Åpne hovedmenyen
Østlandet
Østre Toten.jpg

Kart over

FylkerAkershus, Oslo, Vestfold, Østfold, Hedmark, Oppland, Buskerud, og Telemark
Kommuner142
StatusLandsdel i Norge
Areal94 575[1] km²
Befolkning2 593 085[2] (2015)
Største byerOslo, Drammen, Fredrikstad, Sandefjord, Tønsberg, Skien, Sarpsborg
Høyeste punktGaldhøpiggen 2 469 moh.
Lengste elvGlomma 623 km

Østlandet
60°15′0″N 10°40′0″E

Østlandet er den østlige landsdelen i Sør-Norge og en av fem landsdeler i Norge. Landsdelen omfatter åtte av landets 18 fylker. Området omfattes av en rekke dialekter, som kan sammenfattes i begrepet østlandsk.

Østlandet har til sammen 2 593 085 innbyggere (1. januar 2015)[3] og 94 575 kvadratkilometer,[4] hvilket utgjør 50,4 % av Norges befolkning (2017)[5] og 29,2 % av arealet i Fastlands-Norge. Befolkningstettheten er 26,4 innbyggere pr kvadratkilometer.

Østlandets andel av Norges befolkning har vokst fra det laveste nivået på 44,6 % i 1845.[6][7] Østlandet hadde 58,7 % av landets totale befolkningsvekst i perioden fra 2001 til 2009. Veksten var konsentrert om Oslo og Akershus som til sammen hadde 23,0 % av befolkningen i Norge, og hele 41,2 % av landets befolkningsvekst. Til sammenligning hadde de resterende østlandsfylkene til sammen 27,0 % av befolkningen og bare 17,6 % av befolkningsveksten i perioden.

15,5 % av befolkningen var per 1. januar 2011 innvandrere eller født av to utenlandskfødte foreldre, noe som tilsvarte 380 724 mennesker. Disse utgjorde 63,4 % av innvandrerbefolkningen i Norge. Til sammenligning bodde 48,2 % av den etnisk norske delen av folket i landsdelen.[8]

Østlandet består av 142 kommuner og har til sammen 42 byer, inklusive landets hovedstad og største by, Oslo. De åtte østlandsfylkene har en verdiskapning på 744 mrd kroner i året (2006),[9] 53,3% av Norges totale verdiskapning.[10] Bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger i landsdelen er 360.883 kroner, litt over landsgjennomsnittet på 336.667 kroner (2006). Oslo fylke skiller seg imidlertid ut med en BNP per innbygger på 635.107 kroner.[11]

Østlandssamarbeidet er et organisert samarbeid mellom de åtte fylkene i landsdelen som fokuserer på områdene regional utvikling og samferdsel, kompetanse og internasjonalt samarbeid.

De fire andre landsdelene i Norge er Sørlandet, Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge.

Innhold

HistorikkRediger

Avgrensingen av Østlandet har ikke vært entydig. For eksempel ble de øvre deler av de store dalene regnet til Vestlandet, og avgrensingen mot Sørlandet (som til omkring 1900 ble regnet som del av Vestlandet) variert.[7] Inndelingen av landsdelen i kystdistrikter og innlandsdistrikter har tradisjoner helt tilbake til Vikingtiden da man omtalte kystområdene som Viken (derav muligens benevnelsen vikinger[12]) og områdene nord for Oslofjorden som Opplandene. De vestlige innlandsområdene (Valdres og Hallingdal) tilhørte lenge Gulatingets virkeområde (omtrent det nåværende Vestlandet), mens områdene i Viken soknet til Borgartinget og Opplandene til Eidsivatinget.

 
Riksveg 7Hardangervidda nær vannskillet mellom Østlandet og Vestlandet

Det vi i dag kaller for landsdelen Østlandet var tidligere regnet som to landsdeler, med to forskjellige domsmyndighetsområder. I inndelingen av Norge som er gjort i Historia Norvegiæ fra slutten av 1100-årene er denne tenkemåten i bruk. Her er Norge delt i tre hoveddeler: Kystdistrikt (Maritima), Oppland (Montana) samt Finnmark.

