Mastergrad

høyere akademisk grad

Mastergrad er i mange land betegnelsen på en høyere grads utdanning, som regel av 5–6 års varighet totalt. Graden er vanligvis det andre nivået i en utdanning ved et universitet eller høgskole. Graden kan være undervisnings- og eksamensbasert i sin helhet, bare basert på oppgaveskriving (det er da som regel snakk om 1–2 årige grader man tar på toppen av annen utdannelse) eller, som oftest, basert på en kombinasjon av undervisning/eksamen og oppgaveskriving. I Norge omfatter mastergrader en masteroppgave som vanligvis er normert til et eller to semestres arbeid. Den norske betegnelsen kommer av det engelske ordet master (norsk: «mester»). Betegnelsen mastergrad brukes også gjerne som en generell betegnelse på utdannelser av dette omfanget, uavhengig av de eksakte gradsbetegnelsene; dette gjelder særlig i internasjonale sammenhenger der lokale og lite kjente betegnelser må oversettes til mer kjente begreper. I Norges brukes gjerne uttrykket eksamen av høyere grad som generell betegnelse på dette nivået.

Mastergrader i Norge rediger

Betegnelsen ble frem til den norske kvalitetsreformen i 2003 lite brukt ved norske universiteter, men som en konsekvens av kvalitetsreformen er mange av de tidligere titlene og gradene avskaffet og erstattet av mastergrader og bachelorgrader. Mastergraden tildeles ved både høgskoler og universiteter i Norge.

Mastergraden kan enten fås ved en studiemodell på 3 år (bachelorgrad) + 2 år, eller direkte ved en 5-årig høyere utdanning. Totalt sett består en mastergrad normalt av 300 studiepoeng, d.s.s. 100 vekttall.

Norske mastergrader blir ofte oversatt til Master of Philosophy (MPhil) eller Master of Arts (MA) for humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag, og Master of Science (MSc) for realfag og teknologiske fag. Master i rettsvitenskap oversettes offisielt til Master of Laws (LL.M).[1][2][3]

Se også rediger

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger