Voss

Land

Norge

Status

Vossing

Areal
– Totalt
– Land
– Vann

1 805,81 km²
1 737,58 km²
68,23 km²

14 577^[a]

1235

Nynorsk

99.1% (2016)

Høyeste topp

Olsskavlen (1576,1 moh.)^[1]

Nettside

Politikk

Ordfører

Hans-Erik Ringkjøb (Ap) (2011)

Befolkningsutvikling 1951–2010^[b]

Voss
60°42′9″N 6°25′23″E

Voss på Commons

^a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2018)
^b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB

Panoramautsikt over Voss sentrum

Bilde av Voss tatt fra Bordalen

Koordinater: 60°42′N 6°25′Ø Voss er en kommune og et distrikt i Hordaland. I nord grenser den til Vik, i øst mot Aurland og Ulvik, i sør mot Granvin og Kvam og i vest mot Vaksdal. Kommunesenteret er tettstedet Vossevangen med ca. 6 164 innbyggere (2014). Tettstedene Skulestadmoen og Mønshaugen/Bjørgum ligger bare noen kilometer fra Vossevangen.

Voss er, nesten fullstendig, en innlandskommune men grenser mot havet i den innerste delen av Bolstadfjorden. Voss er et trafikknutepunkt, og er med sine 1 806 kvadratkilometer den største kommunen i Hordaland, samt den nest største på Vestlandet (bak Luster). Kommunen har 2,8 % av folkemengden og 11,7 % av arealet i fylket. 91 % av arealet er fjellområder som ligger høyere enn 300 meter over havet. Folketallet økte med 83 personer (0,6 %) i 2012, 107 personer (0,8 %) i 2013 og 179 personer (1,3 %) i 2014.

På Voss ligger Bømoen leir, en norsk militærleir som i de senere år har vært vintertreningssenter for NATO-allierte. Der ligger også Voss flyplass, Bømoen, for småfly. Militærleiren ble lagt ned 2008, men flyplassen er fortsatt i bruk.

Voss Fjellheisar er et skiheisanlegg rett nord for Voss sentrum. Det er Hordalands største skianlegg. Voss Fjellandsby Myrkdalen er en voksende konkurrent. Bergensbanen og Voss stasjon ligger ved kommunens sentrum.

Administrative inndelingerRediger

Distrikter i Hordaland:

██ Nordhordland

██ Midthordland

██ Sunnhordland

██ Hardanger

██ Voss

Voss kommune er fra 2001 utmeldt fra regionrådssamarbeidet Hardangerrådet.
Voss inngår i domsmyndighetsområdet til Bergen tingrett i Gulating lagdømme.
Voss omfattes av Hardanger og Voss prosti i Bjørgvin bispedømme i Den norske kirke.
Voss og Hardanger utgjorde det tidligere fogderiet Hardanger og Voss fogderi.
Voss hører til Vest politidistrikt.
Voss hører til Helse Bergen i det statlige helseforetaket Helse Vest.

KommunehistorikkRediger

Vossedistriktet har tradisjonelt vært omtalt som Vossaveldet (Vǫrsaveldi). I 1838 ble Voss kommune opprettet etter innføringen av formannskapslovene året før. I 1868 ble Vossestrand kommune utskilt fra Voss, og i 1885 ble Evanger kommune utskilt fra Voss. Ved kommunereformen i 1964 ble Vossestrand og Evanger gjeninnlemmet i Voss kommune, med unntak av Evangers deler av Eksingedalen og Bergsdalen, som ble overført til nye Vaksdal kommune samme år.

