Østlandet
Østlandet er den østlige landsdelen i Sør-Norge og en av fem landsdeler i Norge. Landsdelen omfatter fire av landets elleve fylker. Området omfattes av en rekke dialekter, som kan sammenfattes i begrepet østlandsk.
| Østlandet | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
|
| |||||
| Fylker | Viken, Oslo, Vestfold og Telemark og Innlandet | ||||
| Kommuner | 142 | ||||
| Status | Landsdel i Norge | ||||
| Areal | 94 584 km² | ||||
| Befolkning | 2 797 146 (2022) | ||||
| Største byer | Oslo, Drammen, Fredrikstad, Hamar, Sandefjord, Tønsberg, Skien, Sarpsborg | ||||
| Høyeste punkt | Galdhøpiggen 2 469 moh. | ||||
| Lengste elv | Glomma 623 km | ||||
 Østlandet 60°15′00″N 10°40′00″Ø | |||||
.svg)
Østlandet har til sammen 2 797 146 innbyggere (tredje kvartal 2022)[1] og 94 584 kvadratkilometer,[2] hvilket utgjør 51 % av Norges befolkning (tredje kvartal 2022)[3] og 29,2 % av arealet i Fastlands-Norge. Befolkningstettheten er 29,6 innbyggere per kvadratkilometer.
Østlandets andel av Norges befolkning har vokst fra det laveste nivået på 44,6 % i 1845.[4][5] Østlandet hadde 58,7 % av landets totale befolkningsvekst i perioden fra 2001 til 2009. Veksten var konsentrert om Oslo og Akershus som til sammen hadde 23,0 % av befolkningen i Norge, og hele 41,2 % av landets befolkningsvekst. Til sammenligning hadde de resterende østlandsfylkene til sammen 27,0 % av befolkningen og bare 17,6 % av befolkningsveksten i perioden.
15,5 % av befolkningen var per 1. januar 2011 innvandrere eller født av to utenlandskfødte foreldre, noe som tilsvarte 380 724 mennesker. Disse utgjorde 63,4 % av innvandrerbefolkningen i Norge. Til sammenligning bodde 48,2 % av den etnisk norske delen av folket i landsdelen.[6]
Østlandet består av 121 kommuner og har til sammen 42 byer, inklusive landets hovedstad og største by, Oslo. De fire østlandsfylkene hadde en verdiskapning på 744 mrd kroner i året (2006),[7] 53,3% av Norges totale verdiskapning.[8] Bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger i landsdelen er 360.883 kroner, litt over landsgjennomsnittet på 336.667 kroner (2006). Oslo fylke skiller seg imidlertid ut med en BNP per innbygger på 635.107 kroner.[9]
Østlandssamarbeidet er et organisert samarbeid mellom de fire fylkene i landsdelen som fokuserer på områdene regional utvikling og samferdsel, kompetanse og internasjonalt samarbeid.
De fire andre landsdelene i Norge er Sørlandet, Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge.
Historikk Rediger
Avgrensingen av Østlandet har ikke vært entydig. For eksempel ble de øvre deler av de store dalene regnet til Vestlandet, og avgrensingen mot Sørlandet (som til omkring 1900 ble regnet som del av Vestlandet) variert.[5] Inndelingen av landsdelen i kystdistrikter og innlandsdistrikter har tradisjoner helt tilbake til Vikingtiden da man omtalte kystområdene som Viken (derav muligens benevnelsen vikinger[10]) og områdene nord for Oslofjorden som Opplandene. De vestlige innlandsområdene (Valdres og Hallingdal) tilhørte lenge Gulatingets virkeområde (omtrent det nåværende Vestlandet), mens områdene i Viken soknet til Borgartinget og Opplandene til Eidsivatinget.[trenger referanse]
Det vi i dag kaller for landsdelen Østlandet var tidligere regnet som to landsdeler, med to forskjellige domsmyndighetsområder. I inndelingen av Norge som er gjort i Historia Norvegiæ fra slutten av 1100-årene er denne tenkemåten i bruk. Her er Norge delt i tre hoveddeler: Kystdistrikt (Maritima), Oppland (Montana) samt Finnmark.
