Wikipedia

Bellona

Norsk miljøvernorganisasjon
«Bellona» har flere betydninger.

Bellona er en uavhengig, ideell miljøstiftelse som ble grunnlagt i 1986 av Frederic Hauge og Rune Haaland som en aksjon- og protestgruppe, men har siden utviklet seg til en internasjonal vitenskapsbasert, teknologisk og løsningsorientert organisasjon innenfor økt økologisk forståelse og vern av natur, miljø og helse.[3] Per 2024 arbeider rundt 70 medarbeidere i Bellona innenfor fag som teknologi, økologi, fysikk, kjemi, økonomi, statsvitenskap og informasjon.[3] Organisasjonen har hovedkontor i Oslo, men også avdelingskontorer i Brussel i Belgia, Berlin i Tyskland og Vilnius i Litauen.[3]

Bellona
Offisielt navnMiljøstiftelsen Bellona
Org.formStiftelse
Org.nummer948778599
Stiftet16. juni 1986
LandNorge
HovedkontorOslo[1]
UtmerkelserÅrets Peer Gynt (2000)
Årets europeer (1997) (sammen med: Frederic Hauge)[2]
Grunnlegger(e)Frederic Hauge, Rune Haaland
Antall ansattecirka 60
Donasjoner0 euro (2020)
Omsetning764 898 euro (2020)
Nettstedbellona.no (no)

Fra å være en protest- og aksjonsgruppe på 1980-tallet er Bellona i dag en miljøorganisasjon som jobber med reelle løsninger på klimakrisen, blant annet innen energi, havbruk, miljøforvaltning og internasjonalt klima- og miljøsamarbeid. Bellona samarbeider med næringslivet for å finne og fremme avgjørende løsninger på klima- og miljøutfordringene. Bellona representerer den norske miljøbevegelsen i det europeiske samarbeidsorganet for miljøorganisasjoner – EEB[4][5] (European Environmental Bureau, et stort europeisk nettverk av 180 organisasjoner fra 40 land).[6] Bellona publiserer en rekke forskningsrapporter og har per januar 2024 utgitt rundt 746 ulike utgivelser siden starten.[7]

Organisasjon har navn etter krigsgudinnen Bellona i romersk mytologi.[8] Bellona søker strategisk samarbeid med andre organisasjoner og interesser, blant annet næringslivet siden 1998, utifra erkjennelsen at «verken miljøorganisasjonene eller myndighetene alene kan drive frem løsningene på alle klima-og miljøutfordringene verden står overfor».[9] Bellona har samarbeidsavtaler med Altera Infrastructure om transport og lagring av CO2,[9], Elektroforeningen (EFO) innenfor elektrifisering,[9] ENRX, og andre.[9] Som en del av strategisk samarbeid er Bellona også deleiere i en rekke selskap, særlig innen elektrifisering og fornyet energi.[10]

Historie

rediger

Opprettelse

rediger
 
Frederic Hauge, 2008
 
Bellonas tidligere Oslo-kontor var på Nedre Foss ved Akerselva, men er i dag i Rådhusgata 28 hvor rundt 36 medarbeidere har sitt arbeid.[11]

Bellona ble stiftet den 16. juni 1986 i et okkupert lokale av Frederic Hauge og Rune Haaland, rundt sju uker etter Tsjernobyl-ulykken. Navnet ble funnet i et leksikon ved å søk e på B og fant den romerske krigsgudinnen Bellona. Holdningen var at det var en kamp for miljøet og naturvern.[12] Etter at Bellona sammen med Natur og Ungdom okkupert kontoret til daværende miljøvernminister Sissel Rønbeck fikk organisasjonen mediaoppmerksomhet, særlig Hauge, på dette tidspunktet en 20-åring i islender med sterke meninger.[12]

I begynnelsen dreide mye av Bellonas arbeid seg om jakt på og avsløring av ulovlige og helseskadelige utslipp, nedgravde gifttønner og ulike former for «miljøkriminalitet»[12] – et begrep som Bellona var med på å sette på dagsordenen,[13] og som senere ble en del av offisiell norsk juridisk terminologi.[14] I løpet av kort tid ble Bellona som miljøvernorganisasjon kjent i Norge. Etter hvert ble fysiske aksjoner i økende grad kombinert med tverrfaglige studier, og en stadig bedre miljølovgivning gav organisasjonen nye arbeidsmuligheter.

