Harald Stanghelle
Harald N. Stanghelle (født 1956) er en norsk pressemann, sakprosaforfatter og tidligere redaktør.
| Harald Stanghelle | |||
|---|---|---|---|
_(cropped).jpg) | |||
| Født | 13. jan. 1956[1] (69 år)Vaksdal | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, redaktør | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Unge Høyre (1969–1975)[2] | ||
| Utmerkelser | Gullpennen SKUP-prisen (1991) | ||
Bakgrunn og virke
redigerHan vokste opp som sønn av en landhandler i en, etter eget utsagn, pietistisk indremisjonsfamilie i et politisk konformt miljø på Stanghelle mellom Vaksdal og Dale.[3] Han tok aldri noen høyere utdannelse utover folkeskolen.[4] Politisk var hjemstedet dominert av Arbeiderpartiet, men Stanghelle var medlem av Unge Høyre 1969–1975.[5] Han er omtalt som en liberal kommentator.
I 1975, da han var nitten år gammel, ble han redaktør og eier av lokalavisen Vaksdals-Nytt. Fra 1977 var han en periode fisker, vernepliktig soldat og presseoffiser ved Den norske FN-styrken i Libanon. Han var journalist i Dag og Tid i to år før han ble ansatt i Arbeiderbladet i 1982. I 1991 ble Stanghelle ansatt i Aftenposten, hvor han var nyhetsredaktør 1994–1995. Etter en periode som sjefredaktør i Dagbladet 1995–2000, var han tilbake i Aftenposten, først som politisk redaktør 2000–2014 og deretter - mellom 2014 og 2018 - som redaktør i en fri stilling hvor han også satt i Aftenpostens ledergruppe.[6]
Stanghelle gikk i 2018 av som redaktør i Aftenposten.[6] Han var leder i Norsk Redaktørforening fra 2009 til 2018,[7] og har også vært styremedlem i Global Editors Network[6], en organisasjon som ble oppløst i 2019.
Fra 2019 har Stanghelle vært leder av programkomiteen for Arendalsuka.[8] Per 2025 er Stanghelle leder for nominasjonskomiteen som deler ut Sønstebyprisen.[9][10]
Stanghelles biografibok Kongen forteller var i 2020 den nest mestselgende boka i Norge ifølge Bokhandlerforeningens bestselgerliste.[11]
Privatliv
redigerHarald Stanghelle er gift med Anne Lieungh, som er barnebarn av Einar Gerhardsen.[12][13]
Journalisten og forfatteren John Stanghelle var hans bror.[14]
Priser
rediger- SKUP-prisen (1991)
- Den store journalistprisen (2001)
- Gullpennen (2006)
Referanser
rediger- ^ snl.no, besøkt 16. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Fidjestøl, Alfred (12. februar 2005). «Ein klassereisande kreol». Klassekampen. Arkivert fra originalen 17. juli 2011.
- ^ Salomonsen, Birgitte W. (16. januar 2009). «Får drømmejobb uten utdannelse». Aftenposten.
- ^ «Politikk og budsjett på nett». Aftenposten. 28. november 2000. Arkivert fra originalen 15. februar 2005.
- ^ a b c «Harald Stanghelle slutter som redaktør i Aftenposten». www.aftenposten.no. 4. september 2018. Besøkt 7. januar 2025.
- ^ Aarli-Grøndalen, Roger (5. september 2018). «Hanna Relling Berg overtar som leder for Norsk Redaktørforening». www.journalisten.no. Besøkt 7. januar 2025.
- ^ NRK (12. august 2024). «Mener Arendalsuka er ekstra viktig i år». NRK. Besøkt 7. januar 2025. «Det internasjonale og nasjonale debattklimaet gjør at det er ekstra viktig at forskjellige meninger møtes på Arendalsuka i år. | Det mener leder for Arendalsukas hovedprogramkomité Harald Stanghelle.»
- ^ Kjetil Østli (26. oktober 2018). «Harald Stanghelle: – Ingenting er selvsagt i mitt liv. Ingenting!». Aftenposten. Besøkt 27. februar 2025. «Han sitter i Sønsteby-huset på Akershus festning. Været utenfor er bistert, asketreet buer seg i klimaendringenes kast. Sverige er i regjeringskrise, USA ulmer, Ungarn og Polen koker, for en tid. Og her er Stanghelle, i lys dress, i livets høst, blid som en fersk lottovinner. Han er i juryen som skal diskutere hvem som fortjener neste Sønsteby-pris for sivilt mot. Jurydeltagerne noterer på Ipad og PC, Stanghelle sitter rolig, har ei heller notatblokk eller penn, kun det store hodet.»
- ^ «Nominasjonskomiteen». Sønstebyfondet. Besøkt 26. februar 2025. «Harald Stanghelle Leder Redaktør og politisk journalist med lang fartstid i norsk presse, særlig Dagbladet og Aftenposten. Stanghelle er leder av Norsk Redaktørforening, og er en tydelig kommentator på den politiske arenaen. Stanghelle er FN-veteran fra Libanon.»
- ^ «Boklista». Bokhandlerforeningen. Besøkt 14. januar 2025.
- ^ «Fakta». www.ba.no (på norsk). 15. januar 2016. Besøkt 5. september 2018.
- ^ Kjetil Østli (27. oktober 2018). «Portrettet : Harald Stanghelle: – Ingenting er selvsagt i mitt liv. Ingenting!». A-magasinet. Aftenposten. Besøkt 15. mars 2024. «Stanghelle er inngiftet i familien, kona Anne Lieungh er Einars barnebarn.»
- ^ Kjetil Østli (26. oktober 2018). «Harald Stanghelle: – Ingenting er selvsagt i mitt liv. Ingenting!». Aftenposten. Besøkt 27. februar 2025. «Og det som skjedde med John, broren min, det var i 50-årslaget til Anne, kona mi (september 2006). Han følte seg ikke bra, sa han. Men han kom. Og han reiste seg, og han holdt en praktfull tale til henne. Så sa han «Takk, Anne». Han tok ett skritt til siden. Så falt han om og døde der på gulvet.»
Eksterne lenker
rediger- (en) Harald Stanghelle – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Harald Stanghelle på Internet Movie Database