Riksvei 7
Riksvei 7 (Rv7) er en vei som går mellom Hardangerbrua i Ullensvang og Hønefoss i Ringerike, den er en av hovedveiene mellom Østlandet og Vestlandet og går over Hardangervidda og gjennom Hallingdal.
Riksvei 7 | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Strekning | |||
Hardangerbrua, Ullensvang – Hønefoss, Ringerike | |||
Data | |||
Lengde | 266 km | ||
Status | riksvei nasjonal turistvei | ||
Høyeste punkt | 1250 moh | ||
Tilstøtende riksveier | |||
![]() ![]() ![]() | |||
Restriksjoner | |||
Bomstasjoner | 1 | ||
Kolonnekjøring om vinteren | Hardangervidda | ||
Veien tar av fra E16 ved Sørum i Heradsbygda i Ringerike kommune og går mot nordvest gjennom Soknedalen til Sokna (Soknedalsveien), og videre via Ørgenviktunnelen til Gigernes ved Krøderen, som den følger langs østsiden til Gulsvik. Veien fortsetter opp Hallingdal gjennom Flå, Nesbyen, Gol, Torpo, Ål, Hol og til Geilo (Hallingdalsveien). Derfra går veien over Hardangervidda via Ustaoset og Haugastøl, og passerer Vøringsfossen på vei ned Måbødalen til tettstedet Eidfjord i Eidfjord kommune og videre langs Eidfjorden til den møter riksvei 13 ved Hardangerbrua som krysser Hardangerfjorden.
HistorikkRediger
Før 1. januar 2010, da regionsreformen trådte i kraft, var veien stamvei mellom Hønefoss og Gol, fylkesvei 7 Trengereid–Granvin var også del av stamveien.
Eidfjord, Måbødalen og HardangerviddaRediger
I Måbødalen fantes det en vei allerede på 1500-tallet. De første broene ble lagt i 1780. På slutten av 1700-tallet anla staten en kløvveg, «Måbøgaldane», opp Måbøberget like ovenfor Måbø. I det bratte partiet ble lagt omkring 1500 trappetrinn til vidda. Den norske turistforening anla i 1870 en vei videre innover i dalen nesten helt til bunne av Vøringsfossen.[1]
Den første veien langs Eidfjordvatnet mellom Vik og Sæbø i Eidfjord var ferdig i 1891. Som del av veien var en 25 meter lang tunnel og en 90 meter lang halvtunnel. Tunnelen påstås å være Norges første veitunnel og eksisterer fremdeles. I 1906 var kjøreveien ferdig til gården Måbø nederst i Måbødalen, og i 1916 til Fossatromma på kanten av Hardangervidda. Anleggsarbeiderne hadde en brakk ved Bjoreio nedenfor Storgjelet, rester av anleggssmia står like ovenfor. Veiarbeiderne kom stort fra bygdene i nærheten og noen hadde erfaring fra veianlegget i Røldalsområdet med Haukeli og Seljestad fra slutten av 1800-tallet. Denne traseen hadde tre tunneler og elven Bjoreio ble krysset to ganger. Denne veien mellom Måbø og Fossatromma er stort sett intakt og brukes av gående og syklende. Fossli hotell (tatt i bruk 1887), enda litt lengre opp i dalen, fikk kjørevei i 1921. I 1928 ble strekningen over selve Hardangervidda mellom Garen (ved Vøringsfossen) og Haugastøl stasjon åpnet, og i 1943 (1939 ifølge Bremnes) til Geilo.[2][1] Ifølge Vegvesenet var veien fra Haugastøl til Ustaoset og Geilo ferdig i 1937.[3] Før bilveien mellom Haugastøl og Geilo var ferdig måtte bilisten sende kjøretøyet med biltog på Bergensbanen på strekningen.[4]
Ny vei i Måbødalen (fra Måbø til Fossli), med fire tunneler, ble åpnet i 1986.[5] Traseen fra 1986 går gjennom fire tunneler og avløste hårnålssvingene fra tidlig 1900-tall.[1]
Den gamle veien gjennom Måbødalen er foreslått vernet i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner.[6]
Før Hardangerbrua ble åpnet 17. august 2013 var fergesambandet Bruravik–Brimnes del av veien.
