Hæren (Norge)

landstridskreftene i Norge

Hæren er den største forsvarsgrenen i det norske Forsvaret, og har ansvar for å sikre Norges suverenitet på landjorden. Hæren stiller også soldater når Norge deltar i internasjonale operasjoner for NATO og FN.

Hæren
Basisdata
Aktiv1628–
LandNorge
Etablert1628
Overordnet enhetForsvaret
VåpengrenHær
TypeArmé
Størrelse10811 (2020)[1]
HovedkvarterBardufoss
NettsideHæren (Norge)
Operativt oppdrag
Oppdrag«Hæren skal produsere fredsoperative og stridsklare avdelinger for bruk både nasjonalt og internasjonalt i fred, krise og krig.»
RolleLandforsvar
KonflikterAndre verdenskrig, Kosovo, Afghanistan

Historie rediger

Norge fikk en moderne hær med stående styrker først i 1628. Christian IV opprettet da det nye norske forsvaret, i forbindelse med flere reformer. Viktige foranledninger var at den norske bondehæren nektet å gå inn i Sverige under Kalmarkrigen, samt trusselen om tysk invasjon av Norge etter at Christian hadde kjempet mot tyske styrker i krigen i 1627.

Organisering av den første hæren rediger

Den norske hæren som ble opprettet iht. Christian IVs «krigsordinants» av 18. januar 1628, og ble organisert som en vernepliktshær med fem regimenter:

I tillegg ble det opprettet tre fähnlein (fenniker = kompanier):

Videre ble det etablert 14 borgerkompanier som skulle forsvare byene og kjøpstedene. Totalt bestod denne hæren av 6 243 mann.

Hærens innsats rediger

 
To Leopard 1 stridsvogner (ute av tjeneste) på Nato-øvelsen Alloy Express i 1982

Norske soldater tjenestegjorde mye utenlands, og utenlandske offiserer tjenestegjorde mye i Norge. Kommandospråket var tysk fram til 1772. Under den europeiske sjuårskrigen (1756–63) ble omtrent halve hæren brukt som grensevakter i Schleswig-Holstein.

I 1808 ble Norge angrepet av Sverige, men norske styrker under ledelse av Christian August drev svenskene tilbake.

I 1814 var norske offiserer godt representert på Eidsvold. Det ble vedtatt at Norge skulle ha en vernepliktshær, etter moderne prinsipper. 2 000 av mannskapene var vervet; resten tas inn via allmenn verneplikt. I 1814 rykket svenske styrker igjen inn i Norge. De norske styrkene greide ikke å drive dem tilbake. Motstanden var likevel så betydelig for svenskene at de oppga å ta Norge som et territorium, og gikk med på en forhandlingsløsning som endte med at Norge inngikk en personalunion med Sverige. Etter unionsstiftelsen ble den norske hæren halvert, og øvingsnivået ble redusert til rundt 20 % av tidligere.

Før 1885 hadde Hæren og marinen hvert sitt departement, men forsvarsminister Johan Sverdrup slo dem sammen til Forsvarsdepartementet.

I 1905, rundt unionsoppløsningen, ble både norske og svenske styrker mobilisert på hver sin side av riksgrensen. I forkant av konflikten hadde hæren blitt kraftig rustet opp med både festningsanlegg, mitraljøser og hurtigskytende kanoner. Den norske hæren stilte med 18 000 mann på Østlandet og 4 000 i Trøndelag. Sett i forhold til andre land har aldri Norge hatt en sterkere hær enn i 1905[trenger referanse]. Unionsoppløsningen gikk fredelig for seg, og det kom ikke til noen trefninger mellom de to sidene.

Under kampene i Norge i 1940 stilte Hæren med til sammen 40–50 000 mann. I de senere kampene i Nord-Norge var det rundt 8–10 000 mann igjen. En ny norsk hær ble etablert i utlandet, men fikk lite ressurser og hadde knapt 4 000 mann ved krigens slutt. Den første stridsvogn bestilt av det norske forsvaret var Landsverk L-120 i 1936.

Etter krigen stilte Hæren med mannskaper til Tysklandsbrigaden, og ble omorganisert for å tilpasse seg medlemskap i NATO. Ti år etter krigen besto Hæren av en stående brigade og ti mobiliseringsbrigader. Ved den kalde krigen var Hæren en garantist for at Norge kan opprettholde sine internasjonale forpliktelser overfor Nato og FN ved internasjonale operasjoner. s slutt ble Hæren bygget ned, og består i dag av rundt 9 500 mann, og har ikke lenger noen ambisjon om invasjonsforsvar.

Hærens oppgaver rediger

 
CV9030N og Leopard2A4 fra Panserbataljonen under øvelse i 2009.
  • De fleste konflikter krever territoriell kontroll ved nærvær av soldater på bakken og her har Hæren den viktigste rollen.
  • Hæren er en garantist for at Norge kan opprettholde sine internasjonale forpliktelser overfor Nato og FN ved internasjonale operasjoner.
  • I fredstid har Hæren ansvaret for å ha minst én styrke (bestående av TMBN og deler av Brigade Nord) i nasjonal beredskap til enhver tid, det vil si at styrken kan tre i aksjon på svært kort varsel.[2] Andre faste, daglige oppgaver er å kontrollere grenseområdene mot Russland og vokte Det kongelige slott.[3]

Dagens organisasjon rediger

 
Stormlag fra 2. bataljon under øvelse Grey Wolf i Bodø 15-18. januar 2007.

Se også Tidligere norske militæravdelinger

Hæren består av et antall avdelinger, ledet av en avdelingssjef. Disse er underlagt sjef Hæren, som formelt og i praksis styrer avdelingene.

Leirer i bruk i Hæren rediger

Se også rediger

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger