Forsvarets høgskole
Forsvarets høgskole (FHS) er en fellesinstitusjon i Forsvaret som utdanner alt befal og alle offiserer i Forsvaret.
Forsvarets høgskole | |||
---|---|---|---|
Type | høyskole | ||
Sjef | Dag Rist Aamoth | ||
Beliggenhet | Norge | ||
Nettsted | https://www.forsvaret.no/om-forsvaret/organisasjon/FHS (norsk), https://www.forsvaret.no/en/organisation/nduc (engelsk) | ||
1 = Krigsskolen 2 = Sjøkrigsskolen 3 = Luftkrigsskolen 4 = Språk- og etterretningsskolen Forsvarets høgskole 59°54′23″N 10°44′10″Ø |
FHS har også til oppgave å fremme forskning og utvikling som skal bidra til Forsvarets og samfunnets behov for kunnskap om militære styrkers praktiske muligheter og begrensninger under vekslende teknologiske, sosiale, politiske og kulturelle forhold.[1]
Utdanninger
redigerHøgskolen har som hovedoppgave å utdanne alt befal og alle offiserer.
Primært tilbyr høgskolen stabs- og masterutdanning for offiserer og sivilt forsvarsansatte med sivil bachelorgrad eller krigsskoleutdanning. Utdanningen er erfaringsbasert og profesjonsnær. Fagmiljøene er konsentrert om forsvars- og sikkerhetspolitikk, militærmakt- og operasjoner, og militær fysisk trening.
Befalsutdanning
redigerForsvarets høgskole leverer den nivådannende utdanningen for alt befal i Forsvaret, gjennom Forsvarets befalsskole.
Dette er en ny type befalsutdanning fra 2019. Den er erfaringsbasert og bygger på tidligere militær erfaring fra førstegangstjeneste, eventuell tid som vervet, samt diverse kurs i forsvarsgrenene. Etter Befalsskolen består utdanningen av en rekke kurs gjennom hele yrkeskarrieren. I tillegg har Forsvarets høgskole en utdanning som kombinerer befalsutdanning med en bachelor i telematikk[2].
Offisersutdanning
redigerOffisersutdanningen er på bachelor- og mastergradsnivå, samt senere sjefskurs. Bachelorutdanningen gis i en kombinasjon av felles undervisning på tvers av forsvarsgrenene, samt gjennom spesialisering innen forsvarsgren og troppeart/tilsvarende. Høgskolen har også en ettårig offiserspåbygning for de som har bestått enkelte typer sivile bachelorutdanninger.
Mastergradsutdanningen gis i fellesskap for alle offiserer i Forsvaret. Dette studiet bygger videre på studentenes tidligere utdanning og profesjonelle erfaring. Mastergraden i militære studier er også tilgjengelig for sivilt ansatte i Forsvaret og for Politiet.
Andre kurs og studier
redigerForuten akkrediterte studier og befalsutdanning, utvikler og gjennomfører Forsvarets høgskole kompetansehevende kurs for nøkkelpersonell i militær og sivil sektor som gir kunnskap om norsk forsvars-, utenriks- og sikkerhetspolitikk og nasjonal samfunnssikkerhet og beredskap.
Forsvarets høgskole tilbyr blant annet Sjefskurs for sivile og militære kursdeltakere om Forsvarets virksomhet og aspekter ved norsk og internasjonal forsvars-, sikkerhets- og utenrikspolitikk. Flertallet av deltakerne på kursene kommer fra sivil sektor.[3]
FN- og NATO-kurs
redigerNorwegian Defence International Center (NODEFIC) er et utdannings- og kompetansesenter ved FHS/Stabsskolen. NODEFIC tilbyr kurs innen FN- og NATO-operasjoner. Utdanningen på NODEFIC er en del av et nordisk samarbeid.[4]
Organisasjon
redigerForsvarets høgskole har et høgskolestyre, en ledergruppe, fem utdanningsavdelinger, to institutter, en fag- og en driftsstab.
FHS består av avdelingene Institutt for forsvarsstudier, Befalsskolen, Krigsskolen, Luftkrigsskolen, Sjøkrigsskolen, Cyberingeniørskolen, Språk- og etterretningsskolen og Stabsskolen.
Høgskolestyret
redigerHøgskolestyret er FHS´øverste organ og består av styreleder, styrkesjefene for Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret, tre ansattrepresentanter, en ekstern representant og en studentrepresentant.
Styret er ansvarlig for at den faglige virksomheten holder høy kvalitet, samt at høgskolen drives effektivt, i henhold til gjeldende lover, forskrifter og regler og innenfor de rammer og mål som gis av forsvarssjefen. Styret er mål- og resultatansvarlig og ansvarlig for at FHS oppfyller kravene som en akkreditert høgskole.
