1943

1943
MCMXLIII

◄ · 19. århundre ◄ 20. århundre ► 21. århundre · ►
◄ · 1920-årene · 1930-årene ◄ 1940-årene ► 1950-årene · 1960-årene · ►
◄◄ · ◄ · 1938 · 1939 · 1940 · 1941 · 1942 ◄ 1943 ► 1944 · 1945 · 1946 · 1947 · 1948 · ► · ►►

1943 (MCMXLIII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en fredag. Det etterfulgte 1942 og ble etterfulgt av 1944.

1943 i andre kalendere

Gregoriansk kalender	1943 MCMXLIII
Ab urbe condita	2696
Armensk kalender	1392 ԹՎ ՌՅՂԲ
Kinesisk kalender	壬午年 (Vann Hest) 4639 eller 4579     — til — 癸未年 (Vann Geit) 4640 eller 4580
Etiopisk kalender	1935–1936
Det jødiske året	5703–5704
Hindukalendere
- Vikram Samvat	1999–2000
- Shaka Samvat	1864–1865
- Kali Yuga	5043–5044
Iransk kalender	1321–1322
Islamsk kalender	1361–1363
Nengō	Shōwa 18 (昭和１８年)
Nordkoreansk kalender	32
Juliansk kalender	Gregoriansk minus 13 dager
Koreansk kalender	4276

Hendelser

Januar

• 2. januar – Hvalbåten «Bodø» går på en mine etter å ha landsatt en avdeling fra Kompani Linge under Odd Starheim ved Flekkefjord. 33 omkommer.
• 7. januar – Quisling-regjeringen vedtar lov til værn om folkeætten, bl.a. med forskrifter om at lege, politimester, edruelighetsnemnd, skolestyrer o.a. kunne kreve abort dersom den gravide eller faren har «defekttilstander» – f.eks er handikapet.
• 11. januar – USA og Storbritannia gir opp sine territoriale rettigheter i Kina.
• 14. januar –
  • Odd Starheims avdeling forsøker å kapre en tysk konvoi ved Abelsnes. Angrepet mislykkes.
  • Churchill og Roosevelt møtes i Casablanca. De alliertes mål for krigføringen skal heretter være betingelsesløs tysk kapitulasjon.
• 15. januar – Andre verdenskrig: Japanerne blir drevet vekk fra Guadalcanal.
• 17. januar – I alle kirker leses det opp en advarsel til foreldre om å la barna møte til NS tvungne ungdomstjeneste.
• 18. januar – Luftwaffe innleder nye bombeangrep mot London.
• 24. januar – Norske MTBer landsetter britiske og norske kommandosoldater ved Sagvåg på Stord. Målet er produksjonsanlegget ved Stord kisgruver, som blir ødelagt.
• 25. januar – Sovjetiske styrker erobrer Armavir.
• 26. januar – Frie franske styrker under ledelse av general Leclerc når Tripoli i Libya etter en 1500 kilometer lang marsj, og slutter seg til allierte styrker.
• 27. januar – Første amerikanske bombeangrep på Tyskland i dagslys.
• 30. januar – Britiske Mosquito-fly angriper Berlin.

Februar

• 2. februar – De tyske styrkene ved Stalingrad kapitulerer.
• 5. februar – Den norske ubåten «Uredd» forsvinner med 39 mann ombord.
• 8. februar – Sovjetiske styrker gjenerobrer Kursk.
• 9. februar – Amerikanerne erobrer Guadalcanal.
• 11. februar –
  • Tyske skoleelever over 15 år beordres til tjeneste som bakkesoldater for Luftwaffe.
  • General Dwight Eisenhower blir valgt som øverstkommanderende for de allierte styrkene i Europa.
• 14. februar –
  • Sovjetiske styrker gjenerobrer Rostov.
  • Den tyske generalen Erwin Rommel angriper allierte forsvarsstillinger i Tunisia.
• 16. februar –
  • Vemork-aksjonen: Operasjon Gunnerside – seks mann under Joachim Rønneberg – hopper ut over Hardangervidda.
  • Russland gjenerobrer Kharkov.
• 22. februar – Quisling-regjeringen vedtar lov om nasjonal arbeidsinnsats. Menn mellom 18 og 55 år, og kvinner mellom 21 og 40, pålegges å la seg innrullere.

Vemork-aksjonen: Tungtvannsfabrikken på Vemork sprenges 27. februar

• 25. februar – 158 norske jøder deporteres fra Oslo havn til tyske tilintetgjørelsesleirer med skipet MS «Gotenland».
• 27. februar –
  • Vemork-aksjonen: Tungtvannsfabrikken på Vemork sprenges.
  • Den norske minesveiperen «Harstad» blir senket. 21 omkommer.
  • Britiske bombefly angriper Köln og slipper 1000 tonn bomber over byen.
• 28. februar – Kystruteskipet DS «Tromøsund» kapres i Rekefjord av 17 mann fra Kompani Linge ledet av Odd Starheim. Under flukten over Nordsjøen mot Skottland, oppdages skipet neste dag av tyske fly og senkes. Alle 44 ombord omkommer.

Mars

• 1. mars – 17 kommunistiske motstandsmenn henrettes ved Trandumskogen.
• 2. mars – Et tre dager langt sjøslag mellom japanske og amerikanske flåteenheter ved Bismarckøyene innledes, og stanser en japansk troppetransport på vei mot Ny-Guinea.
• 3. mars – Britiske fly bomber gruveanlgget på Knaben ved Kvinesdal. Produksjonen av molybden stanses.
• 5. mars – En tysk ubåt klarer å senke 4 handelsskip, på i alt 16 000 tonn, i en alliert konvoi på vei fra Storbritannia til Gibraltar.
• 13. mars – Holocaust: Tyske styrker likviderer den jødiske ghettoen i Kraków.
• 14. mars – En norsk MTB går på grunn ved Florø etter å ha senket et tysk lasteskip. Tysk ettrretning sikrer seg materiale fra vraket.
• 18. mars – 16 tyske ubåter senker 4 handelsskip i en konvoi på vei til Gibraltar. 1 ubåt blir senket av de allierte.
• 20. mars – Siste frist for innskrivning til «nasjonal arbeidinnsats». Det viser det seg at mange har fulgt oppfordringen om å sabotere.
• 25. mars – Quisling-regjeringen vedtar lov om Norges arbeidstjeneste. Tjenesten skal omfatte alle norske ungdommer, og får også et islett av ideologisk indoktrinering.
• 30. mars –
  • MK «Brattholm» med tre mann fra Kompani Linge ombord angis og angripes av et tysk skip utenfor Tromsø. To mann omkommer. De andre tas til fange, med unntak av Jan Balsrud som unnslipper.
  • Natt til 30. mars angriper britiske bombefly Berlin.

April

• 2. april – De åtte tilfangetagne fra «Brattholm» henrettes på Tromsøya.
• 4. april – Andre verdenskrig: Britiske bombefly angriper Essen.
• 12. april – En sovjetisk ubåt angriper norske fiskebåter utenfor Senja. Ni omkommer, sju blir ført i fangenskap til Murmansk.
• 13. april – Hjemmefrontens ledelse oppfordrer til boikott av arbeidsmobiliseringen.
• 14. april – Den norske jageren «Eksdale» senkes. 25 omkommer.
• 15. april – Utgivelsen av Dagbladet og Morgenbladet stoppes pga. papirmangel.
• 16. april – Isbryteren «Pasvik» forsvinner i Varangerfjorden, antatt senket av en sovjetisk ubåt. Ni mann omkommer.
• 19. april –
  • Norske undervannssabotører senker lastebåten «Sanev» på havnen i Moss.
  • Jødene i Warszawagettoen gjorde opprør da SS-styrker trengte inn for å ekspedere de siste 60 000 til konsentrasjonsleirer.
• 21. april – Osvald-gruppen angriper arbeidskontoret i Pilestredet i Oslo og setter det i brann.
• 25. april – Påsken faller på den senest mulige dato. Forrige gang dette inntraff var 1886, neste gang er 2038.
• 28. april – Undervannssabotører senker «Ortelsburg», «Tugela» og en oljelekter i Oslo havn.

