Åpne hovedmenyen

Institutt for energiteknikk

norsk forskningsinstitutt
Institutt for energiteknikk
JEEP II.jpg
TypeStiftelse
Org.nummer959 432 538
Stiftet25. september 1953[1]
LandNorge
HovedkontorKjeller
Adm.dir.Nils Morten Huseby
VirkeområdeNorge
AnsatteCa. 600[2]
UndergrupperIFE Venture AS
Nettstedife.no
Haldenreaktoren er et forskningsverktøy for blant annet utvikling av kjernekraftsikkerhet.
IFE har en egen avdeling for Visualiseringsteknologi. Denne teknologien brukes blant annet til design og evaluering av kontrollrom i kjernekraftverk, olje/gass og romfart.

Institutt for energiteknikk (IFE) ble etablert i 1948 som Institutt for atomenergi (IFA), og fikk i 1980 dagens navn. IFE har sitt hovedkontor på Kjeller og en nesten like stor avdeling i Halden i Østfold. IFE er vertsorganisasjon for det internasjonale Haldenprosjektet, med deltakere fra 19 medlemsland.

IFE driver forskning på følgende områder: energi-, miljøteknologi og fysikk (Kjeller), nukleærteknologi (Kjeller), petroleumsteknologi (Kjeller), nukleær sikkerhet og pålitelighet (Halden), og tematikken «sikkerhet-menneske-teknologi-organisasjon» (Halden).

IFE driver to forskningsreaktorer. JEEP II-reaktoren på Kjeller brukes til grunnforsking i fysikk og produksjon av legemidler, mens Haldenreaktoren brukes til forskning på materialteknologi og kjernebrenselsikkerhet.

Instituttet har ca. 600 ansatte i Halden og på Kjeller. Instituttets administrerende direktør er Nils Morten Huseby.

Innhold

HistorikkRediger

I de første årene etter krigen satset Norge sterkt på atomforskning. Gunnar Randers startet den norske atomforskningen ved Forsvarets forskningsinstitutt allerede i 1946 sammen med Odd Dahl. Det skjedde med Stortingets godkjennelse. Flere forskere ønsket ikke at atomforskningen skulle foregå i militær regi. Forsvarsministeren, Jens Chr. Hauge, støttet likevel prosjektet og sørget for tilstrekkelig finansiell støtte.[3]

Institutt for atomenergi (IFA) ble i 1948 etablert som en sivil avlegger fra Forsvarets forskningsinstitutt med Gunnar Randers som direktør frem til 1970. I perioden 1947-51 fikk denne forskningen mer offentlig støtte enn all annen naturvitenskapelig forskning. Norges første atomreaktor (JEEP) stod klar på Kjeller i 1951. På det tidspunktet var det bare stormaktene USA, England, Frankrike, Sovjet og Canada som hadde atomreaktorer.

I 1970 ble over 1000 tønner radioaktivt avfall gravd ned på jordet ved siden av reaktorhallen. Disse ble gravd opp igjen i 2001[4] etter påtrykk fra miljøbevegelsen. Tønnene ble så fraktet til langtidslagring i avfallsdeponiet i Himdalen.

På 1980-tallet gjennomgikk IFE en omstilling med ny programprofil. Bevilgningene fra staten gikk ned, mens egen omsetning økte med inntekter fra oppdragsforskning og kommersialisering. Petroleumsforskning, fornybar energi, kontrollromsteknologi og menneske-maskin-kommuniksjon var blant noen av områdene som vokste i denne perioden.

Fra 1990-tallet fikk IFE en ledende posisjon innenfor norsk energi- og miljøforskning, med fokus på områdene hydrogenlagring, miljøteknologi, solenergi og fornybare energisystemer.

