Halden

kommune i Viken

Koordinater: 59°07′42″N 011°23′04″Ø

Halden
Halden

Våpen

Kart over Halden

LandNorge Norge
FylkeViken
StatusKommune
InnbyggernavnHaldenser
Adm. senterHalden
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

642,31 km²[2]
595,35 km²[1]
46,96 km²[1]
Befolkning31 373[3] (2020)
Bef.tetthet52,7 innb./km²
Kommunenr.3001
NettsideNettside
Politikk
OrdførerAnne-Kari Holm (Sp) (2019)
VaraordførerLinn Laupsa (Ap) (2019)

Halden
59°07′35″N 11°28′58″Ø

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2020)

Halden er en by og kommune i landskapet Østfold i Viken fylke på Østlandet i Norge. Storkommunen Halden grenser til Rakkestad i nord, Aremark i øst, og Sarpsborg i nordvest, samt kommunene Strömstad, Tanum og Dals-Ed i Sverige i henholdsvis sørvest, sør og sørøst.

Kommunen består av de tidligere herredene Berg og Idd samt bykommunen Halden. Berg og Idd er typiske landbruksområder, mens Halden er en av Norges eldste industribyer. Industrien fikk kraft fra fossefall i elva Tista som utgjør nedre del av Haldenvassdraget.

Halden er Norges grenseby mot Sverige og preges, historisk og visuelt, av Fredriksten festning.

NaturRediger

GeologiRediger

 
Halden og Fredriksten sett fra nordsiden

I hele kommunen er berggrunnen av grunnfjellsopprinnelse, granitt langs Iddefjorden syd for bysenteret, hovedsakelig gneis ellers i kommunen. Berggrunnen har en tydelig strøkretning nordvest–ssydøst langs Iddefjorden og en rekke daler og vassdrag preges av dette. Ellers er det sprekker på tvers av strøkretningen med blant annet Ringdalsfjorden, Iddefjordens ytre del, og dens forlengelse østover med Tistedalen og Femsjøen.[4]

Kvartærgeologien preges av det store raet som går gjennom kommunen fra nordvest til sydøst og er særlig tydelig ved Rokke.

Vassdrag og elverRediger

Lenger mot syd demmer raet opp flere store sjøer, blant annet Femsjøen. Tista - nedenfor Femsjøen - og Steinselva - ovenfor Femsjøen - danner nedre løp av Haldenvassdraget, kjent for sine kanalanlegg og sluser. Til bunnen av Iddefjorden renner Enningdalsvassdraget, delvis også gjennom Sverige. I øst og syd er det store skogstrekninger. I nordvest og på Iddesletta like sydøst for bysenteret ligger de viktigste jordbruksområdene, begge steder på utsiden av raet.[4]

Tista har fossefall som la grunnlag for sagbruk og industri; elva renner gjennom det gamle industristedet og tidligere tettstedet Tistedal. Haldens bykjerne ligger på begge sider av elva som deler byen i to, nordsiden og sydsiden. Det er forbindelse mellom bydelene ved broer, i sentrum er det en gangbro i tillegg til den ordinære broen.

KlimaRediger

Det har blitt drevet meteorologiske målinger i regi av met.no i Halden fra 1884. Høyeste og laveste offisielt registrerte temperaturer i kommunen er henholdsvis 32,0 grader 8. august 1975Prestebakke[5] og −33,7 grader 15. januar 1893Krappeto.[6]

Normaler for Halden (10 moh.)[5] Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Temperaturnormal (°C) −2,9 −2,8 0,2 4,9 10,6 14,8 16,7 15,5 11,5 7,5 2,4 −1,1 6,4
Nedbør (mm) 55 45 50 45 55 70 75 80 90 105 90 60 820

Halden har norgesrekorden for varmeste tropenatt. 9. juli 1933 målte Halden værstasjon 25,5 grader i minimumstemperatur.

