Åpne hovedmenyen
Husmorskole
Alternative navn Husholdningsskole, fagskole i husstell
Nytt navn Videregående skole fra 1976
Oppgaver Undervisning i husholdningsfag
Opprettet Fra 1865
Lovhjemmel Uregulert fram til Lov om videregående opplæring av 21. juni 1974
Forvaltningsområde Skole, opplæring
Forvaltningsnivå Fylkeskommune, kommune

En husmorskole, eller fagskole i husstell, er en skole innen husholdningsfag som i Norge oppstod på slutten av 1800-tallet. Skolene oppstod parallelt med landbruksskolene og hadde til formål å gi husmødrene skolering i matstell og husstell for øvrig. Etter hvert ble det også etablert husmorskoler i byene. Skolene på landet var som regel drevet av fylkeskommunene, mens skolene i byene var kommunale. I 1960-årene endret husmorskolene navn til «fagskoler i husstell». Skolene ble ikke lovregulert før ved Lov om videregående opplæring i 1974. Skolene ble da en del av den videregående skole, på lik linje med gymnas og yrkesskoler for øvrig. I dag tilbys undervisning i restaurant- og matfag, som et programområde innenfor videregående opplæring.

HistorieRediger

 
Elever ved Henriette Schønberg Erkens husholdningsskole i Oscarsgate i Oslo rundt 1905
 
Statens husstellærerhøgskole i Bærum ble etablert i 1909 som Statens lærerinneskole i husstell, Stabekk. Skolen fusjonerte med Statens skole for husøkonomer og Statens skole for kostholdsøkonomer til Stabekk høgskole i 1985. Den ble innlemmet i Høgskolen i Akershus i 1994.
 
Mork videregående skole på Eidsvoll var tidligere husmorskole. Akershus fylkes husmorskole på Eidsvoll kom til Mork i 1924 og var en del av Mork gård. Skolen het ei tid Eidsvoll fagskole i husstell, men ble omdøpt til Mork videregående i 1976.
 
Oslo kommunale husmorskole i Borggata i Oslo. Tårnet på Grønland kirke kan sees i bakgrunnen.
 
Møglestu husmorskole i Lillesand i Aust-Agder fylke ble opprettet i 1912. Møglestu fagskole i husstell ble en del av Møglestu videregående skole i 1990.

Opprettelse av den første husmorskolenRediger

Den første husmorskolen i Norge ble etablert i 1865, på Abildsø gård i Østre Aker, av Minna Wetlesen. Dette var et pionérarbeid, både i nordisk og europeisk sammenheng. Minna Wetlesens mann, Fredrik Wetlesen, hadde drevet landbruksskole på Abildsø fra 1844–1864, der Minna hadde vært husmor. Hun erkjente at hvis man skulle heve kunnskapsnivået innen landbruket, var det like viktig å gi jentene utdannelse som guttene. Hun søkte stat og amtskommune om midler til opprettelsen av skolen, men fikk avslag. Skolen ble derfor drevet i privat regí, med skolepenger fra elevene. Første året var det 7 elever, senere 6 hvert halvår. Undervisningen var knyttet til gårdsdriften, og det ble undervist i husholdningslære, husdyrstell, melkestell, hagestell, kjolesøm og linsøm. I tillegg ble elevene undervist i allmennfag som morsmål, regning, historie, geografi og kjemi. Elevene kunne også ta et ekstra halvår med undervisningslære, noe som førte til at det rundt 1870 eksisterte «vandrelærerinner» i husstell. Dette fikk stor betydning for rekruttering av lærere til senere husmorskoler[1].

Debatt om kostholdRediger

Husmorskoletanken oppstod i en tid da kostholdet på bygdene i Norge var under debatt. P. Chr. Asbjørnsens ga i 1864 ut boka «Fornuftig madstel», der han kritiserer sider ved den tradisjonelle mattillagningen. Eilert Sundt hadde ved sine reiser rundt om i landet observert folks levesett, deriblant kostholdet. Hans skrifter «Husfliden i Norge» (1867), «Renlighedsstellet i Norge» (1869) og «Huslivet i Norge» (1873) ble også viktige bidrag i debatten. Debatten mellom Sundt og Asbjørnsen ble senere omtalt som «Den store grautstriden». I tillegg til disse skriftene, ble det også utgitt kokebøker. Den mest kjente er Hanna Winsnes bok «Lærebog i de forskjellige Grene i Husholdningen» fra 1845. Dette var den første pedagogiske veiledning i husmorfaget.

Etablering av offentlige husmorskoler og annen husstellopplæringRediger

I de siste årtiene av 1800-tallet ble det etablert flere husmorskoler, eller husholdningsskoler som de ble kalt, etter mønster av skolen på Abildsø. Skolene var ofte private, gjerne etablert etter initiativ fra Selskapet for Norges Vel. Den første offentlige skolen kom i 1877 på Holmedal gård i Sunnfjord.

Fra 1875 ble det opprettet amtsskoler i de fleste amtene, drevet av amtskommunene (fylkeskommune fra 1919). Amtsskolene underviste også i husholdningsfag og var, i tillegg til husmorskolene, viktige bidragsytere for jenters mulighet til videregående skolegang. Fra 1890-årene ble de fleste husmorskolene offentlige skoler. Skolene på bygdene ble stort sett drevet av fylkeskommunene, og var underlagt Landbruksdepartementet som fagdepartement. Fra omkring 1900 ble det også etablert husmorskoler i mange kommuner, spesielt bykommuner. Fra 1900 av ble det også vanlig med skolekjøkkenundervisning i folkeskolen i byene. Framhaldsskolene (fortsettelsesskolene) underviste også gjerne i husstell.

I 1908 vedtok Stortinget at det skulle gis statsbidrag til husmorskolene, og det ble fastsatt retningslinjer for skolene[2]. Husstellopplæringen ble dermed bedre samordnet, og flere skoler ble startet, både fylkeskommunale og kommunale. Elevtallet økte raskt, og antallet offentlige husmorskoler økte fra 14 i 1908 til 58 i 1921[3]. I 1928 ble det fastsatt en normalplan for husmorskolene, denne ble revidert i 1938.

I 1909 ble Statens Lærerindeskole i Husstell opprettet på Stabekk. Skolen rekrutterte lærere til både husmorskolene og skolekjøkkenundervisningen i folkeskolen. Fra 1936 var det obligatorisk husstellopplæring for jenter i folkeskolen i byene. Med folkeskoleloven av 1959 ble heimkunnskap, som bl.a. omfattet husstell, obligatorisk for både jenter og gutter.

Fra husmorskole til fagskole og videregående skoleRediger

I tiden etter 1945 ble husstellopplæringen behandlet i flere utvalg[4]. Blant spørsmål som ble diskutert var bl.a. aldersgrense for opptak, kurslengde og målsetningen for kursene. Det hadde lenge vært to ulike syn på husstellopplæringen. Det ene fokuserte på hjemmenes behov for skolering av husmoren, mens det andre synet så på husstellopplæringen som en yrkesvei som åpnet for både videreutdanning og lønnet arbeid. Det var det siste synet som etter hvert vant frem, og utover 1950-60-tallet endret husmorskolene karakter. I 1959 ble husmorskolene overført fra Landbruksdepartementet til Kirke- og undervisningsdepartementet. St. meld. nr. 101 (1964-65) «Om yrkesskoler i husstell», la premissene for den videre utviklingen av husmorskolene. Det ble bl.a. fastsatt at det fortsatt skulle være både halvårige og helårige kurs. Opplæringen skulle fortsatt være desentralisert og kunne legges både til spesielle yrkesskoler i husstell og til fagavdelinger for husstell ved ordinære yrkesskoler. Skolene skulle tilpasses elever som kom fra den nye niårige grunnskolen. Internatene som hadde vært vanlig ved husmorskolene på landet, ble gradvis avviklet. Skolene endret navn til fagskoler i husstell. I 1964 overtok fylkeskommunene de fleste videregående skolene, inkludert husstellskolene.

I 1974 kom Lov om videregående opplæring, med ikrafttredelse 1.1.1976. Loven samlet all den videregående opplæringen under felles lov, og alle skolene skiftet etter hvert navn til videregående skoler. Søkningen til de videregående skolene økte generelt sett, og det ble bygget mange nye skoler på 1980-tallet, for det meste kombinerte skoler med allmennfag og yrkesfag i ett. Husstellundervisningen ble nå innlemmet i det videregående skolesystemet, og tilbudt som en studieretning på lik linje med andre studieretninger. I 1994 kom Reform94, med ny organisering og nye undervisningsplaner for den videregående opplæringen. I 1998 ble både grunnskolen og den videregående skolen samlet under samme lovverk ved Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).

