Landbruksskole

Landbruksskolene representerer den første skolebaserte yrkesopplæringen i Norge. Den første landbruksskolen startet opp i 1825 i Borre i Vestfold. Etter hvert kom det landbruksskoler i alle fylker, unntatt Finnmark, og skolene var i hovedsak eid og drevet av fylkeskommunene. Landbruksskolene var den yrkesopplæringen med flest elever helt fram til 1950. I 1974 ble landbruksskolene underlagt Lov om videregående opplæring og ble en del av det videregående skoleverket, på lik linje med allmennfag og yrkesfag for øvrig. I dag ligger landbruksopplæringen innenfor utdanningsprogrammet «naturbruk», et av programområdene innenfor videregående opplæring.

Landbruksskole
Nytt navn		Videregående skole fra 1990
Oppgaver		Fagopplæring i landbruksfag
Opprettet		Fra 1825
Lovhjemmel		Uregulert fram til Lov om fagskoler i landbruk av 15. mai 1964
Forvaltningsområde		Skole, opplæring
Forvaltningsnivå		Fylkeskommune, privat

Historie

Etablering av landbruksskoler på 1800-tallet

Den første landbruksskolen i Norge ble etablert i 1825, på gården Sem i Borre, Vestfold. Jacob L. B. Sverdrups startet da et «Agerdyrkingsseminarium». Dette er tidlig både i nordisk og europeisk sammenheng. Forut for dette hadde Sverdrup startet opp med landbruksopplæring på Jarlsberg hovedgård, med støtte fra grev Wedel Jarlsberg. Dette var en opplæring beregnet på sønner av embetsmenn, godseiere og velstående byborgere med interesse for landbruk. Men fra 1823 ble også bondegutter tatt opp som elever, og i 1825 ble opplæringen flyttet til Borre. Sverdrups skole var privat, men fikk statstilskudd. Skolen ble nedlagt i 1837, i hovedsak fordi statstilskuddet ble inndratt.

I de følgende årene ble det etablert flere skoler i privat regí. Etter hvert ble landbruksskolene i hovedsak opprettet og drevet av amtskommunene (fylkeskommunene). I 1842 vedtok Stortinget å gi økonomisk støtte til amt, kommuner og private som ville drive jordbruksskoler. Fram mot 1860 fikk alle amt (fylker) skoler, med unntak av Troms og Finnmark. Skolene ble lagt til gårder, av hensyn til den praktiske undervisningen, med internat for elevene. I 1859 ble det også etablert en høyere landbruksutdanning på Ås i Akershus - Den høiere Landbruksskole - senere Norges landbrukshøgskole.

I 1860- og 1870-årene ble en rekke landbruksskoler nedlagt. Fra 19 skoler i 1858, var det kun 6 tilbake i 1874. Årsaken var blant annet reduserte bevilgninger fra staten. Fra slutten av århundret starter imidlertid en nyetablering, og fram til andre verdenskrig steg antallet skoler kraftig. I 1875 ble det utformet en normalplan for landbruksskolene. Skolene skulle gi en toårig agronomutdanning, med hovedfag innen jordbrukslære, husdyrlære, skogbrukslære og hagebrukslære. Det var også noen allmennfag i tillegg, som skulle støtte opp om den faglige opplæringen. I 1890-årene gikk de fleste skolene over til å ha kurs i to vintre, med praksis om sommeren – dvs. 1,5 års utdanning. Staten økte samtidig sitt tilskudd fra 50 % til 75 %.

Andre skoler knyttet til landbruket

På slutten av 1800-tallet ble det etablert også andre skoler tilknyttet landbruket. På initiativ av Selskapet for Norges Vel ble det etablert meieriskoler i 1860-70-årene, med formål å forbedre melkestellet og fremme produksjonen av ost og smør. Den første skogbruksskolen startet opp på Kongsberg i 1876, i statlig regí. Det vanligste var imidlertid at landbruksskolene opprettet egne skogbruksavdelinger. Den første hagebruksskolen ble etablert i Grimstad i 1880 etter privat initiativ, og flere andre kom til etter hvert. I 1914 vedtok Stortinget regler for opprettelse av småbruksskoler. Landbruksskolene var for det meste rettet mot bondegutter som skulle overta større gårder, og det var derfor et behov for skoler beregnet mere på mindre bruk, spesielt i østlandsområdet. Småbruksskolene bestod av praktisk-teoretiske vinterkurs. Skolene fikk statsstøtte

