Tømmerfløting
Tømmerfløting eller tømmerbrøtning er transport av tømmer nedover vassdrag eller over sjøer. Tømmeret kunne fløtes som «løstømmer» (enkeltstokker) eller i «tømmerflåter» (flåter av sammenbundet tømmer). Disse tømmerbuntene kunne lokalt ha navn som «flak», «sopper» eller «moser»[1]. Løstømmerfløting i elver anses historisk sett som den «opprinnelige» fløtinga.
.jpg)
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
 |
| Produkter |
|
Skog • Tømmer • Sagbruk • Trelast • Treforedling • Papirmasse • Ved |
| Skog |
|
Barskog • Gran • Furu • Bjørk • Gammelskog • Urskog • Bonitet • Hogstklasse |
| Skogsdrift |
|
Hogst • Foryngelse • Bærekraftig skogbruk • Tømmerfløting • Skogsmaskin • Motorsag |
| Skogbruk i Norge |
|
Norges skoger • Norges Skogeierforbund • Norskog • Det norske Skogselskap |
HistorieRediger
.jpg)
Stokkene hadde forskjellige merker ette hvor de skulle fløtes til, til lokale sagbruk eller papir/cellulosebedrifter, fløterne sortere dem før de ble buntet til flåter eller fløtet videre som løstømmer. I Drammensvassdraget var det 140 forskjellige tømmermerker.
Siden tømmerfløting var avhengig av store vannmengder, har den med få unntak vært gjennomført i sammenheng med vårflommen. I sideelver og andre steder med liten vannføring, ble det bygget fløtingsdammer for å samle opp vannet slik at man bedre kunne kontrollere tømmertransporten nedover vassdraget eller tømmerrenna. For å vedlikeholde og betjene dammene ble det ansatt fløtere som også hadde som oppgave å føre tømmeret fram og løsne stokker som satt fast, en ikke ufarlig beskjeftigelse. Fløterne var ofte organisert i en fellesfløtingsforening som var et samarbeid mellom tømmeroppkjøpere i hvert enkelt vassdrag.
Tømmerfløting spilte en avgjørende rolle for utnyttelsen av skogeiendommer i en tid da landveis transport ikke var gjennomførbar. I dag har lastebiler overtatt det aller meste av denne transporten.
Tømmerfløtning i NorgeRediger
Allerede før 1350 ble det drevet tømmerfløting i Drammensvassdraget. Da var det også fløting med flåter over Eikeren til Drammensvassdraget. Vanndreven sag gjorde tømmerdriften lettere og eksporten økte. I løpet av 1600-tallet ble hele Glommavassdraget brukt til tømmerfløting. Lenge var det forbudt å eksportere tømmer i elver som rant over til Sverige. Tømmer fra Trysilelva måtte derfor fraktes på snøføre over kjølen fra Jordet til Osensjøen og Glommavassdraget. Men etter forhandlinger ble restriksjonene lempet i 1791, og tømmer kunne fløtes videre nedover Trysilelva.[2]
I 1849 var Sootkanalen ferdig fra Mangenvassdraget til Haldenvassdraget. Ifølge lov om tømmerfløting og elverensking av 26. august 1854 krevdes opprettelse av tømmerfløtingsforeninger.
Sagbrukene lå tett i tett langs Glommas nedre løp. De ble opprinnelig drevet av vannhjul, kjent i Tyskland fra 1337. Fredrikstad ble i sin tid kalt for «Plankebyen», et tilnavn som den industrielle tømmerfløtinga hadde bidratt til.
Tista kanal i Haldenvassdraget (1909), Svanfoss sluser i Vorma (1912) og slusene mellom Vråvatn og Nisser (1914) var med på å befordre tømmerfløting.
Over innsjøer ble det brukt såkalte spillflåter for å trekke tømmeret over til der elvestrømmen igjen kunne overta. Det kunne unntaksvis være nødvendig å frakte tømmeret oppstrøms, eller endog overføre tømmeret fra ett vassdrag til et annet. For å løse dette problemet, ble ulike teknikker tatt i bruk, blant annet i Sootkanalen (nevnt ovenfor), ved Støa kanal i Trysil, og ved Kjerraten i Åsa.
Egnede båter var viktig for fløtingen, det førte til at det ble laget spesielle båttyper som Nersetterbåten i Drammensvassdraget og lensebåten i nedre Glomma.
Den siste løstømmerfløtinga i Norge ble avviklet i Trysilelva i 1991. Inntil 2005 ble det fremdeles fløtt sopptømmer i Skiensvassdraget med Union papirfabrikk i Skien som mottaker.
I 2006 var det slutt på all kommersiell tømmerfløting i Norge.[3]
LenserRediger
Lenser er flytende stengsler som skal holde løstømmer i flytende reservoar, ofte i påvente av gunstigere vannføring for fløtinga, Attholdslenser. Eller stengsler for å samle tømmeret til sortering eller sopping (bunting), Sorteringslenser.
Lederlenser ble benyttet for å lede tømmeret nedover elvene og hindre at tømmeret la seg i bakevjer, på grunner eller i sideløp. Og for å hindre at det ble til hinder for møller, sagbruk eller kraftverk.
En lense bestod av stokker som var sammenkjededet ende mot ende med stål-kramper og kjetting-løkker, ofte ble to stokker koblet parallelt for å gjøre lensen mer solid. Vanligvis var hengslene laget av gran fordi dette treslaget flyter lettest.[4][5]
For å holde lensene på plass benyttet man flere metoder, i noen vassdrag lensekar, dette var laftede trekister som var fylte med stein. Ved Bingen lenser i Glomma finner man eksempler på lensekar. En annen metode var å benytte pælebukk (duc d’alben) som var tre eller flere stokker slått ned i elvebunnen og som skrådde mot hverandre slik at toppendene møttes i et punkt hvor de var gjennombrutt av bolter. Mellom pælene var det strukket kjettinger, som tjente som forankringspunkt for tverrstokker som holdt ledelensa i en viss avstand. Dette var i bruk i blant annet Stjørdalsvassdraget. Men det mest vanlige var å benytte dopper (påler) som var slått ned i elve-bunden til å feste lensene i. Om vinteren måtte doppene «vekkes», det vil si å hogg vekk isen rundt doppene så ikke is og høyvann løftet dem fra bunnen. Arbeidet ble utført med issager og langskaftede økser.[6][5]
Lense ble også enkelte steder brukt som navn på hele fløtingsanlegg, Fetsund Lenser og Tangen Lense er eksempel på det. Slike fløtingsanlegg ble i Drammensvassdraget kalt for hensler, eksempler er Steinberg hengsle og Kverk hengsle.
FløterneRediger
Fløtere var en yrkesgruppe som utstyrt med fløterhake ga seg i kast med å få tømmeret nedover elva. Når tømmeret var «kasta» og låg i vannet overtok fløterne arbeidet. Fløternes oppgave var å passe på at stokkene ikke vaset seg sammen eller ble liggende igjen langs land og i bakevjer. Arbeidet var manuelt, hardt og kunne også være farlig. Arbeidstiden varte fra 7 til 18, lørdager sluttet dem klokken 17, men ofte blei dagene lengere og det var to matpauser i løpet av en dag
Tusenvis av husmenn og husmannssønner, småbruker- og bondesønner, tjenestefolk og løsarbeidere livnærte seg av trelastindustrien. Mange arbeidet som tømmerhoggere fra september til jul, tømmerkjørere så lenge snøen lå i skogen, og fløtere fra slutten av april til litt ut på sommeren.
Fløting nedover elvene, gjerne i vårflommen, forbi stryk i strie deler av elven kunne være et farlig arbeid der det forekom flere dødsulykker. Det hendte ofte at tømmeret satte seg fast og ble til digre tømmervaser som fløterne måtte løse opp. Det var her erfaring og dyktighet var viktig, man måtte vite hvilke stokk man skulle løsne for å få løsnet hele vasen så tømret kom i gang, men man måtte også komme seg unna når den først løsnet. Noen ganger måtte de ty til dynamitt for å få løsnet vasene.
Fløterne gikk eller løp fra stokk til stokk og det hente ikke sjeldent at de datt imellom og ble våte på beina eller på hele kroppen. De fleste av fløterne kunne ikke svømme, men de passet på hverandre best mulig.
En tømmerfløter i Drammenselva måtte kunne ca. 140 tømmermerker utenat.[5]
Også på innsjøer ble ofte tømmeret drevet frem manuelt, før slepebåtene sin tid.
Forskjellene mellom arbeidet med løsfløting og lensearbeidet var stort. Vanligvis var forholdene ved sorteringslensene så rolige at arbeiderne stort sett kunne gå tørrskodd på flåtene i elva. Men arbeidet kunne allikevel være farlig på grunn av flom, strøm og andre variable forhold.
BilderRediger
Løstømmer i elva nedenfor Farsjø i Kragerø i Telemark våren 1917
Tømmerfløtning ved Eidsvollbygningen i Akershus i 1922. Kanalbyggeren Engebret Soot (1786–1859) bygde tømmerdammer ved blant annet Eidsvoll.
Løstømmer i Nitelva ved «Lillestrøm Dampsag og Høvleri» i Lillestrøm
Tømmerfløtning i Nidelva ved Ila i Trondheim på 1920-tallet.
Tømmerfløting i Vrangfoss sluser i Telemark på 1950-tallet.
DS «Turisten» ved Tistedal med tømmer langs elvebredden, foto trolig fra 1950-tallet.
Isgang i Stor-Elvdal, Viholmen. Elveløpet er fullt av is og tømmer. Tømmeret kan skape oppstuvning av is og dermed oversvømmelse som bildet viser.
Tømmervase
Tømmer ved Mjøndalen
- .
Ord og uttrykk i fløtingenRediger
- Bandfeste
- Festepunkt på land for lense
- Bom
- en sammenhengende kjede av tømmer som er plassert for å lede eller samle tømmer under fløting. Et enkelt lag av tømmer som slepes, seiles eller varpes over vann kalles også bom.