NaturvernRediger

Tranemosen naturreservat er et myrområde sørøst i Halden kommune. Området domineres av flatmyr, stedvis furumyrskog og enkelte myrpytter. Mot fastmarka i nord er det en tydelig sone med noe rikere vegetasjon.[7] Brattås naturreservat ligger øst for Femsjøen og nord for Stenselva. Nesten hele området er en gammel brannflate etter en skogbrann i 1911. Fomålet med fredningen er blant annet å følge vegetasjonsutviklingen i et område hvor det ikke er foretatt inngrep etter brann.[8] Prestebakkefjella naturreservat ligger 3 kilometer øst for Prestebakke kirke. Prestebakkemosen er Østfolds største sammenhengende myrområde.

Fuglen naturreservat ligger helt øst i kommunen, mens Vestfjella naturreservat ligger vest for Aremarksjøen, på grensa mellom Aremark og Halden kommuner. Området er et relativt flatt platå like over marin grense, ca. 200 meter over havet. Skogen her er noe av det nærmeste man kommer urskog i lavlandet i fylket. Området preges av myr, småvann og karrig furuskog. Duetrost og rødstjert er karakterarter her.

Berby landskapsvernområde ligger på begge sider av Enningdalselva naturreservat, sør i kommunen. Området strekker seg fra noe ovenfor Rødsvannet til to kilometer ut langs Iddefjorden på norsk side. Innenfor området ligger Berby herregård med gammelt parklandskap. Formålet med vernet er å bevare et natur- og kulturlandskap av økologisk og kulturell verdi.

Rokke landskapsvernområde ligger ved Rokke kirke og Rokkevannet nord for Halden. I området er en av de mest markerte, velformede og urørte delene av hovedraet ved Oslofjorden. Fylkesvei 599 følger raet fra Rabakken til Rokke kirke. Området omfatter også to vann og et mindre tjern samt bekker med frodige kantsoner. I området finnes flere store gravfelter, de fleste fra jernalderen.[9]

SamfunnRediger

BefolkningRediger

Halden kommunes folketall passerte 30 000 i løpet av sommeren 2013, mens Halden som by og tettsted passerte 25 000 først på slutten av 2016.

  • Halden hadde 29 880 innbyggere den 1. januar 2013.
  • Halden hadde 28 776 innbyggere den 1. januar 2010.
  • Halden hadde 26 525 innbyggere den 1. januar 1967, dagen da gamle Halden, Berg og Idd kommuner ble slått sammen.
  • Haldens innbyggertall har vært stabilt de 40-50 siste årene, men har dog økt hvert eneste år etter 1993. Prognoser fra Statistisk sentralbyrå viser at Haldens folketall ligger an til å stige til ca. 32 000 personer i år 2025.

Tettstedet Halden har 25 838 innbyggere per 1. januar 2020[10].

TettstedeneRediger

Bebyggelsen i Halden sentrum brer seg utover ved utløpet av elven Tista, særlig på nordsiden, men snevrer seg vesentlig inn i elvens trange dalføre opp til Tistedal, som ligger 3–4 km fra selve bykjernen. På sydsiden ligger den opprinnelige Empirebyen med til dels gammel og bevart bebyggelse, blant annet Tollboden. Her er også festningen, Immanuels kirke, havnen med gamle sjøboder, jernbane- og busstasjon, samt byens torg. Nordsiden har flere villastrøk, men i selve bykjernen er det også her en del eldre bebyggelse, som for eksempel Søylegården. Gjennom begge delene av byen går hovedgaten, Storgata, med rådhuset, forretningsstrøk, og byens park, Busterudparken.

  • Halden (25 838 innbyggere per 1. januar 2020[10])
  • Isebakke (878 innbyggere)
  • Sponvika (522 innbyggere)

SamferdselRediger

 
Halden stasjon

E6 går gjennom kommunen, og forbinder byen med hovedstaden Oslo og vest-Sveriges regionhovedstad Göteborg.

Østfoldbanen trafikkerer strekningen fra Halden til Oslo. Kornsjø stasjon i Halden kommune er den norske grensestasjonen på jernbanen mellom Oslo og Göteborg. Jernbanen fra Halden og inn i Sverige ble bygd som en privatbane, Dalslandsbanen, som åpnet i 1897. Den ble bygd for norske penger og skulle gi Halden et større omland. Den kalles i dag Norge/Vänerbanan og betegnes noen ganger som Norgebanan.

Skole og helseRediger

Halden kommune har 6 barneskoler (1. - 7.klasse) og 3 ungdomsskoler (8. - 10. klasse).

