Wikipedia

Det Kongelige Selskap for Norges Vel

(Omdirigert fra «Selskapet for Norges Vel»)

Det Kongelige Selskap for Norges Vel, også kalt Norges Vel, opprinnelig Selskabet for Norges Vel, er en allmennyttig utviklingsorganisasjon, opprettet i 1809, som arbeider for å fremme livskraftige lokalsamfunn gjennom ulike former for næringsutvikling. Norges Vel har prosjekter både i Norge, på Balkan, i Latin-Amerika og i det sørlige og østlige Afrika. Organisasjonen, som er ideell og uavhengig, tilbyr medlemskap både til enkeltpersoner, bedrifter/foretak og andre organisasjoner.

Det Kongelige Selskap for Norges Vel
Org.formForening/lag/innretning
Org.nummer965208739
Stiftet29. desember 1809
LandNorge
HovedkontorHellerud gård i Lillestrøm kommune
AdresseBråteveien 200 2013 SKJETTEN
Administrerende direktørØyvind Ørbeck Sørheim
MetodeNæringsutvikling
Antall ansatte 27
Antall medlemmer32 organisasjons- medlemmer og 800 personlige medlemmer
Nettstednorgesvel.no (no)

Virksomhet

rediger

Organisasjonen arbeider med bærekraftig næringsutvikling innenfor landbruk, marin sektor og fornybar energi. Målet er å fremme livskraftige lokalsamfunn både nasjonalt og internasjonalt. Metodene er de samme som ved etableringen i 1809: Samarbeid, kunnskapsdeling og næringsutvikling.

Fokusområder er.

  • Prosjektutvikling og prosjektledelse
  • Samarbeidsløsninger
  • Mat og opplevelser
  • Klima, miljø og fornybar energi
  • Entreprenørskap og gründertjenester

Priser og legatmidler

rediger

Norges Vel tildeler Medaljen for lang og tro tjeneste og Norges Vels Gründerpris.

Organisasjonen deler også ut midler fra Norges Vels Næringsutviklingslegater.

Administrasjon

rediger

Organisasjonen, som har nærmere 30 ansatte, har hovedkontor på Hellerud gård i Lillestrøm kommune utenfor Oslo. De har også avdelingskontor i Bergen, samt egne landkontor i Tanzania og Mosambik.

Historikk

rediger

Etableringen

rediger

Selskabet for Norges Vel ble opprettet den 29. desember 1809 etter initiativ fra blant andre biskop Frederik Julius Bech, Jacob Rosted, assessor Peter Collett, Ludvig Stoud Platou, Martin Richard Flor og grev Herman Wedel-Jarlsberg. Selskapet fikk underavdelinger i alle landets største byer.

Politisk aktør

rediger

Grev Wedel-Jarlsberg så snart det politiske potensialet i selskapet, og gjorde det til en forening for norske interesser i Helstaten Danmark-Norge. Alt i 1810 tok selskapet initiativet til pengeinnsamling til støtte for eget norsk universitet i Christiania. Dette var en nasjonal samlingssak, og søknaden ble rettet til kong Frederik 6. personlig. Kongen ga til slutt etter, og Universitetet i Oslo ble stiftet i 1811.[1]

Senere brukte Henrik Wergeland selskapet som kanal for sine framstøt til folkeopplysningens fremme.

Det Kongelige Selskap for Norges Vel står bak en rekke institusjoner som i dag er en del av norske myndigheter og næringsliv. I 1810 opprettet Selskabet det første bokforlag i Norge, for trykking og distribusjon av egne skrifter. Videre var Norges Vel patentkontor til Staten overtok all slik virksomhet i 1886.

Satsing på landbruksnæringen

rediger

Da Norge fikk sin egen grunnlov i 1814, hadde Norges Vel nådd mange av sine mål. Selskapet ble derfor omorganisert noen år senere med større vekt på landbruk som middel for samfunnsutvikling. Verktøyet er som i dag samarbeid, kunnskapsdeling og næringsutvikling.

I de påfølgende årene etablerte Selskabet flere landbruksskoler, og i 1848 starter forløperen til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Den nye skolen engasjerte fjøsrøktere fra Sveits for å undervise i dyre- og melkestell (derav uttrykket «sveiser» om denne yrkesgruppen). Selskabet ansatte også landets første "reiseagronom". I 1856 etablerte Norges Vel det første samvirkemeieriet i Norge, Rausjødalen setermeieri, som er forløperen til dagens TINE.

Satsing på søppelplukking i nærmiljøene

rediger

I juni 1970 introduserte NRKs TV-program «Lykkehjulet» konseptet Renholdspolitiet. Dette var et initiativ fra Det Kongelige Selskap for Norges Vel[2], og formålet var å gjennomføre en fellesdugnad om å rydde opp i nærmiljøet ved å plukke søppel og lignende. Den 16. juli 1970 ble et helt program i Kosekroken viet dette konseptet, som også hadde fått sin egen sang.[3] I dette Kosekroken-programmet hadde Ragne Tangen samtaler med musen Nikodemus, som var en hånddukke spilt av Rigmor Lange og som til vanlig var et fast innslag i «Lykkehjulet». Gjester i studio var en gruppe barn som deltok i ryddeaksjonen mens de var på ferie på Bogstad Camping i Oslo. I likhet med programleder Ragne Tangen og hånddukken Nikodemus bar de armbind med påskriften Renholdspoliti, og barn som så på ble oppfordret til å skrive til Selskapet for Norges Vel for å få tilsendt slike armbind, legitimasjonskort og luer.[3] Under sendingen 16. juli 1970 ringte «tante Ragne» opp generalsekretæren i Selskapet for Norges Vel, som anslå at de totalt hadde distribuert over 12000 armbind så langt, via post og på messe på Sjølystsenteret. Da Norges Vel avsluttet «Aksjon Renholdspoliti», hadde de utdelt i alt 20 000 armbind, luer og legitimasjonskort.[2] Selve konseptet var ledd i Norges Vels kampanje «Hold Norge Rent!», og Renholdspolitiet kan for øvrig minne om flere senere dugnadsprosjekter som Miljødetektivene og Oslos kommunale prosjekt Rusken.

Referanser

rediger
  1. ^ Norgeshistorie.no, John Peter Collett: «Kampen for et norsk universitet». Hentet 13. des. 2016.
  2. ^ a b Kristian Kaus (1996). «Viktige trekk fra Norges vels historie». Nasjonalbiblioteket - www.nb.no. s. 71. Besøkt 26. mars 2020. «20 000 luer, armbind og legitimasjoner i "Aksjon Renholdspoliti"» 
  3. ^ a b «NRK TV – Kosekroken (Lille Ruffe)». 16. juli 1970. Besøkt 25. mars 2020. 

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Det_Kongelige_Selskap_for_Norges_Vel&oldid=24581351»