Det er usikkert når Østlandet begynte å bli assosiert med landet som ble omtalt som Norðrvegr, ettersom denne landsdelen frem til 1000-tallet oftest var de danske kongenes skatteland («Viken»).[trenger referanse] Men dette gjaldt ganske sikkert ikke Opplandene (det indre Østland) som alt hadde egne selvstyrte småkongeriker uten særlig dansk innflytelse.
Frem til omkring 1800 ble alt nord og vest for Langfjella regnet til «nordenfjeldske». Til 1700-1800-tallet reiste man fra Østlandet «nord over fjellet» og der bodde det «nordmenn», av dette kommer betegnelsen «nordmannavegar» for ferdselsveiene over Hardangervidda. Folk fra Østlandet ble på samme måte kalt «austmenn». Eilert Sundt skrev at på kysten gikk skillet mellom austmenn og nordmenn ved Egersund. Erik Pontoppidan noterte seg blant annet den store forskjellen i klima mellom øst og vest. William Thrane skrev at det «vestenfjeldske» besto av mesteparten av Christiansand stift (som da besto av Agder, Rogaland og de indre delene av Telemark[11]) og hele Bergen stift.[12]
Dialekt Rediger
Utdypende artikkel: Østnorsk (dialektgruppe)
Østlandets dialekter inndeles ofte i to hovedgrupper: «midlandsk» i fjellbygdene (Nord-Gudbrandsdalen, Valdres, Hallingdal, Vest-Telemark, Numedal) og «østlandsk» i Hedmark, omkring Mjøsa og lavlandet sør for Mjøsa til svenskegrensa og Grenland. Midt-Gudbrandsdalen og Øst-Telemark havner ikke klart i en hovedgruppe.[13]Dialektene på Østlandet skiller seg fra Vestlandet blant annet med bruk av tjukk l som er vanlig over det meste av Østlandet (tjukk l finnes også i Romsdal, trøndske dialekter og sør i Nordland). Konsonantgrupper som rt blir ofte uttalt som lt med tjukk l slik at svært lyder som svælt. Nord i Hedmark er det også innslag av trønderdialekt. Den nordlige Gudbrandsdalen skiller seg ut med særpreget trykk på stavelser i en del ord avhengig av antall ledd eller stavelser i ordet.[14] Dialekten i Nord-Gudbrandsdalen har hatt høy status og har holdt seg bedre enn dialektene andre steder på Østlandet. I Østerdalen og Vest-Oppland har også de tradisjonelle dialektene holdt seg. Valdres, Hallingdal og Numedal har tradisjonelt nokså like dialekter, og der var det på slutten av 1900-tallet klar tendens til at befolkningen snakket mer likt standard østnorsk. De såkalte «vikværske» dialektene (Østfold, Vestfold og Grenland), folkelig oslodialekt og dialektene på Romerike og Ringerike har hatt lav status, og tenderte på slutten av 1900-tallet mot standard østnorsk. På slutten av 1900-tallet fikk «talt bokmål» eller standard østnorsk større utbredelse på Østlandet på bekostning av lokale dialekter. Samtidig har det skjedde en viss regionalisering ved at noen dialekter har spredd seg over et større område. Blant annet var dialekten i Numedal på veg til å forsvinne omkring år 2000.[13]
Østlandets geografi Rediger
På Østlandet finner vi det høyeste fjellområdet i landet, som hevet ved den kaledonske fjellkjedefolding. Landskapet er gjennomskåret av nær nord-sørgående U-daler som ble utformet i siste istid. Terrenget faller også fra nord til sør ned til lavlandet i Stor-Osloregionen og områdene på begge sider av Oslofjorden.
Østlandet har mange fjordsjøer som er utformet av isbreer i siste istid, slik som Mjøsa, Randsfjorden, Krøderen, Sperillen, Gjende og Bygdin. Elvene følger lange, velutviklede dalfører med mange sidegrener, og elveløpet er ofte meandrerende. Sideelvene har sitt utløp fra fjellvidder der de har slake, meandrerende løp før de faller bratt ned i hoveddalen.
Glommavassdraget drenerer om lag 42 000 km2 av Østlandet. Drammensvassdraget er Norges tredje største og drenerer omkring 17 000 km2. Andre store vassdrag er Skiensvassdraget og Numedalslågen. Trysilvassdraget fortsetter over grensen til Sverige. Enningdalselva i Østfold renner delvis gjennom Sverige.
Distrikter på Østlandet Rediger
.jpg)
- Halden
- Nedre Glomma
- Indre Østfold
- Mosseregionen
- Follo
- Romerike
- Akershus Vest
- Oslo
- Glåmdalen
- Hedmarken
- Østerdalen
- Gudbrandsdal
- Valdres
- Vestoppland
- Ringerike
- Hallingdal
- Numedal
- Midt-Buskerud
- Drammensregionen
- Vestfold
- Grenland
- Aust-Telemark
- Vest-Telemark
Se også: Distrikter i Norge.
Byer på Østlandet Rediger
Rangert etter tettstedets folketall (2022[15]): Oslo, Drammen, Fredrikstad, Tønsberg, Skien, Sarpsborg, Moss, Sandefjord, Porsgrunn, Hamar,Halden, Larvik, Kongsberg, Lillehammer, Gjøvik, Horten, Jessheim, Hønefoss, Ski, Elverum, Askim, Drøbak, Kongsvinger, Brumunddal, Notodden, Hokksund, Holmestrand, Stathelle, Mysen, Stavern, Langesund, Kragerø, Moelv, Svelvik, Rjukan, Åsgårdstrand, Brevik, Vinstra, Fagernes og Otta. I tillegg kommer byene Sandvika og Lillestrøm som ikke er klart avgrenset innenfor tettstedet Oslo, og som derfor ikke kan rangeres på listen. Det er totalt 42 byer i landsdelen.
Se også: Liste over norske byer.
Tettsteder på Østlandet Rediger
Nedenfor angis de største av de 94 tettstedene på Østlandet per 1. januar 2022[15]:
| Tettsted | Innbyggere | Kommunetilhørighet |
|---|---|---|
| Oslo | 1 064 235 | Oslo 696 400, Bærum 127 577, Asker 69 702, Lillestrøm 58 247, Lørenskog 44 368, Nordre Follo 39 925, Rælingen 14 634, Nittedal 10 891, Lier 2 491. Bystatus: Oslo, Sandvika, Lillestrøm. |
| Fredrikstad/Sarpsborg | 118 992 | Fredrikstad 70 161, Sarpsborg 48 831. Bystatus: Fredrikstad og Sarpsborg. |
| Drammen | 111 036 | Drammen 83 206, Lier 13 431, Øvre Eiker 9 549, Asker 4 311. Bystatus: Drammen og Hokksund. |
| Porsgrunn/Skien | 94 709 | Skien 50 142, Porsgrunn 34 291, Bamble 10 276. Bystatus: Skien, Porsgrunn, Brevik, Langesund og Stathelle. |
| Tønsberg | 54 580 | Tønsberg 36 699, Færder 17 881. |
| Moss | 48 477 | Moss 42 043, Vestby 6 434. |
| Sandefjord | 45 816 | Sandefjord |
| Hamar | 28 991 | Hamar 26 508, Ringsaker 2 155, Stange 328. |
| Halden | 25 916 | Halden |
| Larvik | 26 851 | Larvik |
| Kongsberg | 22 568 | Kongsberg |
| Jessheim | 22 953 | Ullensaker |
| Lillehammer | 21 100 | Lillehammer |
| Horten | 20 758 | Horten |
| Gjøvik | 20 315 | Gjøvik |
| Ski | 20 836 | Nordre Follo 14 223, Ås 6 613. |
| Hønefoss | 16 547 | Ringerike |
| Askim | 14 651 | Indre Østfold |
| Elverum | 15 432 | Elverum |
| Råholt | 14 830 | Eidsvoll 14 372, Ullensaker 458. |
| Drøbak | 13 675 | Frogn |
| Nesoddtangen | 13 189 | Nesodden |
| Kongsvinger | 12 289 | Kongsvinger |
| Brumunddal | 11 127 | Ringsaker |
| Ås | 10 762 | Ås |
| Konnerud | 10 403 | Drammen |
| Notodden | 9 041 | Notodden |
| Fetsund-Østersund | 8 966 | Lillestrøm |
| Kløfta | 8 215 | Ullensaker |
| Vestby | 8 199 | Vestby |
| Raufoss | 7 918 | Vestre Toten 7 646, Gjøvik 272 |
