Geilo
| Geilo | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 Fra Geilo | |||||
| 60°31′0″N 8°12′0″E | |||||
| Land |  Norge | ||||
| Fylke | Buskerud | ||||
| Kommune | Hol | ||||
| Areal | 3.2 km² | ||||
| Befolkning | 2 525[a] (2018) | ||||
| Bef.tetthet | 789,1 innb./km² | ||||
| Preposisjon | på Geilo | ||||
| Postnummer | 3580 GEILO | ||||
Geilo 60°31′0″N 8°12′0″E | |||||
Geilo er et tettsted og ei bygd i Hol kommune i Buskerud. Tettstedet har 2 525[1] innbyggere per 1. januar 2018. Geilo er et turiststed med hoteller, vintersportsanlegg og stor hyttebebyggelse. Det er også endel mindre industri.
Geilo stasjon på Bergensbanen (794 moh.) ble åpnet 21. desember 1907 med navnet Gjeilo. Navnet ble endret til Geilo i april 1921. På veinettet er det Rv7 som gir forbindelse vestover til Bergen og østover gjennom Hallingdal til Hønefoss på Ringerike. Fra 1913 til 1980-tallet ble Geilo-møtene av norske kristelige organisasjoner holdt på Geilo.
Innhold
Geilo som turiststedRediger
På Geilo finnes det flere forskjellige hoteller. Geilo sentrum har et utvalg av forretninger og servicetilbud. Geilo Handelslag, stiftet i 1908, er en dominerende butikk på stedet. Sentrum byr på tradisjon og historie med de gamle bygningene på Geilojordet, og de tradisjonsrike produksjonsbedriftene Øyo, Brusletto, Geilo Verktøy og Geilo Jernvarefabrikk, og lokale håndverkere.
Geilo, som ligger nær opp til høyfjellet, har gode vilkår for turistnæringen både vinter og sommer. Her er det mange løyper over snaufjell og gjennom småskog, og et utall av vann hvor det finnes ørret.
Turisttrafikken har økt, og i dag er det åtte hoteller og pensjonat, ungdomsherberger og mange mindre steder for overnatting. Stedet har i dag 1400 sengeplasser for turistnæringen, og i tillegg kommer alle de som leier ut privat, og et utall av hytter.
Kravet om taubane ble etter hvert presset frem. Taubanen ville lette både opp- og nedstigningen til og fra fjellet. Særlig da for utenlandske turister som er lite vant med å gå på ski.
Sesongen blir også lengre, for skiføret holder seg lengre oppe på fjellet enn nede i dalen. A/S Geilo Taubane ble stiftet, og etter mange motganger, særlig med en del grunnavståelser, lyktes det styret for taubanen å få denne i drift i 1954. Den fikk en lengde på 750 meter, og en høydeforskjell på 250 meter. Taubanen kostet 750 000 kroner. Trafikken øker hvert år, og siste året hadde banen 49.585 opp- eller nedkjøringer.
HotellhistorieRediger
De første hotellene som ble bygd var:
- Geilo Hotell, O.T. Jeilo, 1890
- Øyo Hotell, fru Bang Olsen, 1909
- Haugen Hotell, Ola Uthus, 1914
- Breifoss Hotell, frk. Brekke
- Ustedalen Hotel, fru G. Jensen.
Like etter åpningen av Bergensbanen, ble to hotell bygd:
- Haugs Hotell av Petter Haug
- Dr.Holms Hotel av dr. Holm
Norsk Hotellkompani kjøpte begge hotellene i 1916. Haugs Hotell brant ned samme året, og ble ikke bygd opp igjen.
I etterkrigstiden har også hoteller som Bardøla Høyfjellshotell blitt bygget på Geilo.
ReferanserRediger
- ^ «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Statistisk sentralbyrå. 3. desember 2018. Besøkt 3. desember 2018.
Eksterne lenkerRediger
- (en) Kategori:Geilo – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- www.geilo.no
- www.epostavisen.no (lokal nettavis)
- Geilo skole
- Geilo kino
- Hol kommune
- Geilo i bilder
- ScenicNorway, bilder fra Geilo
