Sogna
Sogna, eller Sokna,[1] er ei elv som dannes ved utløpet av innsjøen Sognevannet i Strømsoddbygda, øverst i Soknedalen i Ringerike. I dag er elva tilnærmet uregulert, men i tidligere tider var Soknavassdraget viktig for tømmerfløtingen, som lokalt kalles «brøtning». Vassdraget ble i 1993 vernet mot kraftutbygging gjennom Verneplan IV for vassdrag.[2]
| Sogna | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Buskerud | ||
| Kommune | Ringerike | ||
| Start | Sognevatnet | ||
| – Høyde | 213 moh. | ||
| Munning | Tyrifjorden ved Nordfjorden | ||
| – Høyde | 63 moh. | ||
| Sideelver | Verkenselva, Væla | ||
 Sogna 60°08′00″N 10°11′00″Ø | |||
Strømsoddbygdvassdraget omfatter en rekke småvann og de mindre elvene Buvasselvi (elvestrekningen mellom Buvatnet og Frisvatnet), Frisvasselva, Sandvasselva (elvestrekningen mellom Sandvannet og der elva møter Frisvasselva), Strømsoddelva (dannes der Frisvasselva og Sandvasselva møtes og renner ut nord i Sognevannet) og Kollsjøvassdraget (vann- og elvestrekningene fra Blankvannet ned til Sognevannet).
Fra Sognevannet, som ikke lenger er regulert, renner Sogna ned mot Sokna, der den renner sammen med Verkenselva fra Rudsvassdraget. Sognevassdammen ble revet våren 1985.[3]. Sogna fortsetter langs dalbunnen i Soknedalen, der flere småelver renner ut på veien, ned til utløpet i nord i Nordfjorden i Tyrifjorden. Ved utløpet (i deltasonen) ligger også det internasjonalt viktige våtmarksområdet Karlsrudtangen naturreservat, som er et såkalt ramsarområde.
Elvemusling rediger
I en del elver i Buskerud fylke er det undersøkt forekomst av den rødlistede elvemuslingen. Av disse elvene er Sogna den med høyest tetthet av elvemusling.[4][5] Buskerud var dessuten det fylket i Sør-Norge med den største populasjonen av elvemuslinger, og Norge har halvparten av Europas gjenværende bestander. Derfor er elvemusling en ansvarsart for Norge.[6] Muslingen er dessuten en viktig indikatorart for vannkvaliten i elvene og en nøkkelart, fordi den har stor effekt på økosystemet der den lever.[7] Derfor er den også en paraplyart, siden så mange andre levende organismer er avhengige av muslingens vannrensende evner.[7] Elvemusling er og en perlemusling, og i tidligere tider var den en svært viktig ressurs som produsent av perler, spesielt i Norge, Sverige og Russland.
Badeplasser rediger
Sogna er sommerstid ei svært populær badeelv, der det på godværsdager gjerne yrer av liv langs elvebredden. Den mest populære badeplassen er utvilsomt plassen Heiern (også kalt Heiernstranda lokalt), ca. 6 km fra Hønefoss langs gamle riksvei 7 mot Hallingdal, men det er også en rekke andre badeplasser langs elva. I så måte finnes det en flott badeplass ved både Tranby, Kvernvollen på Veme og ved Sørgefoss (den siste langs Sandakerveien mellom Sandaker bru og Ask).
Vannføring rediger
NVE har målestasjon ved Gardhammarfossen (12.114.0) i Sogna, der det samles inn statiske data for vannføringen i elva. Middelvannføring for dette målepunktet er ukjent, men middelflom er cirka 84 m³/s. Flomvannsverdiene under baserer seg på data samlet inn i perioden fra og med 1937 til og med 2007. Inntil i august 2023 var høyeste vannføring målt ved Garhammerfoss 114 m³/s.
- Middelflom (84 m³/s)
- 5-årsflom (106 m³/s)
- 10-årsflom (124 m³/s)
- 50-årsflom (163 m³/s)
Ekstremværet «Hans» rediger
Ekstremværet «Hans» førte med seg ekstreme mengder nedbør over deler av Østlandet den 6. til 9. august 2023, noe som førte til storflom i mange av vassdragene. Vannføringen ved Gardhammarfossen i Sogna steg brått til nær 167 m³/s mellom den 8. og 9. august, hvoretter den kulminerte.[8] Flommen førte til at tettstedet Sokna langs riksvei 7 ble isolert, siden riksveien ble stengt både sør og nord for Sokna sentrum. Verkenselva, som renner sammen med Sogna rett sør for Sokna sentrum, flommet over riksveien ved brua nord for sentrum. Torsdag 10. august var vannføringen sunket til cirka 136,6 m³/s, men et nytt kraftig regnvær førte til en ny flomtopp klokken 01:00 natt til mandag 28. august, da vannføringen steg til 150,82 m³/s, hvoretter den flatet ut og etter hvert kulminerte i 04:30-tiden på morgenen.[9] Torsdag 31. august var vannføringen ved Gardhammarfossen nede i 25,02 m³/s klokken 10:00.[9]
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ «012/16 Sokna». nve.no. Norges vassdrags- og energidirektorat. 15. juni 2021. Besøkt 16. oktober 2021.
- ^ Ringerikes Blad 25. mars 1985
- ^ Larsen, B.M. & Eken, M. (2009) Elvemusling i Sogna, Buskerud. Forundersøkelser i forbindelse med utbygging av Rv7 på strekningen Ramsrud–Kjeldsbergsvingene - NINA Rapport 459. 32 s. Besøkt 2017-10-06
- ^ Saltveit, S.J., Pavels, H., Bremnes, T. og Brabrand, Å. 2010. Kartlegging av elvemusling i Buskerud. Rapp. Lab. Ferskv. Økol. Innlandsfiske, Oslo, 279, 25 s.
- ^ Skjalg Woldstad (2014) Elvemusling – perlebæreren Arkivert 2014-05-12, hos Wayback Machine.. Artsdatabanken, via Forskning.no. Besøkt 2017-10-05.
- ^ a b Koksvik, Jarl (2013) Nasjonalt arbeid for elvemusling - en perle i norsk vassdragsnatur Arkivert 2017-10-08, hos Wayback Machine.. Miljødirektoratet, Bergen, 03.12.2013. Besøkt 2017-10-07.
- ^ Garhammerfoss målestasjon i Sogna. Sildre/NVE, 2023-08-09. Besøkt 2023-08-09
- ^ a b Garhammerfoss målestasjon (12.114.0): Vannføring i Sogna. Sildre/NVE. Besøkt 2023-08-28
Eksterne lenker rediger
- (en) Sogna – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Offisielle vannføringer i Ådalselva (Strømstøa), Randselva (Kistefoss) og Sogna (Garhammerfoss). NVE/Sildre
