Hardanger
Hardanger er landskapet langs og omkring Hardangerfjorden i Vestland. Området starter i Kvam og Jondal i vest og følger fjorden helt inn til tettstedet Eidfjord i øst og sørover langs Sørfjorden til Odda, samt omliggende fjellområder som blant annet inkluderer Kvamskogen og deler av Hardangervidda og Folgefonna (Norges tredje største isbre).

██ Nordfjord
██ Sunnfjord
██ Indre Sogn
██ Ytre Sogn
██ Nordhordland
██ Midthordland
██ Sunnhordland
██ Hardanger
██ Voss
Distriktet omfatter de fire kommunene Kvam, Ulvik, Eidfjord og Ullensvang, med et samlet areal på 6 303 km²[1] og 22 860 innbyggere[2]. 94 % av arealet er fjellområder som ligger høyere enn 300 meter over havet. De sørlige delene av Voss herad, tidligere Granvin herad, hører også naturlig med i Hardanger, både geografisk og historisk sett. Det er også vanlig å medta deler av Kvinnherad kommune. Den eneste byen i området er Odda, andre tettsteder er Norheimsund, Øystese, Ålvik, Granvin, Ulvik, Eidfjord, Kinsarvik, Lofthus, Tyssedal og Jondal.
Hardanger er kjent for dramatiske landskaper med fjell, breer, fosser og fjorder. Dette har tiltrukket seg både turister og kunstnere gjennom alle år. Det er også et område som gir svært gode forutsetninger for fritidsaktiviteter som brevandringer, snowboardkjøring året rundt samt paragliding. Hardanger er også kjent for fruktdyrking. Man mener britiske munker startet fruktdyrking her allerede på 1300-tallet. I Hardanger dyrkes epler, pærer, plommer og moreller. 40 % av norsk frukt kommer fremdeles fra dette området.
Rediger
Navnet Hardanger er sammensatt av norrønt hǫrðar (en germansk folkegruppe) og angr (fjord), og betyr således hordenes fjord.[trenger referanse] Oddvar Nes skriver at Hardanger på den tiden ikke ble regnet som del av Hordaland og at hordenes fjord ikke er en tilfredsstillende forklaring. Per Hovda har foreslått av navnet betyr hard-fjorden, fjorden med vanskelige værforhold og skal opprinnelig ha siktet til Granvinsfjorden.[3] I norrønt, trolig fra før vikingtiden, ble «angr» brukt som fellesnavn på fjorder og våger. Ordet har bare overlevd som ledd i sammensatte fjordnavn som Geiranger og Mauranger, og har i noen tilfeller blitt overført på tilliggende gårder og bygder. «Angr» kan være relatert til gammelnorsk «ǫngr» som betyr trang eller smal.[4][5][6] Folk fra Hardanger kalles for hardinger (uttales uten d) og snakker hardangermål, som hører til gruppen sørvestlandsk a-mål som også snakkes i resten av Hordaland og i Sogn og i Rogaland. Hardangerbunad, Hardangerbåt, Hardingfele, Hardangersøm og Hardangerbestikk kommer fra distriktet.
KommunerRediger
Hardanger var inndelt i 7 kommuner:
Nummer[7] | Kart | Våpen | Navn | Adm.senter | Folketall[8] | Areal[9] | Målform[10] | Ordfører | Parti |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
4618 | Ullensvang | Odda | 11 002 | 3 261,48 | Nynorsk | Roald Aga Haug | Ap | ||
4619 | Eidfjord | Eidfjord | 903 | 1 491,47 | Nynorsk | Anders Vatle | Sp | ||
4620 | Ulvik | Ulvik | 1 061 | 720,83 | Nynorsk | Hans Petter Thorbjørnsen | Ap | ||
4621 | Voss | Voss | 15 787 | 2 041,97 | Nynorsk | Hans-Erik Ringkjøb | Ap | ||
4622 | Kvam | Norheimsund | 8 461 | 616,47 | Nynorsk | Torgeir Næss | Ap |
KommunehistorikkRediger
I 1838 ble Hardanger inndelt i kommunene Ullensvang, Ulvik, Vikør, Strandebarm og Røldal. I 1864 ble Jondal kommune utskilt fra Strandebarm. I 1891 ble Eidfjord og Granvin kommuner utskilt fra Ulvik. I 1901 ble Varaldsøy kommune utskilt fra Strandebarm. I 1911 endret Vikør kommune navn til Kvam. I 1913 ble Odda og Kinsarvik kommuner utskilt fra Ullensvang. (Kilde: Brøgger, Waldemar: Norge. Geografisk leksikon. Cappelen, 1963).