- Bunnfeste
- Ankerpunkt for vinsjbåt
- Bindhake, hellhåkå
- Dialekt, en stor smidd stålkrampe, klave som ble slått inn i treverket. For eksempel blir reisverket i renna holdt sammen av slike
- Broting, brøtning
- Dialekt , betyr det samme som fløting .
- Båsshåkå, fløterhake
- Dialekt, det samme som båtshake
- Doppe, dokke
- Peler som var ramma ned i elvebunnen, som feste for lenser eller flåter
- Elvefaret
- Dialekt, betyr det samme som elveleiet.
- Enkeltmannsfløting
- Når hver enkelt skogeier eller kjøper alene sørger for fløting av sitt tømmer
- Fellesfløtingen
- Fløting som utføres av en forening eller sammenslutning
- Finrensk
- Renske elvebreddene for etterlatt tømmer etter at selve fløtinga er ferdig
- Fløtingsdam
- Dam med tømmerløp eller tømmerrenne
- Flåte, flåta
- Sammenbundet tømmer
- Kjerrat, kjærrat, kirat
- Kjerrat er et «transportband» for å få tømmeret opp av vannet
- Krabbe
- Dregg som ble rodd ut foran flåten og sluppet på bunnen, så ble flåten dratt fremover til dreggen, og prosessen gjentatt
- Lense, hengsle, test
- Flytende stengsler som skulle lede eller stanse løstømmer under tømmerfløting
- Løftedam
- «Gulv» av tømmer i elvebunnen for å lede tømmeret over steinete og vanskelige partier i elva
- Løsfløting
- Fløting med enkeltstokker, ikke med flåter (sammenbundet tømmer)
- Løstømmer
- Enkeltstokker
- Navar, nåvår
- Dialekt, trebor som ble brukt til å borre hull i tømmerstokker med
- Reguleringsdam
- Dam for å regulere vannstanden i vassdraget
- Rote, rode
- Vannet/elva var inndelt i forskjellige roter som anga lengden tømmeret skulle fraktes og betalingen fløterene hadde for jobben
- Separatfløting
- Når flere fløta uavhengig av hverandre i samme vassdrag
- Skusle
- Dialekt, betyr det samme som å «seile» tømmeret ut av løker og viker
- Skådam, skjerm
- Dialekt, «vegg» som er bygd der elva har brå svinger eller vanskelige bredder for hindre tømmeret i å sette seg fast. Som regel var disse bygd av stein, tømmer eller betong
- Soppe, flak, mose, varp
- Tømmerbunt
- Spell
- Håndvinsj
- Spellbåt
- Pram med en spesiell håndvinsj som ble betjent av en eller to mann
- Sprons
- Dialekt, brukt om luke i renna for å tørrlegge denne når en skulle gå i den
- Stivarm
- Dialekt, er en flytende bru for å komme utover vannet når en arbeidet med tømmeret også kalt vandring
- Tallmann
- Formann i fløtingen. Det var han som skreiv timer for fløterne og «ferdigattest» når tømmeret ble overtatt av Fellesfløtingen og selgeren hadde krav på betaling
- Tamp
- Grovt tauverk av hamp. ca. 25-30 mm i diameter
- Tverrelv
- Mindre elver som renner ut i et hovedvassdrag
- Tømmerrenne
- Renne for å unngå vanskelige elvepartier eller for å føre tømre fra et vassdrag til et annet
- Vinsjbåt
- Også kalt varpebåt, dette var en motorbåt med kraftig vinsj
- Valag
- Dialekt, det samme som tømmerfloke, eller tømmer som har satt seg fast i bakevjer eller loner
Listen er utarbeidet ved hjelp av liste fra Notodden Historielag og uttrykk fra fløting i andre vassdrag.[7]
Se ogsåRediger
ReferanserRediger
- ^ Bilder av moseapparat, Digitalt Museum
- ^ «Vriing av vidjespenning.». Anno Norsk Skogmuseum. Besøkt 26. oktober 2019.
- ^ Astrid Blikom (15. juli 2006). Siste reis for det siste fløtetømmeret[død lenke]. Varden
- ^ «Pælebukk».
- ^ a b c «Tømmerfløting i Drammenselva og Steinberg hengsle | Eiker Arkiv». Besøkt 13. mai 2022.
- ^ Bækkelund, Bjørn (22. august 2020). «lense – tømmerfløting». Store norske leksikon. Besøkt 12. mai 2022.
- ^ «Notodden Historielag - Betydningen av ord og uttrykk i fløtingen». www.notoddenhistorielag.no. Besøkt 25. januar 2021.
- ^ «Historien om ei doppe | Eiker Arkiv». Besøkt 25. januar 2021.
- ^ «MÅNEDENS KULTURMINNETEMA: Tømmerfløting | Eiker Arkiv». Besøkt 25. januar 2021.
LitteraturRediger
- Berg, Thomas Støvind. Stemmer fra elva - fløtingas historie i Fet. 2012
Eksterne lenkerRediger
- (en) Timber floating – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Fetsund lensers nettside
