Åpne hovedmenyen
James Franck
James Franck.jpg
Født26. august 1882
Hamburg
Død21. mai 1964 (81 år)
Göttingen
Gravlagt Ohlsdorf gravlund
Ektefelle Hertha Sponer (1946–)
Utdannet ved Universitetet i Heidelberg, Humboldt-Universität zu Berlin
Doktorgradsveileder Emil Warburg (1906), Paul Drude (1906)
Beskjeftigelse Fysiker, universitetslærer, kjemiker
Nasjonalitet Det tyske keiserrike, USA
Medlem av
11 oppføringer
Royal Society, Akademie der Wissenschaften der DDR, Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina, Göttingens vitenskapsakademi, Sovjetunionens vitenskapsakademi, American Academy of Arts and Sciences, Det russiske vitenskapsakademi, Det prøyssiske vitenskapsakademiet, American Philosophical Society, American Association for the Advancement of Science, American Physical Society
Utmerkelser Nobelprisen i fysikk (1925), Max Planck-medaljen (1951), Rumford-prisen (1955), Dannie-Heineman-Preis (1961), Foreign Member of the Royal Society
InstitusjonerJohns Hopkins University
Georg-August-Universität Göttingen
University of Chicago
Humboldt-Universität zu Berlin
Fagfeltfysikk
Doktorgrads-
studenter
Friedrich Georg Houtermans, Hans Kopfermann, Wilhelm Hanle, Heinz Maier-Leibnitz

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysikk
1925

James Franck (født 26. august 1882 i Hamburg i Det tyske keiserrike , død 21. mai 1964 i Göttingen i Vest-Tyskland) var en tysk-født fysiker. Han mottok Nobelprisen i fysikk i 1925 sammen med Gustav Hertz «for deres oppdagelse av lovene som regulerer virkningen av et elektron på et atom».[1] Høreapparatet representerte en praktisk anvendelse av de forskningsresultater Franck fikk Nobelprisen for.

Franck studerte i Heidelberg og Berlin (under Paul Drude og Heinrich Rubens), og ble belønnet med en doktorgrad i 1906. I 1911 ble han dosent i fysikk i Berlin, i 1918 medlem av Kaiser-Wilhelms-Institut für physikalische Chemie, og i 1920 professor i eksperimentell fysikk ved Universitetet i Göttingen. Etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i 1933 flyttet han til USA etter ett års opphold hos Niels Bohr i København, og ble der en del av Manhattanprosjektet.

Francks mange arbeider innen atomfysikken omfattet blant annet undersøkelser rundt de spenningene som kreves for ioniseringen av hydrogenmolekylet, sammen med Gustav Hertz i 1913. De omfattet også de atomene som gjennom elektronstøt fremkalte modifikasjonene som vises gjennom fluorescensspektre.

ReferanserRediger

  1. ^ «Nobelprisen i fysikk 1925» (engelsk). Nobelprize.org. Besøkt 7. februar 2011. 

Eksterne lenkerRediger