Åpne hovedmenyen

Kirsten Heiberg

norsk sanger og skuespiller
Kirsten Heiberg
Kirsten Heiberg.jpg
Kirsten Heiberg (mellom 1930 og 1935)
Født25. april 1907
Kragerø
Død2. mars 1976 (68 år)
Oslo[1]
Ektefelle Franz Grothe
Søsken Else Heiberg
Beskjeftigelse Sanger, teaterskuespiller, filmskuespiller
Nasjonalitet Norge, Tyskland (1938–)
Aktive år1929-1970-tallet
IMDbIMDbRedigere på wikidata

Kirsten Heiberg (født 25. april 1907 i Kragerø, død 2. mars 1976 i Oslo) var en norskfødt tysk[2] skuespiller og sanger.

Hun hadde en større filmkarriere i Tyskland mellom 1938 og 1954. I tiden i Tyskland spilte hun i hele 14 filmer, de fleste av dem nazistiske propagandafilmer som ble forbudt av de allierte etter krigen. Heiberg ble imidlertid ikke straffeforfulgt under landssvikoppgjøret for sin karriere i Tyskland fordi hun var tysk statsborger.[3] Hun var gift med Franz Grothe, som var medlem av det nasjonalsosialistiske partiet NSDAP.[4] Forfatter av biografien om Kirsten Heiberg, Bjørn-Erik Hanssen, mener Heiberg ikke var så uskyldig som hun fremstilte seg selv etter krigen.[5]

BiografiRediger

Heiberg vokste opp i et borgerlig hjem i Kragerø og Kongsberg, og fikk utdannelse både i Lausanne, Dijon og Paris. Senere studerte hun engelsk i Oxford i England.

Hun debuterte ved Den Nationale Scene 1929 og var i 1930-årene ved Carl Johan Teatret og Scala Revyteater i Oslo. Etter gjestespill i revyoperetten «Pam-Pam» på Theater an der Wien i 1937 fikk hun en karriere i Tyskland både som filmskuespiller og plateartist. Hun ble en av tysk films store stjerner og Det tredje rikes femme fatale – den «nye Marlene Dietrich». I Wien traff hun komponisten Franz Grothe. De giftet seg i Oslo i 1938 og flyttet til Berlin. Heiberg hevdet etter krigen at fikk hun to års forbud mot å opptre i tysk film fordi hun vegret seg for å melde seg inn i NSDAP. Ingen kilder i tyske arkiver underbygger en slik påstand og Heiberg står på lønningslistene til tysk filmindustri i alle år fra hun fikk sitt medlemskap i Filmkammer i april 1940, inntil 1945.[6]

Tilbake i Norge etter krigen fikk hun store vanskeligheter med å få roller på grunn av sitt opphold i Tyskland under krigen. I Tyskland spilte hun inn fire filmer etter krigen (se filmografi). I Trondheim fikk hun engasjement og viste stor allsidighet på Trøndelag Teater 1952–60, i operette, komedie og seriøs klassisk og moderne dramatikk. Hun opptrådte senere kun sporadisk på Oslo-scener i 1960- og 70-årene.

Hun var søster av skuespilleren Else Heiberg og tante til skuespiller og komiker Lars Mjøen.[trenger referanse]

15. august 2008 var det urpremiere på forestillingen «Glamour for Goebbels» på Haugesund Teater i samband med filmfestivalen. Elsa Aanensen spilte Kirsten Heiberg. Øyvind Osmo Eriksen var instruktør for forestillingen og Halvor Lillesund pianist. 14. mai 2009 ble stykket satt opp på Det Åpne Teater i Oslo.

Filmbiter og musikk var integrert i stykket. Det var tatt opp film med Aanensen som Kirsten Heiberg, men ingen klipp fra hennes gamle filmer ble anvendt. «Glamour for Goebbels» handlet mest om Heibergs tid i Berlin, da hennes glamorøse liv var på topp.

I november 2014 utkom Bjørn-Erik Hanssens biografi Glamour for GoebbelsAschehoug Forlag.[7]

Filmografi og diskografiRediger

FilmografiRediger

DiskografiRediger

  • Dixiana – innspilt i Stockholm for Odeon august 1932. Ikke utgitt!
  • Är det sån´t man kallar kärlek – som over
  • Min cigarett og jeg – Scalarevyen "Vi har den ære". Innspilt i Oslo for His Master´s Voice 1935
  • Vi selv og våre hjem – som over
  • Abends am Klavier, 1937 (Duett med Fritz Spielmann )
  • Unsichtbare Tränen, 1937
  • Wie der Schnee vom vergangenen Jahr, 1937
  • Frag nicht nach der Vergangenheit, 1937
  • Warum hat der Napoleon, 1938
  • Ich bin wie ich bin, 1938
  • Schließ deine Augen und träume
  • Zeig der Welt nicht dein Herz,1938
  • Auf den Flügeln bunter Träume, 1938
  • Ganz leise, 1938
  • Mein lieber Freund, sie sind heut eingeladen, 1939
  • Ja und nein, 1939
  • Für eine Stunde Leidenschaft, 1942
  • Serenade vom Rattenfänger, 1942
  • Komm, Zauber der Nacht[1], 1943
  • Ich bin heut frei, meine Herren, 1943 [2]
  • Mein Herz liegt gefangen in deiner Hand, 1943
  • Ich steh' allein', 1945
  • Es bleibt doch unter uns, 1945
  • Didi Song (= Halunkenpostille), 1949
  • Das Lied von den ausfahrenden Schiffen, 1949
  • Die Moritat vom verlorenen Sohn, 1949
  • Valse bleue in Moll, 1950
  • Komm, Zigeuner nimm die Geige, 1950
  • So oder so ist das Leben, 1954

ReferanserRediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, 31. des. 2014
  2. ^ «Kirsten Heiberg – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 2. januar 2017. 
  3. ^ BJØRN-ERIK HANSSEN: Nazisten på Trøndelag Teater Adresseavisen, 8. april 2009.
  4. ^ Hanssen, Bjørn-Erik (2014). Glamour for Goebbels. Oslo: Aschehoug. s. 154–155. ISBN 978-82-03-29527-0. 
  5. ^ Klassekampen 28. oktober 2014, s.29.
  6. ^ Hanssen, Bjørn-Erik (2014). Glamour for Goebbels. Aschehoug, Oslo. s. 475. 
  7. ^ Hevder norsk skuespillerinne støttet nazismen, nrk.no, 11. november 2014

Eksterne lenkerRediger