Wikipedia

Voss

kommune i Vestland fyke i Norge

Voss, også kjent som Voss herad, er en kommune og et distrikt i Vestland fylke. I nord grenser den til Vik, i øst mot Aurland og Ulvik, i sør mot Ullensvang og Kvam og i vest mot Vaksdal. Kommunesenteret er tettstedet Vossevangen med 6 965[5] Det tradisjonelle distriktet Voss omfatter landet og dalene omkring Vangsvatnet og Vosso med Raundalen samt flere sidedaler. Kommunen omfatter fra 1964 Evanger og Bolstad nedstrøms og Vossestrand (oppstrøms) med øvre del av Nærøydalen.[6] Fra 2020 omfatte kommunen Granvin i Hardanger.[7]

Voss

Våpen

LandNorges flagg Norge
FylkeVestland
Statuskommune
Innbyggernavnvossing, vesser
Adm. senterVossevangen
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann
2 041,97 km²[3]
1 957,86 km²[2]
84,11 km²[2]
Befolkning16 436[4] (2025)
Bef.tetthet8,39 innb./km²
Antall husholdninger6 260
Kommunenr.4621
Høyeste toppOlsskavlen (1576,1 moh.)[1]
Nettsidenettside
Politikk
OrdførerTonje Såkvitne (Senterpartiet) (2023)
Kart
Voss
60°42′09″N 6°25′23″Ø
Voss på Commons
Panoramautsikt over Voss sentrum
Bilde av Voss tatt fra Bordalen
For varemerket, se Voss (vann).

Tettstedene Skulestadmoen og Mønshaugen/Bjørgum ligger bare noen kilometer fra Vossevangen, mens tettstedet Granvin ligger ved utløpet av Granvinelva innerst i Granvinsfjorden. Voss kommune hørte til Hordaland fylke før sammenslåingen til Vestland i 2020.

Voss er i areal den fjerde største kommunen på Vestlandet. Kommunen grenser i sør til Hardangerfjorden og i vest til Bolstadfjorden og ligger i overgangssonen mellom kyst- og innlandsklima. Vossevangen er et trafikknutepunkt, og Voss stasjon på Bergensbanen ligger her.

Kommunen har 2,5 % av folkemengden og 6,0 % av arealet i fylket. Ca. 90 % av arealet er fjellområder som ligger høyere enn 300 meter over havet. Folketallet i daværende Voss kommune økte med 83 personer (0,6 %) i 2012, 107 personer (0,8 %) i 2013 og 179 personer (1,3 %) i 2014.

På Voss ligger Bømoen leir, en norsk militærleir som i de senere år har vært vintertreningssenter for NATO-allierte. Der ligger også Voss flyplass, Bømoen, for småfly. Militærleiren ble lagt ned 2008, men flyplassen er fortsatt i bruk.

Voss er et av landets største områder alpin skisport.[8] Voss Fjellheisar er et skiheisanlegg rett ved Vossevangen med taubane fra stasjonen. Det er Vestlands største skianlegg der Voss Fjellandsby Myrkdalen er en voksende konkurrent.

Voss er det viktigste området for jordbruk og skogbruk i Hordaland. Omkring en fjerdedel tømmerhogsten i Hordaland skjer i Voss. Vangsvatnet ligger på rundt 50 m.o.h. og fjellene når opp i rundt 1500 meter. Olsskavlen er 1575 meter og Lønahorgi ved Vossvangen er 1412 meter. Flere dalfører og elver løper sammen i eller nær Vossevangen: Raundalen (østlig forlengelse av Vossos hoveddalføra), Istadelva, Strandaelvi og Bordalen. Myrkdalen og Vinjadalen (fra Oppheimsvatnet) løper sammen ved Vinje. Ved nedre del av Vangsvatnet er det mindre dalfører blant annet Torfinnsdalen (mot Hamlagrø) og Dyrvedalen mot nord.[6][8][9]