Landbruksskolene etter 1945

I 1938 fikk landbruksskolene en ny normalplan, der skillet mellom landbruksskoler og småbruksskoler ble tatt bort. Etter andre verdenskrig startet arbeidet med en nyorientering av landbruksnæringen. I 1959 ble det opprettet et eget landbruksopplæringsråd. I 1964 kom Lov om fagskulane i landbruket, iverksatt 1. januar 1965. Dette var første lovreguleringen av landbruksopplæringen. Loven omfattet både landbruksskoler, småbruksskoler, hagebruks/gartnerskoler, skogskoler, næringsmiddelskoler og noen andre. Fagskolene hadde til formål «å gje høveleg opplæring i faglege, ålmenne og samfunnsorienterande emne for ungdom som tek sikte på eit landbruksfagleg yrke» (§ 1). Videre hadde loven bestemmelser om kurslengde, tilskuddsregler, administrasjon og regler for personalet. Det ble utarbeidet en ny normalplan for landbruksskoler i 1970.

De aller fleste landbruksskolene og skogskolene var fylkeskommunale, mens de andre skolene primært var statlige, ev. enkelte private. Landbruksskoleverket omfattet i 1970 i alt 60 skoler, hvorav 39 landbruksskoler. Det var minst en landbruksskole i hvert fylke, og de fleste hadde fast skolested og gårdsbruk.

Landbruksskolene hadde vært en egen skoletype, avsondret fra den øvrige videregående opplæringen. Med nyordningen som tok form i perioden 1964–1970 endret dette seg, og landbruksskolene nærmet seg det øvrige skoleverket. I 1974 kom Lov om videregående opplæring, med ikrafttredelse 1. januar 1976. Landbruksskolene ble likevel ikke en del av det videregående skoleverket på linje med gymnas og yrkesskoler før i 1990. I 1998 kom Opplæringslova som samlet både grunnskole og videregående opplæring under samme lovverk. Landbruksopplæringen i dag ligger innenfor utdanningsprogrammet «naturbruk», et av programområdene elevene kan velge.

Styrende organer

Ved folkeskoleloven av 1889 hadde det blitt opprettet amtsskolestyrer (fylkesskolestyre fra 1919) i hvert fylke, med ansvar for fylkets skolesaker. Ved folkeskoleloven av 1959 fikk fylkesskolestyret en utvidet funksjon, og ble bl.a. styre for de skolene fylkeskommunene drev, deriblant landbruksskolene.

Lov om fagskulane i landbruket av 1964 gjentok fylkesskolestyrets rolle som styre for de fylkeskommunale fagskolene innen landbruk (§ 12). Departementet var styre for de statlige skolene. Når det gjaldt de privatdrevne skolene, var det organisasjonens hovedstyre som var skolens styre. Iht. loven skulle hver fagskole i landbruket også ha et fagstyre, bestående av tre eller fem medlemmer (§ 12). For de fylkeskommunale skolene ble fagstyret oppnevnt av fylkesskolestyret, og for de statlige stod departementet for oppnevnelsen. Fagstyret var rådgivende for fylkesskolestyret, men hadde også et selvstendig ansvar for saker som gjaldt tilsyn, undervisning og drift av skolene (§ 12). Departementet gav utfyllende forskrifter.

I 1964 ble det også lovbestemt at det skulle være et lærerråd ved hver skole, bestående av rektor, overlærer og de øvrige lærerne (§ 13). Lærerrådet hadde til oppgave å gi uttalelser og råd i saker som gjaldt undervisning og skolens indre anliggender. Det skulle også opprettes et elevutvalg ved hver skole, som skulle være et mellomledd mellom elevene og skolen. På sentralt hold var det etablert et eget landbruksopplæringsråd, og dette ble nå lovfestet (§ 17). Rådet skulle være til hjelp for departementet i spørsmål knyttet til fagopplæringen i landbruket.