Halden videregående skole har fire studiesteder. Skolen har ca. 1200 elever og 250 ansatte og er blant de største i fylket.

Høgskolen i Østfold har sin hovedbase i Halden. Høgskolesenteret i Halden samler til daglig 2.500 personer – disse fordelt på høgskolens ledelse samt avdelingene for lærerutdanning, informasjonsteknologi (data), økonomi-, språk- og samfunnsfag. HiØ huser også Østfold fylkes største fagbibliotek og Fremmedspråksenteret i Norge.

NæringslivRediger

 
Norske Skog Saugbrugs

Utdypende artikkel: Skobyen Halden

Industri har vært den viktigste næringen i Halden kommune, hvor rundt en fjerdedel av arbeidstakerne var sysselsatt. Industrien har hatt hovedvekt på treforedling, med særlig Saugbrugsforeningen, Norske Skog. Skotøy- og porteføljeindustrien har vært den andre store industribransjen, men de fleste bedriftene ble nødt til å innskrenke eller legge ned produksjonen fra 1950-årene og fremover. Den eldste industribedriften i Halden by var Haldens Bomuldsspinderi & Væveri fra 1813 som ble lagt ned i 1971.

Halden har fra 1892 til 1998 hatt i alt 17 skofabrikker. På 1950-tallet produserte byens 800 skotøyarbeidere årlig 800 000 par sko. Hver femte sko i Norge ble da produsert i Halden, som fram til 1960-tallet ble regnet som Norges skotøyhovedstad.

Det har vært stor industrietablering til erstatning for tilbakegangen i de mer tradisjonelle næringene som skotøy- og tekstilindustrien. Størst har satsingen vært innen treforedlingsindustrien, elektroteknisk industri, kjemisk industri og Institutt for energiteknikk. Sistnevnte er vertsorganisajon for Haldenprosjektet, som er det største internasjonale forskningsprosjekt i Norge, med deltagere fra ca. 20 OECD-land. Prosjektet har pågått siden 1958.

Svinesund og Fredriksten festning er de to stedene i Halden som er mest besøkt av turister. I 2005 ble 100-årsjubileumet for unionsoppløsningen feiret, blant annet med åpningen av ny bru på Svinesund. Fra 2007 har også det TV-sendte «Allsang på Grensen» fra Fredriksten Festning bidratt til flere turister i Halden. Festningen brukes også som arena for opera-oppsetninger og for konserter med internasjonale artister, noe som har blitt blant de største opplevelsene Halden har å by på i sommerhalvåret. Hardrock-festivalen Tons of Rock har siden 2014 blitt en årlig foreteelse på Fredriksten festning. På «sørsida» i Halden blir en mat- og trebåtfestival arrangert i slutten av juni.

Andre steder og strøkRediger

HalderegionenRediger

Haldenregionen ble etablert i 2007. I tillegg til Halden, som er regionssenter, omfatter regionen Aremark kommune. Regionen er på 963 km² i utstrekning og har (pr. 01.04.2013) et innbyggertall på 31 344.

HistorieRediger

Befolkningsutvikling i Halden 1665 - 2013Rediger

  • 1665 : 500-1000 innbyggere da Halden fikk bystatus (22 500 i Østfold, og 440 000 personer i Norge).
  • 1680 : 1200 personer bosatt i ca. 250 hus (store bybranner i 1667, 1676, 1703 og 1716).
  • 1769 : 3835 innbyggere i Fredrikshald og Tistedal, ifølge Norges første folketelling 15. august 1769.
  • 1865 : 9217 personer er i Fredrikshald bosatt i 623 hus (16 055 bosatte medregnet Berg og Idd).
  • 1875 : 9792 innbyggere i Fredrikshald (Østfold 107 600, og Norge 1 813 424).
  • 1900 : 22 575 Av disse 12 243 bosatt i Fredrikshald (5092 i Berg, og 5241 i Idd).
  • 1946 : 22 546 Av disse: 9 419 bosatt i Halden kommune(7485 i Berg, og 5642 i Idd).
  • 1960 : 25 572 Av disse: 10 006 bosatt i Halden kommune (8530 i Berg, og 7026 i Idd).
  • 1967 : 26 525 innbyggere i den da nysammenslåtte Halden kommune.
  • 1970 : 26 626
  • 1980 : 26 564
  • 1990 : 26 696
  • 1993 : 25 896
  • 2000 : 26 733
  • 2007 : 27 835 innbyggere i Halden (262 523 innbyggere i Østfold, og 4 681 134 i Norge).
  • 2008 : 28 092 innbyggere.
  • 2009 : 28 776 innbyggere.
  • 2013 : Halden passerer 30.000 innbyggere.

