Fylkesskolestyre
Fylkesskolestyre (amtsskolestyre fram til 1919) er et politisk valgt organ under fylkeskommunen. Fylkesskolestyret ble opprettet ved folkeskoleloven av 1889, og det skulle være et fylkesskolestyre i hvert fylke (amt fram til 1919). Fylkesskolestyret tok seg av fylkeskommunens oppgaver på skolefeltet. Etter 1975 ble den fylkeskommunale administrasjonen endret, og fylkesskolestyrene ble etter hvert erstattet av større hovedutvalg.
| Fylkesskolestyre | |||
|---|---|---|---|
| Tidligere navn | Amtsskolestyre (fram til 1919) | ||
| Nytt navn | Hovedutvalg for utdanning | ||
| Oppgaver | Ansvar for fylkeskommunens skolevirksomhet. Styre for alle fylkesdrevne skoler. | ||
| Opprettet | 1889 | ||
| Lovhjemmel | Lov om Folkeskolen paa Landet av 26. juni 1889 | ||
| Forvaltningsområde | Skole, opplæring | ||
| Forvaltningsnivå | Fylkeskommune | ||
Historie rediger
Opprettelse rediger
Ved folkeskoleloven av 1889 ble det opprettet egne amtsskolestyrer i hver amtskommune. Før dette hadde ikke amtskommunene hatt eget folkevalgt politisk organ med ansvar for amtets skolesaker. Iht. allmueskoleloven av 1860 (§ 79) skulle stiftsdireksjonen utgjøre amtskommunens ”skolebestyrelse”, hvilket den var fram til 1889. Stiftsdireksjonen bestod av biskop og stiftsamtmann. Ved behandling av skolesaker på landet tiltrådte i tillegg skoledirektøren, et nyopprettet embete i 1860. I 1919 skiftet amtsskolestyrene navn til fylkesskolestyrer.
Organisering rediger
Fylkesskolestyret skulle iht. 1889-loven bestå av 3 medlemmer valgt av amtsformannskapet for 4 år (§ 69). Skoledirektøren hadde rett til å delta i forhandlingene, men ingen stemmerett (§ 66).
Fylkesskolestyret bestod som eget politisk organ fram til innføring av hovedutvalgsmodellen fra midten av 1970-tallet.[1]. Det ble anbefalt en hovedutvalgsmodell med fire utvalg innen fagfeltene undervisning, kultur og fritid, helse- og sosial, og samferdsel. Overgangen til ny modell skjedde noe ulikt for de forskjellige fylkeskommunene. I 1977 hadde 14 fylkeskommuner gått over til systemet med faste hovedutvalg.[2] De neste årene fulgte de øvrige etter.
Oppgaver rediger
Fylkesskolestyret skulle iht. 1889-loven skaffe seg kjennskap til folkeskolen og fortsettelsesskolen innen amtet og sørge for at amtets felles skoleanliggender etter loven ble ivaretatt (§ 70). Ved senere lovendringer fikk fylkesskolestyret noe utvidete oppgaver (se nedenfor).
For å kunne skjøtte sine tilsynsoppgaver hadde fylkesskolestyret anledning til å ansette en fylkesinspektør (amtsinspektør fram til 1919) og fastsette dennes oppgaver (§ 70). Fylkesinspektøren rapporterte til fylkesskolestyret.
Fylkesskolestyret bevilget også midler til fylkesskolekassen (amtsskolekassen fram til 1919), som hadde blitt opprettet ved allmueskoleloven av 1860. Fylkesskolekassen bestod av midler både fra staten og amtet. Dette ble brukt til forskjellige tiltak overfor allmueskolen, men også til støtte for fortsettelsesskoler, arbeidsskoler og amtsskoler (etter opprettelsen av disse i 1875).
Lovgivning rediger
Folkeskoleloven av 1889 rediger
Amtsskolestyret (fylkesskolestyret fra 1919) ble opprettet og fikk definert sine oppgaver ved Lov om folkeskolen på landet av 1889.
Folkeskoleloven av 1936 rediger
Neste lovrevisjon kom ved Lov om folkeskolen på landet av 1936. Den nye loven førte ikke til vesentlige endringer for fylkesskolestyrets del. Viktigste oppgave var å sette opp budsjettforslag, etter råd fra herredene, over de tiltak fylket ga tilskudd til. Dette gjaldt både folkeskolen, framhaldsskolen (tidl. fortsettelsesskolen) og arbeidsskolen. Ordningen med fylkesinspektør ble opprettholdt.
Gjennom fylkeskassen finansierte fylkeskommunen utgiftene til fylkesskolestyret og lønn til fylkesinspektøren, dersom denne var opprettet. Fylkeskommunen skulle støttet herredskommunene med tilskudd til skolehus og læremidler. I tillegg kunne det gis tilskudd til skolehager, lærerboliger, jordvei og boksamling til lærerne. Det skulle også etableres en vikarkasse for lærerne i fylket. Denne fikk i tillegg tilskudd fra staten, herredet og lærerne.
Folkeskoleloven av 1959 rediger
Ved folkeskoleloven av 1959 fikk fylkesskolestyret en utvidet funksjon. Fylkesskolestyret ble nå styre for de skolene fylkeskommunen selv drev. I tillegg fikk det nye oppgaver innen planlegging og utbygging innen skoleverket, dette i samarbeid med kommunenes skolestyrer og skoledirektøren. Særlig skulle fylkesskolestyret legge vekt på planlegging og samordning, og at skolene fulgte med i utviklingen (§ 34).
Fylkesskolestyret skulle ha minst 5 medlemmer, valgt av fylkestinget. Fylkesskolestyret kunne etter loven opprette egne utvalg for en eller flere av skolene. Nærmere bestemmelser om sammensetning og valg ble fastsatt av det ansvarlige fagdepartement.
Grunnskoleloven av 1969 rediger
I 1969 kom lov om grunnskolen, med flere oppgaver for fylkesskolestyret. Fylkeskommunene hadde overtatt de videregående skolene i 1964, og fylkesskolestyret skulle være styre for disse. Fylkesskolestyret skulle også sørge for å bygge ut de videregående skolene, i samarbeid med kommunene og skoledirektøren (§ 36).
Fylkesskolestyret skulle nå ha minst 7 og høyst 15 medlemmer, valgt av fylkestinget. Fylkesskolestyret kunne opprette egne underutvalg for spesielle oppgaver med egen avgjørelsesmyndighet (§ 36).
Lov om videregående opplæring av 1974 rediger
Ved lov om videregående opplæring i 1974 ble alle videregående skoler samlet under en felles lov. Fylkeskommunene fikk ansvaret for den løpende planleggingen for de videregående skolene i fylket.
Fylkesskolestyret skulle fortsatt ha mellom 7 og 15 medlemmer. Fylkesordfører, fylkesmann, fylkesskolesjef, skoledirektør og en representant for rektorer, lærere og øvrige ansatte hadde rett til å være tilstede på møtene.
Fylkesskolestyret skulle være styre for alle fylkesdrevne skoler og hadde rett til å oppnevne egne utvalg med avgjørelsesmyndighet. Ved skoler som ga yrkesopplæring, skulle fylkesskolestyret oppnevne rådgivende utvalg. I tillegg skulle fylkesskolestyret velge en nemnd for opptak av elever, oppnevne to medlemmer til hver skoles skoleutvalg, fastsette regler for utleie av utstyr, ansette personale etter innstilling fra skoleutvalget.
Fylkesskolestyret fikk senere også oppgaver knyttet til voksenopplæring.
Arkiv rediger
Arkivmateriale etter fylkesskolestyrene (amtsskolestyrene) vil bestå av møtebøker, saksdokumenter og korrespondansearkiv. Det eldste materiale vil som regel være en del av eller et tillegg til skoledirektørens (eller stiftsdireksjonens) arkiv, og vil være avlevert et statsarkiv. Arkivmateriale fra perioden etter 1976 vil enten være avlevert et fylkesarkiv, eller fortsatt være oppbevart av fylkeskommunens sentraladministrasjon.
Se også rediger
Referanser rediger
Kilder rediger
- NOU 1978:7, Nemnder på fylkesplan
- Lov om Almueskolevæsenet paa Landet, 16. mai 1860
- Lov om Folkeskolen paa Landet, 26. juni 1889
- Lov um folkeskulen på landet, 16. juli 1936
- Lov om folkeskolen, 10. april 1959
- Lov om grunnskolen, 13. juni 1969
- Lov om videregående opplæring, 21. juni 1974
- Lov om voksenopplæring, 28. mai 1976
Litteratur rediger
- Liv Mykland: Håndbok for brukere av statsarkivene. Riksarkivarens skriftserie 19. Universitetsforlaget 2005.
- Liv Mykland og Kjell-Olav Masdalen: Administrasjonshistorie og arkivkunnskap – kommunene. Universitetsforlaget 1987