George de Hevesy
| György Hevesy | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1. august 1885[1][2][3][4] Budapest[5] | ||
| Død | 5. juli 1966 (80 år) Freiburg im Breisgau[6] | ||
| Gravlagt | Kerepesi-gravlunden | ||
| Søsken | Paul de Hevesy | ||
| Utdannet ved | Albert-Ludwigs-Universität (–1908), Universitetet i Budapest, Technische Universität Berlin | ||
| Doktorgradsveileder | Franz Himstedt | ||
| Beskjeftigelse | Kjemiker, universitetslærer | ||
| Nasjonalitet | Ungarsk | ||
| Medlem av | 9 oppføringer
Royal Society, Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina, Kungliga Vetenskapsakademien, Det ungarske vitenskapsakademiet, Heidelberger Akademie der Wissenschaften (1929–1934), Polska Akademia Umiejętności, Det pavelige vitenskapsakademi, American Academy of Arts and Sciences, Heidelberger Akademie der Wissenschaften (1934–)
|
||
| Utmerkelser | 7 oppføringer
Niels Bohr-medaljen (1961), Copleymedaljen (1949), Faraday Lectureship Prize (1980), Pour le Mérite for vitenskap og kunst, Nobelprisen i kjemi (1943), Foreign Member of the Royal Society, Baly Medal (1951)
|
||
| Institusjoner | Universitetet i Budapest Niels Bohr-instituttet ETH Zürich Albert-Ludwigs-Universität University of Manchester | ||
| Fagfelt | Kjemi | ||
| Kjent for | Hafnium | ||
|
| Nobelprisen i kjemi 1943 |
George de Hevesy, opprinnelig Hevesy György (født 1. august 1885 i Budapest, død 5. juli 1966 i Freiburg im Breisgau) var en ungarsk-svensk kjemiker som mottok Nobelprisen i kjemi 1943. Han utviklet metoder for å følge emneomseteninger i levende organismer ved hjelp av radioaktive isotoper av de grunnstoffene som forekommer naturlig i organismene. Derigjennom ble han også en av radiokjemiens grunnleggere.
Sammen med Dirk Coster oppdaget han grunnstoffet hafnium i København i 1923. Mellom 1926 og 1934 var han professor ved Universitetet i Freiburg. Etter at nazistene overtok makten flyktet han til København hvor han jobbet Instituttet for teoretisk fysikk under ledelse av Niels Bohr. Instituttet hadde blitt et fristed for fysikere av jødisk opphav, og de tyske fysikerne Max von Laue og James Franck hadde deponert sine Nobelprismedaljer der for at nazistene ikke skulle konfiskerte dem. Da Tyskland invaderte Danmark i 1940 løste de Hevesy opp medaljene i kongevann, slik at de unngikk å bli oppdaget. Etter krigen ble gullet felt ut og benyttet til å prege erstatningsmedaljer. de Hevesy flyktet til Sverige i 1943, og virket deretter ved Stockholms universitet frem til 1961. Han ble i 1942 innvalgt til utenlandsk representant nummer 806 av Kungliga Vetenskapsakademien, og ble senere overført som nummer 965 blant de svenske representantene.
ReferanserRediger
- ^ Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Georg Charles von Hevesy, biography/Georg-Charles-von-Hevesy
- ^ Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
- ^ data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12999969g
- ^ Find a Grave, 9. okt. 2017, George Charles De Hevesy, 13864548
- ^ Gemeinsame Normdatei, 10. des. 2014
- ^ Gemeinsame Normdatei, 30. des. 2014
Eksterne lenkerRediger
- (en) Nobelprisen i kjemi 1943 hos Nobelprize.org
- (en) George de Hevesy hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i kjemi 1943