Litt mer om årlig befolkningsutvikling i Halden fra 1967 til 2007:

  • Flest nyfødte: 457 barn i 1968. Færreste nyfødte: 237 barn i 1983.
  • Flest døde: 369 personer i 1987. Færreste døde: 301 personer i 2000.
  • Flest innflyttere: 1187 personer i 1971. Færrest innflyttere: 603 personer i 1984.
  • Flest utflyttere: 1075 personer i 1970. Færrest utflyttere: 634 personer i 1985.
  • Haldens største vekst i folketallet: 400 personer i år 2000.
  • Haldens største reduksjon i folketallet: 174 personer i 1984.

Ladested og kjøpstadRediger

 
Frederickshald anno 1800
Malt av John William Edy
 
Halden med Fredriksten festning i et foto fra 1890-årene.
 
Halden i 1884

Ladestedet Halden vokste fram på femtenhundretallet som utskipningshavn for trelast til Holland og England. Byen fikk militær betydning da områdene sør for Iddefjorden ble avstått til Sverige ved freden i Roskilde, 1658. Etter å ha motstått flere svenske angrep ble stedet tilkjent kjøpstadsprivilegier og døpt Fredrikshald (etter Frederik III) i 1665. I 1716 tente borgerne fyr på byen for å avverge et nytt svensk angrep ledet av Karl XII. To år senere falt den samme kongen under beleiringen av Fredriksten festning, noe som bidro til å avslutte den store nordiske krig. I 1808 var det harde kamper i Enningdal mellom norske og svenske styrker.

Fra 1814 til 1905 var Fredrikshald det kommersielle sentrum for et stort omland både i Norge og Sverige. Byens borgere bidro økonomisk til byggingen av Dalslandsbanen. I 1813 grunnla Mads Wiel Bomuldspinneriet i Tistedalen (i drift fra 1815), den første mekaniske industribedriften i Norge.

Saugbrugsforeningen, i dag Norske Skog Saugbrugs, ble etablert som treforedlingsbedrift i Fredrikshald fra 1859.

Fredrikshald ble en betydelig sjøfartsby, med 133 skip og en samlet besetning på 1200 mann i 1875. Etter dette fikk Halden færre seilskuter, men flere industribedrifter.

Langs Iddefjorden ble det tatt ut iddefjordsgranitt i en rekke stenbrudd. Stenindustrien gikk over ende etter hvert som billigere bygningsmaterialer vant terreng.

Etter unionsoppløsningen i Karlstad, 1905 ble området demilitarisert og byen tapte samtidig mye av sitt kommersielle omland.

Byen endret i 1928 navn fra Fredrikshald til Halden.[11]

KulturRediger

MuseerRediger

 
Rød herregård

KulturminnerRediger

 
Vinternatt i Halden
 
Byen sett fra festningen.

Byen er gjentatte ganger herjet av brann. Etter den siste store bybrannen i 1826, ble mesteparten av sentrum bygget opp på nytt i løpet av ganske kort tid. Dette har gitt byen et enhetlig arkitektonisk preg; Halden er den norske empirebyen. De tre G-ene i norsk arkitekthistorie, Garben, Grosch og Gedde, virket alle i Halden i denne tiden.

Tradisjonelt var byen preget av handelsborgere og militære. Kommandanten på Fredriksten festning disponerte sitt eget gods, og fungerte nærmest som en lokal adelsmann. Etter industrialiseringen ble Halden en sosialdemokratisk bastion, og det gamle borgerskapet forsvant. De satte imidlertid spor igjen etter seg i form av arkitektur og kulturelle institusjoner:

  • Rød herregård, Anker-familiens gamle gods ble ovedratt Stiftelsen Rød Herregård og drevet som museum.
  • Fredrikshalds teater, Norges eldste bevarte barokkscene, bygd og drevet av pengesterke teateramatører, er i dag restaurert og skånsomt modernisert også av foreningen Haldens Minder.
  • Haldens klub, selskapsklubb for de kondisjonerte, hadde eget rom for frimurerne.
  • Konservativen, den konservative arbeiderforening, eller Harald Haarfagres klub, var fram til 2004 lokaler for Østfold teater. Her ligger også Rosenlundsalen, som er Norges eldste scene. Den ligger bare noen 100 meter fra Norges eldste bevarte barokkscene, Fredrikshalds teater.

MusikkRediger

De mange årene som garnisonsby har også satt spor. Da Forsvarets Distriktsmusikkorps Østlandet, populært kalt Divisjonsmusikken, ble nedlagt i 2002, oppsto straks en arvtaker i form av det sivile korpset Det Norske Blåseensemble anno 1734. Ensemblet viderefører tradisjonen fra komponistene Reissiger og Borg.

Til forskjell fra resten av landet, hvor det første og de to siste versene av «Ja vi elsker» synges, har Halden sin egen tradisjon, der synges i tillegg til første vers det fjerde verset der byen omtales.

Haldensangen er komponert av Oscar Borg og har tekst av Brynjolf Hanssen. Teksten kan også synges på melodien til Ja vi elsker. Første vers lyder:

Halden, Iddefjordens pryd, du er vår egen by
lunt du ligger der bak gamle Fredriksten i ly
Rike minner vekker navnet med historisk klang
derfor og vår kjære Halden, hylder vi i sang!

Byen har også et aktivt bandmiljø. Kommunen stiller øvingslokaler til rådighet i et eget rockehus. Populærmusikere som Trond Holter, Henning Kvitnes, Ole Evenrud og Geir Sundstøl har sin bakgrunn i dette miljøet.

For en oversikt over byens musikkorps, se Korps i Halden.

For en oversikt over byens band, se Band i Halden

TeaterRediger

Halden har et rikt teaterliv som har sine historiske røtter i det 18. århundre. I tillegg til Fredrikshalds teater fra 1838 finner man Norges eldste teatersal og en moderne studioscene, i Konservativen. I Fredrikshalds teater har skoleelever fremført forestillinger siden 1872, som Brageteateret fra 1879 til dags dato. Halden var vertskap for Verdens amatørteaterfestival i 1991 og Østfold teaterverksted da dette ble etablert. Aktive på byens scener og i bybildet de senere årene er dramalinjens elever og lærere fra Halden videregående skole, Avdeling Risum - som blant annet har arrangert Bom Kræsj Bang Festivalen i flere år. Barne- og ungdomsskolene har et eget tilbud gjennom Veslefrikk kultur og teaterverksted

IdrettRediger

 
Venås skistue fra 1933 er et av de sentrale, betjente sportsstedene i marka nord for Halden.

På grunn av mildt klima og snøfattige vintre, er området dårlig egnet for skisport. Halden skiklubb konsentrerer seg derfor om orientering, noe som passer godt i det skogrike omlandet. Byen har både fostret og tiltrukket flere dyktige orienteringsløpere. Som de fleste andre steder i Norge, er fotball den mest populære idretten i Halden. Kommunen har HK Halden som spiller i eliteserien i håndball og som spilte cupfinale med Larvik HK desember 2014. Kommunen har flere fotballag, bl.a. Berg IL, IDD SK, TTIF og det største av dem, Kvik Halden vant cupfinalen i fotball i 1918 etter å ha slått Brann 4-0 i finalen, og spiller pr. 2016 i 2. divisjon. Den lokale volleyballklubben Halden volleyballklubb, og Comet, ishockeylaget, har begge spilt tidligere i eliteserien. I tillegg holder Halden Basketballklubb, Halden Topphåndball, HK Haldens damer og Halden Tennisklubb høyt nivå. Halden kommunes idrettslag er organisert under Halden idrettsråd.

I Halden ligger også et av Norges få curlinganlegg, i tilknytning til Halden Ishall. Flere lag fra Halden Curling Club har vunnet norgesmesterskap.

Sykkelrittet Grenserittet har hvert år målgang i Halden.

Bade- og turområderRediger

I Halden finnes det mange turområder og badesteder. Eskeviken på sydvestsiden av byen gir bademuligheter i en fjord som nå er ren nok til bading. For dem som ønsker ferskvannsbad finnes gode muligheter ovenfor byen, ved Vanninga i Femsjøen, og i Store Ertevann. Krusæter like ved er et offentlig badested som er populært blant familier.

AviserRediger

Halden har lokalavisen Halden Arbeiderblad. Gratisavisa Halden Dagblad ble utgitt i 10 år, men ble nedlagt våren 2009. Nettavisa Halden24 ble startet høsten 2015, og i august 2016 inngikk den et samarbeid med Dagsavisen sin Østfoldutgave. Det er nå Dagsavisen Østfold som driver den videre.

TV og radiostasjonerRediger

Haldens egen kanal for lokalfjernsyn er TV Halden som har skiftet navn til TV Østfold, og lager reportasjer og sender fra hele fylket. Kanalen kan ses både på Canal Digital og GET.

Navnet HaldenRediger

Navnet Halden kommer fra det norrøne hallr el. hǫll som betyr bakke eller skråning. Byen er omgitt av et landskap som heller innover mot sentrum. D-en har kommet til fra dansk påvirkning.[4] Fra 1665 til 1928 het byen offisielt Frederikshald eller Fredrikshald. Den er kjent som festningsby med Fredriksten festning hvor den svenske kongen Karl XII falt i 1718. Halden er den eneste norske byen som er nevnt i den norske nasjonalsangen.

AnnetRediger

Brygga Kultursal Halden ble innviet i desember 2008. Hovedsalen har plass til inntil 700 personer, samt kontor og øvingslokaler for Det Norske Blåseensemble.

VennskapsbyerRediger

1. januar 2009 ble Vammala slått sammen med Mouhijärvi og Äetsä og ble til Sastamala.

Kjente personer fra HaldenRediger

AnnetRediger

Halden var også navnet på et tidligere prestegjeld i Sarpsborg prosti i Den norske kirke som hadde sognene Halden, Berg og Rokke.

PolitikkRediger

 
Halden rådhus, opprinnelig oppført i 1819

Kommunestyrevalget 2019Rediger

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Høyre 27,9 −11,7 4 141 −1 280 11 −4 4
Arbeiderpartiet 17,5 −12,2 2 603 −1 461 7 −5 2
Senterpartiet 13,7 +9,6 2 037 +1 469 5 +3 2
Pensjonistpartiet 8,1 +6,9 1 206 +1 033 3 +3
Miljøpartiet De Grønne 7,1 +2,5 1 058 +420 3 +1 1
Rødt 7,0 +4,7 1 044 +722 3 +2 1
Fremskrittspartiet 7,0 −0,3 1 034 +44 3 1
Sosialistisk Venstreparti 5,0 +2,2 744 +356 2 +1 1
Kristelig Folkeparti 3,2 −1,4 478 −160 1 −1
Venstre 2,6 −0,9 393 −91 1
Partiet De Kristne 0,7 +0,7 106 +106
Valgdeltakelse/Total 59,9 % 15 069 39 13
Ordfører: Anne-Kari Holm (Sp) Varaordfører: Linn Laupsa (Ap)
Merknader: Kilder: valgresultat.no og Halden kommune − Kommunestyret 31.10.2019

Kommunestyrevalget 2015Rediger

Etter valget ble Thor Edquist gjenvalgt som ordfører for en ny fireårsperiode.

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Høyre 39,6 +5,2 5 421 15 −3 5
Arbeiderpartiet 29,7 −2,0 4 046 12 −4 4
Fremskrittspartiet 7,2 −1,2 990 3 −1 1
Kristelig Folkeparti 4,7 0 638 2 1
Senterpartiet 4,2 −0,3 568 2 1
Sosialistisk Venstreparti 2,8 −1,0 388 1 −1
Venstre 3,5 −2,2 484 1 −2
Miljøpartiet De Grønne 4,7 +1,9 638 2 +2 1
Rødt 2,4 +1,1 322 1 +1
Pensjonistpartiet 1,3 −0,1 173
Valgdeltakelse/Total 57,1 % 13 668 39 13
Ordfører: Thor Edquist (H) Varaordfører: Anne-Kari Holm (Sp)
Merknader: Kilde: NRK Resultater Valg 2015

Kommunestyrevalget 2011Rediger

Ved kommunestyrevalget høsten 2011 ble det et borgerlig flertall, og Thor Edquist fra Høyre ble valgt til ordfører.