Vossevangen er trafikknutepunkt for indre strøk med Bergensbanen og hovedveier nord-sør (riksvei 13) og øst-vest (europavei 16).[8]

rediger

Navnet var på gammelnorsk Vors og ble fra rundt 1300 skrevet Voss. Betydningen er usikker og kan bety "høyde" som sikter til åser ved Vossevangen.[8]

Administrative inndelinger

rediger
 
Distrikter i Vestland:
  Nordfjord
  Sunnfjord
  Indre Sogn
  Ytre Sogn
  Nordhordland
  Midthordland
  Sunnhordland
  Hardanger
  Voss

Kommunehistorikk

rediger

Vossedistriktet har tradisjonelt vært omtalt som Vossaveldet (Vǫrsaveldi). Den norrøne formen, Vǫrs, viser til vann, og kan være det opprinnelige navnet på Vangsvatnet, som ligger sentralt i kommunen. I 1838 ble Voss kommune opprettet etter innføringen av formannskapslovene året før. I 1868 ble Vossestrand kommune utskilt fra Voss, og i 1885 ble Evanger kommune utskilt fra Voss. Ved kommunereformen i 1964 ble Vossestrand og Evanger gjeninnlemmet i Voss kommune, med unntak av Evangers deler av Eksingedalen og Bergsdalen, som ble overført til nye Vaksdal kommune samme år.

Den 1. januar 2020 ble Voss og Granvin herad slått sammen og fikk det offisielle navnet Voss herad.[10][11] Samtidig ble kommunegrensen mot Ullensvang endret slik at den delen av Oksenhalvøya som lå i tidligere Ullensvang herad, ble en del av den nye kommunen. Dette ble bestemt etter initiativ fra innbyggerne i området og omfattet grunnkretsene Djønno og Tjoflot.[12][13]

Befolkningsutvikling

rediger

Tabellen viser befolkningsutviklingen i Voss i årene 1769–2001 basert på kommunegrensene i 2002[14] og folketall 1. januar 2018.[15]

År 1769 1801 1855 1900 1950 2018
Voss 5 617 6 743 9 127 11 484 12 412 14 577

Tettsteder

rediger

Tettsteder i Voss kommune, rangert etter innbyggertall 1. januar 2023[5]:

Politikk

rediger

Se også artikkel om tidligere Voss kommune.

Kommunestyrevalget 2023

rediger
Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Senterpartiet 24,2 −8,9 1 992 −741 10 −4 2
Høyre 19,8 +8,9 1 627 +732 9 +4 2
Arbeiderpartiet 17,7 −13,4 1 455 −1 107 8 −5 2
Sosialistisk Venstreparti 12,1 +5,6 993 +457 5 +2 1
Industri- og Næringspartiet 10,6 +10,6 871 +871 5 +5 1
Fremskrittspartiet 4,2 +0,4 343 +34 2
Venstre 3,3 +0,4 272 +32 1 1
Miljøpartiet De Grønne 3,1 −2,5 258 −208 1 −1
Rødt 2,8 +0,4 233 +34 1
Kristelig Folkeparti 2,3 −1,4 188 −118 1 −1
Valgdeltakelse/Total 66,2 % 8 314 43 9
Ordfører: Tonje Såkvitne (Sp) Varaordfører: Benedicte Kragh (Ap)
Merknader: Kilde:[16][17]

Kommunestyrevalget 2019

rediger

Valget var det første etter sammenslåing av Voss og Granvin kommuner. Endringene gjelder det samlede resultatet fra kommunestyrevalget 2015.

Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Senterpartiet 33,1 +11,1 2 733 +1 105 14 4
Arbeiderpartiet 31,1 −3,5 2 562 +9 13 −5 2
Høyre 10,9 −3,4 895 −153 5 −3 1
Sosialistisk Venstreparti 6,5 +0,4 536 +89 3 1
Miljøpartiet De Grønne 5,7 +1,1 466 +128 2 1
Fremskrittspartiet 3,7 −0,8 309 −25 2
Kristelig Folkeparti 3,7 −0,6 306 −9 2
Venstre 2,9 −4,9 240 −338 1 −5
Rødt 2,4 +0,6 199 +63 1
Valgdeltakelse/Total 68,1 % 8 300 43 9
Ordfører: Hans-Erik Ringkjøb (Ap) Varaordfører: Sigbjørn Hauge (Sp)
Merknader: Kilde:[16][18]

