Dagbladet
Dagbladet er en norsk dagsavis som utgis på bokmål, grunnlagt i 1869. Avisens journalistiske kjerneområder er nyheter, sport, kultur og underholdning.
Dagbladet | |||
---|---|---|---|
Type | Dagsavis | ||
Format | Tabloid (1983–) | ||
Grunnlagt | 1869; 154 år siden | ||
Pris | 40 kroner | ||
Eier(e) | Aller Media | ||
Grunnlegger(e) | Anthon Bang | ||
Ansvarlig redaktør(er) | Frode Hansen | ||
Språk | Norsk | ||
Politisk posisjon | Liberal avis med sosial profil | ||
Opplag | 104 188 (2019) Hvorav papiropplag 32 584 | ||
Hovedkontor | Hasle | ||
Nettsted | dagbladet.no (nb) (1995–) | ||
Nasjonalbiblioteket | Dagbladet på Nasjonalbiblioteket | ||
Avisen har sterke tradisjoner innen feature og gravejournalistikk, og har høstet mange priser for sine avsløringer.[trenger referanse] Den er en av Norges største aviser og har 1,4 millioner daglige lesere på mobil, nett og papir.[trenger referanse] Dagbladet var i mange år kjent som den fremste, norske radikale kulturavis.[trenger referanse] Dagbladet var den første riksavisen i Norge som begynte på nett i 1995 og er i dag et multimedialt mediehus.[trenger referanse] Papiravisen Dagbladet gikk over til tabloidformat i 1983.
På tross av at de to avisene har forskjellig profil på enkelte områder, anses i dag VG for å være Dagbladets hovedkonkurrent.[trenger referanse]
Den 20. juni 2013 ble det kjent at Aller Media overtar 100 prosent eierskap i Dagbladet fra Berner Gruppen.
Nettutgave
redigerDagbladet.no ble den første riksdekkende nyhetsavisen som lanserte egen nettutgave, 8. mars 1995. En måling i 2004 viste at nettutgaven da var blant Norges største nettsteder, med 3,6 millioner unike brukere i måneden.[1]
Historie
redigerEtablering
redigerAvisen ble grunnlagt i 1869 av Anthon Bang, med Hagbard Emanuel Berner som avisens første redaktør. Første utgave kom ut 2. januar. I Bangs subskripsjonsinnbydelse heter det:
Vi ønsker et nytt frisinnet Dagbladet i overensstemmelse med Grunnlovens ånd, et sant demokratisk blad hvor det er anledning til fritt å uttale seg uten persons anseelse – men uten personligheter – ene og alene søkende det rette i fedrelandets interesse, skrevet i en anstendig tone og i et forståelig sprog for både leg og lærd.
Politisk vinkling og redaksjonell linje
redigerFra etableringen i 1869 var Dagbladet en toneangivende liberal avis, og avisen engasjerte seg i en rekke progressive saker slik som kvinnesaken; avisens første redaktør Hagbart Berner grunnla i 1884 Norsk Kvinnesaksforening som han også ledet, og også daværende sjefredaktør Lars Holst var blant stifterne.[3][4]
Historisk var avisen hovedorgan for partiet Venstre fra 1884. En større uavhengighet kom gradvis fra begynnelsen av 1970-årene, før det endelige bruddet fra tilværelsen som partiorgan fulgte i 1977.[5] Dagbladet ble fra 1983 trykket i tablodiformat, tidligere i fullformat.
I Dagbladets leder 10. september 2011 slo avisen fast sin holdning mot Fremskrittspartiet: «Helt siden Anders Langes Parti ble stiftet på Saga kino i Oslo i 1973, har denne avis vært en aktiv motstander av partiet, politikken og alt dets vesen.»[6]
Med ansettelsen av John Arne Markussen i 2011 som den sjette redaktøren fra egne rekker siden 2000, markerte avisen en fortsettelse av den redaksjonelle linjen som bremset det store opplagsfallet og den dramatiske inntektsvikten det siste tiåret. Dagbladet valgte da en fortsatt satsing på en rendyrket tabloidavis med nyheter, underholdning og nyttestoff («Dagbladet hjelper deg»). Fornyelser skulle ifølge forretningsstrategien under Markussens ledelse være forsiktige, med håp om at digital betaling på nettplater og lignende skulle bli en økonomisk bærebjelke.[7]
Dagbladet under andre verdenskrig
redigerDagbladet har en todelt okkupasjonshistorie under andre verdenskrig. Avisen ble utgitt frem til april 1943, mens trykkeriet og teknisk avdeling var intakt helt til krigens slutt.