I 1964 ble Granvin utvidet med en liten del av Kinsarvik, mens resten av Kinsarvik, Eidfjord og en liten del av Kvam ble innlemmet i Ullensvang kommune. Strandebarm og deler av Varaldsøy kommuner ble innlemmet i Kvam. Resten av Varaldsøy kommune ble innlemmet i Kvinnherad kommune, og Røldal ble innlemmet i Odda kommune. I 1977 ble Eidfjord utskilt fra Ullensvang kommune.
I 2020 ble Odda og Jondal slått sammen med Ullensvang. Granvin ble innlemmet i Voss kommune.
Administrative inndelingerRediger
- Distriktet utgjorde sammen med Voss det tidligere fogderiet Hardanger og Voss fogderi.
- Kommunene er tilsluttet regionrådet Hardangerrådet, som frem til 2001 også inkluderte Voss.
- Distriktet inngår i virkeområdet for Hardanger og Voss prosti under Bjørgvin bispedømme i Den norske kirke.
- Distriktet utgjør domsmyndighetsområdet til Hardanger tingrett[11] under Gulating lagdømme.
- Distriktet hører til Vest politidistrikt.
- Eidfjord, Ulvik, Granvin og Kvam hører til Helse Bergen, Jondal, Odda og Ullensvang til Helse Fonna.
TusenårsstedRediger
Hardanger ble av Hordaland fylkeskommune valgt til fylkets tusenårssted. I Øystese er det nå bygget et kunst- og kultursenter som uttrykk for dette. Senteret har fått navnet Kabuso. Fylket har tidligere ikke hatt et senter av dette formatet for kunst, forutenom i Bergen.
AviserRediger
Ulike deler av Hardanger dekkes av lokalavisene Hardanger Folkeblad (utkommer i Odda), Hordaland (utkommer på Voss) og Hordaland Folkeblad (utkommer i Norheimsund). I tillegg har regionavisen Bergens Tidende (utkommer i Bergen) en viss dekning av området.
SykehusRediger
Odda sjukehus i Odda er et somatisk lokalsykehus for kommunene på sørsiden av Hardangerfjorden (Eidfjord, Jondal, Odda og Ullensvang). Kommunene på nordsiden av fjorden (Granvin, Kvam og Ulvik) hører under Voss sjukehus på Vossevangen.
UtdanningRediger
I Hardanger er det fem videregående skoler. Det er Odda vidaregåande skule i Odda, Hjeltnes vidaregåande skule (tidligere Hjeltnes gartnerskole) i Ulvik, Øystese gymnas i Øystese, og Norheimsund vidaregåande skule og Framnes kristne vidaregåande skule (privat) i Norheimsund. Hardanger Fartøyvernsenter i Norheimsund fungerer dels som attføringssenter for vanskeligstilt ungdom. Hardanger Folkehøgskule ligger i Lofthus i Ullensvang.
KommunikasjonRediger
Riksvei 13 går fra sør til nord gjennom Hardanger og følger Hardangerbrua over Eidfjorden fra Bu til Vallavik. Riksvei 7 over Hardangervidda følger Sysendalen ned til de imponerende veianleggene i Måbødalen med Vøringsfossen og kommer så ned til tettstedet Eidfjord. Den møter Riksvei 13 på Bu.
I 50 år gikk det også an å reise med tog til Hardanger. Hardangerbana var en 27,5 km lang elektrisk jernbane som gikk fra Voss til Granvin stasjon ved Granvinfjorden. Banen ble åpnet 1934. Persontrafikken ble nedlagt i 1985, godstrafikken i 1989.
