Olav Lydvo

Olav Lydvo
Født8. mars 1919Rediger på Wikidata
VossRediger på Wikidata
Død27. oktober 1998Rediger på Wikidata (79 år)
Beskjeftigelse DiplomatRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Olav Knutsson Lydvo (født 8. mars 1919Voss, død 27. oktober 1998 i Skottland) var en norsk diplomat.[1][2]

Han var sønn av gårdbruker Knut Lydvo (1881–1956) og Marta Haga (1889–1965).[3] Olav giftet seg med Jessie Sheila Macgregor (født 1930) fra Skottland. Etter examen artium 1939 studerte han til siviløkonom i 1942 ved Norges Handelshøyskole i Bergen. Etter den andre verdenskrig ble han ansatt i Utenriksdepartementet, først som attache ved Norges ambassade i Paris, fra 1950 ved Norges ambassade i London som ambassadesekretær der han i 1953 mottok Dronning Elizabeth IIs kroningsmedalje. Fra 1953 var han 1. legasjonssekretær ved legasjonen i Helsingfors, før han var omreisende handelsråd til de østeuropeiske land. I 1959 ble han ambassaderåd ved EFTA i Genève. Midt på 1960-tallet hadde han studert litt mere, ved NATO sitt Defence College i 1964 og ved Forsvarets høgskole i 1965, slik at han kunne tiltre som sivil hovedlærer dette året.

I 1966 ble han utnevnt til ambassadør ved Norges ambassade i Bogotá i Colombia, med rang som ambassadør og sideakkrediteringer til Venezuela og Ecuador. To år etter ble Bogotá-ambassaden nedlagt og Lydvo flyttet til Norges ambassade i Caracas som var nyåpnet i 1968. I 1972 gikk han over til å bli ambassadør til Island ved Norges ambassade i Reykjavik og måtte håndtere Norges rolle i torskekrigen. Fra 1977 til 1980 var han ambassadør ved Norges ambassade i Praha, deretter fra 1980 til 1984, ambassadør i Marokko, stasjonert i Norges ambassade i Rabat. Hans siste utplassering var fra 1984 til 1986, som ambassadør til Australia ved Norges ambassade i Canberra med sideakkreditering til Wellington på New Zealand og Port Moresby som er hovedstaden på Papua Ny-Guinea. Han fikk St. Olavs Orden i 1969 og var innehaver av Den islandske falkeorden.

ReferanserRediger

  1. ^ Truls Hanevold, Olav K. Lydvo, nekrolog i Bergens Tidende den 10. november 1998.
  2. ^ Hans dødssted Skottland er nevnt av en Magne Steinset i geni.com, en online slektsdatabase.
  3. ^ Lydvo, Olav i Hvem er Hvem 1973.