Bellona

«Bellona» har flere betydninger.

Bellona er en stiftelse som ble etablert i 1986 av Frederic Hauge og Rune Haaland. Den har som formål å arbeide for økt økologisk forståelse og vern av natur, miljø og helse. Stiftelsen har kontorer i Brussel, Berlin og Vilnius i tillegg til hovedkontoret i Oslo.

Bellona
Offisielt navn		Miljøstiftelsen Bellona
Grunnlegger(e)		Frederic Hauge, Rune Haaland
Type		Stiftelse
Org.nummer		948 778 599
Stiftet		16. juni 1986
Land		Norge
Hovedkontor		Oslo (Rådhusgata 28)
Omsetning		764 898 euro (2020)
Ansatte		60
Nettsted		https://www.bellona.no (norsk)
Bellona på Commons

Historie

Bellonas tidligere Oslo-kontor på Nedre Foss ved Akerselva

Bellona ble etablert 16. juni 1986 og er en uavhengig, ideell stiftelse som har som formål å arbeide for økt økologisk forståelse og vern av natur, miljø og helse. Organisasjonen arbeider uten driftsstøtte fra det offentlige.

I begynnelsen dreide mye av Bellonas arbeid seg om jakt på og avsløring av ulovlige og helseskadelige utslipp, nedgravde gifttønner og ulike former for «miljøkriminalitet» – et begrep Bellona satte på dagsordenen, og som senere ble en del av offisiell norsk juridisk terminologi. I løpet av kort tid ble Bellona Norges mest kjente miljøvernorganisasjon. Etter hvert ble fysiske aksjoner i økende grad kombinert med tverrfaglige studier, og en stadig bedre miljølovgivning gav organisasjonen nye arbeidsmuligheter.

I dag er organisasjonens viktigste satsingsområder energi (som fornybar energi, energieffektivisering, CO₂-håndtering, transport og hydrogen), havbruk og fiskeri, miljøforvaltning, samt miljøproblematikk i Russland. Organisasjonen består av blant annet atomfysikere, journalister, sivilingeniører, biologer og økonomer, som arbeider tverrfaglig og ofte i dialog med forskningsinstitusjoner. I løpet av de siste 35 årene har Bellona produsert over 200 arbeidsnotater og rapporter om miljørelaterte forhold og problemstillinger internasjonalt og i Norge. Organisasjonen publiserer også hyppig miljønyheter og bakgrunnsinformasjon på norsk, russisk, tysk og engelsk på sine nettsider.

Bellona har i dag om lag 60 ansatte og er etablert med kontorer i Oslo, Brussel, Berlin og Vilnius. Stiftelsen har tidligere også hatt kontorer i USA (Washington D.C.), Ukraina (Kiyv) og Russland (Murmansk og St. Petersburg). Bellona representerer norsk miljøbevegelse i det europeiske samarbeidsorganet for miljøorganisasjoner, EEB, og i det tilsvarende russiske Socio-Ecological Union. Bellona er også akkreditert til det ledende råd i FNs miljøprogram UNEP. I Brussel sitter Bellona i EU-kommisjonens ekspertpanel for realisering av utslippsfrie kraftverk, og leder i tillegg en av arbeidsgruppene i Kommisjonens teknologiplattform.