Aksjoner

rediger

I sine første år sørget Bellona for å få satt miljøvern på dagsordenen rett og slett ved å fysisk grave fram miljøfarlig avfall. Svært mange bedrifter hadde både lekkende rør og nedgravde gifttønner, og Bellona gjorde det til sin spesialitet å komme på uanmeldt inspeksjon med media på slep.[15] Noen av de viktigste aksjonene var de mot gruvebedriften Titania i Jøssingfjorden,[16][17] Borregaard fabrikker i Sarpsborg,[18][19] Norsk Hydros anlegg på Herøya,[20] bilfragmenteringsfirmaet Ring Teigen i Hokksund grunnet utslipp av bromerte flammehemmere,[15] bedriften Ifa Alna i Bergen,[21] Buskerud Papirfabrikk,[22] Kammerfoss Bruk ved Kragerø,[23] medlemsbedriften Porolon i Ålesund, daværende nikkelverket Falconbridge i Kristiansand,[24] Bergmetall Ag-Service,[25] Odda smelteverk[26] og Tinfoss Titan & Iron.[27] Anmeldelsene førte ofte fram, og i 1993 måtte for eksempel Borregaard betale 500 000 kroner i bot for kvikksølvlekkasjer etter å ha blitt anmeldt av Bellona tre år før.[23] Gruvebedriften Titania ble i 1990 pålagt av regjeringen å bygge et landdeponi for sine avgangsmasser for å forhindre utslipp av rundt to millioner tonn årlig til havet.[28] Bellona har fortsatt arbeidet med problemstillinger knyttet til miljøgifter og forurenset grunn.

I 1988 utga Ingvar Ambjørnsen en dokumentarbok om den relativt nye organisasjonen, Bellona : Gudinna som ble vaktbikkje, som især tok for seg de tre store norske miljøskandalene.

Elbil

rediger

Bellona importerte i 1989 den første elbilen til Norge og kjører en rekke ganger gjennom bompengeringen uten å betale. Aksjonene var et ledd i kampen for å gi biler med nullutslipps avgiftsfordeler. Morten Harket fra popgruppen A-ha var deltaker og ga drahjelp til aksjonen.[29] Stuntet fikk stor medieoppmerksomhet, og ble en årelang kamp for avgiftsfritak, fritatt for bompenger og mulighet til å kjøre i kollektivfeltet og andre positive intensiver for elbiler. Fra 2008 ble slike ordningene ble innført i Norge i 2008. Disse intensiver bidro til å gjøre Norge til det landet med verdens høyeste elbileie per innbygger.[30]

Russland

rediger
 
Fabrikk Kola GMK Pechenganickel i i Nikel

Fra nedgravde gifttønner i Norge, ble atomavfall i nordlige Russland en aktuell problemstilling. Bellonas arbeid i Russland begynte i 1989 da Bellona demonstrerte sammen med innbyggere fra Pasvik i Finnmark ved grensen til Sovjetunionen mot svovelutslippene fra nikkelverkene i byen Nikel på Kolahalvøya. Året etter demonstrerte Bellona mot atomprøvesprengninger ved Novaja Semlja, kun 90 km fra Norge. Bellona seilte nordover med skipet M/S «Genius», og la seg som levende skjold mot flere sprengninger. Det endte med arrestasjon og bortvisning, men kun én sprengning ble foretatt i området etter dette.[12][31] Med Sovjetunionens sammenbrudd i 1991 ble en rekke miljøspørsmål akutte. Bellona begynte deretter å kartlegge kilder til radioaktiv forurensing i Russland. Dette arbeidet vakte stor internasjonal oppmerksomhet, spesielt da Bellona i 1994 tok seg gjennom et usikret gjerde rundt et av verdens største atomanlegg i Tomsk i Sibir for å dokumentere den dårlige sikringen.[32]