| Holmestrand | 8 023 | Holmestrand |
| Rotnes | 7 452 | Nittedal |
| Bekkelaget | 6 863 | Stange |
| Mysen | 6 882 | Indre Østfold |
| Åmot/Geithus | 6 839 | Modum |
| Spydeberg | 6 419 | Indre Østfold |
| Sundet/Eidsvoll | 6 530 | Eidsvoll |
| Stavern | 5 902 | Larvik |
| Kragerø | 5 366 | Kragerø |
| Tranby | 5 296 | Lier |
De 53 neste tettstedene med over 2000 innbyggere per (1. januar 2022[15]) er: Sørumsand (5 596) · Brandbu/Jaren (4 888) · Jevnaker (5 077) · Rakkestad (4 855) · Grønlund (5 208) · Moelv (4 459) · Ytre Enebakk (4 528) · Svelvik (4 089) · Årnes (4 918) · Flateby (3 803) · Sætre (6 202) · Vear (3 727) · Røyken (4 005) · Rjukan (3 003) · Maura (4 534) · Stokke (4 221) · Gol (2 954) · Aursmoen (3 493) · Bjørkelangen (4 084) · Vestfossen (3 246) · Tofte (3 064) · Åsgårdstrand (2 944) · Bø (3 609) · Dokka (2 958) · Auli (2 875) · Tjøme (2 882) · Løten (2 801) · Lervik (3 343) · Stange (3 263) · Teigebyen (3 280) · Tynset (2 859) · Vinstra (2 648) · Selvik (3 374) · Sem (2 706) · Geilo (2 020) · Revetal/Bergsåsen (2 441) · Innbygda (2 461) · Ulefoss (2 302) · Skarnes (2 626) · Ryggebyen (3 408) · Ål (2 346) · Fagerstrand (2 885) · Rena (2 100) · Nesbyen (2 129) · Sande (2 308) · Vang (2 312) · Spetalen (2 318) · Harestua (2 426) · Sand (2 443) · Karlshus (2 327) · Andebu (2 532) · Kapp (2 145) · Skjønhaug (2 094)
Politikk Rediger
Stortingsvalget 2013 Rediger
Fylkesvise valgresultater og resultat for landsdelen samlet:
| Fylke[16] | Rødgrønne | Borgerlige | Andre | Ap+Sp+SV | H+FrP+KrF+V | Ledelse | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Ap | Sp | SV | H | FrP | KrF | V | ||||||||
| Østfold | 34,9% | 4,1% | 2,3% | 25,2% | 19,6% | 5,6% | 3,6% | 4,5% | 41,3% | 54,0% | +12,7 | |||
| Akershus | 28,4% | 2,5% | 3,5% | 33,9% | 17,0% | 3,2% | 6,3% | 5,0% | 34,4% | 60,4% | +26,0 | |||
| Oslo | 30,4% | 0,9% | 6,3% | 29,8% | 11,7% | 2,8% | 8,2% | 9,9% | 37,6% | 52,5% | +14,9 | |||
| Hedmark | 43,2% | 10,2% | 3,9% | 18,3% | 13,6% | 2,5% | 3,4% | 5,1% | 57,3% | 37,8% | +19,5 | |||
| Oppland | 41,0% | 12,3% | 2,9% | 19,1% | 12,7% | 3,2% | 4,0% | 4,9% | 56,2% | 39,0% | +17,2 | |||
| Buskerud | 31,8% | 6,1% | 2,7% | 29,0% | 18,6% | 3,2% | 4,6% | 3,9% | 40,6% | 55,4% | +14,8 | |||
| Vestfold | 29,6% | 3,0% | 3,8% | 30,0% | 19,5% | 4,9% | 4,5% | 4,6% | 36,4% | 58,9% | +22,5 | |||
| Telemark | 36,7% | 4,5% | 3,3% | 21,8% | 19,0% | 6,8% | 3,5% | 4,6% | 44,5% | 51,1% | +6,6 | |||
| Østlandet | 32,8% | 4,2% | 4,0% | 27,9% | 15,9% | 3,7% | 5,5% | 5,9% | 41,0% | 53,0% | +12,0 | |||
| Norge[17] | 30,8% | 5,5% | 4,1% | 26,8% | 16,3% | 5,6% | 5,2% | 5,7% | 40,4% | 53,9% | +13,5 | |||
Østlandets 81 stortingsrepresentanter ble for perioden 2013–2017 fordelt slik på partiene:
| Fylke[18] | Rødgrønne | Borgerlige | Andre | Ap+Sp+SV | H+FrP+KrF+V | Ledelse | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Ap | Sp | SV | H | FrP | KrF | V | ||||||||
| Østfold | 3 | 0 | 0 | 3 | 2 | 1 | 0 | 0 | 3 | 6 | +3 | |||
| Akershus | 5 | 0 | 1 | 7 | 3 | 0 | 1 | 0 | 6 | 11 | +5 | |||
| Oslo | 6 | 0 | 1 | 6 | 2 | 1 | 2 | 1 | 7 | 11 | +4 | |||
| Hedmark | 3 | 1 | 1 | 1 | 1 | 0 | 0 | 0 | 5 | 2 | +3 | |||
| Oppland | 3 | 1 | 0 | 1 | 1 | 0 | 1 | 0 | 4 | 3 | +1 | |||
| Buskerud | 3 | 1 | 0 | 3 | 2 | 0 | 0 | 0 | 4 | 5 | +1 | |||
| Vestfold | 2 | 0 | 0 | 2 | 2 | 1 | 0 | 0 | 2 | 5 | +2 | |||
| Telemark | 3 | 0 | 0 | 1 | 1 | 1 | 0 | 0 | 3 | 3 | Likt | |||
| Østlandet | 28 | 3 | 3 | 24 | 14 | 4 | 4 | 1 | 34 | 46 | +12 | |||
Mandatet i Oslo under kategorien Andre tilfalt Miljøpartiet De Grønne.
Referanser Rediger
- ^ «Fakta om befolkningen - hvor mange bor det i Norge?». SSB. Besøkt 21. november 2022.
- ^ «statkart.no: fylkesareal». Arkivert fra originalen 27. mars 2014. Besøkt 21. november 2007.
- ^ https://snl.no/%C3%98stlandet
- ^ Statistisk sentralbyrå: Historisk statistikk. Hjemmehørende folkemengde, etter fylke.
- ^ a b Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon. Oslo: Kunnskapsforl. 1981. ISBN 8257302449.
- ^ Statistisk sentralbyrå: Innvandrere og norskfødte med innvandrerfordeldre, etter landbakgrunn. Fylke. 1. januar 2011
- ^ «Bruttoprodukt etter fylke og næring/hovedkategori av næring/kategori av virksomhet 2006. Basisverdi. Millioner kroner (Rettet 17. mars 2009 kl. 1430)». Statistisk sentralbyrå. 17. mars 2009. Besøkt 16. september 2009.
- ^ Andel av Norges totale verdiskapning, eksklusive "ekstrafylket".
- ^ «Hovedtall. Fylkesfordelt nasjonalregnskap 2006, per innbygger og per sysselsatt.». Statistisk sentralbyrå. 27. mars 2009. Besøkt 16. september 2009.
- ^ Myhre, Bjørn, Før Viken ble Norge. Borregravfeltet som religiøs og politisk arena. Utgitt av Vestfold fylkeskommune 2015. (Norske oldfunn; XXXI), s. 149
- ^ Fossen, Christian. «Regionene». www.ntnu.no. Besøkt 25. februar 2017.
- ^ Helle, Knut: «Ei soge om Vestlandet». Kapittel 1, bind 1 av Vestlandets historie (redigert av Knut Helle). Bergen: Vigmostad og Bjørke, 2006.
- ^ a b Austlandsmål i endring: dialektar, nynorsk og språkhaldningar på indre Austlandet. Oslo: Samlaget. 1999. ISBN 8252153542.
- ^ Austlandsmål: språkarv og språkbruk på indre Austlandet. Oslo: Samlaget. 1974. ISBN 8252103014.
- ^ a b c «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Statistisk sentralbyrå. 14. desember 2022. Besøkt 21. desember 2022.
- ^ valgresultat.no: Stortingsvalget 2013. Resultater for Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold og Telemark Arkivert 7. oktober 2013 hos Wayback Machine.
- ^ valgresultater.no: Stortingsvalget 2013. Landsoversikt.Arkivert 14. november 2013 hos Wayback Machine.
- ^ stortinget.no: Representantfordeling etter fylke