Miljøkriminalitet

I sine første år sørget Bellona for å få satt miljøvern på dagsordenen rett og slett ved å fysisk grave fram miljøfarlig avfall. Svært mange bedrifter hadde både lekkende rør og nedgravde gifttønner, og Bellona gjorde det til sin spesialitet å komme på uanmeldt inspeksjon med media på slep. Noen av de viktigste aksjonene var de mot gruvebedriften Titania i Jøssingfjorden, Borregaard fabrikker i Sarpsborg, Norsk Hydros anlegg på Herøya, bilfragmenteringsfirmaet Ring Teigen i Hokksund, bedriften Ifa Alna i Bergen, Buskerud Papirfabrikk, Kammerfoss Bruk ved Kragerø, medlemsbedriften Porolon i Ålesund, nikkelverket Falconbridge i Kristiansand, Bergmetall Ag-Service, Odda smelteverk og Tinfoss Titan & Iron. Anmeldelsene førte ofte fram, og i 1993 måtte for eksempel Borregaard betale 500.000 kroner i bot for kvikksølvlekkasjer etter å ha blitt anmeldt av Bellona tre år før. Gruvebedriften Titania ble i 1990 pålagt av regjeringen å bygge et landdeponi for sine avgangsmasser for å forhindre utslipp av rundt to millioner tonn årlig til havet. I dag er miljøkriminalitet langt mindre vanlig, men Bellona har fortsatt ansatte som jobber med problemstillinger knyttet til miljøgifter og forurenset grunn.

Russland

Bellonas Russlandsarbeid startet opp i 1989 da Bellona demonstrerte sammen med innbyggere fra Pasvik i Finnmark ved grensen til Sovjetunionen mot svovelutslippene fra nikkelverkene i byen Nikel på Kolahalvøya. Året etter demonstrerte Bellona mot atomprøvesprengninger ved Novaja Semlja, og begynte arbeidet med å kartlegge kilder til radioaktiv forurensing i Russland. Dette arbeidet vakte stor internasjonal oppmerksomhet, spesielt da Bellona i 1994 tok seg gjennom et usikret gjerde rundt et av verdens største atomanlegg i Tomsk i Sibir for å dokumentere den dårlige sikringen. Samme år etablerte Bellona kontor i Murmansk, og opplevde stadig nye vanskeligheter med det russiske sikkerhetsbyrået FSB. En rekke rapporter har blitt presentert av Bellona om atomproblemene, spesielt i de nordvestlige delene av Russland. Og Bellona arrangerte flere møter om problemene mellom politikere fra Russland, EU, USA og Norge, og høringer om emnet i Brussel. Det er fortsatt store risikoer knyttet til usikret atomavfall i Russland, og Bellona arbeider fortsatt med problematikken. I tillegg til å sette fokus på problemet med atomsikkerhet jobber de også med å fremme fornybar energi i Russland som et alternativ til de mange farlige atomkraftverkene.

Stiftelsen jobber i dag med Russlandsrelaterte spørsmål fra sine kontorer i Vilnius og Oslo. Stiftelsen hadde tidligere kontorer i både Murmansk og St. Petersburg, men disse kontorene ble stengt i 2022 etter at samarbeidsmulighetene med russiske myndigheter hadde blitt stadig vanskeligere, blant annet med angrep og anklager om å være utenlandske agenter, og som en direkte konsekvens av at Ukraina-krigen brøt ut.

Nikitin-saken

Aleksandr Nikitin begynte å jobbe for Bellona i 1995, og 6. februar året etter ble han arrestert av russisk etterretning og siktet for høyforrederi i form av spionasje. Arrestasjonen startet en lang prosess mot den tidligere ubåt-kapteinen som var medforfatter av Bellona-rapporten Den russiske Nordflåten. Kilder til radioaktiv forurensing. Rapporten ble forbudt i Russland, og Nikitin-saken ble gjenstand for enorm internasjonal oppmerksomhet. I mange år gikk nesten alle Bellonas ressurser med på å kjempe for Nikitins frihet i det russiske rettssystemet, og i 1999 ble han endelig frikjent i russisk høyesterett. Det var første gang noen hadde vunnet over sikkerhetspolitiet FSB i russisk høyesterett. Nikitin jobber i dag med saker relatert til Russland fra Bellonas kontor i Oslo.

Sellafield

Da det i 2004 ble bestemt at alle utslipp av det radioaktive stoffet technetium (Tc-99) fra atomanlegget på Sellafield skulle opphøre var det en av Bellonas aller største seire. Anlegget i Nord-England har behandlet atomavfall i mange tiår og sørget for omfattende forurensing av havet. Den verste perioden var på 70-tallet, men utslippene av tc-99 som startet i 1994 var også svært problematiske. Tc-99 var et stoff som ble oppkonsentrert i enkelte organismer som hummer og tang, og i 1996 ble stoffet registrert langs norskekysten, og man fant spor av atomavfallet helt opp til Svalbard. I tillegg til å protestere høylytt mot utslippene som forurenset norske farvann, satte Bellonas atomfysikere seg inn i saken og utredet årsaker og mulige løsninger. Under en konferanse i 2003 la Bellona fram beregninger som viste at det var praktisk mulig å teste ut en rensemetode, og ikke lagre utslippene på land slik britiske myndigheter ønsket. Etter ti års kamp blir nå all tc-99 fra Sellafield først renset og så lagret på land. Atomreaktorene på Sellafield er i dag stengt, men fortsatt drives reprosessering av atomavfall fra anlegget THORP (Thermal Oxides Reprocessing Plant) på Sellafield. Dette anlegget har hatt mange uhell og utslipp, og Bellona krever at all reprosessering av atomavfall på Sellafield opphører.

EU

Bellona åpnet sitt kontor i Brussel i 1994, rett etter at flertallet av den norske befolkning hadde stemt i mot et norsk medlemskap i unionen. Forurensing kjenner ingen landegrenser, og uavhengig av om Norge er medlem eller ikke vil svært mange viktige avgjørelser tas i Brussel. Disse ønsker Bellona å påvirke, og de første årene ble mye tid brukt på å informere EU-systemet om farene knyttet til usikker lagring av atomavfall i Russland. I de senere årene har klimaspørsmålet kommet stadig sterkere på agendaen, og Bellona Europa bruker nå det meste av sine ressurser på aktiv lobbyvirksomhet i energi- og klimaspørsmål overfor EUs beslutningsorganer. Bellona har etter hvert fått mye innflytelse i EU-systemet, og Bellona-leder Frederic Hauge er blant annet viseformann i Den europeiske teknologiplattformen for CO₂-håndtering (ZEP)

Klimaendringer

Store deler av Bellonas virksomhet dreier seg i dag om kampen mot klimaendringer. Bellona mener at klimautfordringen har tre løsninger: CO₂-håndtering, energieffektivisering og fornybar energi. For å promotere disse løsningene har Bellona fagmedarbeidere med bred bakgrunn fra forskning, miljøbevegelse, industri og næringsliv. Bellonas fagmedarbeidere er med å sette dagsorden i norsk så vel som internasjonal klimadebatt, og sommeren 2008 arrangerte Bellona konferansen CC8 på Hafslund Hovedgård utenfor Sarpsborg sammen med Hafslund ASA og Club de Madrid, en forening for tidligere statsledere. På konferansen deltok prominente navn som Lord Nicholas Stern, Kjell Magne Bondevik, Gro Harlem Brundtland og Ricardo Lagos. I forbindelse med konferansen presenterte Bellona rapporten «How to Combat Global Warming».

CO₂-håndtering

CO₂-håndtering er i dag en naturlig del av klimadebatten, og har etter hvert blitt anerkjent av de aller, aller fleste som et viktig våpen i klimakampen. Bellona begynte å snakke om CO₂-håndtering allerede i 1991, men det har vært en lang vei å gå for å få flere med seg på sin side. Store deler av den internasjonale miljøbevegelsen har vært, og er fortsatt motstandere av fangst og lagring av CO₂. Det har blitt stilt spørsmålstegn ved lagringssikkerheten, og flere andre miljøorganisasjoner har ment at CO₂-håndtering av fossile energikilder vil forsinke overgangen til et fornybart samfunn. Bellona viser på sin side til at det ikke finnes noen måte å kutte klimagassutslippene raskt nok til å unngå farlige klimaendringer enn å fange og lagre CO₂ i en mellomfase mens man innfører fornybar energi som den eneste energikilden. Det finnes fortsatte fossile brennstoffer, spesielt kull, nok til et par hundre år, og teknologien har enda ikke kommet langt nok til at fornybare kilder vil kunne dekke hele verdens energibehov. Derfor er Bellona en sterk tilhenger av CO₂-håndtering.

Olje i nord

Allerede i 1993 aksjonerte Bellona for første gang mot oljeutvinning i Barentshavet da de la seg i veien for Shell-plattformen Ross Rigg. Kampen mot å la oljeindustrien få slippe til i sårbare havområder i nord har vært svært viktig for Bellona, og later til å bli enda viktigere i årene som kommer. Flere oljeselskaper, med Statoil i spissen presser på for å få bore etter olje utenfor Lofoten og Vesterålen. Sammen med lokale krefter og andre miljøorganisasjoner har Bellona bygd en sterk allianse mot oljeselskapene. Argumentene mot oljeutvinning går både på sikkerhet – man frykter de miljømessige konsekvensene av et eventuelt utslipp, manglende sameksistens med fiskernæringen og turistnæringen og klimaendringer.

Algereaktor/Carbon Negative

I 2008 signerte Bellona en kontrakt med det nederlandske selskapet AlgaeLink som har utviklet et tankanlegg som skal automatisere produksjonen av bioolje fra alger. Ifølge selskapet kan det produsere 20 ganger mer brennstoff fra alger enn fra raps eller solsikke på samme areal. Alger kan dyrkes i områder som ikke egner seg for matproduksjon og kommer dermed ikke i konflikt med verdens matvarebehov. Algereaktoren er fire ganger seks meter, tar 3 000 liter og kan driftes både med ferskvann og saltvann. Et kraftverk med CO₂-håndtering som brenner alger vil være «karbonnegativt» siden CO₂-utslippene fra biologisk materiale i utgangspunktet er en del av det naturlige kretsløpet. Dersom disse utslippene deponeres vil atmosfæren i sum ha fått mindre CO₂ enn før forbrenningen fant sted.

Vindkraft

Bellona mener i sin rapport Vindkraft – en nødvendig og sentral klimaløsning – Hvordan unngå konflikter og samtidig få utløst de beste prosjektene at både hensyn til naturmiljø og økt vindkraftutbygging kan skje. Rapporten påpeker at klimaproblemet og tapet av naturmangfold er miljøproblemer som må løses samtidig. Vindkraft påvirker naturmangfoldet negativt, men det er mulig å velge områder som har lav påvirkning av naturen. Bellona mener at det politisk må prioriteres mellom klima og miljøhensyn, og klarere retningslinjer for konsesjonsbehandlingen må komme ut av dette. Dermed kan de mest kontroversielle prosjektene tas tidlig ut av konsesjonsbehandlingen og misnøyen mot vindkraft reduseres.

Bellona har sammen med Siemens utarbeidet en rapport som ser på potensialet for energieffektivisering i Norge kalt Energieffektivisering – en rapport i regi av Bellona og Siemens. Ifølge rapporten kunne energieffektivisering frigjøre energi tilsvarende forbruket i én million husstander. Innenfor vannkraft skal opprustning og utvidelse kunne gi 8-10 TWh, industrien kan innføre styringssystemer og energimålere som gir en besparelse på 3,6 TWh, modernisering av kraftnettet kan spare energi og i bygninger kan energieffektivisering spare 8,4 TWh.

Priser og utmerkelser

I 2000 ble Bellona tildelt Nordisk råds natur- og miljøpris.

Eksterne lenker

• (no) Offisielt nettsted
• (en) Bellona Foundation – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Forrige mottaker: Thor Heyerdahl	Årets Peer Gynt (2000)	Neste mottaker: Knut Vollebæk
Forrige mottaker: Thorbjørn Jagland	Årets europeer (2003)	Neste mottaker: Wenche Fossen