Mai

• 8. mai – Et protestbrev fra Den midlertidige kirkeledelse mot arbeidsmobiliseringen leses opp i alle landets kirker. Brevet er undertegnet av Ole Hallesby og Ludvig Hope, som begge arresteres.
• 13. mai – Det tyske Afrikakorpset og italienske tropper i Nord-Afrika overgir seg til de allierte styrkene.
• 16. mai – Opprøret i Warszawagettoen slått ned. Omkring 20 000 mennesker sendes til tilintetgjørelsesleiren Treblinka.
• 19. mai – Elleve motstandsmenn henrettes på Kristiansten festning i Trondheim.
• 24. mai – Holocaust – Josef Mengele blir engasjert som lege i konsentrasjonsleiren Auschwitz.

Juni

• 4. juni – Militærkupp i Argentina.
• 11. juni – Heinrich Himmler beordrer likvidasjon av alle innbyggere i samtlige polske ghettoer.

Juli

• 1. juli – De første 20 rikspolitisoldatene begynner opplæringen i Sverige. I løpet av denne måneden åpner den svenske regjeringen for trening av 1500 mann.
• 5. juli – Slaget ved Kursk: Historiens største panserslag mellom Tyskland og Sovjetunionen innledes. Den sovjetiske seiren kommer etter nesten to uker og er ødeleggende for tyskernes stilling på Østfronten.
• 9. juli – Operasjon Husky, den allierte invasjonen av Sicilia innledes.
• 10. juli – Allierte styrker landsettes på Sicilia.
• 12. juli – Tyskerne innleder operasjon Mitternachtsonne på Varangerhalvøya, en storstilt jakt på norske partisaner sendt inn fra Sovjetunionen. Tre partisaner blir drept, tre som var drevet på flukt blir senere tatt og drept.
• 14. juli – Krigsfangen Milos Banjac blir skutt ved Rognan av en Wehrmacht-vaktpost. Hans bror tegner et kors på berget med den dødes blod, noe som senere gjør veien kjent som Blodveien.
• 24. juli –
  • Amerikanske B-17 bomber Norsk Hydros anlegg på Herøya og ubåtbasen Dora i Trondheim. 64 sivile omkommer.
  • Operasjon Gomorrah: Kontinuerlig områdebombing av Hamburg innledes. Når den avsluttes etter flere måneder, vil 30 000 innbyggere av byen være døde.
• 25. juli – Mussolini avsettes og arresteres.
• 27. juli – Mannskapet på en norsk MTBer som ligger i skjul i ved land i Solund blir overrasket og nedkjempet. Syv tas til fange.
• 28. juli – Engelske og amerikanske flyvere bombarderer Hamburg og dreper på få timer minst 50 000 mennesker.
• 31. juli – De syv tilfangetatte fra Solund henrettes på Ulven ved Bergen.

August

• 2. august – Opprør i konsentrasjonsleiren Treblinka.
• 5. august – Sverige innstiller transittrafikken av tyske soldater og krigsmateriell.
• 14. august – Quisling-regjeringen setter politiet under militær straffelov.
• 15. august – 1100 norske offiserer arresteres av den tyske okkupasjonsmakten og sendes til krigsfangenskap i Polen.
• 16. august – Politifullmektig Gunnar Eilifsen henrettes for å ha nektet å arrestere to jenter som ikke møtte til arbeidstjeneste.
• 16. august – 470 politimenn arresteres og føres til Grini. 200 blir senere løslatt, de resterende sendes til Stutthof konsentrasjonsleir i desember.
• 17. august – Sicilia erobret av de allierte.
• 18. august – Ved Bjørnevatn blir elleve sivile henrettet, mistenkt for å ha assistert partisaner.
• 28. august – På Arnøya tar tre norske partisaner, den ene en kvinne, sine liv etter å ha vært beleiret av tyske soldater. 22 tyskere faller under aksjonen.
• 29. august – Tyskerne innfører militær unntakstilstand i Danmark. Den danske hæren og marinen avvæpnes og interneres. Marinen senker en del av sine skip heller enn å la tyskerne overta dem. En rekke samfunnstopper tas som gisler. Det innføres sensur.
• 30. august – Den danske regjeringen, Regjeringen Scavenius, går av.

September

• 3. september – Italia overgir seg.
• 8. september – Tyske styrker med dekning fra slagskipene «Tirpitz», Scharnhorst og krysseren Lützow angriper Svaldbard-garnisonen.
• 10. september – Tyskland okkuperer Roma.
• 12. september – Mussolini befris av tyske kommandosoldater.
• 15. september – Mussolini erklærer en ny italiensk republikk.
• 20. september – Frie franske styrker går i land på Korsika.
• 22. september – i Kåfjord angripes «Tirpitz» av britiske dvergubåter og blir midlertidig satt ut av drift.
• 25. september – Sovjetiske styrker erobrer Smolensk.
• 30. september – Ved Stad senkes hurtigruteskipet DS «Sanct Svithun» av britiske fly. Omkring 55, hvorav 45 nordmenn, omkommer.

Oktober

• 2. oktober – Tyskerne innleder arrestasjon av alle danske jøder. Kun 500 av 7000 blir tatt, de resterende blir hjulpet over til Sverige.
• 4. oktober – I Ålesund senkes skipet «Jantje Fritzen» av undervannssabotører.
• 5. oktober – Korsika kommer under alliert kontroll.
• 7. oktober – Osvald-gruppen saboterer Sørlandstoget ved Mjøndalen.
• 14. oktober – Tre gisler fra Drammen og to fra Mjøndalen henrettes som hevn for jernbanesabotasjen uken før.
• 18. oktober – I Krøbærsletta fangeleir ved Tromsø blir 16 sivile fra Arnøya dømt til døden for ikke å ha angitt partisanene som døde to måneder tidligere. Åtte sivile dømmes til tukthus. Åtte av dødsdommene omgjøres senere til 15 års tukthus.
• 18. oktober – Amerikanske fly bomber Kjeller flyplass.
• 23. oktober – De åtte dødsdømte fra Arnøya henrettes.

November

• 6. november – Sovjetiske styrker erobrer Kiev.
• 16. november – Amerikanske bombefly bomber Vemork, Rjukan og Knaben gruver. 21 sivile omkommer.
• 18. november – 440 fly fra Royal Air Force bomber Berlin, men forårsaker bare mindre skade; 131 tyskere omkommer, mens RAF mistet ni fly og 53 menn.
• 22. november –
  • Den norske ubåten «Ula» senker det norske handelsskipet «Arcturus», i lastefart for tyskerne. Fem omkommer.
  • Churchill, Roosevelt og Chiang Kai-shek møtes til Kairokonferansen i Kairo for å planlegge etterkrigstidens Asia.
• 28. november – Churchill, Roosevelt og Stalin møtes til Teherankonferansen i Teheran for å kooridnere strategien for invasjon av det europeiske kontinentet.
• 28. november – Aula-brannen på Universitetet i Oslo, som fører til massearrestasjoner og deportasjoner til Tyskland.
• 30. november – 1200 studenter arresteres i Oslo. Ytterligere 2000 går i dekning, omkring 1000 lykkes i å ta seg over grensen til Sverige. Universitetet i Oslo stenges.

Desember

• 3. desember – Dev svenske regjeringen gir tillatelse til trening av 8000 reservepoliti-soldater og 1500 rikspoliti.
• 9. desember – 300 av de arresterte studentene sendes til Tyskland.
• 19. desember – Filipstad-ulykken: 47 nordmenn og et ukjent antall tyskere omkommer ved en voldsom eksplosjon på Filipstadkaien i Oslo, sannsynligvis pga. en ulykke.
• 26. desember – Slagskipet «Scharnhorst» senkes utenfor Nordkapp. 1600 omkommer.

Fødsler

Januar

• 4. – Nils Bernstein, dansk sentralbanksjef
• 9. – Scott Walker, amerikansk musiker (d. 2019)
• 13. – Roald «Kniksen» Jensen, norsk fotballspiller (d. 1987)
• 14. – Mariss Jansons, latvisk dirigent (d. 2019)
• 19. – Janis Joplin, amerikansk musiker (d. 1970)
• 19. – Prinsesse Margriet Francisca av Nederland
• 20. – Kolbjørn Kværum, norsk lokalpolitiker
• 20. – Torkjell Berulfsen, norsk journalist, komiker og forfatter
• 20. – Einar Førde, norsk politiker, minister og kringkastingssjef (d. 2004)
• 20. – Armando Guebuza, mosambikisk president
• 24. – Eliot Shimoff, amerikansk psykolog (d. 2004)
• 24. – Peter Struck, tysk politiker (d. 2012)
• 25. – Tobe Hooper, amerikansk regissør (d. 2017)
• 28. – Håkon Steinar Giil, norsk politiker
• 28. – Liv Solbjørg Nilsson, norsk fagforbundsleder (d. 1994)
• 31. – Ragnhild Nilstun, norsk forfatter