Nasjonale turistveierRediger
Strekningen mellom Steinsdalsfossen i Kvam og Granvin er del av nasjonal turistvei Hardanger sammen med en delstrekning Jondal – Utne på 550 og strekningen Låtefossen – Kinsarvik langs .[12]
Nasjonal turistvei Hardangervidda er den 67 km lange strekningen mellom Haugastøl og Eidfjord.[13] I Granvin er den tilknyttet Nasjonal turistvei Hardanger.
BefolkningsutviklingRediger
Tabellen viser befolkningsutviklingen i Hardanger og Voss i årene 1769-2001 basert på kommunegrensene fra 2002.[14]
Kommuner | 1769 | 1801 | 1855 | 1900 | 1950 | 2001 |
---|---|---|---|---|---|---|
Eidfjord | 466 | 547 | 879 | 861 | 1 207 | 962 |
Granvin | 796 | 943 | 1 403 | 1 292 | 1 234 | 1 046 |
Jondal | 625 | 676 | 1 122 | 1 590 | 1 402 | 1 117 |
Kvam | 2 507 | 2 929 | 4 558 | 5 977 | 7 952 | 8 511 |
Odda | 1 878 | 2 227 | 3 869 | 3 633 | 9 522 | 7 572 |
Ullensvang | 1 481 | 1 739 | 2 796 | 2 739 | 3 839 | 3 575 |
Ulvik | 817 | 969 | 1 435 | 1 561 | 1 550 | 1 201 |
Voss | 5 617 | 6 743 | 9 127 | 11 484 | 12 412 | 13 755 |
Hardanger og Voss | 14 187 | 16 773 | 25 189 | 29 137 | 39 118 | 37 739 |
TettstederRediger
Tettsteder i Hardanger, rangert etter innbyggertall 1. januar 2021 (kommune i parentes):[15]
- Odda – 4 815 (Odda)
- Norheimsund – 4 503 (Kvam) - Inkluderer også Øystese.
- Tyssedal – 601 (Odda)
- Kinsarvik – 573 (Ullensvang)
- Eidfjord – 532 (Eidfjord)
- Lofthus – 580 (Ullensvang)
- Ulvik – 514 (Ulvik)
- Ålvik – 442 (Kvam)
- Granvin – 496 (Granvin)
- Jondal – 393 (Jondal)
- Røldal – 341 (Odda)
- Skarde – 334 (Odda)
- Oma – 213 (Kvam)
ByerRediger
Odda fikk bystatus av kommunen i 2004.
PolitikkRediger
Stortingsvalg 2021Rediger
Valgresultat ved Stortingsvalget 2021 i Hardanger og Voss:[16]
Parti | Stemmetall | % |
---|---|---|
Senterpartiet | 6 391 | 29,21 |
Arbeiderpartiet | 5 206 | 23,79 |
Høyre | 2 977 | 13,61 |
Fremskrittspartiet | 2 255 | 10,31 |
Sosialistisk Venstreparti | 1 497 | 6,84 |
Rødt | 999 | 4,57 |
Kristelig Folkeparti | 769 | 3,51 |
Miljøpartiet De Grønne | 608 | 2,78 |
Venstre | 533 | 2,44 |
Demokratene | 191 | 0,87 |
Industri- og Næringspartiet | 148 | 0,68 |
Partiet De Kristne | 96 | 0,44 |
Pensjonistpartiet | 78 | 0,36 |
Ni andre partier | 133 | 0,61 |
Blanke stemmer | 115 | - |
Valgdeltagelse | 21 996 | 79,55 |
Antall med stemmerett | 27 649 | - |
Granvin og de nordligste delene av Ullensvang ble i 2020 innlemmet i Voss. Jondal og Odda ble innlemmet i Ullensvang.