Ørgenvika–Sokna–HønefossRediger
7. november 2011 ble en ny trasé åpnet mellom Kjeldsbergsvingene og Ramsrud. Den gamle traseen mellom Brubakk og Ramsrud ble overført til Fv2874, strekningen mellom Brubakk og Elvenga Camping ble kommunal vei.[7]
Den nye strekningen mellom Ørgenvika (ved Krøderen) og Sokna ble åpnet 27. juni 2014 etter knappe tre års byggetid. Strekningen er på 17 km og kostet 1,56 milliarder å bygge, hvorav 52 prosent er bompengefinansiert. Strekningen korter inn veien med 21 kilometer.[8][9] Tidligere gikk veien om Noresund og Hamremoen. Den nye traseen går i stor grad parallelt med Bergensbanen, for eksempel går Ørgenviktunnelen under Bergensbanens tunnel inne i åsryggen Haverstingen.
Planer og prosjekterRediger
Nasjonal transportplan 2022–2033 planlegger 2/3-feltsvei med midtdeler å bygges i dagens trasé mellom Svenkerud i Nesbyen og Ørgenvika (67 km) i perioden 2023-2033.[10]
VeiforklaringerRediger
Strekningen mellom Stabells gate i Hønefoss og Sokna (cirka 25 km) kalles Soknedalsveien, mens strekningen fra Sokna til Geilo kalles Hallingdalsveien. Begge strekningene har høy biltetthet, spesielt i helger og høytider, og er en av veiene i Norge med størst antall alvorlige ulykker.[11][12]
TrafikkRediger
Ved Flå passerer i gjennomsnitt 4 000 kjøretøy i døgnet, mest i juli med 5 700 kjøretøy, minst i november med 3 000. Av dette er 16 prosent tunge kjøretøy (per 2011).[13] Ved Flå er trafikken nesten like stor om vinteren som om sommeren, og 42 prosent av trafikken er på fredager og søndager.[12] I forbindelse med påsken er trafikken særlig stor, med omkring 10 000 kjøretøy 1. påskedag.[14] I forbindelse med påskeutfarten har det i ettermiddagstimene (15 til 18) vært registrert 700 til 800 kjøretøy timen ved Flå.[15]
I gjennomsnitt passerer 800 kjøretøy Hardangervidda daglig (målinger ved Lappestein), av dette er 16,5 prosent tungtrafikk. I juli og august er trafikken oppe i 2 200 i døgnet, mens den i januar er nede i 200 (tall for årene 2001–2014).[16][17]
I Sør-Norge er strekningen over Hardangervidda den fjellovergangen som oftest er stengt på grunn av uvær, ved siden av Haukelifjell (E134) og Vikafjell (riksvei 13). I vintersesongene 2019-2020 hadde strekningen restriksjoner (kolonnekjøring eller helt stengt) i minst 868 timer (til utgangen av februar(, sesongen 2018-2019 var det 536 timer restriksjoner hvorav 150 timer helt stengt.[18] Vinteren 2014–2015 var strekningen over Hardangervidda stengt 400 timer.[19]
Nasjonal turistveiRediger
Kommuner og knutepunkterRediger
Tettsteder i fet skrift
Vestland fylkeRediger
|
|
|
Eidfjordvegen
|
Eidfjordvegen
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|||||||||||||||||||||||||
|
|
Eidfjordvegen
|
|
|
|
|
Hardangervidda
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Viken fylkeRediger
|
|
|
|
|
|
|
Haugastølvegen
|
|
|
|
|
|
|
Ustaosvegen
|
|
|
|
|
|
|
|||||||
|
Ustedalen
|
Geilo
Lienvegen |
|
Kvisla
|
|
|
|
|
Mogrendvegen
|
|
|
Strandafjorden
Ål
Storvegen
|
|
|
Satakroken
Nyevegen
Rotneimvegen
|
|
|
Gol
Uten navn
Heradvegen
|
|
|
|
|
Hallingdalsvegen
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Hallingdalsvegen
|
|
|
|
Sentrumsvegen
|
|
|
|
Hallingdalsvegen
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Uten navn
|
|
|||||||
|
Motortrafikkvei Ørgenvika–Sokna (16 km)
|
Uten navn
|
|
|
|
|
|||||||
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Hallingdalsveien
|
|
Soknedalsveien
|
|
|||||||
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Se ogsåRediger
ReferanserRediger
- ^ a b c Adriansen, Jan (2000). Vegminner i Hordaland. Bergen: Statens vegvesen, Hordaland.
