En husmor er en kvinne med ansvar for et hjem (en bolig eller husstand), der hun utfører husarbeidet; også brukt om en kvinnelig leder av en felleshusholdning på et storkjøkken, internat eller annen institusjon.[1] Fra 1970-tallet brukes ordet som synonym for hjemmeværende kvinner.[2]

Husmor og barn i et hjem i DDR (Øst-Tyskland) i 1966.
Alette Engelhart, leder av Norsk husmorforbund 1946–59, på norsk kjøkken i 1950. Kjøkkenarbeid omfatter først og fremst matlaging og oppvask.

Norge rediger

I mellom- og etterkrigstidens vestlige land ble kjernefamilien og husmoren som stelte for mann og barn, lagde mat, sydde klær, vaska og strøyk, handla og rydda i huset, dyrka som et felles ideal i to-tre generasjoner, både av sosialdemokrater og konservative. Fra 1970-tallet tok imidlertid flertallet av kvinnene seg utdannelse og lønnet arbeid utenfor hjemmet. Dette førte til dramatiske endringer av kjønnsrollene med endrede holdninger til skilsmisse, samboerskap og seksualitet, radikalt forskjellige fra tidligere holdninger.

Opp mot og under første verdenskrig fikk husmødre og mødre en renessanse, paradoksalt nok på bakgrunn av fallende barnetall og kvinners stigende yrkesdeltakelse som i praksis ga økende mulighet for at også gifte overklassekvinner kunne se med nye øyne på husmor- og morsrollen. Også i feministenes egne rekker oppstod en protest mot at kvinnekampen, som tidligere hadde dreid seg om stemmerett for kvinner, nå la hovedvekten på ugifte kvinners interesse for utdanning og yrke. Husmorforeningene rettet oppmerksomheten mot de gifte kvinnenes innsats og interesser.[3]

I mellomkrigstiden begynte den prosessen i norsk familiehistorie som er blitt kalt «husmoriseringa» av kvinnelivet. Yrkesaktiviteten blant voksne kvinner sank fra 35 % i 1910 til rundt 30 % i 1930. På 1930-tallet skjedde en urbanisering med ny næringsstruktur og sterkere oppfatning av at gifte kvinner skulle være husmødre. Husmorandelen av alle voksne kvinner steig da fra 40 til nærmere 50 % like før andre verdenskrig. «Husmor» var den som «gikk hjemme» i eget husvære, men også bondekoner og annen familiearbeidskraft, for eksempel de som stelte for gamle og sjuke familiemedlemmer. Gifte kvinner med produktivt, ulønnet arbeid på gårdsbruk og fiskebruk ble registrert som «husmødre». Først fra 1920 ble deltidsarbeid regnet med i statistikk over befolkningens yrkesaktivitet.[4]

Da det danske nasjonalbudsjettet ble lagt frem i 1948, skilte det seg fra det norske ved å holde husmødrenes innsats utenfor. I de norske etterkrigsnasjonalbudsjettene figurerte husmødrenes arbeid årlig med et milliardbeløp.[5]

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Klepp, Ingun Grimstad: «husmor» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 5. mai 2022 fra [1]
  2. ^ «husmor», Norske akademis ordbok
  3. ^ Tinne Kvamme: Rent og urent (s. 141), Gyldendal, København 1986, ISBN 87-00-25082-1
  4. ^ Om «husmoriseringen» av kvinnelivene Arkivert 14. juli 2014 hos Wayback Machine.
  5. ^ Årets nasjonalbudsjett, Dagbladet 11. juli 1948

Eksterne lenker rediger