I tilknytning til reaktoren på Kjeller ble spillvannet tidligere sluppet ut i Nitelva. På begynnelsen av 2000-tallet ble det hevdet i den lokale pressen at dette førte til økte krefttilfeller, men så langt har det ikke blitt påvist en sammenheng mellom utslipp og antall krefttilfeller.[5]

I 2006 måtte reaktoren JEEP-II stenges ned noen uker på grunn av en radioaktiv lekkasje inne i reaktorhallen. Driftsforstyrrelsen ble utredet[6] og det ble konkludert med at den sannsynligvis skyldtes en lekkasje i rekombineringskretsen i eller nær en pumpe. Utslippet av radioaktivitet i denne forbindelse var svært lave. Det ble ikke målt utslipp med høyere verdier enn det som følger av normal drift.

IFE har på 2000-tallet satset tungt på solcelleforskning. Det nye solbygget på Kjeller, som sto ferdig i april 2009, har kostet rundt 50 millioner kroner, og er dermed en av de største investeringene IFE har gjort gjennom tidene. Ytterligere millioner kroner har blitt investert i avansert utstyr, med bidrag fra Forskningsrådet og industripartnere. Forskningssenter for Miljøvennlig Energi (FME)[7], som senteret heter, skal jobbe med blant annet fremstilling og karakterisering av krystallinsk silisium, det viktigste materialet for fremstilling av solceller.[8]

Kritikk om oppbevaring av atomavfallRediger

I august 2019 publiserte Aftenposten en artikkel om Direktoratet for strålevern og atomsikkerhets kritikk om oppbevaringen av brukte uranbrenselsstaver i Jeep-1-stavbrønnen hos Institutt for energiteknikk (IFE) på Kjeller.

De 3,1 tonnene med uranbrenselsstaver ble opprinnelig lagret i stårlrør, som nå er delvis rustet i stykker. På 1980-tallet ble stavene satt i rustfrie beholdere, som nå er eneste barriere mot vanneksponering. Bygningen som omslutter Jeep-1-stavbrønnen, har ifølge DSA ikke tilstrekkelige sikkerhetsbufre for å forebygge uhell og hindre utslipp av stråling til næromgivelsene.

I mars 2016 ba DSA om detaljerte katastrofeanalyser om strålefaren for naboer og ansatte ved brann eller eksplosjon ved et gammelt lager for uranbrensel. Men de har per dags dato ikke mottat analysen, og kritiserer IFE for å ikke ta dette alvorlig.

Frederic Hauge i miljøstiftelsen Bellona kritiserer også atomlagringen på Kjeller. Høsten 2018 ble IFE anmeldt til politiet, både av Bellona og Aurskog-Høland kommune, for ulovlig lagring av åtte tønner med flytende, syreholdig atomavfall i deponiet i Himdalen.

IFE vedgår at forholdene ikke er optimale, men mener uttalelsen fra DSA er overdrevet.[9]

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Vedtekter». Arkivert fra originalen 29. mars 2014. Besøkt 4. juni 2014. 
  2. ^ «Om IFE». Arkivert fra originalen 28. mars 2014. Besøkt 4. juni 2014. 
  3. ^ Forskningspolitikk 2/2006 Arkivert 25. august 2006 hos Wayback Machine.
  4. ^ «– Radioaktivt avfall til Himdalen». Arkivert fra originalen 31. oktober 2013. Besøkt 30. oktober 2013. 
  5. ^ Nettavisen: Atomlekkasje på Kjeller, 9. august 2006
  6. ^ Driftsforstyrrelse ved JEEP II 09.09.2006[død lenke], brev til Strålevernet, 09. november 2006
  7. ^ www.solarunited.no
  8. ^ IFE: Storsatsing på forskning innen solcelleteknologi Arkivert 13. august 2009 hos Wayback Machine., 17. februar 2009
  9. ^ https://www.aftenposten.no/norge/i/xP76rl/I-dette-nabolaget-ligger-Norges-farligste-atomlager-Lagringsforholdene-kan-gi-fare-for-gasseksplosjon-og-selvantenning

Eksterne lenkerRediger