Norges ambassade i London
Norges ambassade i London er Norges diplomatiske representasjon til Storbritannia. Ambassaden har siden 1949 hatt kontorer i bygningen Belgrave Square 25 i London, mellom undergrunnstasjonene Victoria Station og Hyde Park Corner.[1] Norge har hatt utenriksstasjon i Storbritannia siden 1906. Den norske legasjonen i London var Norges første utenriksstasjon, og den første ministeren til Storbritannia var Fridtjof Nansen.[1] Legasjonen ble oppgradert til ambassade 22. mai 1942.[2]
| Norges ambassade i London | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Beliggenhet | |||
| Land | Storbritannia |
||
| Strøk | Belgravia | ||
| Område | Westminster | ||
| Kommune | London | ||
| Historiske fakta | |||
| Formål | Ambassade | ||
| Eier | Utenriksdepartementet | ||
| Arkitekt | George Basevi | ||
| Ferdigstilt | Ca. 1825 | ||
| Kart | |||
 Norges ambassade i London 51°29′53″N 0°09′11″V | |||
| Nettsted | |||
| Nettsted | Offisielt nettsted (en) | ||
Det arbeider 30 personer på ambassaden,[1] og oppgavene deres er fordelt på følgende fagseksjoner: administrativ, politisk, økonomisk, presse-, kultur- og informasjon (PKI), konsulat og forsvarsattachéens seksjon.
Sendemenn og ambassadørerRediger
Før unionsoppløsningen i 1905 hadde man en norsk-svensk sendemann stasjonert ved en felles legasjon i London. Fra 1906 hadde Norge egen sendemann, kalt minister eller chargé d'affaires. Etter 1942 hadde sendemannen rang av ambassadør.
- 1906–1908 Fridtjof Nansen
- 1908–1910 Johannes Irgens
- 1910–1934 Benjamin Vogt
- 1934–1946 Erik Colban (ambassadør fra 1942)
- 1946–1959 Per Preben Prebensen
- 1959–1962 Erik Braadland
- 1962–1968 Arne Skaug
- 1968–1975 Paul Gruda Koht
- 1975–1982 Frithjof Jacobsen
- 1982–1989 Rolf Trygve Busch
- 1989–1994 Kjell Eliassen
- 1994–1996 Tom Vraalsen
- 1996–2000 Kjell Colding
- 2000–2005 Tarald Brautaset
- 2005–2010 Bjarne Lindstrøm
- 2010–2014 Kim Traavik
- 2014–2018 Mona Juul
- 2019– Wegger Chr. Strømmen
ReferanserRediger
- ^ a b c «Om ambassaden», Norway.no
- ^ «Oversikt over norske ambassader, konsulater, interessekontorer mm i årene 1906-2001. L» (PDF). Utenriksdepartementet. s. 78.