullensvang kommune. Strandebarm og deler av Varaldsøy kommuner ble innlemmet i Kvam. Resten av Varaldsøy kommune ble innlemmet i Kvinnherad kommune, og Røldal ble innlemmet i Odda kommune. I 1977 ble Eidfjord utskilt fra Ullensvang kommune.

Administrative inndelingerRediger

TusenårsstedRediger

Hardanger ble av Hordaland fylkeskommune valgt til fylkets tusenårssted. I Øystese er det nå bygget et kunst- og kultursenter som uttrykk for dette. Senteret har fått navnet Kabuso. Fylket har tidligere ikke hatt et senter av dette formatet for kunst, forutenom i Bergen.

AviserRediger

Ulike deler av Hardanger dekkes av lokalavisene Hardanger Folkeblad (utkommer i Odda), Hordaland (utkommer på Voss) og Hordaland Folkeblad (utkommer i Norheimsund). I tillegg har regionavisen Bergens Tidende (utkommer i Bergen) en viss dekning av området.

SykehusRediger

Odda sjukehus i Odda er et somatisk lokalsykehus for kommunene på sørsiden av Hardangerfjorden (Eidfjord, Jondal, Odda og Ullensvang). Kommunene på nordsiden av fjorden (Granvin, Kvam og Ulvik) hører under Voss sjukehus på Vossevangen.

UtdanningRediger

I Hardanger er det fem videregående skoler. Det er Odda vidaregåande skule i Odda, Hjeltnes vidaregåande skule (tidligere Hjeltnes gartnerskole) i Ulvik, Øystese gymnas i Øystese, og Norheimsund vidaregåande skule og Framnes kristne vidaregåande skule (privat) i Norheimsund. Hardanger Fartøyvernsenter i Norheimsund fungerer dels som attføringssenter for vanskeligstilt ungdom. Hardanger Folkehøgskule ligger i Lofthus i Ullensvang.

KommunikasjonRediger

Riksvei 13 går fra sør til nord gjennom Hardanger og følger Hardangerbrua over Eidfjorden fra Bu til Vallavik. Riksvei 7 over Hardangervidda følger Sysendalen ned til de imponerende veianleggene i Måbødalen med Vøringsfossen og kommer så ned til tettstedet Eidfjord. Den møter Riksvei 13 på Bu.

I 50 år gikk det også an å reise med tog til Hardanger. Hardangerbana var en 27,5 km lang elektrisk jernbane som gikk fra Voss til Granvin stasjon ved Granvinfjorden. Banen ble åpnet 1934. Persontrafikken ble nedlagt i 1985, godstrafikken i 1989.

Nasjonale turistveierRediger

 

Strekningen mellom Steinsdalsfossen i Kvam og Granvin er del av nasjonal turistvei Hardanger sammen med en delstrekning JondalUtne550 og strekningen LåtefossenKinsarvik langs  .[8]

 

Nasjonal turistvei Hardangervidda er den 67 km lange strekningen mellom Haugastøl og Eidfjord.[8] I Granvin er den tilknyttet Nasjonal turistvei Hardanger.

BefolkningsutviklingRediger

Tabellen viser befolkningsutviklingen i Hardanger i årene 1769-2001 basert på kommunegrensene fra 2002[9] og prognose for anslått folketall i 2040.[10]

Kommuner 1769 1801 1855 1900 1950 2001 2040
Jondal 3&502&625&625 3&502&676&676 3&503&1122&1 122 3&503&1590&1 590 3&503&1402&1 402 3&503&1117&1 117 3&503&1316&1 316
Odda 3&503&1878&1 878 3&503&2227&2 227 3&503&3869&3 869 3&503&3633&3 633 3&503&9522&9 522 3&503&7572&7 572 3&503&7418&7 418
Ullensvang 3&503&1481&1 481 3&503&1739&1 739 3&503&2796&2 796 3&503&2739&2 739 3&503&3839&3 839 3&503&3575&3 575 3&503&3578&3 578
Eidfjord 3&502&466&466 3&502&547&547 3&502&879&879 3&502&861&861 3&503&1207&1 207 3&502&962&962 3&503&1028&1 028
Ulvik 3&502&817&817 3&502&969&969 3&503&1435&1 435 3&503&1561&1 561 3&503&1550&1 550 3&503&1201&1 201 3&503&1127&1 127
Granvin 3&502&796&796 3&502&943&943 3&503&1403&1 403 3&503&1292&1 292 3&503&1234&1 234 3&503&1046&1 046 3&502&906&906
Kvam 3&503&2507&2 507 3&503&2929&2 929 3&503&4558&4 558 3&503&5977&5 977 3&503&7952&7 952 3&503&8511&8 511 3&504&10138&10 138
Hardanger 3&503&8570&8 570 3&504&10030&10 030 3&504&16062&16 062 3&504&17653&17 653 3&504&26706&26 706 3&504&23984&23 984 3&504&25511&25 511

TettstederRediger

Tettsteder i Hardanger, rangert etter innbyggertall 1. januar 2017 (kommune i parentes):[11]

ByerRediger

Odda fikk bystatus av kommunen i 2004.

PolitikkRediger

Stortingsvalget 2017Rediger

Valgresultat ved Stortingsvalget 2017 i Hardanger:[12]

Parti Stemmetall % Endring
Senterpartiet 3 190 24,0  9,7
Arbeiderpartiet 3 076 23,1  4,2
Høyre 2 653 19,9  2,0
Fremskrittspartiet 1 825 13,7  0,4
Sosialistisk Venstreparti 649 4,9  1,3
Kristelig Folkeparti 637 4,8  2,5
Venstre 451 3,4  3,3
Miljøpartiet De Grønne 322 2,4  0,1
Rødt 306 2,3  1,2
Andre partier 210 1,6  0,4
Blanke stemmer 72 - -
Valgdeltagelse 13 391 79,8  1,0
Antall med stemmerett 16 777 - -

Stortingsvalget 2013Rediger

Valgresultat ved Stortingsvalget 2013 i Hardanger:[13]

Parti Stemmetall %
Arbeiderpartiet 3 660 27,3
Høyre 2 940 21,9
Senterpartiet 1 919 14,3
Fremskrittspartiet 1 776 13,3
Kristelig Folkeparti 974 7,3
Venstre 897 6,7
Sosialistisk Venstreparti 489 3,6
Miljøpartiet De Grønne 340 2,5
Rødt 143 1,1
De Kristne 119 0,9
Pensjonistpartiet 45 0,3
Demokratene i Norge 39 0,3
Piratpartiet 34 0,3
Norges Kommunistiske Parti 11 0,1
Kystpartiet 8 0,1
Folkemakten 7 0,1
Blanke stemmer 51 -
Valgdeltagelse 13 452 78,8
Antall med stemmerett 17 068 -

Stortingsvalgene 1906-1918Rediger

Hardanger var en valgkrets i Søndre Bergenhus amt ved stortingsvalgene fra 1906 til 1918. Ved disse stortingsvalgene praktiserte man en valgordning med direkte flertallsvalg i enmannskretser.[14] Hardanger valgte således én representant og én personlig vararepresentant.

Valgkretsen Hardanger bestod av herredene Strandebarm, Varaldsøy, Røldal, Ullensvang, Kinsarvik fra 1915, Odda fra 1915, Eidfjord, Ulvik, Granvin, Vikør/Kvam og Jondal med rundt 19 000 innbyggere og 11 000 stemmeberettigede etter innføringen av kvinnelig stemmerett.[15][16]

ValgresultatRediger

Valgår Venstre Socialistene Andre
Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel
1906[17] 1 121 53,8% 60(T) 2,9%
878 28,8%
1909[18] 1 569 59,7% 269 10,2%
763 29,0%
1912[19] 1 893 60,2% 710 22,6% 508(Uavh) 16,2%
1915[20] 2 317 64,5% 1 185 33,0%
1918[21] 2 285 50,5% 1 596 35,3%
580(V og L) 12,8%

StortingsrepresentanterRediger

Periode Representant Parti Vararepresentant
1907–1909 Lensmann Hans Larsen Saakvitne, Ulvik Venstre Gårdbruker Torstein Olsson Hus, Ullensvang
1910–1912 Redaktør Nils Nilsson Skaar, Vikør Venstre Kirkesanger og gårdbruker H. O. Eidnæs, Ullensvang
1913–1915 Redaktør Nils Nilsson Skaar, Kvam Venstre Kirkesanger og gårdbruker H. O. Eidnæs, Ullensvang
1916–1918 Redaktør Nils Nilsson Skaar, Kvam Venstre Gårdbruker G. J. Midnes, Ullensvang
1919–1921 Redaktør Nils Nilsson Skaar, Kvam Venstre Gårdbruker G. J. Midnes, Kinsarvik

HardangerdialektRediger

Blomstring i HardangerRediger

Blomstringen i Hardanger har tiltrukket turister fra hele Verden i over hundre år. Mange turistskip, turistbusser og turister på egen hånd har besøkt Hardanger i mange år for å oppleve tusenvis av frukttrær som blomstrer mens snøen ennå ligger på fjellene.

Bilder av blomstringen i HardangerRediger

Noen kjente hardingerRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Statens kartverk: Arealstatistikk for Norge 2016 Arkivert 18. oktober 2016 hos Wayback Machine.
  2. ^ Statistisk sentralbyrå: Beregnet folkemengde 31. desember 2016
  3. ^ Statistisk sentralbyrå. «Kommunekatalog gjeldende fra 1. januar 2008». Besøkt 16. januar 2008. 
  4. ^ Statistisk sentralbyrå (1. januar 2017). «Kvartalsvise befolkningsendringer». 
  5. ^ Statens kartverk (1. januar 2014). «Arealstatistikk for 2014» (PDF). Besøkt 8. april 2014.  Kolonne 4: Totalt areal: fastland og øyer: km²
  6. ^ Lovdata. «Målvedtak i kommunar og fylkeskommunar». Besøkt 16. januar 2008. 
  7. ^ domstol.no: endringer Arkivert 18. januar 2008 hos Wayback Machine.
  8. ^ a b Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn turistveg
  9. ^ SSB: Folke- og boligtellingen 2001. Kommune-, bydels- og fylkeshefter.
  10. ^ SSB: Folkemengde i kommunene 1. januar. Framskrevet 2040. (Alternativ MMMM = Middels nasjonal vekst).
  11. ^ Statistisk sentralbyrå (19. desember 2017). «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Besøkt 24. desember 2017. 
  12. ^ Valgdirektoratet: Stortingsvalget 2017. Resultater for Hordaland
  13. ^ valgresultat.no: Stortingsvalget 2013: Resultater for Hordaland Arkivert 16. februar 2014 hos Wayback Machine.
  14. ^ Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet 1915–1945 : Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914. Oslo: Aschehoug. s. 69. 
  15. ^ Olafsen, Arnet; Haffner, Vilhelm (1907). Norges officielle statistik, V. 49. Stortingsvalget 1906 (PDF). Kristiania: Aschehoug. 
  16. ^ Haffner, Vilhelm; Wessel-Berg, P.A. (1919). Norges offisielle statistikk, VI. 150. Stortingsvalget 1918 (PDF). Kristiania: Aschehoug. 
  17. ^ «Norges offisielle statistik V.049.» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  18. ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 128» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  19. ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 189» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  20. ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 065» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  21. ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 150» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 

Eksterne lenkerRediger