Kragerø
| Kragerø | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| |||||
| Land |  Norge | ||||
| Fylke | Vestfold og Telemark | ||||
| Status | Kommune | ||||
| Grunnlagt | 1838 | ||||
| Adm. senter | Kragerø | ||||
| Areal – Totalt – Land – Vann | 305,47 km²[2] 288,64 km²[1] 16,83 km²[1] | ||||
| Befolkning | 10 380[3] (2020) | ||||
| Bef.tetthet | 35,96 innb./km² | ||||
| Antall husholdninger | 5 032 | ||||
| Kommunenr. | 3814 | ||||
| Nettside | Nettside | ||||
| Politikk | |||||
| Ordfører | Grunde Knudsen (Senterpartiet) (2019) | ||||
| Varaordfører | Jan Petter Abrahamsen (Høyre) (2019) | ||||
 Kragerø 58°53′13″N 9°20′49″Ø | |||||
Kragerø er en bykommune i Vestfold og Telemark fylke. Den grenser i sørvest til Risør, i vest til Gjerstad, i nordvest til Drangedal og i nordøst til Bamble. Kragerø by har per 1. januar 2020 i alt 5 382[4] innbyggere, mens kommunen har nesten 11 000.
.jpg)
Kragerø er omtalt som «perlen blant kystbyene» av Edvard Munch. «Denne byen burde males!» sa Christian Krohg da han var på besøk i Kragerø.
Kragerø har 495 øyer, holmer og skjær og 4 000 fritidsboliger. Det er også 190 ferskvann innenfor kommunens grenser. Kragerø vokste frem som ladested for trelasteksport under Skien, men fikk kjøpstadsprivilegier i 1666. Byen var i seilskutetiden en av Norges største sjøfartsbyer. Den eldste bebyggelsen lå på begge sider av Bysundet mellom fastlandet og en øy som nå bare heter Øya, men tidligere må ha blitt kalt Kragerø og har gitt navn til byen. Dette navnet er mest sannsynlig en dansk skrivemåte for Kråkerøy, etter fuglearten kråke.
I 1960 ble Kragerø slått sammen med Skåtøy i øst og Sannidal i vest. De andre tettstedene i kommunen er Kil og Helle.
Natur og geografiRediger
Denne delen av Telemark tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte.[5] Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Det er også noe ganger av gabbro og dioritt, sjeldnere eklogitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning.[6]
Opp igjennom årene har det vært omfattende gruvedrift i og rundt områdene i Kragerø. Den kanskje mest kjente er Rutilgruva på Storkollen hvor det ble utvunnet rutil.
PolitikkRediger
Kommunestyrevalget 2019Rediger
| Parti | Prosent | Stemmer | Seter i by-/kommunestyret | Medlemmer av formannskapet | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Arbeiderpartiet | 24,5 | −12,3 | 1 348 | −564 | 8 | −5 | 2 |
| Senterpartiet | 19,8 | +15,8 | 1 087 | +883 | 7 | +6 | 2 |
| Høyre | 14,9 | +2,7 | 818 | +184 | 5 | +1 | 2 |
| Rødt | 12,5 | −3,9 | 686 | −164 | 4 | −2 | 1 |
| Fremskrittspartiet | 10,7 | −3,3 | 586 | −137 | 4 | −1 | 1 |
| Miljøpartiet De Grønne | 7,4 | +3,2 | 406 | +190 | 3 | +2 | 1 |
| Kristelig Folkeparti | 5,0 | −0,7 | 275 | −23 | 2 | ||
| Sosialistisk Venstreparti | 2,7 | +0,4 | 148 | +29 | 1 | 1 | |
| Venstre | 2,6 | −1,9 | 142 | −89 | 1 | −1 | |
| Valgdeltakelse/Total | 65,1 % | 5 537 | 35 | 11 | |||
| Ordfører: Grunde Wegar Knudsen (Sp) | Varaordfører: Jan Petter Abrahamsen (H) | ||||||
| Merknader: Kilde: valgresultat.no og Kragerø kommune | |||||||
Kommunestyrevalget 2015Rediger
| Parti | Prosent | Stemmer | Seter i by-/kommunestyret | Medlemmer av formannskapet | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Arbeiderpartiet | 36,9 | +2,9 | 1 912 | 13 | +1 | 3 | |
| Rødt | 16,4 | +9,1 | 850 | 6 | +3 | 3 | |
| Fremskrittspartiet | 13,9 | +3,8 | 723 | 5 | +1 | 1 | |
| Høyre | 12,2 | −17,8 | 634 | 4 | −6 | 1 | |
| Kristelig Folkeparti | 5,7 | −0,8 | 298 | 2 | |||
| Venstre | 4,5 | −0,9 | 231 | 2 | 1 | ||
| Miljøpartiet De Grønne | 4,2 | +4,2 | 216 | 1 | +1 | ||
| Senterpartiet | 3,9 | +1,4 | 204 | 1 | |||
| Sosialistisk Venstreparti | 2,3 | −1,7 | 119 | 1 | |||
| Valgdeltakelse/Total | 60,8 % | 5 215 | 35 | 9 | |||
| Ordfører: Jone Blikra (Ap) | Varaordfører: Charlotte Therkelsen Sætersdal (R) | ||||||
| Merknader: Kilde: Regjeringen.no - valgresultatet 2015 og Kragerø kommune | |||||||
Turisme og næringslivRediger
Kragerø er Vestfold og Telemarks sørligste kommune, og om sommeren mangedobler innbyggertallet seg på grunn av turisttilstrømningen. Blant de viktigste turistmålene er Jomfruland og Kragerø by, mens Bærøy like nordøst for sentrum har hatt betydelig utbygging og er et mye brukt sted for leirskoler og sommerleirer for organisasjoner.