I 1994 avslørte Bellona for første gang deponiet av atomavfall i Andrejevbukta, en sovjetisk militærbase der 23 000 brukte brenselsstaver fra atomdrevne ubåter og atomisbrytere ble lagret, noen av dem under svært kritiske forhold. Bellona bidro til å gi stor oppmerksomhet, og ble leder av sekretariatet for en interparlamentarisk arbeidsgruppe mellom Russland og dets internasjonale partnere som Norge, EU og flere G7-land.[3][33] Selve oppryddingen i Andreyevabukta startet i 2017 da den første forsendelsen av brukte brenselsstaver ble sendt fra basen for lagring og de siste brenselsstavene skal etter planen fjernes i 2025/2026.[34]

Også i 1994 etablerte Bellona kontor i Murmansk, og opplevde stadig nye vanskeligheter med det russiske sikkerhetsbyrået FSB. En rekke rapporter har blitt presentert av Bellona om atomproblemene, spesielt i de nordvestlige delene av Russland. Og Bellona arrangerte flere møter om problemene mellom politikere fra Russland, EU, USA og Norge, og høringer om emnet i Brussel. Det er fortsatt store risikoer knyttet til usikret atomavfall i Russland.

Aleksandr Nikitin begynte å jobbe for Bellona i 1995, og 6. februar året etter ble han arrestert av russisk etterretning og siktet for høyforræderi i form av spionasje. Arrestasjonen startet en lang prosess mot den tidligere ubåt-kapteinen som var medforfatter av Bellona-rapporten Den russiske Nordflåten. Kilder til radioaktiv forurensing.[35] Rapporten ble forbudt i Russland, og Nikitin-saken ble gjenstand for enorm internasjonal oppmerksomhet.[36][37] I mange år gikk nesten alle Bellonas ressurser med på å kjempe for Nikitins frihet i det russiske rettssystemet, og i 1999 ble han endelig frikjent i russisk høyesterett. Det var første gang noen hadde vunnet over sikkerhetspolitiet FSB i russisk høyesterett. Nikitin jobber i dag med saker relatert til Russland fra Bellonas kontor i Oslo.[38]

Med det kjølige politiske klimaet som fulgte president Vladimir Putins politikk, særlig fra og med den russiske invasjonen i Ukraina i 2014 ble det fra vanskelig til umulig for Bellona å arbeide i Russland. Bellona hadde kontorer i Murmansk og St. Petersburg fram til 2022.[39] Etter 30 år ble organisasjonen tvunget til å stenge sin kontorer i landet. Isteden ble det etablert et nytt kontor i Vilnius i Litauen.[40][41]

I 2013 ble Bellona erklært uønsket av russiske myndigheter. Russiske medarbeidere ved Bellonas kontor i Vilnius utrykte frykt for hva som vil skje med deres nærmeste familie som fortsatt er i Russland.[42]

Sellafield

rediger
 
Flyfoto fra 2005 med utsikt sørover mot Sellafield kjernefysiske atomanlegg, Cumbria. Fjellet bak bak er Black Combe.

I 1957 hadde Sellafield en av verdens verste atomulykker.[43] En brann oppsto da kjernebrensel av uranmetall antente inne i anlegget. Radioaktiv forurensning ble sluppet ut i miljøet, som det nå anslås forårsaket rundt 240 kreftformer på lang sikt, hvor 100 til 240 av disse dødelige.[44][45]

I 2004 ble bestemt at alle utslipp av det radioaktive stoffet technetium (Tc-99) fra atomanlegget på Sellafield skulle opphøre. Anlegget behandlet atomavfall i mange tiår og sørget for omfattende forurensing av havet.[46][47] Den verste perioden var på 1970-tallet, men utslippene av tc-99 som begynte i 1994 var også svært problematiske. Tc-99 var et stoff som ble oppkonsentrert i enkelte organismer som hummer og tang, og i 1996 ble stoffet registrert langs norskekysten, og man fant spor av atomavfallet helt opp til Svalbard.[48][49]