Styrende organerRediger

Ved folkeskoleloven av 1889 hadde det blitt opprettet amtsskolestyrer (fylkesskolestyrer fra 1919) i hvert fylke, med ansvar for fylkets skolesaker. Ved folkeskoleloven av 1959 fikk fylkesskolestyret en utvidet funksjon, og ble bl.a. styre for de skolene fylkeskommunene drev, deriblant de fylkeskommunale husmorskolene. De kommunale husmorskolene var underlagt kommunenes skolestyre og formannskap. I 1964 overtok fylkeskommunene de fleste videregående skolene, også de tidligere kommunale husmorskolene.

Ved Lov om videregående opplæring i 1974 ble alle videregående skoler underlagt samme lovverk, og husmorskolene ble nå lovregulert for første gang. Fylkesskolestyret var fortsatt styre for skolene fylkeskommunene drev (§ 24). Det ble nå etablert skoleutvalg ved hver skole, bestående av 7 medlemmer; 2 fra fylkesskolestyret, 2 fra lærerrådet, 2 fra elevrådet og 1 representant fra det øvrige personalet. I 1977 kom det nærmere forskrifter om utvalgets funksjon vedr. reglementsutforming, undervisning, undervisningstid, forslag til budsjett, valg av lærerbøker og i ansettelsessaker. Bestemmelsene om skoleutvalg ble opprettholdt ved opplæringsloven av 1998 (§ 11-5).

1974-loven fastsatte at alle videregående skoler skulle ha et lærerråd, bestående av rektor og alle lærere med minst halv stilling (§ 29). Det skulle også opprettes et eget råd for andre ansatte enn undervisningspersonalet, dvs. tjenestemenn ansatt for minst ett år og som ikke var medlem av lærerrådet (§ 30). Videre skulle alle videregående skoler ha et elevråd, med minst ett medlem pr. tjuende elev (§ 11-6). Det skulle også holdes allmøte dersom elevrådet eller en femtedel av elevene ønsket det. I opplæringsloven av 1998 ble bestemmelsene om elevråd opprettholdt (§ 11-6). Et nytt utvalg fra 1998 var skolemiljøutvalget, bestående av representanter for elevene, ansatte, skoleledelsen og fylkeskommunen (§ 11-5a). Utvalget skulle medvirke til at skolen hadde et godt skolemiljø.

ArkivRediger

Arkivene etter husmorskolene inneholder dokumentasjon knyttet til elevene, personalet og skolens øvrige drift fra skolene i sin tid ble etablert fram til i dag. Arkivmaterialet består blant annet av møtebøker etter skolenes ulike organer (styre, skoleutvalg, lærerråd osv.), saks- og korrespondansearkiv, kopibøker, inventarprotokoller og ulike typer regnskapsserier. Arkivene inneholder også elevdokumentasjon av forskjellig slag; karakterprotokoller, klasselister, dagbøker og andre typer elevregistre. Undervisningen er også ofte godt dokumentert, i form av daglige opptegnelser av elevgruppenes ulike gjøremål på kjøkken, i håndarbeid og evt. gårdsbruk og hagebruk. Dokumentasjon om lærere og øvrig personale vil finnes i personalmapper og andre registre. Skolearkivene inneholder også gjerne fotografier, både klassebilder, portretter og foto fra undervisningen. Skolene har også ofte samlet avisutklipp fra skolens virke. Mange skoler hadde egne elevforeninger, som også har skapt arkiver (privatarkiver), med møtebøker og som regel håndskrevne elevaviser.

Arkivene etter de fylkeskommunale husmorskolene er som oftest avlevert til et fylkesarkiv. Arkivene etter de kommunale skolene er avlevert et kommunearkiv eller et byarkiv. Arkivene kan også være avlevert til interkommunalt arkiv eller et statsarkiv, eller de kan fortsatt være oppbevart på den enkelte skole. Arkivene etter skolene vil i hovedsak være offentlig tilgjengelige. Personsensitiv informasjon vil være sperret for innsyn, for andre enn den med innsynsrett, i 60 år.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Bjørndal, s. 85
  2. ^ St. prp. 69, 1908
  3. ^ Bjørndal, s. 88
  4. ^ Skolekomitéens innstilling II, s. 40

KilderRediger

  • Lov om videregående opplæring, 21. juni 1974
  • Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) , 17. juli 1998

LitteraturRediger

  • Ivar Bjørndal: Videregående opplæring i 800 år – med hovedvekt på tiden etter 1950. Forum bok 2005.
  • Skolekomitéen av 1965 («Steen-komitéen»), Innstilling om det videregående skoleverket I-III, 1967-70.
  • St. meld. nr. 101 (1964-65) Om yrkesskoler i husstell
  • St. prp. 69, 1908

Eksterne lenkerRediger