Åpne hovedmenyen
Enningdalselva
Berbyelva
LandNorge Norge
Sverige Sverige
Fylker
Len
Østfold
Västra Götalands län
Kommune
Kommune
Halden
Tanum
Lengde hovedløp13,8 km [1]
Lengde totalt94,64 km [1]
Nedbørfelt777,9 km² [2]
Middelvannføring14,21 /s [2]
StartNorra Bullaresjön
  – Høyde40 moh.
  – Koord.   58°52′38″N 11°32′15″Ø
Fjerneste kildeBufartjern
  – Høyde236 moh.
  – Koord.   59°02′41″N 11°38′07″Ø
  – VannstrengHallerødelva - Kynne älv - Långevallsälven - Enningdalselva
MunningIddefjorden
  – Koord.   58°58′54″N 11°28′27″ØKoordinater: 58°58′54″N 11°28′27″Ø
SideelverØrelva, Elja

Enningdalselva,[3] nedenfor Rødsvannet også kalt Berbyelva,[4] ligger helt sør i Østfold i Halden kommune. Den renner gjennom Enningdalen, fra Bullaren i Sverige til Iddefjorden og er 13,8 kilometer lang. En snau kilometer av elva, mellom Elgåfossen og grenseovergangen ved Holtet, utgjør riksgrense mot Sverige. Det er en middelsstor elv med rik flora og fauna, som er ganske enestående i Norge. Forvaltningen av vassdraget reguleres blant annet av Vassdragskonvensjonen av 1929.[5]

EnningdalsvassdragetRediger

Enningdalselva utgjør nederste del av Enningdalsvassdraget (den øverste delen, til og med Kynne älv, blir også kalt Kornsjøvassdraget), som begynner som en rekke skogsbekker som samles i Nordre Boksjø i Halden kommune. Derfra renner den via en kort elv ned til Søndre Boksjø, på grensa til Sverige. Vassdraget fortsetter langs grensa gjennom Hallerødelva og Nordre Kornsjø, hvorpå det renner videre sørover inn i Sverige og gjennom Midtre- og Søndre Kornsjø. Søndre Kornsjø har utløp mot vest til Kynne älv, som renner ned til den lange og smale Södra Bullaresjön i Tanum kommune. Herfra snur vassdraget mot nord og fortsetter gjennom Långevallsälven til Norra Bullaresjön. Ved utløpet fra sjøen er vassdraget tilbake i Norge, og fortsetter som Enningdalselva til den når Iddefjorden ved Berby.

Av større sidevassdrag kommer ett fra Ørsjøen, som slutter seg til Enningdalselva 1 km før Iddefjorden. Fra Elgsjøen (Halden) og Lysevannet renner Elja som utgjør en del av riksgrensen, og som etter Elgåfossen slutter seg til Enningdalselva like nord for Holtet. På svensk side ligger en rekke mindre sidevassdrag, hvorav de fleste munner ut i Bullaresjøene. Hele vassdraget er 94,6 kilometer langt, og middelvannføringen ved munningen er 14,21 m³/s. Nedbørfeltet er på 777,9 km², hvorav 1/3 er i Østfold og 2/3 i Dalsland/Bohuslän i Sverige. Det er mange tjern og myrer i nedbørsfeltet, 70 % av nedbørsfeltet er dekket av skog. Tresticklan på svensk side er fredet som nasjonalpark.[5]

Kornsjøene er et populært område for kanoturister. I prinsippet er det mulig å ferdes hele strekningen fra Nordre Boksjø til Iddefjorden i kano, men turen stanser som oftest ved Fløtemarksøn i Søndre Kornsjø. Her går vannveien inn i et område som er freda i hekketida, og i andre tidsrom er vannføringa som oftest så liten at det er vanskelig å komme fram.

Elver i vassdragetRediger

Lista under viser de største elvene i vassdraget. Hver linje inneholder elvas navn og hvor den munner ut. Sideelver er innrykket i forhold til hovedelva, og er listet i den rekkefølge de munner ut i hovedelva, regnet fra munningen til kilden.