I tillegg til å protestere høylytt mot utslippene som forurenset norske farvann, satte Bellonas atomfysikere seg inn i saken og utredet årsaker og mulige løsninger. Under en konferanse i 2003 la Bellona fram beregninger som viste at det var praktisk mulig å teste ut en rensemetode, og ikke lagre utslippene på land slik britiske myndigheter ønsket.[50] Etter ti års kamp blir nå all tc-99 fra Sellafield først renset og så lagret på land. Atomreaktorene på Sellafield er i dag stengt, men fortsatt drives reprosessering av atomavfall fra anlegget THORP (Thermal Oxides Reprocessing Plant) på Sellafield. Dette anlegget har hatt mange uhell, brudd på sikkerheten og utslipp, og Bellona har krevd at all reprosessering av atomavfall på Sellafield opphører.[51]

EU

rediger

Bellona åpnet sitt kontor i Brussel i 1994, rett etter at flertallet av den norske befolkning hadde stemt i mot et norsk medlemskap i Den europeiske union.[52] Forurensing kjenner ingen landegrenser, og uavhengig av om Norge er medlem eller ikke vil svært mange viktige avgjørelser tas i Brussel. Frederic Hauge uttalte at Bellona «ønsker å bidra med gode løsninger fra innsiden. Det er derfor det er viktig å være til stede der ting faktisk skjer.»[52] De første årene ble mye tid brukt på å informere EU-systemet om farene knyttet til usikker lagring av atomavfall i Russland. I de senere årene har klimaspørsmålet kommet stadig sterkere på agendaen, og Bellona Europa bruker nå det meste av sine ressurser på aktiv lobbyvirksomhet i energi- og klimaspørsmål overfor EUs beslutningsorganer. Bellona har etter hvert fått mye innflytelse i EU-systemet, og Bellona-leder Frederic Hauge er blant annet viseformann i Den europeiske teknologiplattformen for CO2-håndtering (ZEP).[53][54]

Interne forhold

rediger

Etter 11 år i tjeneste for miljøorganisasjonen gikk Bellonas nestleder Marius Holm av i begynnelsen av 2011.[55] I 2018 var det store uenigheter i ledelsen av Bellona, særlig mellom grunnlegger Frederic Hauge og ledergruppen, som førte til at hele ledelsen i Bellona gikk av med umiddelbar virkning. Ledergruppen besto av fire personer: daglig leder Nils Bøhmer, markeds- og kommunikasjonssjef Hanne Løvstad, økonomisjef Anders Strand og fagsjef Runa Haug Khoury.[56]

Stein Lier-Hansen forlot i 2013 sjefjobben i NHOs Norsk Industri og begynte i Bellona.[57]

Betydningsfulle aktiviteter

rediger
 
Andreas Mathismoen i masten på Bellonas miljøskip S/Y «Kallinika», 2010
 
Prosjektleder Silje Salomonsen orienterer om Renere havn-prosjektet om bord Bellonas S/Y «Kallinika» i 2010.

Klimaendringer

rediger

Store deler av Bellonas virksomhet dreier seg i dag om kampen mot klimaendringer. Bellona mener at klimautfordringen har tre løsninger: CO2-håndtering, energieffektivisering og fornybar energi. For å promotere disse løsningene har Bellona fagmedarbeidere med bred bakgrunn fra forskning, miljøbevegelse, industri og næringsliv. Bellonas fagmedarbeidere er med å sette dagsorden i norsk så vel som internasjonal klimadebatt, og sommeren 2008 arrangerte Bellona konferansen CC8 på Hafslund Hovedgård utenfor Sarpsborg sammen med Hafslund ASA og Club de Madrid, en forening for tidligere statsledere. På konferansen deltok prominente navn som Nicholas Stern, Kjell Magne Bondevik, Gro Harlem Brundtland og Ricardo Lagos. I forbindelse med konferansen presenterte Bellona rapporten How to Combat Global Warming.[58]