Ved Lov om videregående opplæring av 1974 ble alle videregående skoler underlagt samme lovgivning. Bestemmelsene om fylkesskolestyrets rolle som styre for skolene fylkeskommunene drev, ble gjentatt (§ 24). Det skulle nå også etableres et skoleutvalg ved hver skole, bestående av 7 medlemmer; 2 fra fylkesskolestyret, 2 fra lærerrådet, 2 fra elevrådet og 1 representant fra det øvrige personalet. I 1977 kom det nærmere forskrifter om utvalgets funksjon vedr. reglementsutforming, undervisning, undervisningstid, forslag til budsjett, valg av lærerbøker og i ansettelsessaker. Bestemmelsene om skoleutvalg ble opprettholdt ved opplæringsloven av 1998 (§ 11-5).

1974-loven gjentok også bestemmelsen om at alle videregående skoler skulle ha et lærerråd, bestående av rektor og alle lærere med minst halv stilling (§ 29). Loven fastsatte også at det ved hver skole skulle opprettes et råd for andre ansatte enn undervisningspersonalet. Rådet skulle være for tjenestemenn som var ansatt for minst ett år og som ikke var medlem av lærerrådet (§ 30). 1974-loven gjentok også at alle videregående skole skulle ha et elevråd, med minst ett medlem pr. tjuende elev (§ 11-6). Det skulle også holdes allmøte dersom elevrådet eller en femtedel av elevene ønsket det. I opplæringsloven av 1998 ble bestemmelsene om elevråd opprettholdt (§ 11-6). Et nytt utvalg som ble opprettet ved opplæringsloven av 1998 var skolemiljøutvalg, bestående av representanter for elevene, ansatte, skoleledelsen og fylkeskommunen (§ 11-5a). Utvalget skulle medvirke til at skolen hadde et godt skolemiljø.

Arkiv

Arkivene etter landbruksskolene er ofte rikholdige og inneholder dokumentasjon knyttet både til skolens vanlige drift og gårdsbruket skolen drev. Arkivmaterialet består blant annet av møtebøker etter skolenes ulike organer (skoleutvalg, lærerråd osv.), saks- og korrespondansearkiv, kopibøker, inventarprotokoller og ulike typer regnskapsserier. Arkivene inneholder også elevdokumentasjon av forskjellig slag; karakterprotokoller, klasselister, dagbøker og andre typer elevregistre. Dokumentasjon om lærere og øvrig personale vil finnes i personalmapper og andre registre. I tillegg vil arkivene etter landbruksskolene som oftest inneholde dokumentasjon knyttet til gårdsdriften, både husdyrhold, jordbruk og hagebruk. Fordi skolene ofte var mønsterbruk, og tidlig ute med nye metoder, kan dette materialet være et viktig bidrag til kunnskap om utviklingen innen landbruket i Norge.

Skolearkivene inneholder også gjerne fotografier, både klassebilder, portretter og foto fra undervisningen. Skolene har også ofte samlet avisutklipp fra skolens virke. Mange skoler hadde egne elevforeninger, som også har skapt arkiver (privatarkiver), med møtebøker og som regel håndskrevne elevaviser.

Arkivene etter landbruksskolene er som oftest avlevert til et fylkesarkiv, som en del av arkivene etter dagens videregående skoler. Arkivene kan også være avlevert til interkommunalt arkiv, eller et statsarkiv, dersom skolen var statlig. Arkivene kan også fortsatt være oppbevart på den enkelte skole. Arkivene etter skolene vil i hovedsak være offentlig tilgjengelige. Personsensitiv informasjon vil være sperret for innsyn, for andre enn den med innsynsrett, i 60 år.

Se også

• Videregående opplæring
• Videregående skole
• Fagopplæring
• Fylkeskommune

Kilder

• Lov om fagskulane i landbruket, 15. mai 1964
• Lov om videregående opplæring, 21. juni 1974
• Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova), 17. juli 1998

Litteratur

• Skolekomitéen av 1965 (Steen-komitéen), Innstilling om det videregående skoleverket I-III, 1967-70.
• Ivar Bjørndal: Videregående opplæring i 800 år – med hovedvekt på tiden etter 1950. Forum bok 2005.

Eksterne lenker

• Opplæringslova