Dagbladet hadde i årene før krigen vært frittalende og tydelig i sitt språk mot Hitler-Tyskland og det fascistiske Italia. Under okkupasjonen ble avisen og dens skribenter utsatt for nidkjær overvåking, sensur, pålegg, bøter og trusler.
Dagbladets redaksjon ønsket å vise at de ikke hadde endret grunnleggende holdninger selv om en politisk profilering for Venstre nå var forbudt. Avisen og dens medarbeidere dyrket derfor antydningens kunst, slik mange aviser gjorde i disse årene. Mellom linjene kunne en lese hva meningen var; f.eks. hadde Johan Borgens petiter i Dagbladet, under signaturen Mumle Gåsegg, et velutviklet kodespråk.
Sjefredaktør Einar Skavlan prøvde å motstå påbudte formuleringer i lederspalter, men ble overprøvet. Fire fra styret og en rekke medarbeidere fra redaksjonen ble arrestert, noen ble satt på Grini og andre ble sendt til konsentrasjonsleir i Tyskland.
Avisen ble forsøkt stoppet av styret flere ganger, og da det nazistiske Pressedirektoratet ville slå sammen avisene Dagbladet, Morgenbladet og Norges Handels- og Sjøfartstidende til én avis, lyktes de. Dette utløste kraftige protester. Morgenbladet og Dagbladet måtte gå inn i april 1943, og Sjøfarten fortsatte som selvstendig ukeavis.
Dagbladet hadde stiftet A/S Avistrykkeriet, og dette holdt avisens tekniske avdeling i gang fra april 1943 til 7. mai 1945. Dette selskapet utførte store trykkeoppdrag for okkupasjonsmakten, noe som skulle vise seg som en vanskelig dobbeltrolle da rettsoppgjøret kom. Siden avisens produksjonsutstyr var intakt, kunne avisen på ny gå i trykken allerede 14. mai 1945. De personlige og sivile omkostninger som denne trykkeberedskap medførte under rettsoppgjøret, for dem hadde hatt i oppdrag å holde trykkeriet parat for Dagbladets redaksjon, omtaler Arne Skouen i sine memoarer En journalists erindringer som et av de mindre stolte øyeblikk i Dagbladets historie.
Magasinet
redigerUtdypende artikkel: Dagbladet Magasinet
Dagbladet var den første av de store norske aviser som lanserte et eget feature-bilag. Dette skjedde med lørdagsbilaget Magasinet i 1999, og senere har en rekke andre større og mindre aviser fulgt etter. Blant de viktigste er VG Helg og Aftenpostens relansering av A-magasinet (som i virkeligheten var det første, norske feature-bilag gjennom et utall år, til det ble nedlagt som utidsmessig, kun få år før Dagbladet lanserte sitt Magasinet). Lørdagsutgaven av Dagbladet, med Magasinet, er den utgaven i uka som har høyest salgstall for avisen.
MEMO
redigerVar et kortlivet norsk aktualitetsmagasin utgitt i 2006. Redaktør var Kristine Moody, som tidligere hadde vært journalist og redaksjonssjef i Kapital.
Første nummer kom i salg 16. mars 2006. Styret i Avishuset Dagbladet vedtok å legge ned MEMO med øyeblikkelig virkning torsdag den 21. september 2006, samme dag som utgivelse nummer 24 ble lagt ut for salg. Moody hadde allerede trukket seg som redaktør, og Mads Ektvedt satt som konstituert redaktør.