Det er usikkert når Østlandet begynte å bli assosiert med landet som ble omtalt som Norðrvegr, ettersom denne landsdelen frem til 1000-tallet oftest var de danske kongenes skatteland («Viken»). Men dette gjaldt ganske sikkert ikke Opplandene (det indre Østland) som alt hadde egne selvstyrte småkongeriker uten særlig dansk innflytelse.

Frem til omkring 1800 ble alt nord og vest for Langfjella regnet til «nordenfjeldske». Til 1700-1800-tallet reiste man fra Østlandet «nord over fjellet» og der bodde det «nordmenn», av dette kommer betegnelsen «nordmannavegar» for ferdselsveiene over Hardangervidda. Folk fra Østlandet ble på samme måte kalt «austmenn». Eilert Sundt skrev at på kysten gikk skillet mellom austmenn og nordmenn ved Egersund. Erik Pontoppidan noterte seg blant annet den store forskjellen i klima mellom øst og vest. William Thrane skrev at det «vestenfjeldske» besto av mesteparten av Christiansand stift (som da besto av Agder, Rogaland og de indre delene av Telemark[13]) og hele Bergen stift.[14]

DialektRediger

Utdypende artikkel: Østnorsk (dialektgruppe)

Østlandets dialekter inndeles ofte i to hovedgrupper: «midlandsk» i fjellbygdene (Nord-Gudbrandsdalen, Valdres, Hallingdal, Vest-Telemark, Numedal) og «østlandsk» i Hedmark, omkring Mjøsa og lavlandet sør for Mjøsa til svenskegrensa og Grenland. Midt-Gudbrandsdalen og Øst-Telemark havner ikke klart i en hovedgruppe.[15]Dialektene på Østlandet skiller seg fra Vestlandet blant annet med bruk av tjukk l som er vanlig over det meste av Østlandet (tjukk l finnes også i Romsdal, trøndske dialekter og sør i Nordland). Konsonantgrupper som rt blir ofte uttalt som lt med tjukk l slik at svært lyder som svælt. Nord i Hedmark er det også innslag av trønderdialekt. Den nordlige Gudbrandsdalen skiller seg ut med særpreget trykk på stavelser i en del ord avhengig av antall ledd eller stavelser i ordet.[16] Dialekten i Nord-Gudbrandsdalen har hatt høy status og har holdt seg bedre enn dialektene andre steder på Østlandet. I Østerdalen og Vest-Oppland har også de tradisjonelle dialektene holdt seg. Valdres, Hallingdal og Numedal har tradisjonelt nokså like dialekter, og der var det på slutten av 1900-tallet klar tendens til at befolkningen snakket mer likt standard østnorsk. De såkalte «vikværske» dialektene (Østfold, Vestfold og Grenland), folkelig oslodialekt og dialektene på Romerike og Ringerike har hatt lav status, og tenderte på slutten av 1900-tallet mot standard østnorsk. På slutten av 1900-tallet fikk «talt bokmål» eller standard østnorsk større utbredelse på Østlandet på bekostning av lokale dialekter. Samtidig har det skjedde en viss regionalisering ved at noen dialekter har spredd seg over et større område. Blant annet var dialekten i Numedal på veg til å forsvinne omkring år 2000.[15]

Østlandets geografiRediger

På Østlandet finner vi det høyeste fjellområdet i landet, som hevet ved den kaledonske fjellkjedefolding. Landskapet er gjennomskåret av nær nord-sørgående U-daler som ble utformet i siste istid. Terrenget faller også fra nord til sør ned til lavlandet i Stor-Osloregionen og områdene på begge sider av Oslofjorden.