Av lokalt næringsliv kan nevnes Kragerø Sparebank, og avisen Kragerø Blad Vestmar. Videre er det produksjonsanlegg for Weifa, Den Norske Høyttalerfabrikk, Kjættingfabriken A/S, Vafos Pulp
Kultur og religionRediger
Kragerø inngår som en del av Gea Norvegica Geopark. Kragerø har også egen kino – Kragerø Biograf. Kragerø har både egen sognekirke (Kragerø kirke), egen metodistkirke, og en menighet av pinsemenigheten («Elim»).Andre menigheter i Kragerø er Frikirken - Kragerø Baptistmenighet - Frelsesarmeen og Normisjon. Kragerø har også et katolsk kapell som ble innviet i 2009 (St. Antonius) Maleren og tegneren Theodor Kittelsen ble født i Kragerø i 1857 og vokste opp der. I Kittelsenhuset er det en fast utstilling om hans liv og kunstneriske virke, eksemplifisert med skiftende utstillinger av originale Kittelsen-arbeider. Kittelsenhuset er en del av Berg-Kragerø museum, et kulturhistorisk museum med vekt på lokal byhistorie, kystkultur og landstedsliv med utgangspunkt i lystgården Berg fra tidlig 1800-tall. Som et ledd i den såkalte Museumsreformen er Berg-Kragerø Museum fra 2007 innlemmet i Telemark Museum.
TusenårsstedRediger
Kommunens tusenårssted er Strandpromenaden langs Blindtarmen. Stedet ligger langs havnebassenget.
Øya i Kragerø sett fra byen
Nye og gamle Kragerø Sparebank
Metodistkirken (v) og Kragerø kirke (h)
Tollboden fra 1785 var i bruk som tollkontor i 170 år - fra 1822 til 1992
Kjente kragerøværingerRediger
- Anton Martin Schweigaard (1808–1870), professor og politiker
- Theodor Kittelsen (1857–1914), kunstmaler og illustratør
- Fernanda Nissen (1862–1920), norsk kvinnesakskvinne og politiker (Ap), født i Sannidal
- Knud Wefald (1869–1936), norsk-amerikansk politiker fra Minnesota, medlem av Kongressen (USA)1923–1927
- Bodil Biørn (1871–1960), misjonær og hjelpearbeider
- Geburg Aasland (1886–1970), organist, komponist og forfatter
- Ronald Fangen (1895–1946), forfatter
- Kirsten Heiberg (1907–1976), skuespiller og sanger
- Ole Myrvoll (1911–1988), professor (NHH), finansminister (V) 1965–1971
- Olaf Christiansen (1912–1992), kunstmaler
- Per Teigen (1915–1997), tegner, grafiker og kunstmaler
- Nils Ørvik (1918–2005), historiker, professor (Queens University, Canada)
- Per Hansson (1922–1982), journalist og forfatter
- Carsten Hopstock (1924–2014), konservator og kunsthistoriker
- Magnar Johan Kalseth (1932–2010), ordfører i Kragerø 1983–1999
- Alf Cranner (1936–2020), musiker
- Tore Juell (1942–), kunstmaler og grafiker
- Per Elsdorf Christiansen (1945–) kunstmaler og skulptør
- Svein Ragnar Kristensen (1946–), siviløkonom, skattedirektør 2006–2013
- Tore Stoa (1948–), kunstmaler og grafiker
- Knut Lundstrøm (1951–), idrettsutøver, født i Sannidal
- Gunn Olsen (1952–2013), stortingsrepresentant (Ap) 1997–2013
- Tore W. Aas (1957–), komponist og dirigent
- Robert Mood (1958–), generalløytnant, generalinspektør for Hæren, president i Norges Røde Kors fra 2017
- Per Lundgren (1959–), kunstmaler og grafiker
- Simen Muffetangen (1971–), tidligere håndballspiller
- Magnus Beite (1974–), komponist og musiker
ReferanserRediger
- ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020.
- ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020.
- ^ https://www.ssb.no/statbank/table/07459/; utgiver: Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Statistisk sentralbyrå. 6. oktober 2020. Besøkt 9. oktober 2020.
- ^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til - Norges geologi, Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.
- ^ Berggrunnskart over Norge, NGU 2006. (kart)