Geilo
| Geilo | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 Fra Geilo | |||||
| Land |  Norge | ||||
| Fylke | Viken | ||||
| Kommune | Hol | ||||
| Areal | 3,22 km² | ||||
| Befolkning | 2 509[a] (2019) | ||||
| Bef.tetthet | 779,2 innb./km² | ||||
| Preposisjon | på Geilo | ||||
| Postnummer | 3580 GEILO | ||||
Geilo 60°32′01″N 8°12′32″Ø | |||||
Geilo er et tettsted og ei bygd i Hol kommune i Viken fylke . Tettstedet har 2 509[1] innbyggere per 1. januar 2019. Geilo er et turiststed med hoteller, vintersportsanlegg og stor hyttebebyggelse. Det er også en del mindre industri.
Geilo stasjon på Bergensbanen (794 moh.) ble åpnet 21. desember 1907 med navnet Gjeilo. Navnet ble endret til Geilo i april 1921. På veinettet er det Rv7 som gir forbindelse vestover til Bergen og østover gjennom Hallingdal til Hønefoss på Ringerike. Fra 1913 til 1980-tallet ble Geilo-møtene av norske kristelige organisasjoner holdt på Geilo.
Geilo som turiststedRediger
På Geilo finnes det flere forskjellige hoteller. Geilo sentrum har et utvalg av forretninger og servicetilbud. Geilo Handelslag, stiftet i 1908, er en dominerende butikk på stedet. Sentrum byr på tradisjon og historie med de gamle bygningene på Geilojordet, og de tradisjonsrike produksjonsbedriftene Øyo, Brusletto, Geilo Verktøy og Geilo Jernvarefabrikk, og lokale håndverkere.
Geilo, som ligger nær opp til høyfjellet, har gode vilkår for turistnæringen både vinter og sommer. Her er det mange løyper over snaufjell og gjennom småskog, og et utall av vann hvor det finnes ørret.
Turisttrafikken har økt, og i dag er det åtte hoteller og pensjonat, ungdomsherberger og mange mindre steder for overnatting. Stedet har i dag 1400 sengeplasser for turistnæringen, og i tillegg kommer alle de som leier ut privat, og et utall av hytter.
Kravet om taubane ble etter hvert presset frem. Taubanen ville lette både opp- og nedstigningen til og fra fjellet. Særlig da for utenlandske turister som er lite vant med å gå på ski.
Sesongen blir også lengre, for skiføret holder seg lengre oppe på fjellet enn nede i dalen. A/S Geilo Taubane ble stiftet, og etter mange motganger, særlig med en del grunnavståelser, lyktes det styret for taubanen å få denne i drift i 1954. Den fikk en lengde på 750 meter, og en høydeforskjell på 250 meter. Taubanen kostet 750 000 kroner. Trafikken øker hvert år, og siste året hadde banen 49 585 opp- eller nedkjøringer.
SkiGeiloRediger
Turistdestinasjonen Geilo har markedsnavnet SkiGeilo og har 22 heiser, 44 nedfarter og 3 terrengparker for vintersport i Vestlia, Kikut, Geiloheisen, Halstensgård og i Havsdalen.[2] I 2019 fikk Geilo prisen for "Norges beste skisted" i World Ski Awards, etter at Trysil hadde vunnet seks år på rad.[3]
HotellhistorieRediger
De første hotellene som ble bygd var:
- Geilo Hotell, O.T. Jeilo, 1890
- Øyo Hotell, fru Bang Olsen, 1909
- Haugen Hotell, Ola Uthus, 1914
- Breifoss Hotell, frk. Brekke
- Ustedalen Hotel, fru G. Jensen.
Like etter åpningen av Bergensbanen, ble to hotell bygd:
- Haugs Hotell av Petter Haug
- Dr.Holms Hotel av dr. Holm
Norsk Hotellkompani kjøpte begge hotellene i 1916. Haugs Hotell brant ned samme året, og ble ikke bygd opp igjen.
I etterkrigstiden har også hoteller som Bardøla Høyfjellshotell blitt bygget på Geilo.
ReferanserRediger
- ^ «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Statistisk sentralbyrå. 4. november 2019. Besøkt 5. november 2019.
- ^ Om SkiGeilo, besøkt 16. februar 2020
- ^ World Ski Awards: Geilo tok tittelen «Norges beste skisted» fra Trysil, besøkt 16. februar 2020
Eksterne lenkerRediger
- (en) Kategori:Geilo – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- www.geilo.no
- www.epostavisen.no (lokal nettavis)
- Geilo skole
- Geilo kino
- Hol kommune
- Geilo i bilder
- ScenicNorway, bilder fra Geilo