Bladets korte levetid skyldtes blant annet lave salgstall, men mest av alt en rekke kontroversielle utsagn og artikler av redaktør Kristine Moody som gikk på tema som Irak-krigen, Muhammed-karikaturene, innvandring og TV-programmet Skaperen. Bladet ble felt av PFU etter et oppslag på forsida i første nummer der de kalte en tilfeldig deltaker fra en demonstrasjon mot publisering av Muhammed-karikaturene for en «sosial bombe». Bladet ble trukket for retten anklaget for krenkelse av retten til eget bilde. Saken gikk helt til Høyesterett, hvor bladet Memo ved Moody ble dømt til å betale erstatning på 100 000 til fornærmede.[8] Moody og bladet ble på nytt truet med søksmål da hun forsvarte en artikkel i bladet som hevdet at vinneren av TV 2s Skaperen, ikke var oppfinneren av produktet hun vant serien med, men bare var importør av et koreansk produkt.[9] Advokat John Christian Elden og PR-byrået JKL Oslo, som jobbet for vinneren av «Skaperen» på TV 2, mente Memos sak om juks var en plantet «drittpakke», noe redaktøren nektet for. Memo ble klaget inn for PFU, men det ble ikke funnet brudd på god presseskikk.[10]
De to tidligere MEMO-journalistene Reidar Mide Solberg og Sigurd Smidesang Rønningen ga i april 2007 ut boken Kaptein MEMO – En beretning om visjoner, konflikter og nederlag i Avishuset Dagbladet.[11]
Fredag
redigerFredag var et ungdomsmagasin som kom ut hver fredag som et bilag til Dagbladet. Målgruppen var unge mellom 15 og 35 år. De viktigste stoffområdene var musikk, uteliv, film, reiseliv, mote, teknologi, spill, sex og ungdomskultur. Siste redaksjonelle leder i bilaget var Pål Nordseth. Fredag gjennomgikk en totalomfattende redesign i mars 2009, og kom med sin siste utgave fredag 30. mars 2012.
Søndagsavisen
redigerDagbladet overrasket andre aviser da de 26. august 1990 lanserte avisutgave på søndager og dermed kom ut på alle ukens dager. Søndag 6. desember 2009 la Dagbladet om formatet på nyhetsdelen av søndagsavisen til å være det samme som magasindelen.[12] Siste papirutgave av Dagbladets søndagsavis utkom 30. mars 2014.[13]
Tore Tønne-saken
redigerSærlig Dagbladet ble etter Tore Tønnes selvmord i 2002 kritisert av Norsk Presseforbunds granskningskommisjon for at avisens journalistikk var for overdimensjonert, personfokusert og delvis preget av manglende presisjon og nøyaktighet. Dagbladets egen granskningskommisjon i Tønne-saken konkluderte med at «mengde, presentasjon, billedbruk og typografi var i overensstemmelse med slik Dagbladet ønsker å fremstå i en løpende nyhetssak».[14]
Schjenken-saken
redigerI 2011 ble ambulansesjåfør Erik Schjenken tilkjent en oppreisning på en million kroner av Oslo tingrett. Dommen konkluderer med at Dagbladet trykket flere rettsstridige ærekrenkelser. Bakgrunnen for dommen er flere utsagn som sto på trykk i Dagbladet i 2007 i forbindelse med den såkalte ambulansesaken der Ali Farah ble slått ned i Sofienbergparken og ikke fikk transport i ambulanse fra stedet. Etter anke fra Dagbladet ble saken behandlet i først Borgarting lagmannsrett og deretter i Høyesterett. I Høyesterett ble Dagbladet dømt til å betale Schjenken 200 000 kr i oppreisning.[15]
Carsten Thomassens død etter terrorangrep i Afghanistan
redigerUtdypende artikkel: Terrorangrepet mot Serena Hotell
Dagblad-journalisten Carsten Thomassen var en av flere norske journalister og fotografer som var med på den norske utenriksministeren Jonas Gahr Støres besøk i Afghanistan i januar 2008. Thomassen og en ansatt i Utenriksdepartementet ble skutt på av en terrorist kledd i politiuniform[16] da de kom ut av heisen på hotellet. De to norske ble fraktet videre til et tsjekkisk ISAF-feltsykehus i Kabul,[17] der Thomassen døde senere på operasjonsbordet, som følge av skuddskadene han fikk.[18]
Redaksjonslokaler i Havnelageret (2008–2015)
redigerDagbladet.no flyttet 2. mai 2008 ut av Akersgata 49, til Havnelageret i Oslo, der nettavisens redaksjon og papirutgavens redaksjon ble samlokalisert. Resten av avisas avdelinger flyttet 13. mai 2008. Cappelen Damm overtok lokalene i Akersgata 49 i mars 2009.[19]
Etter at Aller-konsernet kjøpte Dagbladet, flyttet avisen i 2015 til et bygg på Hasle, der resten av Aller-publikasjonene holdt til. Dagbladet har beholdt lokaler for nyhetsredaksjonen i Pilestredet 8 i sentrum.[20][21]
Teknologi i Dagbladet
redigerDagbladet drifter en rekke teknologiske nettsider. Nettsamfunnet Blink var stort en periode på 2000-tallet, før det ble lagt ned. Dagbladet har også driftet nettstedene Start.no og 123spill.no, men begge har vært inaktive siden 2016. Tidligere hadde også Dagbladet Nordens største spillnettside, PressFire.no, men nettsiden gikk ut av mediehuset i 2016.[22] I 2018 startet Dagbladet en gaming-kanal på YouTube, Dagbladet Spill, men denne ble lagt ned etter ett år.[23]
Redaktører
rediger- 1869: Hagbard Emanuel Berner
- 1869: Anthon Bang
- 1869–1879: Hagbard E. Berner
- 1880–1883: Nicolay A. Grevstad
- 1883: Frederik Bætzmann
- 1883–1898: Lars Holst
- 1898–1899: Harald Kristoffersen
- 1899–1902: Anton Th. Omholt
- 1902–1907: Olaf Thommesen
- 1907–1915: Hans Volckmar
- 1915–1928: Einar Skavlan
- 1928–1930: Bernt A. Nissen
- 1928–1929: Olav Røgeberg
- 1930–1940: Einar Skavlan
- 1940–1943: Birger H. Andersen
- 1945–1954: Einar Skavlan
- 1954–1958: Gunnar Larsen
- 1954–1965. Helge Seip
- 1959–1980: Roald Storsletten
- 1973–1990: Arve Solstad
- 1977–1984: Jahn Otto Johansen (sammen med Arve Solstad)
- 1990–1995: Bjørn Simensen
- 1995–2000: Harald Stanghelle
- 2000–2003: John Olav Egeland
- 2003–14. august 2006: Thor Gjermund Eriksen
- 8. mars–14. august 2006: Lars Helle (konstituert)
- 14. august 2006–21. januar 2010: Anne Aasheim
- 21. januar 2010–14. mai 2010: Lars Helle (konstituert)
- 14. mai 2010–3. november 2011: Lars Helle
- 3. november 2011–2018: John Arne Markussen
- 2018–2023: Alexandra Beverfjord
- 2023–: Frode Hansen
Opplag
redigerBekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:[24]
|
|
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ TNS Gallup/Redmeasure, september 2004 Arkivert 13. oktober 2004 hos Wayback Machine.
- ^ som alle sitater – står denne «subskripsjonsinnbydelsen» i selve førsteutgaven
- ^ Aslaug Moksnes. Likestilling eller særstilling? Norsk kvinnesaksforening 1884–1913 (s. 33), Gyldendal Norsk Forlag, 1984, ISBN 82-05-15356-6
- ^ «Indbydelse til at indtræde i Norsk Kvindesags-Forening stiftet den 28de Juni 1884», Bergens Tidende, 18. november 1884
- ^ A European Informational Website: Dagbladet[død lenke]
- ^ «Her er Dagbladet-lederen Siv mener ødela for Frp». Dagbladet. 12. september 2011.
- ^ Nipen, Kjersti: «Ny redaktør varslet digital betaling», Aftenposten 4. november. Kulturbilaget side 9
- ^ Rossland, Irene Elisabeth (6. mars 2009). «Vant over Memo i Høyesterett». NRK. Besøkt 12. august 2021.
- ^ «Nytt søksmål truer Memo». www.siste.no (på norsk). 3. juni 2006. Arkivert fra originalen 22. juni 2018. Besøkt 22. juni 2018.
- ^ «PFU-sak nr 121/06». gammel.pfu.no. Arkivert fra originalen 22. juni 2018. Besøkt 22. juni 2018.
- ^ Wekre, David Stenerud, Helge (24. april 2007). «Blir syk av Memo-boken». Nettavisen (på norsk). Besøkt 12. august 2021.
- ^ Her er nye Søndags-Dagbladet
- ^ Fryd og avsky. db.no (30. mars 2014)
- ^ Når de mektige blir maktesløse: Politisk skandalejournalistikk belyst gjennom Syse- og Tønne-saken i Verdens Gang og Dagbladet
- ^ Schjenken vant over Dagbladet i Høyesterett. vg.no (5. mars 2014)
- ^ Dagbladet: To nordmenn skutt på hotell i Kabul, 14. januar 2008
- ^ Nettavisen: Ble beordret ned på gulvet Arkivert 15. januar 2008 hos Wayback Machine., 14. januar 2008
- ^ Nettavisen: Dagbladet-journalist drept Arkivert 15. januar 2008 hos Wayback Machine., 14. januar 2008
- ^ (no) Dagbladet: Store tekniske problemer for Dagbladet.no, 10. mai 2008
- ^ Eikås, Eirin (23. oktober 2014). «Dagbladet flytter til Hasle». NRK. Besøkt 24. januar 2021. «Aller Media kjøpte Dagbladet i 2014. De holder i dag til i Oslo sentrum, men skal flytte til et helt nytt hovedkontor på Hasle i 2015. Bygget vil ligge knapt fem kilometer nordøst for Dagbladets nåværende lokaler i Havnelageret.»
- ^ Johansen, Glenn Slydal (14. april 2015). «Fra Havnelageret til Hasle». journalisten.no (på norsk). Besøkt 24. januar 2021. «Det er en måned siden Aller-bladene flyttet inn i nybygget i Haslevangen. Denne helgen var turen kommet til Dagbladet. Før helgen og avreisen fra Havnelageret fikk de ansatte utdelt tre esker hver til å pakke ned eiendeler og en fjerde til å plassere datautstyr i. (---) Det har kanskje ledelsen også erkjent med sentrumskontoret i Pilestredet 8. Der er det et TV-studio og 12 arbeidsplasser. Men ingen får fast plass der. Og reportere kan ikke bare starte dagen der på eget initiativ. De må få godkjennelse av leder.»
- ^ Fossbakken, Erlend. «Tar med seg nettsted og forlater Dagbladet» (på norsk). Besøkt 28. februar 2018.
- ^ «Over 100 søkte på «Norges kuleste jobb». Disse fire skal spille for Dagbladet». Dagbladet.no (på norsk). 20. april 2018. Besøkt 21. april 2018.
- ^ Aviskatalogen, tall fra nettsidene til Mediebedriftenes Landsforening Arkivert 25. februar 2012 hos Wayback Machine.
- ^ «Kraftig fall for løssalgsavisene», Aftenposten 19. februar 2013, besøkt 19. februar 2013
- ^ «Papiravisene fortsetter nedgangen», nrk.no, 25. februar 2014, besøkt 25. februar 2014
- ^ NRK - Fortsatt opplagsfall for storavisene (3.3.2015)
Eksterne lenker
rediger- Offisielt nettsted
- (en) Dagbladet – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Dagbladet på X (tidligere Twitter)
- (no) Dagbladet-fotografier fra Norsk Folkemuseum på Digitalt Museum