- ^ Bremnes, Per Meyer (1983). Gamle ferdslevegar frå Eidfjord over Hardangervidda. Eidfjord: Eidfjord kommune.
- ^ Sellæg, Jo (1998). Veg på kryss og tvers i Buskerud. Drammen: Statens vegvesen.
- ^ «Dramatisk veistrekning 70 år i august». Aftenposten. 2. august 1998.
- ^ «trolltoget.no: Ferdsel og vegbygging i Måbødalen gjennom tidene». Arkivert fra originalen 9. september 2007. Besøkt 24. juli 2007.
- ^ Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner Arkivert 25. oktober 2007 hos Wayback Machine. (se avsnitt om Måbødalen og Tokagjelet)
- ^ «RV. 7 RAMSRUD-KJELDSBERGSVINGENE - oktober 2011» (PDF). Statens vegvesen. oktober 2011. Arkivert fra originalen (PDF) 4. oktober 2014. Besøkt 24. november 2012.
- ^ Vegfest Arkivert 14. juli 2014 hos Wayback Machine. Hallingdølen 27. juni 2014, lest på nett 28.6.2014.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 6. juli 2014. Besøkt 31. mai 2014. lest på nett 26.11.12
- ^ Rv. 7 Hallingdal
- ^ Bergens Tidende 28.jan 2011, «Her er Norges verste veier», lest på nett 26.11.2012.
- ^ a b Statens vegvesen: Rutevise planer for riksvegnettet, Riksvegrute 5b, 15. november 2010.
- ^ Trafikkdata fra Statens vegvesen, udatert rapport for Buskerud, tall for 2011.
- ^ Statens vegvesen trafikkstatistikk http://www.vegvesen.no/Fag/Trafikk/Trafikkdata/Trafikkregistreringer (egne rapporter for påsketrafikk), tall for 2006-2011.
- ^ http://www.vegvesen.no/Fag/Trafikk/Nokkeltall+transport/Trafikk/Trafikktellinger Arkivert 16. juli 2015 hos Wayback Machine. tall for 201-2014.
- ^ Statens vegvesen ÅDT for fjellovergangene, udatert rapport, lest 4. juli 2012
- ^ http://www.vegvesen.no/Fag/Trafikk/Nokkeltall+transport/Trafikk/Trafikktellinger Arkivert 16. juli 2015 hos Wayback Machine. lest 16. juli 2015
- ^ Johansen, Even Norheim (18. april 2020). «Årets vintersesong kan bli blant dei verste på fjellovergangane». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 20. april 2020.
- ^ Hauso, Tale (12. juni 2015). «Snørik vinter har gitt rekordar i stengde fjellovergangar». NRK. Besøkt 20. april 2020.
- ^ «Nasjonale turistveger- Hardangervidda». Vegvesenet. Besøkt 3. februar 2015.
Eksterne lenkerRediger
- Vegvesenets riksvegliste 2014
- Vegvesenets vegkart
- (no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Rv7
- (no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger
- (no) Statens vegvesen – kolonnekjøring