Februar

• 4. – Hallvard Bakke, norsk politiker og statsråd (d. 2024)
• 5. – Jostein Berntsen, norsk politiker
• 5. – Michael Mann, amerikansk regissør
• 9. – Jonny Nilsson, svensk skøyteløper (d. 2022)
• 9. – Terje Pedersen, norsk friidrettsutøver
• 9. – Joe Pesci, amerikansk skuespiller
• 12. – Cowboy-Laila, norsk musiker
• 12. – Nils M. Knutsen, norsk filolog
• 15. – Griselda Blanco, kolombiansk narkonettverksleder (d. 2012)
• 17. – Jens P. Heyerdahl, norsk forretningsmann
• 22. – Horst Köhler, tysk politiker og økonom
• 24. – Ola Bauer, norsk forfatter (d. 1999)
• 25. – George Harrison, britisk musiker (d. 2001)
• 26. – Johnny Höglin, svensk skøyteløper
• 27. – Carlos Alberto Parreira, brasiliansk fotballtrener

Mars

• 5. – Inger Stolt-Nielsen, norsk politiker
• 9. – Bobby Fischer, amerikansk sjakkspiller (d. 2008)
• 9. – Sven Trygve Falck, norsk politiker (d. 2019)
• 9. – Jef Raskin, amerikansk informatiker (d. 2005)
• 19. – Mario Monti, italiensk statsminister
• 23. – Nils-Aslak Valkeapää, finsk-samisk kunster, musiker og forfatter (d. 2001)
• 23. – Tore Tvedt, norsk grunnlegger av organisasjonen Vigrid
• 26. – Bob Woodward, amerikansk journalist
• 27. – Iacob Heiberg, norsk interiørarkitekt og designer (d. 2007)
• 29. – Eric Idle, britisk komiker
• 29. – John Major, britisk statsminister
• 31. – Christopher Walken, amerikansk skuespiller

April

• 3. – Finn Sandmæl, norsk arkitekt
• 5. – Jean-Louis Tauran, fransk kardinal (d. 2018)
• 6. – Gerhard Grimmer, tysk langrennsløper (d. 2023)
• 11. – Harley Race, amerikansk fribryter (d. 2019)
• 12. – Tore Frost, norsk forfatter og filosof
• 13. – Tim Krabbé, nederlandsk forfatter
• 13. – Ahmed Bouchikhi, marokkansk drapsoffer (d. 1973)
• 14. – Britt Hildeng, norsk politiker (d. 2022)
• 15. – Hugh Thompson jr., amerikansk helikopterpilot (d. 2006)
• 23. – Finn Aurdal, norsk lokalpolitiker
• 23. – Knut T. Storbukås, norsk musiker

Mai

• 2. – Jon-Roar Bjørkvold, norsk professor i musikkvitenskap
• 2. – Arne Paus, norsk maler
• 5. – Michael Palin, britisk komiker
• 6. – Andreas Baader, tysk terrorist (d. 1977)
• 8. – Tomas von Brömssen, svensk skuespiller
• 11. – Nancy Greene, canadisk alpinist
• 11. – Rolf Groven, norsk maler
• 14. – Ólafur Ragnar Grímsson, islandsk president
• 21. – Werner Grossmann, tysk-norsk illustratør og forfatter
• 22. – Betty Williams, nordirsk fredsforkjemper og nobelprisvinner (fred) (d. 2020)
• 24. – Gary Burghoff, amerikansk skuespiller
• 29. – Nina Karin Monsen, norsk filosof og forfatter

Juni

• 2. – Crescenzio Sepe, italiensk kardinal
• 7. – Jakob Margido Esp, norsk skuespiller (d. 2023)
• 8. – Colin Baker, britisk skuespiller
• 8. – William Calley, amerikansk offiser
• 11. – Sven Kærup Bjørneboe, norsk forfatter
• 15. – Poul Nyrup Rasmussen, dansk statsminister
• 17. – Vibeke Sæther, norsk programleder
• 22. – Gordon Matta-Clark, amerikansk kunstner (d. 1978)
• 23. – Wenche Blomberg, norsk forfatter (d. 2023)
• 23. – Vinton G. Cerf, amerikansk forsker
• 25. – Sture Janson, norsk jazzmusiker
• 27. – Kjersti Døvigen, norsk skuespillerinne (d. 2021)
• 27. – Prinsesse Kira av Preussen (d. 2004)
• 28. – Klaus von Klitzing, tysk fysiker

Juli

• 4. – Mary Kvidal, norsk politiker og statsråd
• 4. – Heide Simonis, tysk politiker (d. 2023)
• 5. – Ivar Skei, norsk ordfører
• 6. – Trond Nordby, norsk professor i statsvitenskap
• 6. – Jan Fridthjof Bernt, norsk professor i juss
• 10. – Arthur Ashe, amerikansk tennisspiller (d. 1993)
• 14. – Eldbjørg Løwer, norsk politiker og statsråd
• 17. – Shlomo Ben-Ami, israelsk politiker og statsråd
• 17. – Ola Solum, norsk regissør (d. 1996)
• 18. – Per Malde, norsk forfatter (d. 2001)
• 22. – Nils Utsi, norsk skuespiller (d. 2019)
• 25. – Erika Steinbach, tysk politiker
• 26. – Mick Jagger, britisk musiker
• 28. – Richard Wright, britisk musiker (Pink Floyd) (d. 2008)
• 30. – Magne Myrmo, norsk langrennsløper

August

• 3. – Prinsesse Christina av Sverige
• 4. – Bjørn Wirkola, norsk skihopper og fotballspiller
• 4. – Tom Martinsen, norsk pressefotograf (d. 2007)
• 8. – James F. Dunnigan, amerikansk historiker
• 8. – Esma Redzepova, makedonsk sanger, skuespiller og menneskerettighetsforkjemper (d. 2016)
• 9. – Ken Norton, amerikansk bokser (d. 2013)
• 11. – Pervez Musharraf, pakistansk president (d. 2023)
• 12. – Herta Däubler-Gmelin, tysk politiker
• 13. – Dagfinn Hjertenes, norsk politiker (d. 2006)
• 13. – Inge Grødum, norsk avistegner og illustratør
• 17. – Kjersti Scheen, norsk forfatter
• 17. – Yukio Kasaya, japansk skihopper (d. 2024)
• 17. – Robert De Niro, amerikansk skuespiller
• 18. – Bjørn Krokfoss, norsk jazzmusiker
• 21. – Herman Friele, norsk politiker og forretningsmann
• 22. – Nahas Angula, namibisk statsminister
• 30. – Jean-Claude Killy, fransk alpinist

September

• 1. – Kirsti Kolle Grøndahl, norsk politiker og statsråd
• 3. – Valerie Perrine, amerikansk skuespillerinne
• 3. – Jorunn Ringstad, norsk politiker (d. 2018)
• 3. – Dagmar Schipanski, tysk politiker (d. 2022)
• 6. – Roger Waters, britisk musiker (Pink Floyd)
• 10. – Tor Edvin Dahl, norsk forfatter
• 12. – Michael Ondaatje, canadisk-singalesisk forfatter
• 16. – Oskar Lafontaine, tysk forsvarsminister
• 16. – Einar Niemi, norsk historiker
• 19. – Christl Haas, østerriksk alpinist (d. 2001)
• 20. – Sani Abacha, nigeriansk president og offiser (d. 1998)
• 21. – Jerry Bruckheimer, amerikansk filmprodusent
• 23. – Julio Iglesias, spansk musiker
• 24. – Antonio Tabucchi, italiensk forfatter (d. 2012)
• 25. – Robert Gates, amerikansk CIA-direktør og utenriksminister
• 29. – Muhammed Khatami, iransk president
• 29. – Lech Wałęsa, polsk president
• 30. – Thore Langfeldt, norsk psykolog og sexolog

Oktober

• 6. – Erik Foseid, norsk illustratør
• 6. – Trygve Hegnar, norsk forretningsmann og redaktør
• 6. – Sverre Mauritzen, norsk politiker
• 8. – Chevy Chase, amerikansk skuespiller
• 8. – Ingrid I. Willoch, norsk politiker (d. 2017)
• 9. – Erling Mæland, norsk offiser i Frelsesarméen
• 12. – Odd Einar Dørum, norsk politiker og statsråd
• 20. – Chris Lawler, engelsk fotballspiller
• 22. – Catherine Deneuve, fransk skuespillerinne
• 24. – Seppo Paakkunainen, finsk jazzmusiker
• 26. – Ståle Dyrvik, norsk historiker (d. 2022)
• 27. – Finn Sjue, norsk psykolog, politiker og journalist

November

• 7. – Silvia Cartwright, newzealandsk generalguvernør
• 13. – Kronprinsesse Katarina av Jugoslavia
• 14. – Peter Norton, amerikansk programvareprodusent
• 22. – Torill Thorstad Hauger, norsk forfatter og illustratør (d. 2014)
• 22. – Billie Jean King, amerikansk tennisspiller
• 30. – Terrence Malick, amerikansk filmskaper

Desember

• 1. – Ortrun Enderlein, østerriksk aker
• 3. – Ingmar Ljones, norsk politiker
• 5. – Eva Joly, norsk-fransk dommer
• 8. – Jim Morrison, amerikansk musiker, låtskriver og poet (The Doors) (d. 1971)
• 11. – John Kerry, amerikansk politiker (senator og presidentkandidat 2004)
• 18. – Keith Richards, britisk musiker
• 22. – Paul Wolfowitz, amerikansk direktør for Verdensbanken
• 23. – Dronning Silvia av Sverige
• 23. – Bárður Jákupsson, færøysk forfatter og maler
• 23. – Harry Shearer, amerikansk skuespiller
• 24. – Tarja Halonen, finsk president
• 27. – Sam Hinds, guyansk president og statsminister
• 28. – Juan Luis Cipriani Thorne, peruansk kardinal
• 29. – Geir Kaufmann, norsk professor (d. 2022)
• 30. – Jahn-Arill Skogholt, norsk forfatter (d. 2007)
• 31. – John Denver, amerikansk musiker (d. 1997)
• 31. – Ben Kingsley, britisk skuespiller

Dødsfall

• 22. februar – Hans Scholl, tysk opposisjonell (f. 1918)
• 12. mars – Gustav Vigeland, skulptør (f. 1869)
• 28. mars – Sergej Rachmaninov, russisk komponist (f. 1873)
• 5. april – Evald Hansen, norsk motstandsmann (f. 1916)
• 27. april – Arvid Storsveen, norsk motstandsmann (f. 1915)
• 1. mai – Johan Oscar Smith, norsk marineoffiser, predikant og grunnlegger av Brunstad Christian Church (f. 1871)
• 14. mai – Henri Marie La Fontaine, belgisk politiker (f. 1854)
• 19. mai – Henry Thingstad, norsk motstandsmann (f. 1916)
• 20. mai – Ludwig Sebastian, tysk biskop (f. 1862)
• 13. juli – Alexander Schmorell, tysk motstandsmann (f. 1917)
• 14. juli – Krigsfangen Milos Banjac blir skutt noe som gir opphav til navnet Blodveien
• 17. november – Oskar Hoddø, norsk musiker og motstandsmann (f. 1916)
• 24. november – Doris Miller, amerikansk krigshelt (f. 1919)
• 2. desember – Nordahl Grieg, norsk dikter (f. 1902)
• 9. desember – Georges Dufrénoy, fransk post-impresjonistisk maler (f. 1870)

Litteratur

• Antoine de Saint-Exupéry – Le Petit Prince
• Hermann Hesse – Das Glasperlenspiel
• Sigrid Undset – Sigurd and his brave companions. A tale of medieval Norway (norsk utgave 1955)

Nobelprisvinnere

• Fysikk – Otto Stern
• Kjemi – George de Hevesy
• Medisin – Henrik Dam, Edward A Doisy
• Litteratur – Ingen pris ble utdelt
• Fred – Ingen pris utdelt