CO2-håndtering

rediger

CO2-håndtering er i dag en naturlig del av klimadebatten, og har etter hvert blitt anerkjent av de aller, aller fleste som et viktig våpen i klimakampen. Bellona begynte å snakke om CO2-håndtering allerede i 1991, men det har vært en lang vei å gå for å få flere med seg på sin side. Store deler av den internasjonale miljøbevegelsen har vært, og er fortsatt motstandere av fangst og lagring av CO2. Det har blitt stilt spørsmålstegn ved lagringssikkerheten, og flere andre miljøorganisasjoner har ment at CO2-håndtering av fossile energikilder vil forsinke overgangen til et fornybart samfunn. Bellona hevder på sin side til at det ikke finnes noen måte å kutte klimagassutslippene raskt nok til å unngå farlige klimaendringer enn å fange og lagre CO2 i en mellomfase mens man innfører fornybar energi som den eneste energikilden. Det finnes fortsatte fossile brennstoffer, spesielt kull, nok til et par hundre år, og teknologien har enda ikke kommet langt nok til at fornybare kilder vil kunne dekke hele verdens energibehov. Av den grunn er Bellona en sterk tilhenger av CO2-håndtering.[59]

Olje i nord

rediger

Allerede i 1993 aksjonerte Bellona for første gang mot oljeutvinning i Barentshavet da de la seg i veien for Shell-plattformen Ross Rigg. [60][61] Kampen mot å la oljeindustrien få slippe til i sårbare havområder i nord har vært svært viktig for Bellona, og later til å bli enda viktigere i årene som kommer. Flere oljeselskaper, med Statoil i spissen presser på for å få bore etter olje utenfor Lofoten og Vesterålen. Sammen med lokale krefter og andre miljøorganisasjoner har Bellona bygd en sterk allianse mot oljeselskapene. Argumentene mot oljeutvinning går både på sikkerhet – man frykter de miljømessige konsekvensene av et eventuelt utslipp, manglende sameksistens med fiskernæringen og turistnæringen og klimaendringer.

Algereaktor/Carbon Negative

rediger

I 2008 signerte Bellona en kontrakt med det nederlandske selskapet AlgaeLink som har utviklet et tankanlegg som skal automatisere produksjonen av bioolje fra alger. Ifølge selskapet kan det produsere 20 ganger mer brennstoff fra alger enn fra raps eller solsikke på samme areal. Alger kan dyrkes i områder som ikke egner seg for matproduksjon og kommer dermed ikke i konflikt med verdens matvarebehov. Algereaktoren er fire ganger seks meter, tar 3 000 liter og kan driftes både med ferskvann og saltvann. Et kraftverk med CO2-håndtering som brenner alger vil være «karbonnegativt» siden CO2-utslippene fra biologisk materiale i utgangspunktet er en del av det naturlige kretsløpet. Dersom disse utslippene deponeres vil atmosfæren i sum ha fått mindre CO2 enn før forbrenningen fant sted.[62][63]

Vindkraft

rediger
 
Vindturbiner ved Nygårdsfjellet vindpark, april 2015

Bellona framla i en rapport i 2013, Vindkraft – en nødvendig og sentral klimaløsning – Hvordan unngå konflikter og samtidig få utløst de beste prosjektene,[64] at både hensyn til naturmiljø og økt vindkraftutbygging kan skje. Rapporten påpekte at klimaproblemet og tapet av naturmangfold er miljøproblemer som må løses samtidig. Vindkraft påvirker naturmangfoldet negativt, men det er mulig å velge områder som har lav påvirkning av naturen. Bellona mener at det politisk må prioriteres mellom klima og miljøhensyn, og klarere retningslinjer for konsesjonsbehandlingen må komme ut av dette. Dermed kan de mest kontroversielle prosjektene tas tidlig ut av konsesjonsbehandlingen og misnøyen mot vindkraft reduseres.[64]

Bellona har sammen med Siemens utarbeidet en rapport som ser på potensialet for energieffektivisering i Norge kalt Energieffektivisering – en rapport i regi av Bellona og Siemens. Ifølge rapporten kunne energieffektivisering frigjøre energi tilsvarende forbruket i én million husstander. Innenfor vannkraft skal opprustning og utvidelse kunne gi 8-10 TWh, industrien kan innføre styringssystemer og energimålere som gir en besparelse på 3,6 TWh, modernisering av kraftnettet kan spare energi og i bygninger kan energieffektivisering spare 8,4 TWh.[65]

Fornybar energi

rediger

Per 2024 er organisasjonens viktigste satsingsområder energi (som fornybar energi, energieffektivisering, CO2-håndtering, transport og hydrogen), havbruk og fiskeri, miljøforvaltning, samt miljøproblematikk i Russland. Organisasjonen har fagpersonell innen av blant annet atomfysikk, informasjon og journalistikk, teknologi, biologi og økonomi, som arbeider tverrfaglig og ofte i dialog med forskningsinstitusjoner.[3] I løpet av de siste 35 årene har Bellona produsert en rekke arbeidsnotater og rapporter om miljørelaterte forhold og problemstillinger internasjonalt og i Norge.[7] Organisasjonen publiserer også hyppig miljønyheter og bakgrunnsinformasjon på norsk, russisk, tysk og engelsk på sine nettsider.

Bellona er også akkreditert og har observatørstatus til FNs miljøprogram UNEPs styrende råd, UNFCCCog IMO.[66] I Brussel sitter Bellona i EU-kommisjonens ekspertpanel for realisering av utslippsfrie kraftverk, og leder i tillegg en av arbeidsgruppene i Kommisjonens teknologiplattform.[67] Bellona er også en av svært få ideelle organisasjoner som har undertegnet UN Global Compact,[66] et globalt nettverk for bedrifter som ønsker å arbeide med samfunnsansvar og bidra til forsvarlig og bærekraftig bedriftspraksis[68]

Blant selskaper som er avledere fra Bellona er Bellona Holding AS. Det er et selskap heleid av Bellona. Virksomheten til selskapet er investering i selskaper som utvikler miljøvennlig teknologi foruten aktiviteter i naturlig tilknytning til dette.[69]

Finansiering

rediger

Miljøorganisasjonen Bellona arbeider uten driftsstøtte fra det offentlige. Cultura Bank bidrar med hjelp til finansiering.[70] Bellona mottar tilskudd og prosjektstøtte fra en rekke filantropiske organisasjoner, foruten også europeiske og norske aktører, som European Climate Foundation (ECF), EUs Horizon-program,[71] Norges Forskningsråd og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. For 2021 utgjorde prosjektstøtte og tilskudd rundt 63% av Bellonas totale inntekter.[72] Organisasjonen rapporterer til Arkiveverket.[73]

Priser og utmerkelser

rediger

I 2000 ble Bellona tildelt Nordisk råds natur- og miljøpris. I tillegg har Frederic Hauge i forlengelsen av organisasjonen mottatt en rekke hederspriser.

Referanser

rediger
  1. ^ lottstift.no, besøkt 2. juli 2024[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.europeiskungdom.no, besøkt 12. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d e «Om Bellona», Bellona
  4. ^ Stake, Kjetil (4. oktober 2004): «Bellona gjenvalgt i styret til European Environmental Bureau», Bellona.no
  5. ^ Biasioli, Alessia (19. desember 2022): Beyond the Hype: Hydrogen Policies for the Climate Crisis – 09 March – Online, EEB
  6. ^ «Bærekraftig matsystem i EU», Regjeringen.no 12. september 2023
  7. ^ a b «Utgivelser av Bellona», Nasjonalbiblioteket
  8. ^ «Bellona: The Roman Goddess of War», Study.com
  9. ^ a b c d «Næringslivssamarbeid», Bellona
  10. ^ «Jubileumsmagasin Bellona 30 år» (PDF), Bellona 22. august 2016, s. 6 (krever nedlasting)
  11. ^ Oslo, Bellona
  12. ^ a b c d «Bellona 30 år!», Bellona 16. juni 2016
  13. ^ søk på «miljøkriminalitet» i norske aviser på nb.no
  14. ^ Straffeloven, §§240–241
  15. ^ a b «Tidslinje», Bellona
  16. ^ Persen, Åsne Berre; Ranum, Nils Hermann (1997): «Kampen mot Titania», Natur og ungdom
  17. ^ Nøttestad, Øyvind (2002): «SFT: Fra forkynner til forvalter. SFTs historie fram til 1994» (PDF), SFT, ISBN 82-7655-454-7; s. 78-79
  18. ^ NTB (9. mars 2006): «Bellona anmelder Borregaard», Stavanger Aftenblad
  19. ^ Andersen, Pål (24. april 2008): «Bellona + Borregaard = sant», NRK
  20. ^ Buaas, Tom Ole (2. desember 2016): «Omstridt kvikksølv fjernet fra Herøya», NRK
  21. ^ Fange, Per Øyvind (18. mars 2917): «Grave-alvor», NRK
  22. ^ «Miljøavgift truer Hurum Fabrikker», NRK 26. august 2002
  23. ^ a b «Bellona Timeline», Bellona
  24. ^ Torsen, Tomas Bøhler et al (2002): «Avfall - avskaffelsen av kastesystemet» (PDF), Bellona Rapport nr. 5, ISBN 82-92318-03-8, s. 75
  25. ^ Bergmetall Ag-Service - Aksjon mot ulovlige utslipp, Flickr.com 14. juni 2011. Historiske bilder fra aksjonen
  26. ^ Dahl, Morten (24. mars 2022): «Norsk smelteverk og Bellona fortsetter klimaarbeidet», Metalsupply.no
  27. ^ Karlsen, Christine Molland (5. august 1999): Hvorfor aksjonerer Bellona mot Tinfos Jernverk, Bellona
  28. ^ Klippenberg, Arnt Olav (10. juni 2017): «Gruveslam fra Titania kan igjen ende i havet», Stavanger Aftenblad
  29. ^ McAleer, Brendan (27. juli 2021): «The Euro pop stars, electric Panda, and unpaid toll fees that made Norway an EV haven», Hagerty
  30. ^ Henley, Jon; Ulven, Elisabeth (19. april 2020): Norway and the A-ha moment that made electric cars the answer, The Guardian
  31. ^ «Tre nye atomtester på Novaja Zemlja», VG 25. februar 2003
  32. ^ «Tomsk-7 / Seversk: Combine 816 / Siberian Chemical Combine», GlobalSecurity.org
  33. ^ Vidal, Florian (11 November 2022): «Bellona and the Environmental Policy in the Barents Region: A Pivotal Facilitator», Non-state Actors in the Arctic Region, Springer, s. 283–304
  34. ^ Trellevik, Amund (17. juni 2017): «Nå starter oppryddingen av verdens verste atomavfallsplass», NRK
  35. ^ Nilsen, Thomas Kudrik, Igor Nikitin, Aleksandr (1996): Den russiske nordflåten, kilder til radioaktiv forurensning, Bellona rapport nr. 2-1996, Cappelen, ISBN 9788202162122
  36. ^ «Alexander Nikitin: Russia's Most Prominent Political Case Goes to Trial», HUmanRightsWatch 14. oktober 1998
  37. ^ «Spy trial begins for Russian environmentalist», CNN 21. oktober 1998
  38. ^ «State Security and the Environment: The Cases of Alexander Nikitin and Grigory Pasko», The Online Gadfly. Sitat: «Working for the environment has become a risky business these days»
  39. ^ «Bellona erklært uønsket i Russland», NRK 18. april 2023
  40. ^ Fardal, Signy (27. november 2022): «Bellona stenger sine russiske kontorer», Bellona
  41. ^ «Bellona trekker seg ut av Russland», NRK 27. november 2022
  42. ^ Kruse, Jan Espen; Nematpoor, Siamak (9. april 2023): «Russiske Bellona-medarbeidere frykter for familien», NRK
  43. ^ Black, Richard (18. mars 2011): F»ukushima - disaster or distraction?», BBC News
  44. ^ Ahlstrom, Dick (8. oktober 2007): «The unacceptable toll of Britain's nuclear disaster», The Irish Times.
  45. ^ Leatherdale, Duncan (4. november 2014): Windscale Piles: Cockcroft's Follies avoided nuclear disaster», BBC
  46. ^ Tagami, Keiko (2003): Technetium-99 Behavior in the Terrestrial Environment, Journal of Nuclear and Radiochemical Sciences. 4 (1): A1–A8. doi:10.14494/jnrs2000.4.A1. ISSN 1345-4749.
  47. ^ Radionuclide Basics: Technetium-99, United States Environmental Protection Agency (EPA)
  48. ^ «Sellafield-utslipp når Svalbard», NRK 9. august 2001
  49. ^ «Utslipp av radioaktive stoffer fra Sellafield-anleggene» (PDF), Strålvern Rapport 2003:2, Statens strålevern
  50. ^ Martiniussen, Erik (2003): Sellafield, Bellona, ISBN 82-92318-08-9
  51. ^ NTB (6. september 2016): «BBC avslører sikkerhetsbrudd ved Sellafield», Lofotposten
  52. ^ a b «Internasjonalt klima-og miljøsamarbeid», Bellona
  53. ^ Sprenger, Mona (16. mars 2007): «Norsk CO2-kompetanse til EU», Teknisk Ukeblad
  54. ^ «Den europeiske teknologiplattformen for CO2-håndtering (ZEP)», Bellona
  55. ^ «Bellonas nestleder slutter», E24
  56. ^ Andresen, Frode (1. oktober 2018): Bellonas leder­gruppe går av, Dagbladet
  57. ^ «Stein Lier-Hansen går fra Norsk Industri til Bellona», Dagens perspektiv 1. desember 2023
  58. ^ Brunvoll, Ane T. et al (2008): How to Combat Global Warming, Bellona. Rapportnummer: 2008-1
  59. ^ «Fangst og lagring av CO2», Bellona
  60. ^ «Det nytter å slåss!», Stavanger Aftenblad 22. november 2013
  61. ^ «Minneord til Arne Næss», Dagbladet 20. januar 2009
  62. ^ Kongsnes, Ellen (26. august 2008): «Bellona starter algefabrikk», Stavanger Aftenblad
  63. ^ «Tanker opp med alger», Dagens perspektiv 2. september 2008
  64. ^ a b Stub, Sindre; Stene, Janne (2013): Vindkraft – en nødvendig og sentral klimaløsning – Hvordan unngå konflikter og samtidig få utløst de beste prosjektene (PDF), Bellona, økopolitisk notat
  65. ^ «Energieffektivisering – en rapport i regi av Bellona og Siemens», Bellona
  66. ^ a b «Bellona Foundation, CCAC Partner since 2012», Ccacoalition.org
  67. ^ Viktig oppdrag til Bellona, Bellona 10. november 2005
  68. ^ «UN Global Compact», FN-sambandet 4. juli 2023
  69. ^ «Synteserapport 2021» (PDF), Sintef.no
  70. ^ «Bellona», Cultura Bank
  71. ^ «Horizon Europe», European Commision
  72. ^ «Prosjektstøtte og tilskudd», Bellona
  73. ^ Arkiveverket: Årsrapport 2021 (PDF), s. 43

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger
Forrige mottaker:
Thor Heyerdahl 		Årets Peer Gynt
 Neste mottaker:
Knut Vollebæk
Forrige mottaker:
Thorbjørn Jagland 		Årets europeer
 Neste mottaker:
Wenche Fossen
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bellona&oldid=24242350»