Geologi og klima

rediger

Geologi

rediger

Berggrunnen i store deler av kommunen er dominert av granitter, gneiser, kvartsitt og kvartsskifer. I nordlige deler av kommunen inneholder berggrunnen bl.a. den lyse bergarten anorthositt. I Tvildesåsen finnes en forekomst av bly/sølv. Flere steder har det vært drevet uttak av skifer. Sentrale deler av kommunen er preget av fyllitt med vekslende mengde kvarts og kalk.

Fra ca. 9000 år siden forsvant isen i det vesentlige fra Norge. De løsavsetninger som finnes er dannet under issmeltingen og senere. Alle de store moene på Voss er dannet av breelver, og er avsatt i havet eller i store bre-innsjøer. Under siste istid sto havet i Vosseområdet opptil 100 meter høyere enn nå.

Klima

rediger

Voss ligger i overgangssonen mellom kyst- og innenlandsklima. På årsbasis har Vossevangen om lag 1200 mm nedbør, og i de fire sommermånedene har Vossevangen omtrent samme nedbørsmengde som Geilo og Oslo (i underkant av 300 mm). Det er store lokalklimatiske variasjoner i Voss. Som hovedregel har vestlige områder mest kystprega klima, mens østlige deler har mer preg av innlandsklima.

Historie

rediger
 
Mølstertunet, bygningsdetalj
 
Voss ca. 1910

3 000 år siden

rediger

For over 3 000 år siden kom fangst- og veidefolk hit og fant grøderike daler, fiskerike vann og fjellvidder med et rikt dyre- og fugleliv. Denne naturrikheten dannet grunnlaget for en rik jordbrukskultur som er levende den dag i dag. Sporene etter de forskjellige epokene kan man finne rundt omkring i bygdene, for eksempel Olavskrossen, som Olav den hellige reiste i år 1023.

Utvikling

rediger

Bygda fikk tidlig forbindelser utover. Forsvaret la ekserserplasser her[når?] (Bømoen), veier og jernbane åpnet for reiselivet og videregående skoler av mange slag gjorde bygden til en skolestad. Mot slutten av 1800-tallet ble de første små industribedriftene grunnlagt. Vossevangen ble lagt i grus under bombing i 1940, men ble seinere gjenreist som en moderne småby.

I dag har Voss nær 14 000 innbyggere. Steder som Voss blir tradisjonelt betegnet som bygder på grunn av eldre norske byers historiske betydning og tradisjon som kjøpstader, selv om tettsteder som Voss, Sogndal og Bryne for lenge siden har passert mange andre byer i Norge både i folketall og infrastruktur.

Næringsveier

rediger

Jorden og skogen har tradisjonelt vært det viktigste næringsgrunnlaget,[8] men Voss har og en mangfoldig industri. Handel, turisme og dessuten ulike former tjenesteyting er likevel de næringene som gir arbeid til største delen av dem som bor i kommunen.

Rundt år 1800 ble det vanlig å bruke skifer til taktekking og skiferbrudd utviklet seg til næring. Mot slutten av 1800-tallet var skiferbrudd den største industrien på Voss. Vossebanen fra 1883 gjorde tilgang til markedet i Bergen enklere.[19]

Tusenårssted

rediger

Kommunens tusenårssted Vangskyrkja (Voss kirke) og det tilgrensende Prestegardslandet. Kirka er ei steinkirke fra 1277. Prestegardslandet ved Vangsvatnet er etter tradisjonen det stedet hvor Olav den hellige samlet vessene til ting – og overtalte dem til å gi opp åsatroen og istedenfor tro på Kvite-Krist.

Som manifestering av Prestegardslandet som tusenårssted ble det bygget en friluftsscene, hvor det blant annet er blitt oppført et sagaspill som fremstiller Olav den helliges kristning av vessene.

