Fernanda Nissen
Petra Gregorine Fernanda (Holst) Nissen (født Thomesen 15. august 1862 i Sannidal (nå Kragerø kommune), død 3. april 1920 i Barmen ved Wuppertal i Tyskland) var en norsk kvinnesakskvinne og arbeiderpartipolitiker.
| Fernanda Nissen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. august 1862 Sannidal | ||
| Død | 3. april 1920 (57 år) Tyskland lungebetennelse[1] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, lærer, journalist, skribent, litteraturkritiker, redaktør  | ||
| Ektefelle | 1882: Lars Kristian Holst 1895: Oscar Egede Nissen | ||
| Far | Thomes Thomesen | ||
| Søsken | Sophie Werenskiold[2][3] | ||
| Barn | Gunvor Helge Holst | ||
| Parti | Arbeiderpartiet | ||
| Nasjonalitet | Norge[4] | ||
| Medlem av | Norsk Kvinnesaksforening | ||
| Signatur | |||
 | |||
Hun var mor til forfatteren Helge Holst.[5]
Biografi
redigerSelv om Fernanda Nissen hadde bakgrunn fra borgerskapet, var hun sosialist i sin politiske orientering. Hun begynte likevel sitt politiske arbeid i den borgerlige kvinnebevegelsen. Nissen arbeidet for både Skuld og Norsk Kvinnesaksforening. Senere begynte hun også på en lærerutdannelse ved Nissens Pikeskoles guvernanteklasse, men et tidlig ekteskap stoppet dette.
Mot slutten av 1880-årene var hun tilbake i politikken, nå på den sosialistiske venstresiden. Hun var sentral i Fyrstikkarbeiderstreiken i Kristiania i 1889, og ble aktiv i Arbeiderpartiet.
I avisa Social-Demokraten deltok hun i både litteratur- og teaterarbeidet som fast litteratur- og teaterkritiker 1892-1918. Hun oversatte også føljetonger.[1] Nissen ble etter hvert valgt inn i Kristianias (Oslo) skolestyre (1908) og bystyre (1910). Hun var engasjert i politiske saker rundt barnehjem, aldershjem, fødehjem, bedre kår for jordmødre og menneskelige boforhold også for arbeiderklassen. Nissen var også medlem av tilsynsutvalget for Kristiania Kretsfengsel.
Fernanda Nissen arbeidet hardt for opprettelsen av husmorskoler og i 1916 ble Oslo kommunale Husmorskole opprettet på Grønland i Kristiania. Denne skolen ble i 1930 flyttet til Borggata 2b og lokalene til tidligere Grønland gutte- og folkeskole. Skolen ble senere omdøpt til Fernanda Nissen videregående skole.[6]
Fernanda Nissens andre store interesseområde var kulturpolitikk. Hun arbeidet for byggingen av Folketeateret, var filmsensor[7] og medlem av tilsynet for Deichmanske bibliotek fra 1914 til sin død.
I 1909 ble hun redaktør for det sosialdemokratiske tidsskriftet Kvinden. Nissen skrev teateroversikter for kvinnebladene Urd og Hjemmenes vel.
Fernanda Nissen skilte seg i 1895 fra Lars Kristian Holst og giftet seg med den mye eldre Oscar Nissen, så hun ble enke alt i 1911.[8] Hun nevnes sammen med Katti Anker Møller og andre som satte spor etter seg i arbeidskvinnebevegelsen, blant annet var Nissen en nær venninne av Hulda Garborg. De to var sammen på reise i Tyskland da Nissen ble fikk lungebetennelse og døde i Beyenburg. I sitt testamente hadde hun nevnt at hun ønsket kremasjon, og Hulda Garborg fikk dette ordnet i Tyskland. Hun kom hjem til Norge med sin venninne i håndvesken.[9]
Ettermæle
redigerFernanda Nissens gate, opprinnelig (1923) på Sagene, men senere (2003) på Lillo i Oslo, er oppkalt etter henne. Hun har også en vei på Strindheim oppkalt etter seg.
En byste av Fernanda Nissen, utført av Wilhelm Rasmussen, ble avduket i Torshovparken i Oslo i 1931.
En byste utført av Tone Ørvik ble avduket av tidligere kulturminister Anniken Huitfeldt i Kragerø 7. mars 2015.
I 2016 åpnet grunnskolen Fernanda Nissens skole på Storo.
I 2022 annonserte Oslo Byes Vel en satsing på blå skilt om fortjenstfulle kvinner i forbindelse med kvinnedagen. Blant 222 forslag ble Fernanda Nissen og 11 andre kvinner valgt ut.[10]
Referanser
rediger- ^ a b Bjørkøy, Vigdis: «Ofret alt for «saken» og kjærligheten» (Hjemmet 23. april 2012, s. 119-121)
- ^ nbl.snl.no, besøkt 25. april 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ nbl.snl.no, besøkt 25. april 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ WeChangEd, www.wechanged.ugent.be[Hentet fra Wikidata]
- ^ Virkelighetsskildringene tar luven fra romanene. Gyldendals bokliste lagt fram. Tre debutanter og mange gode gamle. Norge; Oslo: Arbeiderbladet. 23. september 1937. «Helge Holst - Fernanda Nissens sønn - som denne gang har skrevet en roman fra Sibir under verdenskrigen. Tidligere har han jo utgitt en bok fra Finnmark.»
- ^ «Fra stemmerettskrav til kvinneregjering». arbeiderpartiet.no. Arkivert fra originalen 27. september 2007. Besøkt 20. juli 2007.
- ^ «Kvinnen med saksen». Nasjonalbiblioteket. Besøkt 20. februar 2020.
- ^ Haagensen, Trine Krigsvoll: «Fernanda Nissen» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 18. mai 2022 fra [1]
- ^ Alfred Fidjestøl: Frå Asker til Eden (s. 219), Samlaget, ISBN 978-82-521-8459-4
- ^ Her er kvinnene som hedres med blå skilt i bybildet, Aftenposten, 8. mars 2022
Eksterne lenker
rediger- (en) Fernanda Nissen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- https://web.archive.org/web/20140725083922/http://www.fafo.no/hist/b2bhist.htm om Borggata 2bs historie
- Digitalt fortalt: «Fernanda Nissen» (digital fortelling av Hilde Hagerup) (besøkt 8. mars 2012)
- Fernanda Nissen Stemmerettsjubileet 1913 - regjeringen.no
- (no) «Fernanda Nissen» i Store norske leksikon
- «(no) Fernanda Nissen» i Norsk biografisk leksikon.