Østlandet har mange fjordsjøer som er utformet av isbreer i siste istid, slik som Mjøsa, Randsfjorden, Krøderen, Sperillen, Gjende og Bygdin. Elvene følger lange, velutviklede dalfører med mange sidegrener, og elveløpet er ofte meandrerende. Sideelvene har sitt utløp fra fjellvidder der de har slake, meandrerende løp før de faller bratt ned i hoveddalen.

Glommavassdraget drenerer om lag 42 000 km2 av Østlandet. Drammensvassdraget er Norges tredje største og drenerer omkring 17 000 km2. Andre store vassdrag er Skiensvassdraget og Numedalslågen. Trysilvassdraget fortsetter over grensen til Sverige. Enningdalselva i Østfold renner delvis gjennom Sverige.

Distrikter på ØstlandetRediger

Byer på ØstlandetRediger

 
Drammen med omland er det nest største tettstedet på Østlandet.

Rangert etter tettstedets folketall (2017[17]): Oslo, Drammen, Fredrikstad, Tønsberg, Skien, Sarpsborg, Moss, Sandefjord, Porsgrunn, Hamar,Halden, Larvik, Kongsberg, Lillehammer, Gjøvik, Horten, Jessheim, Hønefoss, Ski, Elverum, Askim, Drøbak, Kongsvinger, Brumunddal, Notodden, Hokksund, Holmestrand, Stathelle, Mysen, Stavern, Langesund, Kragerø, Moelv, Svelvik, Rjukan, Åsgårdstrand, Brevik, Vinstra, Fagernes og Otta. I tillegg kommer byene Sandvika og Lillestrøm som ikke er klart avgrenset innenfor tettstedet Oslo, og som derfor ikke kan rangeres på listen. Det er totalt 42 byer i landsdelen.

Se også: Liste over norske byer.

Tettsteder på ØstlandetRediger

Nedenfor angis de største av de totalt 371 tettstedene på Østlandet, rangert etter innbyggertall (2017[18]):

Tettsted Innbyggere Tettstedet er i følgende kommuner
Oslo 988 873 Oslo 628 719, Bærum 105 589, Asker 52 831, Skedsmo 48 548, Lørenskog 34 162, Oppegård 25 781, Rælingen 13 849, Ski 10 949, Nittedal 10 607, Røyken 6 658, Sørum 2 365, Lier 2 026. Bystatus: Oslo, Sandvika, Lillestrøm.
Drammen 116 446 Drammen 64 776, Nedre Eiker 23 243, Lier 11 455, Øvre Eiker 8 238, Røyken 3 925, Sande 486. Bystatus: Drammen og Hokksund.
Fredrikstad/Sarpsborg 111 267 Fredrikstad 63 001, Sarpsborg 44 919. Bystatus: Fredrikstad og Sarpsborg.
Porsgrunn/Skien 92 753 Skien 48 012, Porsgrunn 33 149, Bamble 10 188. Bystatus: Skien, Porsgrunn, Brevik, Langesund og Stathelle.
Tønsberg 51 571 Tønsberg 33 437, Færder 16 935.
Moss 46 618 Moss 30 775, Rygge 8 413, Vestby 5 829.
Sandefjord 43 595 Sandefjord
Hamar 27 324 Hamar 24 390, Ringsaker 1 731, Stange 111.
Halden 25 300 Halden
Larvik 24 208 Larvik
Kongsberg 21 890 Kongsberg
Horten 20 371 Horten
Gjøvik 20 112 Gjøvik
Lillehammer 20 400 Lillehammer
Jessheim 17 687 Ullensaker
Hønefoss 15 662 Ringerike
Ski 19 357 Ski 12 344, Ås 2 102.
Elverum 14 877 Elverum
Askim 14 259 Askim
Drøbak 13 409 Frogn
Nesoddtangen 12 803 Nesodden
Kongsvinger 12 014 Kongsvinger
Råholt 13 156 Eidsvoll 11 391, Ullensaker 437.
Brumunddal 10 006 Ringsaker
Ås 10 110 Ås
Notodden 9 077 Notodden
Fetsund 5 657 Fet
Kløfta 7 466 Ullensaker
Raufoss 7 315 Vestre Toten
Holmestrand 7 262 Holmestrand
Mysen 6 513 Eidsberg
Åmot/Geithus 6 351 Modum
Bekkelaget 6 347 Stange
Rotnes 6 333 Nittedal
Stavern 5 628 Larvik
Kragerø 5 445 Kragerø
Spydeberg 5 824 Spydeberg 4 108, Hobøl 1 338.
Tranby 5 350 Lier

