Indre Sogn
Indre Sogn er en betegnelse på kommunene og landområdet rundt indre del av Sognefjorden. Distriktet Indre Sogn omfatter kommunene Vik, Aurland, Lærdal, Årdal, Luster og Sogndal. Den andre delen av Sogn heter Ytre Sogn. Indre Sogn var tidligere fogderi i Nordre Bergenhus Amt (fra 1919 kalt Sogn og Fjordane fylke).
Indre Sogn har et samlet areal på 8 584 km² og 28 756 innbyggere per 27. februar 2020.[1]
Noen kilder regner bare Luster og Årdal som Indre Sogn, med Sogndal (inkludert Leikanger), Lærdal og Aurland i Midtre Sogn.[2]
Noen kilder plasserer Aurland, Leikanger, Balestrand og Vik i midtre Sogn. Vest for Balestrand og Vik hører Sogn tradisjonelt til de nordvestlandske dialektene på samme måte som Nordfjord og Sunnfjord. Innenfor denne dialektgrensen kalles dialekten sognemål. Dialekten i Ytre Sogn, Sunnfjord og Nordfjord kalles også fjordamål. De Nordvestlandske dialektene går fra Ytre Sogn til Romsdalsfjorden.[3][4]
Kommuner i Indre Sogn
redigerIndre Sogn omfattes av 6 kommuner:
Nr | Våpen | Navn | Innbyggere | Målform |
---|---|---|---|---|
4639 | Vik | 2 551 | Nynorsk | |
4640 | Sogndal | 12 319 | Nynorsk | |
4641 | Aurland | 1 800 | Nynorsk | |
4642 | Lærdal | 2 160 | Nynorsk | |
4643 | Årdal | 5 239 | Nynorsk | |
4644 | Luster | 5 371 | Nynorsk |
Tettsteder
redigerTettsteder i Indre Sogn, rangert etter innbyggertall 1. januar 2023 (kommune i parentes):[5]
- Sogndalsfjøra – 4 324 (Sogndal)
- Øvre Årdal – 3 082 (Årdal)
- Hermansverk – 2 144 (Sogndal)
- Årdalstangen – 1 369 (Årdal)
- Gaupne – 1 282 (Luster)
- Viksøyri – 1 245 (Vik)
- Lærdalsøyri – 1 154 (Lærdal)
- Kaupanger – 1 075 (Sogndal))
- Kjørnes – 939 (Sogndal)
- Balestrand – 824 (Sogndal)
- Aurlandsvangen – 589 (Aurland)
- Hafslo – 1 129 (Luster)
- Hestnes – Feil tettstedskode/navn (Luster)
- Seimsdalen – 413 (Årdal)
- Flåm ca 400 (Aurland)
- Fjærland ca 300 (Sogndal)
Politikk
redigerStortingsvalgene 1906-1918
redigerIndre Sogn var en valgkrets i Nordre Bergenhus amt ved stortingsvalgene fra 1906 til 1918. Ved disse stortingsvalgene praktiserte man en valgordning med direkte flertallsvalg i enmannskretser.[6] Indre Sogn valgte således én representant og én personlig vararepresentant.
Valgkretsen Indre Sogn bestod av herredene Jostedal, Lyster/Luster, Hafslo, Årdal, Lærdal, Borgund, Sogndal og Aurland med rundt 16 000 innbyggere og 8 000 stemmeberettigede etter innføringen av kvinnelig stemmerett.[7][8]
Valgresultat
redigerValgår | Venstre | Samlingspartiet | Arbeiderdemokratene | Landmandspartiet | Socialistene | |||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
1. valgomgang | 2. valgomgang | 1. valgomgang | 2. valgomgang | 1. valgomgang | 2. valgomgang | 1. valgomgang | 2. valgomgang | 1. valgomgang | 2. valgomgang | |||||||||||
Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | |
1906[9] | 1 048 | 57,4% | 618 | 33,9% | ||||||||||||||||
1909[10] | 1 342 | 56,3% | 1 018(FV og H) | 42,7% | ||||||||||||||||
1912[11] | 1 979 | 64,7% | 1 068(H og FV) | 34,9% | ||||||||||||||||
1915[12] | 1 141 | 36,0% | 2 273 | 52,8% | 934 | 29,5% | 1 234 | 28,7% | 786 | 24,8% | 758 | 17,6% | ||||||||
305 | 9,6% | |||||||||||||||||||
1918[13] | 1 307 | 43,9% | 1 720 | 49,8% | 568(H og FV) | 18,8% | 611 | 17,7% | 672 | 22,2% | 696 | 20,2% | 453 | 15,0% | 422 | 12,2% |
Stortingsrepresentanter
redigerPeriode | Representant | Parti | Vararepresentant |
---|---|---|---|
1907–1909 | Gårdbruker Sjur Torleifsen Næss, Lyster | Venstre | Lærer og gårdbruker O. I. Hillestad |
1910–1912 | Gårdbruker Sjur Torleifsen Næss, Lyster | Venstre | Lærer og kirkesanger Vilhelm Kristian Magelsen Flugeim, Sogndal |
1913–1915 | Gårdbruker Sjur Torleifsen Næss, Lyster | Venstre | Kirkesanger Vilhelm Kristian Magelsen Flugeim, Sogndal |
1916–1918 | Gårdbruker Sjur Torleifsen Næss, Lyster | Venstre | Kirkesanger Vilhelm Kristian Magelsen Flugeim, Sogndal |
1919–1921 | Gårdbruker Sjur Torleifsen Næss, Luster | Venstre | Gårdbruker Per Klingenberg Hestetun, Aardal |
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ Statistisk sentralbyrå: Folkemengde 27. februar 2020
- ^ Norge. Geografisk leksikon. Oslo: Cappelen. 1963.
- ^ Ølmheim, Per Arvid (1983). ".. sa sogningen til fjordingen": målføre i Sogn og Fjordane. [S.l.]: Sogn mållag. Firda mållag. ISBN 8299100518.
- ^ Hægstad, Marius (1907). Vestnorske maalføre fyre 1350. Kristiania: I kommisjon hos Dybwad.
- ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023.
- ^ Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet 1915–1945 : Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914. Oslo: Aschehoug. s. 69.
- ^ Olafsen, Arnet; Haffner, Vilhelm (1907). Norges officielle statistik, V. 49. Stortingsvalget 1906 (PDF). Kristiania: Aschehoug.
- ^ Haffner, Vilhelm; Wessel-Berg, P.A. (1919). Norges offisielle statistikk, VI. 150. Stortingsvalget 1918 (PDF). Kristiania: Aschehoug.
- ^ «Norges offisielle statistik V.049.» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 128» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 189» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 065» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 150» (PDF). Statistisk sentralbyrå.