Fra 2020 blir Voss kommune og Granvin herad slått sammen og får det offisielle navnet Voss herad.^[2]

BefolkningsutviklingRediger

Tabellen viser befolkningsutviklingen i Voss i årene 1769-2001 basert på kommunegrensene i 2002^[3] og folketall 1. januar 2018.^[4]

År	1769	1801	1855	1900	1950	2018
Voss	5 617	6 743	9 127	11 484	12 412	14 577

TettstederRediger

Tettsteder i Voss kommune, rangert etter innbyggertall 1. januar 2017:^[5]

PolitikkRediger

Kommunevalget 2015Rediger

Antall stemmeberettigede: 11 082. Avgitte stemmer: 6876. Valgdeltakelese 62,3 prosent.
Kommunestyret har 43 representanter. I perioden 2015-2019 er ni partier representert:^[6]

Arbeiderpartiet - 16 mandater (36,3 prosent)
Senterpartiet - 9 mandater (20,7 prosent)
Høyre - 6 mandater (14,2 prosent)
Venstre - 3 mandater (6,8 prosent)
Sosialistisk Venstreparti - 2 mandater (5,6 prosent)
Miljøpartiet De Grønne - 2 mandater (4,9 prosent)
Fremskrittspartiet - 2 mandater (4,9 prosent)
Kristelig Folkeparti - 2 mandater (4,6 prosent)
Rødt - 1 mandat (2,0 prosent)

Hans-Erik Ringkjøb (Ap) er ordfører og Sigbjørn Hauge (Sp) er varaordfører.

Stortingsvalget 2017Rediger

Valgresultat ved Stortingsvalget 2017 på Voss:^[7]

Nils T. Bjørke (Sp) fra Voss ble valgt inn på Stortinget på fylkets utjevningsmandat

Parti	Stemmetall	%	Endring
Senterpartiet	2 460	29,1	12,3
Arbeiderpartiet	2 023	23,9	4,7
Høyre	1 543	18,3	2,4
Fremskrittspartiet	826	9,8	0,6
Sosialistisk Venstreparti	473	5,6	0,4
Venstre	307	3,6	3,6
Kristelig Folkeparti	303	3,6	2,6
Miljøpartiet De Grønne	281	3,3	0,6
Rødt	157	1,9	0,8
Andre partier	74	0,9	0,2
Blanke stemmer	55	-	-
Valgdeltagelse	8 502	79,4	1,4
Antall med stemmerett	10 735	-	-

Stortingsvalget 2013Rediger

Valgresultat ved Stortingsvalget 2013 på Voss:^[8]

Parti	Stemmetall	%
Arbeiderpartiet	2 333	28,6
Høyre	1 695	20,7
Senterpartiet	1 374	16,8
Fremskrittspartiet	846	10,4
Venstre	589	7,2
Kristelig Folkeparti	508	6,2
Sosialistisk Venstreparti	424	5,2
Miljøpartiet De Grønne	220	2,7
Rødt	92	1,1
De Kristne	46	0,6
Pensjonistpartiet	14	0,2
Piratpartiet	14	0,2
Kystpartiet	7	0,1
Demokratene i Norge	4	0,0
Folkemakten	3	0,0
Norges Kommunistiske Parti	2	0,0
Blanke stemmer	36	-
Valgdeltagelse	8 207	78,0
Antall med stemmerett	10 525	-

Stortingsvalgene 1906-1918Rediger

Voss var en enkeltmannskrets ved de fem stortingsvalgene fra 1906 til 1918. Kretsen besto av seks-syv kommuner.

Geologi og klimaRediger

GeologiRediger

Berggrunnen i store deler av kommunen er dominert av granitter, gneiser, kvartsitt og kvartsskifer. I nordlige deler av kommunen inneholder berggrunnen bl.a. den lyse bergarten anorthositt. I Tvildesåsen finnes en forekomst av bly/sølv. Flere steder har det vært drevet uttak av skifer. Sentrale deler av kommunen er preget av fyllitt med vekslende mengde kvarts og kalk.

Fra ca. 9000 år siden forsvant isen i det vesentlige fra Norge. De løsavsetninger som finnes er dannet under issmeltingen og senere. Alle de store moene på Voss er dannet av breelver, og er avsatt i havet eller i store bre-innsjøer. Under siste istid sto havet i Vosseområdet opptil 100 meter høyere enn nå.