  • Enningdalselva (Berbyelva) – innerst i Iddefjorden, fra sør

Innsjøer i vassdragetRediger

Grenseelv mot SverigeRediger

Enningdalselva er spesiell ettersom den utgjør riksgrensen mot Sverige over to separate deler. Det lengste stykket ligger i elvens øvre løp, fra Søndre Boksjø til Nordre Kornsjø, ligger Norge på høyre bredd og Sverige på venstre over et elveløp på ca 5 km. I den nedre delen, fra samløpet med Kitterødbekken (fra venstre, like ved Holtet tollstasjon) til samløpet med Elja (fra høyre) ligger Norge på venstre bredd og Sverige på høyre over et elveløp på 1,15 km.[6]

Elven er også helt inne i de to land over tre separate deler, ettersom den begynner sitt løp i Norge, og fortsetter inn i respektive Sverige og Norge etter de to delene som riksgrense. Utløpet er i Norge.

HistorieRediger

Vassdraget ble, som de fleste middelsstore elver, tidligere nyttet til både tømmerfløting, møller, kverner og sagbruk. Rester av gamle demninger og fløtningsinnretninger kan sees flere steder i sidevassdragene. Elva og området rundt er allerede på 1800-tallet kjent som naturfaglig meget interessant, og den ble omtalt i de første naturvernregistreringene tidlig på 1970-tallet.

Berby sag litt ovenfor utløpet utnyttet elva når den gikk flomstor. Tidligere ble trelast skipet ut fra Berby. Tellesås sag var i bruk til ut på 1800-tallet. Mjølnerød mølle ble drevet av vannhjul til 1922, den liten demning ved møllen ble åpnet på 1960-tallet for å lette laksens vandring.[5]

DyrelivRediger

Særlig nedre del av elva med brakkvannsområdet i Iddefjorden er fiskerik.[5] Elva har sin egen laksestamme, og det er også ål her. Ålefisket hadde tidligere stor betydning, men ålen er nå fredet. Laksefisket er fortsatt godt, og natt til 16. mai 2008 fisket Jim-Arne Olsen fra Sarpsborg en 17,7 kg stor laks i Berbyelva.[7] Fisken var 117 cm lang, og hevdes å være den største laksen som er fisket med stang i Østfold, i hvert fall etter at Arbeidernes Jeger- og Fiskerforening i Halden begynte å føre statistikk og forvalte elvas ressurser på 1980-tallet.

Elva har dessuten en meget livskraftig populasjon med elvemusling. Dette ga tidligere grunnlag for perlefiske, men også elvemuslingen er nå fredet.

Det er i denne elva et av de største mangfold av arter man finner i landet. Her er registrert ca. 150 fuglearter, hvorav 94 hekkende, herunder isfugl og de rødlistede artene kongeørn, vepsevåk, lappfiskand, nattravn og tornskate. Her er også både oter, mår, ilder og gaupe. Det finnes også en rekke rødlistede arter virvelløse dyr.[8]

VernRediger

Vassdraget ble i 1993 vernet mot kraftutbygging i Verneplan IV for vassdrag.[9] Den nedre delen av elva fra Skibekk og til munningen er dessuten vernet som naturreservat, sammen med området rundt innerste del av Iddefjorden.[10]

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Elvenett. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 8. mai 2015
  2. ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Nedbørfelt til hav. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 8. mai 2015
  3. ^ «Enningdalselva». Faktaark. Kartverket. Besøkt 8. november 2016. 
  4. ^ «Berbyelva». Faktaark. Kartverket. Besøkt 8. november 2016. 
  5. ^ a b c d Hardeng, Geir (2000). Enningdalsvassdraget: grensevassdrag med store verneverdier. [Sarpsborg]: Østfold energi. 
  6. ^ [atlas.nve.no NVE atlas], oppslag 11. august 2017
  7. ^ Geir Løvli (20. mai 2008). «Sarpingen Jim-Arne Olsen (42) gjorde varpet i Berbyelva.». Fredriksstad Blad: 3. 
  8. ^ Enningdalselva i Miljødirektoratets nettsted Naturbase
  9. ^ «001/1 Enningdalselva». nve.no -> Vann, vassdrag og miljø -> Verneplan for vassdrag. Norges vassdrags- og energidirektorat. 6. juli 2017. Besøkt 25. juli 2017. 
  10. ^ Indre Iddefjord/Enningdalselva naturreservat i Miljødirektoratets nettsted Naturbase

Eksterne lenkerRediger