Stortingsvalg 2017Rediger
Valgresultat ved Stortingsvalget 2017 i Hardanger og Voss:[17]
Parti | Stemmetall | % |
---|---|---|
Senterpartiet | 5 650 | 25,96 |
Arbeiderpartiet | 5 099 | 23,43 |
Høyre | 4 196 | 19,28 |
Fremskrittspartiet | 2 651 | 12,18 |
Sosialistisk Venstreparti | 1 122 | 5,15 |
Kristelig Folkeparti | 940 | 4,32 |
Venstre | 758 | 3,48 |
Miljøpartiet De Grønne | 603 | 2,77 |
Rødt | 463 | 2,13 |
Partiet De Kristne | 78 | 0,36 |
Syv andre partier | 206 | 0,95 |
Blanke stemmer | 127 | - |
Valgdeltagelse | 21 893 | 79,58 |
Antall med stemmerett | 27 512 | - |
Stortingsvalg 2013Rediger
Valgresultat ved Stortingsvalget 2013 i Hardanger og Voss:[18]
Parti | Stemmetall | % |
---|---|---|
Arbeiderpartiet | 5 993 | 27,78 |
Høyre | 4 635 | 21,49 |
Senterpartiet | 3 293 | 15,27 |
Fremskrittspartiet | 2 622 | 12,15 |
Venstre | 1 486 | 6,89 |
Kristelig Folkeparti | 1 482 | 6,87 |
Sosialistisk Venstreparti | 913 | 4,23 |
Miljøpartiet De Grønne | 560 | 2,60 |
Rødt | 235 | 1,09 |
Partiet De Kristne | 165 | 0,76 |
Seks andre partier | 188 | 0,87 |
Blanke stemmer | 87 | - |
Valgdeltagelse | 21 659 | 78,49 |
Antall med stemmerett | 27 593 | - |
Stortingsvalgene 1906-1918Rediger
Hardanger var en valgkrets i Søndre Bergenhus amt ved stortingsvalgene fra 1906 til 1918. Ved disse stortingsvalgene praktiserte man en valgordning med direkte flertallsvalg i enmannskretser.[19] Hardanger valgte således én representant og én personlig vararepresentant.
Valgkretsen Hardanger bestod av herredene Strandebarm, Varaldsøy, Røldal, Ullensvang, Kinsarvik fra 1915, Odda fra 1915, Eidfjord, Ulvik, Granvin, Vikør/Kvam og Jondal med rundt 19 000 innbyggere og 11 000 stemmeberettigede etter innføringen av kvinnelig stemmerett.[20][21]
ValgresultatRediger
Valgår | Venstre | Socialistene | Andre | |||
---|---|---|---|---|---|---|
Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | |
1906[22] | 1 121 | 53,8% | 60(T) | 2,9% | ||
878 | 28,8% | |||||
1909[23] | 1 569 | 59,7% | 269 | 10,2% | ||
763 | 29,0% | |||||
1912[24] | 1 893 | 60,2% | 710 | 22,6% | 508(Uavh) | 16,2% |
1915[25] | 2 317 | 64,5% | 1 185 | 33,0% | ||
1918[26] | 2 285 | 50,5% | 1 596 | 35,3% | ||
580(V og L) | 12,8% |
StortingsrepresentanterRediger
Periode | Representant | Parti | Vararepresentant |
---|---|---|---|
1907–1909 | Lensmann Hans Larsen Saakvitne, Ulvik | Venstre | Gårdbruker Torstein Olsson Hus, Ullensvang |
1910–1912 | Redaktør Nils Nilsson Skaar, Vikør | Venstre | Kirkesanger og gårdbruker H. O. Eidnæs, Ullensvang |
1913–1915 | Redaktør Nils Nilsson Skaar, Kvam | Venstre | Kirkesanger og gårdbruker H. O. Eidnæs, Ullensvang |
1916–1918 | Redaktør Nils Nilsson Skaar, Kvam | Venstre | Gårdbruker G. J. Midnes, Ullensvang |
1919–1921 | Redaktør Nils Nilsson Skaar, Kvam | Venstre | Gårdbruker G. J. Midnes, Kinsarvik |
HardangerdialektRediger
Hardangerdialekt Granvin: Stedsnavn ikke nevnt
Hardangerdialekt Granvin: Stedsnavn nevnt
Hardangerdialekt Kvam: Stedsnavn ikke nevnt
Hardangerdialekt Kvam: Stedsnavn nevnt
Hardangerdialekt Ålvik i Kvam: Stedsnavn ikke nevnt
Hardangerdialekt Ålvik i Kvam: Stedsnavn nevnt
Blomstring i HardangerRediger
Blomstringen i Hardanger har tiltrukket turister fra hele Verden i over hundre år. Mange turistskip, turistbusser og turister på egen hånd har besøkt Hardanger i mange år for å oppleve tusenvis av frukttrær som blomstrer mens snøen ennå ligger på fjellene.
Bilder av blomstringen i HardangerRediger
Noen kjente hardingerRediger
- Geirr Tveitt, komponist, nasjonalromantikker.
- Leif Einar Lothe, TV-personlighet, entreprenør og sanger.
- Torbjørn Mork, helsedirektør
- Herborg Kråkevik, sanger og skuespiller
- Lauritz Galtung, adelsmann, admiral og lensherre
- Arnoldus von Westen Sylow Koren, sorenskriver, politiker og eidsvollsmann
- Bergfrid Fjose, politiker
- Olav H. Hauge, forfatter og lyriker
- Lars Sponheim, politiker og fylkesmann
- Sigbjørn Bernhoft Osa, folkemusiker
- Olav Medås, skytterkonge
- Jon Fosse, forfatter og dramatiker
- Per Øyvind Heradstveit, journalist
- Per Sverre Opedal, generalmajor, tidl. generalinspektør for Hæren
- Valgerd Svarstad Haugland, politiker og fylkesmann
- Arne Johannessen, fagforeningsleder og politimann
- Nils Gunnar Lie, journalist og programleder
- Ingebrigt Vik, billedhugger
- Johannes Nilsson Skaar, biskop og hymnolog
- Håkon Opdal, fotballspiller
ReferanserRediger
- ^ Statens kartverk: Arealstatistikk for Norge 2016 Arkivert 18. oktober 2016 hos Wayback Machine.
- ^ Statistisk sentralbyrå: Beregnet folkemengde 31. desember 2016
- ^ Helleland, Botolv (1975). Norske stedsnavn/stadnamn. Oslo: Grøndahl. ISBN 8250401042.
- ^ Rygh, O. (1833-1899) (1896). Norske Fjordnavne. Kristiania: Aschehoug.
- ^ Arnesen, Martin (1829-1905) (1958). Etymologisk Undersøgelse om norske Stedsnavne. Oslo: Børsum.
- ^ Helle, Knut (1930-2015) (1975). Stavanger: fra våg til by. [Stavanger]: i hovedkommisjon hos Stabenfeldt. ISBN 8253201893.
- ^ Statistisk sentralbyrå. «Kommunekatalog gjeldende fra 1. januar 2020». Besøkt 25. mai 2020.
- ^ Statistisk sentralbyrå (1. januar 2021). «Kvartalsvise befolkningsendringer».
- ^ Statens kartverk (9. mars 2020). «Arealstatistikk for 2020». Arkivert fra originalen 8. juni 2019. Besøkt 25. mai 2020.
- ^ Lovdata. «Forskrift om målvedtak i kommunar og fylkeskommunar». Besøkt 25. mai 2020.
- ^ domstol.no: endringer Arkivert 18. januar 2008 hos Wayback Machine.
- ^ https://www.nasjonaleturistveger.no/no/turistvegene/hardanger/
- ^ https://www.nasjonaleturistveger.no/no/turistvegene/hardangervidda/
- ^ SSB: Folke- og boligtellingen 2001. Kommune-, bydels- og fylkeshefter.
- ^ «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Statistisk sentralbyrå. 26. oktober 2021. Besøkt 27. oktober 2021.
- ^ Valgdirektoratet: Stortingsvalget 2021 - resultater for kommuner i Hardanger og Voss i Hordaland
- ^ Valgdirektoratet: Stortingsvalget 2017. Resultater for Hordaland
- ^ valgresultat.no: Stortingsvalget 2013: Resultater for Hordaland Arkivert 16. februar 2014 hos Wayback Machine.
- ^ Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet 1915–1945 : Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914. Oslo: Aschehoug. s. 69.
- ^ Olafsen, Arnet; Haffner, Vilhelm (1907). Norges officielle statistik, V. 49. Stortingsvalget 1906 (PDF). Kristiania: Aschehoug.
- ^ Haffner, Vilhelm; Wessel-Berg, P.A. (1919). Norges offisielle statistikk, VI. 150. Stortingsvalget 1918 (PDF). Kristiania: Aschehoug.
- ^ «Norges offisielle statistik V.049.» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 128» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 189» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 065» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 150» (PDF). Statistisk sentralbyrå.