Sjef FHS og ledergruppen
redigerForsvarets høgskole ledes av sjef FHS (rektor). Med i ledergruppen er stabssjef, dekan, de tre krigsskolesjefene, sjef Cyberingeniørskolen, sjef Befalsskolen, de to instituttlederne og sjefssersjant.
Driftsstab og fagstab
redigerDriftsstaben støtter sjef FHS og ledergruppen i all forvaltning og ledelse av virksomheten. Fagstabens oppgaver er å lede den faglige utviklingen, bistå i studieadministrasjon samt støtte høgskolens forsknings- og utviklingsarbeid. De to stabene er lokalisert på Akershus festning.[5]
Historie
redigerForsvarets høgskole ble opprettet i 1949. Første ordinære kurs ble avholdt høsten 1955.
Forsvarets skolesenter (FSS) ble opprettet 1. januar 2002 og dannet grunnlaget for dagens organisasjon og navn.[6] Før den tid var Forsvarets skolesenter Akershus festning (FSAF) overbygningen til skolevirksomheten med utspring fra festningen.
FHS fikk akkreditering i 2005. Da kunne skolen for første gang tilby masterutdanning til Forsvarets ansatte. Forsvarets krigsskoler ble også akkreditert omtrent på samme tid.
Akkreditert utdanning ved FSS (2005)
redigerEt nytt FSS ble etablert 1. august 2005 med en stillingsramme på 170, i tillegg til åtte hjemler ved Rustningskontrollgruppen (RKG). Dessuten hadde FSS 100 student- og stipendiathjemler. Mastergrad i militære studier ble akkreditert av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) 18. mai 2005, og FSS ble delvis innlemmet under Universitets- og høyskoleloven gjennom Kgl. res. 16. desember 2005.
Endring av Forsvarets skolesenter (2009)
redigerI perioden 2003 til 2009 gjennomfører FSS flere omstillinger, som resulterer i at flere avdelinger blir lagt ned, eller overført til andre avdelinger. I tillegg medfører akkrediteringen og innlemmingen i Høgskoleloven at nåværende Forsvarets høgskole må skifte navn, da dette ikke er en høgskole i lovens forstand. Det blir derfor besluttet at FSS skifter navn til Forsvarets høgskole (FHS) slik at navnet gjenspeiler virksomheten. Forsvarets høgskole eksisterte før den tid som en avdeling som tilbød det som i dag er kjent som sjefskurs. Avdelingen endret navn til sjefskursene i Forsvaret.
Høgskolens mediegruppe
redigerForsvarets høgskoles mediegruppe består av offiserer som bistår media og andre med militærfaglige analyser, kommentarer og vurderinger rundt bruk av militærmakt, militære operasjoner og internasjonale konflikter ved internasjonale kriser, konflikter og kriger.[7]
Publikasjoner
redigerHøgskolen utgir tidsskriftene IFS Insights[8], Necesse, Concept Paper Series og Luftkrigsskolens tidsskrift.
Sjefer ved FHS fra 2000
rediger- 31.08.00 – 30.06.05: Generalmajor Rolf Thomsen
- 30.06.05 – 31.12.05: Generalmajor Tom Henry Knutsen
- 01.01.06 – 31.10.07: Kontreadmiral Arne Røksund
- 01.11.07 – 01.11.19: Kontreadmiral Louise Kathrine Dedichen
- 01.11.19 – nov. 2021: Generalmajor Henning-André Frantzen[9][10]
- Nov. 2021–august 2022: Flaggkommandør Lars Arne Aulie (konstituert)[10]
- August 2022– Generalmajor Dag Rist Aamoth[11]
Referanser
rediger- ^ «Forsvarets høgskole». Forsvaret. Besøkt 22. mars 2022.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 14. april 2019. Besøkt 2. desember 2019.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 9. mai 2019. Besøkt 5. september 2016.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 8. august 2020. Besøkt 2. desember 2019.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 9. mai 2019. Besøkt 5. september 2016.
- ^ «Forsvarets høgskole - Ansatte - Forvaltningsdatabasen - SIKT». forvaltningsdatabasen.sikt.no. Besøkt 19. august 2023.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. april 2020. Besøkt 2. desember 2019.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 11. april 2020. Besøkt 2. desember 2019.
- ^ kontor, Statsministerens (11. oktober 2019). «Offisielt frå statsrådet 11. oktober 2019». Regjeringa.no (på norsk nynorsk). Besøkt 14. oktober 2019.
- ^ a b Kaalaas, Sunniva Berggreen (22. mars 2022). «Disse kan bli ny rektor for Forsvarets høgskole». forsvaretsforum.no. Besøkt 1. april 2022.
- ^ «Dette er den nye sjefen for Forsvarets høgskole». Forsvarets forum. Besøkt 3. november 2022.