Luftforsvaret

forsvarsgren i Norge

Luftforsvaret er Norges flyvåpen, organisert som en forsvarsgren i Forsvaret. Luftforsvaret overvåker, kontrollerer og hevder suverenitet i luftrommet over norsk territorium og tilstøtende områder.

Luftforsvaret
Testflyging av første norske F-35 -1 (cropped).jpg
Basisdata
Tidsperiode1912 (Hærens Flygevesen), sammenslått med Marinens Flygevesen i 1944–
LandNorge
Størrelse4751 personell per 2020[1]
KrigerAndre verdenskrig, Kosovokrigen, Operation Enduring Freedom og Den libyske flyforbudssonen.
Kjennetegn
Luftforsvaret
Emblem
Luftforsvaret
Flytyper
MultirolleF-35A
JagerflyMultirolle
PatruljeflyP-3 Orion og P-8A Poseidon
TreningsflySaab Safari
TransportflyC-130J Super Hercules
TankflyAirbus A330 MRTT (i samarbeid med Multinational Multi-Role Tanker Transport Fleet)

HistorieRediger

Utdypende artikkel: Luftforsvarets historie

Hærens flyvevesen ble opprettet i 1912, Marinens flyvevesen i 1916. I 1941 ble de to våpnene underlagt Flyvåpnenes Felleskommando. De to våpen ble 10. november 1944 forenet til en egen forsvarsgren, Luftforsvaret.[2]

Navnet på forsvarsgrenen har endret seg noen ganger siden opprettelsen, alt etter som Luftvernartilleriet (LVA) har blitt inkludert eller utskilt. I 1946 ble LVA utskilt fra Hæren og inngikk i Luftforsvaret. Fra 1953 ble LVA tilbakeført til Hæren, og Luftforsvaret ble Det kongelige norske flyvåpen, eller Flyvåpnet. En stortingsproposisjon fra 1957 ble vedtatt i 1959, og LVA inngikk atter en gang i forsvarsgrenen som siden har vært hetende Luftforsvaret.[3]

OppgaverRediger

  • Overvåking, kontroll og varsling av luftrommet over norsk territorium og tilstøtende havområder
  • Politimessig inngripen og kontroll av ukjente fly i fred
  • Luftforsvar mot angrep på Norges territorium
  • Offensive flyoperasjoner mot angripers invasjonsstyrke til sjøs, land og i luften
  • Maritim flyrekognosering over Norges territorialfarvann og tilstøtende havområder
  • Lufttransport av personell med utstyr for innsetting, fred-krise-krig
  • Opprettholde og forsvare en baseorganisasjon for egen virksomhet og for mottak av alliert hjelp
  • Deltakelse i norske beredsskapsstyrker i FN
  • Søk-, redning- og ambulansetjeneste og lufttransport til støtte for det sivile samfunn og som ledd i internasjonal hjelp.

Styrke i fred: 1 430 personer er ansatt i Luftforsvaret, i tillegg kommer ca. 100 befalselever og 600 vernepliktige soldater[4]. Styrke ved mobilisering: 5 518 personer[4].

Luftforsvaret består av fire flystasjoner, to Luftforsvarets baser, fem luftvinger, en kontroll- og varslingsstasjon, ett utdanningssenter, elleve skvadroner samt en luftvernartilleribataljon.

OrganiseringRediger

 
F-16B
 
NASAMSII
 
Sea King redningshelikopter
 
P-3N Orion
 
C-130J Hercules.

Luftforsvarets ledelseRediger

Sjef Luftforsvaret har syv underliggende enheter:

MateriellRediger

Utdypende artikkel: Luftforsvarets materiell

 
Bell 412SP helikopter på NATO-øvelse ved Orkanger i 2002
 
Norsk F-16 i Roma 2004
 
Dassault DA-20 Jet Falcon fra FEKS/717 skvadron. .

Luftforsvaret er i 2022 oppsatt med følgende fly og helikoptre:[8] Kampfly: Lockheed Martin F-35 Lightning II; Fly for overvåkning og elektronisk signalinnhenting: Lockheed P-3 Orion og Dassault Falcon 20 som skal erstattes med Boeing P-8 Poseidon, som er under levering; Transportfly: Lockheed Martin C-130 Hercules; Helikopter: Bell 412, NHIndustries NH90, redningshelikopter: AgustaWestland AW101 som erstatter Westland Sea King. Dessuten brukes SAAB Safari som skolefly.

I andre land med vesentlig større militære styrker enn Norge har gjerne hæren og marinen egne avdelinger for luftfartøyene de bruker, men i Norge er det kun Luftforsvaret som opererer luftfartøyer. Et unntak er MUAS-droner, som opereres av Hæren.

Transport- og tankfly via NATO-samarbeidRediger

Norge har tre Boeing C-17 Globemaster III tunge militære transportfly tilgjengelige via Heavy Airlift Wing.

Airbus A330 MRTT (i samarbeid med Multinational Multi Role Tanker Transport Fleet).[9]

LuftvernRediger

Norwegian Advanced Surface-to-Air Missile System (NASAMS)

BaserRediger

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger