Åpne hovedmenyen
Stortingsvalget 1909
2. oktober 1909 - 26. mai 1910
123 mandater på valg, 62 trengs for flertall
Valgdeltakelse 62,86% av 779 847 stemmeberettigede
  Gunnar Knudsen Fredrik Stang Alfred Eriksen
Forgrunnsfigur Gunnar Knudsen Fredrik Stang Alfred Eriksen
Parti V H A
Stemmer
40,5%
33,6%
26,6%
Mandater
 45
Decrease2.svg27 
 41
Increase2.svg29 
 11
  Johan Castberg Wollert Konow
Forgrunnsfigur Johan Castberg Wollert Konow
Parti Arbeiderdemokratene FV
Stemmer
5,3%
Mandater
 2
Decrease2.svg2 
 24
Sittende regjering Knudsen I
Ny regjering Konow

‹ 1906 Norge 1912 ›

Stortingsvalget 1909 ble avholdt i Norge i 1909 som indirekte valg til det 59., 60., og 61. ordentlige Storting.

Innhold

ValgordningRediger

Valget var et flertallsvalg i enmannskretser, et valgsystem som ble endret ved valget i 1921, da forholdstallsvalg ble innført. 123 representanter ble valgt inn på Stortinget. Første valgomgang ble gjennomført i perioden 2. oktober til 25. oktober 1909. I valgkretsene der ingen hadde oppnådd flertall av stemmene ble det holdt omvalg i perioden 18. oktober 1909 til 11. november 1909. Kandidaten som oppnådde flest stemmer ble da valgt. 48 representanter ble oppnevnt ved første valg: 30 fra landkretsene og 18 fra kjøpstedene. I de øvrige 75 kretsene ble det holdt omvalg. Valgene i Ytre Fosen, Oddernes, Søndre Nordmøre og Namdalen ble forkastet. Nytt valg ble avholdt i perioden 20. februar til 23. februar 1910. Valget i Østfinmarken ble forkastet med nytt valg 10. april 1910. To av valgene til varamann ble forkastet. Det seneste nyvalget ble holdt 26. mai 1910 i Ryfylke. Det 59. ordentlige storting ble konstituert 11. januar 1910.

Det var alminnelig stemmerett for alle menn over 25 år. Kvinner hadde stemmerett for første gang, begrenset til de som var:

  • norske borgere
  • har fylt 25 år
  • har vært bosatt i landet i fem år og oppholder seg der
  • har betalt skatt av en inntekt på minst 400 kr i kjøpsteder og 300 kr på landet, eller lever i helt eller delvis formuesfelleskap med ektefelle som har betalt skatt.

PolitikkRediger

Valgets store vinner var Høyre, som gjennom sitt samarbeid med Frisinnede Venstre fikk en økning på 29 representanter og fikk 64 seter i Stortinget. Økningen skjedde i det store og hele på bekostning av Venstre.

Gunnar Knudsens første regjering (ren Venstreregjering) var utnevnt året før, og fortsatte i kort tid etter valget, inntil den i januar 1910 ble avløst av Wollert Konows regjering som utgikk fra Høyre og Frisinnede Venstre.

Resultat[1][2]Rediger

Parti Prosent av stemmene (%) Endring i forhold til 1906 Mandat Endring i forhold til 1906
Høyre og Frisinnede Venstre 41,4 +8,7 64 +29
Arbeiderpartiet 21,5 +5,6 11 +1
Venstre 30,7 -14,7 46 -27
Arbeiderdemokratene 3,6 -1,2 2 -2
Andre 2,8 +1,6 0 0
Total 100 0 123 0

Det finnes ulike anslag over oppslutning fordelt på parti. Kandidatenes partitilhørighet er antatt etter en vurdering av deres standpunkter.[3][4]

Se ogsåRediger

ReferanserRediger