KlimaRediger

Voss ligger i overgangssonen mellom kyst- og innenlandsklima. På årsbasis har Vossevangen om lag 1200 mm nedbør, og i de fire sommermånedene har Vossevangen omtrent samme nedbørsmengde som Geilo og Oslo (i underkant av 300 mm). Det er store lokalklimatiske variasjoner i Voss. Som hovedregel har vestlige områder mest kystprega klima, mens østlige deler har mer preg av innlandsklima.

HistorieRediger

Mølstertunet, bygningsdetalj

Voss ca. 1910

3 000 år sidenRediger

For over 3 000 år siden kom fangst- og veidefolk hit og fant grøderike daler, fiskerike vann og fjellvidder med et rikt dyre- og fugleliv. Denne naturrikheten dannet grunnlaget for en rik jordbrukskultur som er levende den dag i dag. Sporene etter de forskjellige epokene kan man finne rundt omkring i bygdene, for eksempel Olavskrossen, som Olav den hellige reiste i år 1023.

UtviklingRediger

Bygda fikk tidlig forbindelser utover. Forsvaret la ekserserplasser her^[når?] (Bømoen), veier og jernbane åpnet for reiselivet og videregående skoler av mange slag gjorde bygden til en skolestad. Mot slutten av 1800-tallet ble de første små industribedriftene grunnlagt. Vossevangen ble lagd i grus under bombing i 1940, men ble seinere gjenreist som en moderne småby.

I dag har Voss nær 14 000 innbyggere. Steder som Voss blir tradisjonelt betegnet som bygder på grunn av eldre norske byers historiske betydning og tradisjon som kjøpstader, selv om tettsteder som Voss, Sogndal og Bryne for lenge siden har passert mange andre byer i Norge både i folketall og infrastruktur.

NæringsveierRediger

Jorden og skogen har tradisjonelt vært det viktigste næringsgrunnlaget, men Voss har og en mangfoldig industri. Handel, turisme og dessuten ulike former tjenesteyting er likevel de næringene som gir arbeid til største delen av dem som bor i kommunen.

TusenårsstedRediger

Kommunens tusenårssted Vangskyrkja (Voss kirke) og det tilgrensende Prestegardslandet. Kirka er ei steinkirke fra 1277. Prestegardslandet ved Vangsvatnet er etter tradisjonen det stedet hvor Olav den hellige samlet vessene til ting – og overtalte dem til å gi opp åsatroen og istedenfor tro på Kvite-Krist.

Som manifestering av Prestegardslandet som tusenårssted ble det bygget en friluftsscene, hvor det blant annet er blitt oppført et sagaspill som fremstiller Olav den helliges kristning av vessene.

En dal i Voss kommune, mars 2005

KulturRediger

Voss kino ble bygd i 1957. Salen er i svak amfi og har 454 seter. 5. januar 2011 var siste spilledag for Voss kino. Ved Ole Bull-akademiet (1977) gis høgskole-studier i folkemusikk og folkedans.

Voss har tradisjoner innen norsk bonde-og bygdekultur, som fortsatt holdes i hevd. Smalahove er en populær rett på Voss, og dette markeres med det årlige Smalahovesleppet. Et annet unikt årlig arrangement på Voss er Ekstremsportveko.

Den lokale dialekten kalles for Vossamål, og bygdesangen for Voss heter «Eg veit ei bygd», med tekst av Lars Eskeland. Vossabunaden kommer fra distriktet.

Voss er også et vintersportssted med skianlegg i blant annet Bavallen og i Myrkdalen og i Mjølfjellsområdet.

Lokalavisen Hordaland utgis på Voss med et opplag på rundt 10 000. Avisen ble grunnlagt i 1883, og dekker foruten Voss også kommunene Granvin, Modalen, Vaksdal og Ulvik.