 
En dal i Voss kommune, mars 2005

Kultur

rediger

Voss kino ble bygd i 1957. Salen er i svak amfi og har 454 seter. 5. januar 2011 var siste spilledag for Voss kino. Ved Ole Bull-akademiet (1977) gis høgskole-studier i folkemusikk og folkedans.

Mølstertunet er et godt bevart vestlandsk bondetun. Finnesloftet er en av Norges eldste profane trebygninger; Lydvaloftet er 100 år yngre.[8]

Voss har tradisjoner innen norsk bonde-og bygdekultur, som fortsatt holdes i hevd. Smalahove er en populær rett på Voss, og dette markeres med det årlige Smalahovesleppet. Et årlig arrangement på Voss er Ekstremsportveko.

Den lokale dialekten kalles for Vossamål, og bygdesangen for Voss heter «Eg veit ei bygd», med tekst av Lars Eskeland. Vossabunaden kommer fra distriktet.

Voss er også et vintersportssted med skianlegg i blant annet Bavallen og i Myrkdalen og i Mjølfjellsområdet.

Lokalavisen Hordaland utgis på Voss med et opplag på rundt 10 000. Avisen ble grunnlagt i 1883, og dekker foruten Voss også kommunene Granvin, Modalen, Vaksdal og Ulvik.

Dialekt

rediger

Vossemålet er nært relatert til sognemål og hardangerdialekt. Dialekten hører til de vestnorske a-mål der -a tradisjonelt brukes i endelser som "å finna" og "ei visa". Dativ er tradisjonelt bevart for eksempel i bestemt form og det har tradisjonelt vært flertallsformer av verb for eksempel "eg finne" og "me finna". Per Sivle skrev Vosse-stubbar på vossemål.[8]

 
Kvinne 1 fra Voss, stedsnavn nevnes ikke
Kvinne 1 fra Voss, stedsnavn nevnes ikke
Kvinne 1 fra Voss, stedsnavn nevnes
Kvinne 2 fra Voss, stedsnavn nevnes ikke
Kvinne 2 fra Voss, stedsnavn nevnes
Problemer med å lytte til disse filene? Se Hjelp:Multimedia.

Kjente vossinger

rediger

Politikere og embetsmenn

rediger

Kulturpersonligheter

rediger

Media

rediger

Idrett og Idrettsutøvere

rediger

Andre kategorier

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. Besøkt 27. juni 2017. 
  2. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  3. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  4. ^ «Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2025». Statistisk sentralbyrå. 25. februar 2025. 
  5. ^ a b «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  6. ^ a b Gyldendals store konversasjonsleksikon. Bind 5. Oslo: Gyldendal. 1965. 
  7. ^ Thorsnæs, Geir (18. juni 2024). «Granvin – tidlegare kommune». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 22. juni 2024. 
  8. ^ a b c d e f g Aschehougs konversasjonsleksikon. Bind 19.. Aschehoug. 1972. ISBN 8203061613. 
  9. ^ «Bordalsgjelet, Voss | Visit Voss». www.visitvoss.no (på norsk nynorsk). Besøkt 22. juni 2024. 
  10. ^ Nå er 23 kommunenavn klare, besøkt 19. desember 2017
  11. ^ Lovdata: Forskrift om samanslåing av Granvin herad og Voss kommune til Voss herad, Hordaland
  12. ^ Geitle, Geir (19. april 2018). «Oksenhalvøya går inn i Voss herad». Hordaland. Arkivert fra originalen 4. februar 2020. Besøkt 4. februar 2020. 
  13. ^ Lovdata: Vedtak om grensejustering mellom kommunane Ullensvang og Granvin/Voss, Hordaland
  14. ^ SSB: Folke- og boligtellingen 2001. Kommune-, bydels- og fylkeshefter.
  15. ^ Statistisk sentralbyrå: Folkemengde 1. januar 2018 i fylker og kommuner.
  16. ^ a b valgresultat.no
  17. ^ «Møte i heradsstyret den 19.10.2023». Voss kommune. 
  18. ^ Voss kommune[død lenke]
  19. ^ Helleve, Aslak T. (1995). Under helletak. Voss skiferbrud. ISBN 8299382505. 

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Voss&oldid=25063059»