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Høyre 34,4 +24,0 4 859 18 +13 4
Arbeiderpartiet 31,7 −11,9 4 479 16 −5 6
Fremskrittspartiet 8,4 −7,5 1 185 4 −4 1
Venstre 5,7 +2,1 805 3 +1 1
Kristelig Folkeparti 4,7 −2,7 660 2 −2 1
Senterpartiet 4,5 −0,5 634 2 1
Sosialistisk Venstreparti 3,8 −3,6 535 2 −2
Andre 6,9 −0,2 968 2 −1 1
Valgdeltakelse/Total 60,7 % 14 125 49 15
Ordfører: Thor Edquist (H) Varaordfører: Lena Beate Karlsen (H)
Merknader: Kilde: Statistisk sentralbyrå Halden kommune

Fredrikshald var en egen valgkrets til Eidsvollsforsamlingen og til stortingsvalgene 1814-1918.

I industribyen Halden styrte Arbeiderpartiet med rent flertall i flere tiår etter den 2. verdenskrig, og LO hadde en sterk stilling på de mange industriarbeidsplassene i byen. Arbeiderpartiet hadde flertall i kommunestyret, også lenge etter at Berg, Idd og Halden ble slått sammen til Halden kommune i 1967.

Den 25. september 1972 sa 8316 haldensere ja til norsk medlemskap i et Europeisk Fellesskap ‑ EF (nå EU), det vil si 58 prosent av de avgitte stemmene. Den politiske stemningen da, i Norge generelt og Halden spesielt, er skildret av Dag Solstad i romanen 25. septemberplassen.

Etter kommunevalget i 1995 ble Carsten Dybevig (Høyre) valgt til ordfører til han i 2001 kom på Stortinget som møtende vararepresentant for Ingjerd Schou.

I 2003 ble Per Kristian Dahl fra Arbeiderpartiet ordfører med Eirik Milde fra Høyre som varaordfører og med støtte av Fremskrittspartiet. Før jul 2006 trakk Fremskrittspartiet seg ut av dette samarbeidet.

Per Kristian Dahl ble gjenvalgt som ordfører i 2007, da Arbeiderpartiet økte sin oppslutning med 19,9 prosent og antall mandater i kommunestyret fra 11 til 21.

LitteraturRediger

  • Ivar Bjørndal: Fra vannsag til motorsag. ..trekk av Haldens historie i 1000 år. 1965.
  • Ivar Bjørndal: Fra cellulose og skotøy til kabel og radar.
  • Ivar Bjørndal: Fra vannkraft til datakraft. Trekk av Haldens historie i hundreogtredve år. 1868-1998.
  • Bjørn Andersen: Halden. 2005.
  • Erling Bjørke: Historiske hus i Halden. 1987.
  • Frank Kiel Jacobsen: Gatenavn i Halden. Historien bak våre ferdselsveier. 1994.

ReferanserRediger

  1. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  2. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  3. ^ https://www.ssb.no/statbank/table/07459/; utgiver: Statistisk sentralbyrå.
  4. ^ a b c «Halden». Store norske leksikon. Besøkt 25. april 2015. 
  5. ^ a b eklima.no Arkivert 14. juni 2004 hos Wayback Machine.[trenger referanse]
  6. ^ Oversikt over luftens temperatur og nedbøren i Norge i året 1893, utgitt av Det Norske Meteorologiske Institutt (DNMI - nå met.no).
  7. ^ Halden i Miljødirektoratets nettsted Naturbase
  8. ^ Halden i Miljødirektoratets nettsted Naturbase
  9. ^ Halden i Miljødirektoratets nettsted Naturbase
  10. ^ a b «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Statistisk sentralbyrå. 6. oktober 2020. Besøkt 9. oktober 2020. 
  11. ^ Lov 4 juli 1927 nr 3 um namnebyte for byen Fredrikshald.

Eksterne lenkerRediger