De 58 neste tettstedene med over 2000 innbyggere (2017[19]) er: Sørumsand (4 910) · Brandbu/Jaren (4 672) · Jevnaker (4 747) · Rakkestad (4 634) · Grønlund (4 743) · Eidsvoll (5 017) · Heggedal (4 692) · Moelv (4 239) · Vestby (7 395) · Ytre Enebakk (4 156) · Svelvik (3 955) · Årnes (4 212) · Flateby (3 731) · Sætre 3 685 · Vear (3 642) · Røyken (3 630) · Rjukan (3 247) · Maura (3 648) · Stokke (3 631) · Gol (2 930) · Aursmoen (3 347) · Bjørkelangen (3 368) · Vestfossen (3 156) · Tofte (3 082) · Åsgårdstrand (3 091) · (3 285) · Dokka (2 964) · Aulifeltet (2 825) · Tjøme (2 945) · Løten (2 805) · Lervik (2 991) · Stange (3 024) · Teigebyen (2 845) · Tynset (2 730) · Vinstra (2 588) · Selvik (2 685) · Sem (2 481) · Geilo (2 499) · Revetal/Bergsåsen (2 403) · Innbygda (2 344) · Ulefoss (2 275) · Skarnes (2 397) · Ryggebyen (2 515) · Ål (2 317) · Fagerstrand (2 397) · Rena (2 263) · Nesbyen (2 141) · Sande (2 254) · Vang (2 202) · Spetalen (2 265) · Harestua (2 280) · Sand (2 248) · Karlshus (2 233) · Andebu (2 207) · Kapp (2 055) · Skjønhaug (2 039)

PolitikkRediger

Stortingsvalget 2013Rediger

Fylkesvise valgresultater og resultat for landsdelen samlet:

Fylke[20] Rødgrønne Borgerlige Andre Ap+Sp+SV H+FrP+KrF+V Ledelse
Ap Sp SV H FrP KrF V
Østfold 34,9% 4,1% 2,3% 25,2% 19,6% 5,6% 3,6% 4,5% 41,3% 54,0% +12,7
Akershus 28,4% 2,5% 3,5% 33,9% 17,0% 3,2% 6,3% 5,0% 34,4% 60,4% +26,0
Oslo 30,4% 0,9% 6,3% 29,8% 11,7% 2,8% 8,2% 9,9% 37,6% 52,5% +14,9
Hedmark 43,2% 10,2% 3,9% 18,3% 13,6% 2,5% 3,4% 5,1% 57,3% 37,8% +19,5
Oppland 41,0% 12,3% 2,9% 19,1% 12,7% 3,2% 4,0% 4,9% 56,2% 39,0% +17,2
Buskerud 31,8% 6,1% 2,7% 29,0% 18,6% 3,2% 4,6% 3,9% 40,6% 55,4% +14,8
Vestfold 29,6% 3,0% 3,8% 30,0% 19,5% 4,9% 4,5% 4,6% 36,4% 58,9% +22,5
Telemark 36,7% 4,5% 3,3% 21,8% 19,0% 6,8% 3,5% 4,6% 44,5% 51,1% +6,6
Østlandet 32,8% 4,2% 4,0% 27,9% 15,9% 3,7% 5,5% 5,9% 41,0% 53,0% +12,0
Norge[21] 30,8% 5,5% 4,1% 26,8% 16,3% 5,6% 5,2% 5,7% 40,4% 53,9% +13,5

Østlandets 81 stortingsrepresentanter ble for perioden 2013–2017 fordelt slik på partiene:

Fylke[22] Rødgrønne Borgerlige Andre Ap+Sp+SV H+FrP+KrF+V Ledelse
Ap Sp SV H FrP KrF V
Østfold 3 0 0 3 2 1 0 0 3 6 +3
Akershus 5 0 1 7 3 0 1 0 6 11 +5
Oslo 6 0 1 6 2 1 2 1 7 11 +4
Hedmark 3 1 1 1 1 0 0 0 5 2 +3
Oppland 3 1 0 1 1 0 1 0 4 3 +1
Buskerud 3 1 0 3 2 0 0 0 4 5 +1
Vestfold 2 0 0 2 2 1 0 0 2 5 +2
Telemark 3 0 0 1 1 1 0 0 3 3 Likt
Østlandet 28 3 3 24 14 4 4 1 34 46 +12

Mandatet i Oslo under kategorien Andre tilfalt Miljøpartiet De Grønne.

ReferanserRediger

  1. ^ Statens kartverk: Arealstatistikk for Norge 2014
  2. ^ Statistisk sentralbyrå: Kvartalsvise befolkningsendringer 1. januar 2015
  3. ^ ssb.no: befolkningsendringer
  4. ^ statkart.no: fylkesareal
  5. ^ https://snl.no/%C3%98stlandet
  6. ^ Statistisk sentralbyrå: Historisk statistikk. Hjemmehørende folkemengde, etter fylke.
  7. ^ a b Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon. Oslo: Kunnskapsforl. 1981. ISBN 8257302449. 
  8. ^ Statistisk sentralbyrå: Innvandrere og norskfødte med innvandrerfordeldre, etter landbakgrunn. Fylke. 1. januar 2011
  9. ^ «Bruttoprodukt etter fylke og næring/hovedkategori av næring/kategori av virksomhet 2006. Basisverdi. Millioner kroner (Rettet 17. mars 2009 kl. 1430)». Statistisk sentralbyrå. 17. mars 2009. Besøkt 16. september 2009. 
  10. ^ Andel av Norges totale verdiskapning, eksklusive "ekstrafylket".
  11. ^ «Hovedtall. Fylkesfordelt nasjonalregnskap 2006, per innbygger og per sysselsatt.». Statistisk sentralbyrå. 27. mars 2009. Besøkt 16. september 2009. 
  12. ^ Myhre, Bjørn, Før Viken ble Norge. Borregravfeltet som religiøs og politisk arena. Utgitt av Vestfold fylkeskommune 2015. (Norske oldfunn; XXXI), s. 149
  13. ^ Fossen, Christian. «Regionene». www.ntnu.no. Besøkt 25. februar 2017. 
  14. ^ Helle, Knut: «Ei soge om Vestlandet». Kapittel 1, bind 1 av Vestlandets historie (redigert av Knut Helle). Bergen: Vigmostad og Bjørke, 2006.
  15. ^ a b Austlandsmål i endring: dialektar, nynorsk og språkhaldningar på indre Austlandet. Oslo: Samlaget. 1999. ISBN 8252153542. 
  16. ^ Austlandsmål: språkarv og språkbruk på indre Austlandet. Oslo: Samlaget. 1974. ISBN 8252103014. 
  17. ^ Statistisk sentralbyrå (19. desember 2017). «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Besøkt 24. desember 2017. 
  18. ^ Statistisk sentralbyrå (19. desember 2017). «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Besøkt 24. desember 2017. 
  19. ^ Statistisk sentralbyrå (19. desember 2017). «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Besøkt 24. desember 2017. 
  20. ^ valgresultat.no: Stortingsvalget 2013. Resultater for Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold og Telemark Arkivert 7. oktober 2013 hos Wayback Machine.
  21. ^ valgresultater.no: Stortingsvalget 2013. Landsoversikt. Arkivert 14. november 2013 hos Wayback Machine.
  22. ^ stortinget.no: Representantfordeling etter fylke

Eksterne lenkerRediger