Hamburg

bystat i Nord-Tyskland og en gammel hansaby

Koordinater: 53°33′10″N 09°59′40″Ø

Hamburg
Hamburg
Landungsbrücken, med St. Michaelis-kirken i bakgrunnen.

Flagg

Våpen

FlaggVåpen

Kart over Hamburg

LandTyskland Tyskland
StatusDelstat
Styreform
 – Regjeringssjef:
Byrepublikk
Peter Tschentscher (SPD)
Areal755,22 km²
Befolkning1 774 242 (2015[1])
Bef.tetthet2 349,3 innb./km²
Høyde over havet6±1 meter
Offisielle språkTysk

Hamburg
53°33′N 10°00′Ø

Hamburg, offisielt Freie und Hansestadt Hamburg (dansk: Hamborg) er Tysklands nest største by og samtidig en av landets delstater. Hamburg tilhørte Hansaforbundet som hansaby i middelalderen og var en fri riksstad under det tysk-romerske rike. Frem til Tysklands samling i 1871 var Hamburg en suveren stat.

Hamburg omkring 1900
Oevelgönne museumshavn ved Neumühlen
Administrasjonsbygningen til selskapet Hamburger Hafen und Logistik, Hamburg havneselskap.
De fem opprinnelige hovedkirkene og rådhuset: fra venstre St. Jacobi, St. Katharinen, St. Petri, St. Nikolai, rådhuset og St. Michaelis, sett fra Aussenalster. St. Nikolaikirche på bildet er som hovedkirke erstattet av St. Nikolaikirken i Hamburg-Harvestehude.
Over rådhusportalen vises Hammonia, en kvinnelig allegori over byen.
Hamburg 1800

Hamburg er blant verdens 20 største havnebyer, Europas nest største og den største i Tyskland.[2] Havnen er omfattende med (i 1955) 66 km kai og 450 km jernbanespor. Hamburg Hauptbahnhof er et viktig jernbaneknutepunkt.

Byen ble ødelagt av brann i 1842. Hamburg ble frem til forfatningsendringen i 1919 styrt av en arvelig klasse av storborgere eller hanseater. De fleste gjenværende gamle bygg ble ødelagt under andre verdenskrig.

I ruinene etter krigen ble gatene utvidet og byen åpnet ytterligere opp.[3] Den internasjonale havrettsdomstolen opprettet sine kontorer i Hamburg i 1993.

GeografiRediger

Byen ligger hvor elvene Alster og Bille renner ut i Elben, ca. 110 km fra Nordsjøen.[4] Nord for Elben grenser Hamburg til Schleswig-Holstein og sør for elva til Niedersachsen.

Neuwerk som er en øy Elbens utløp, hadde historisk tilhørt Hamburg, da den i 1945 ble lagt til Niedersachsen. I 1969 kom øya tilbake til Hamburg som bydel i distriktet Hamburg-Mitte.[5][6][7]

HistorieRediger

Hamburgs vugge ligger ved Elbens sideelv Alster. Utgravninger i 2005 viste at det på stedet for dagens Domplatz lå en landsby beskyttet av en mur, allerede på 700-tallet. Landsbyen var strategisk lokalisert nord for Elben og øst for Alster. De ca. 200 saksiske innbyggerne kalte fortet og området rundt for Hammaburg. Ham eller hamme er gammelsaksisk for sump ved en elv. Burg (borg) betydde på dette tidspunktet et forsvarsanlegg med en beskytelsesmur.[8] Den første landsbyen (Hammaburg I) ble erstattet med en større landsby (Hammaburg II) ca. 800, sannsynligvis mellom 817 og 822.[9][10]

Pave Gregor IV opprettet Hamburg bispesete i 831. På 1000-tallet omfattet erkestiftet Hamburg-Bremen Nord-Tyskland og hele Norden. Kirken i Norge var underlagt Hamburg til 1153 da eget erkestift ble opprettet.[11][4]

Fra 1100-tallet fikk Elben en større betydning og handelen i Nord-Europa utviklet seg raskt. Keiser Barbarossa tildelte 7. mai 1189 Hamburgs borgere tollfrihet for skipene deres, fra byens sentrum og ut til Nordsjøen. Denne datoen er siden regnet som havnens fødselsdag, og fra 1977 er den blitt feiret hvert år.[12]

Hamburg ble i middelalderen en viktig nordeuropeisk havn for Hansaforbundet dannet i 1241.[13] Etter oppdagelsen av Amerika ble Hamburg en viktig innførselshavn. Speicherstadt ble oppført i perioden 1881-1888 og fra 1888 ble frihavnen etablert.[14]

I 1937 ble grensene utvidet til de som gjelder i dag. Unntaket er Neuwerk og de øvrige to øyene i Nordsjøen som ble tilført Hamburg i 1969.[15]

Hamburg har vært en republikk siden middelalderen. Fra 1200-tallet til godt inn på 1800-tallet var det forbudt for adelige både å eie eiendom og å delta i det politiske livet i Hamburg, og adelige (som man hovedsakelig fant utenfor byen) ble sett sterkt ned på. Hamburg var imidlertid ikke noe demokrati, men snarere en form for oligarki eller plutokrati, styrt av en arvelig gruppe hanseater med forfatningsmessige privilegier. Jurister hadde etterhvert monopol på de mektigste stillingene i staten.

Byen fikk et sterkt oppsving på 1800-tallet på grunn av handelen med Amerika. I 1842 ble Hamburg ødelagt av en omfattende brann.[16]

Hamburg ble utsatt for kraftige angrep av allierte bombefly under andre verdenskrig. Et særlig intensivt angrep kom med den såkalte Operasjon Gomorrha fra 24. juli til 3. august 1943.[17]

I 1955 var omkring 300.000 av byens 1,76 millioner innbyggere flyktninger.[3]

PolitikkRediger

Politisk systemRediger

Hamburgs folkevalgte delstatsparlament kalles Hamburgs borgerskap og velges ved direkte valg hvert femte år. Delstatens organer løser både de statlige og de kommunale oppgavene.[18][19][20]

Parlamentet velger en førsteborgermester som regjeringssjef. Førsteborgermesteren utpeker ti senatorer, og tilsammen utgjør førsteborgermesteren og senatorene delstatens regjering, kalt Hamburgs senat. Hamburgs borgerskap og senatet holder til i Hamburg rådhus.[18][19]

Senatet har historiske røtter tilbake til 1216, men delstaten bygger i dag på forfatningen vedtatt 6. juni 1952.[21]

Det finnes ca. 100 diplomatiske representasjoner i Hamburg.[22]

Administrativ inndelingRediger

Hamburg er inndelt i sju distrikter (Bezirke), 104 bydeler og ytterligere delbydeler. Dagens grenser mot andre delstater ble fastsatt i loven om Stor-Hamburg fra 1937.[4]

 
Distrikt Innbyggere
per 31.12.17 [23]
Utstrekning
km²
Bydeler
Hamburg-Mitte 302 667 142,2 19
Altona 273 203 77,9 14
Eimsbüttel 263 710 49,8 9
Hamburg-Nord 311 182 57,8 13
Wandsbek 435 235 147,5 18
Bergedorf 129 111 154,8 14
Harburg 165 889 161,0 17
Hamburg samlet 1 880 997 755,2 104

Flagg og våpenRediger

               
Store statsvåpen Lille statsvåpen Våpen for fri bruk Statsflagg, senatets flagg Delstatsflagg Adminiralitetsvåpen Admiralitetsflagg Logo

Kultur og severdigheterRediger

Byen har mer enn 40 teater- og konsertscener, 100 musikklubber, ca. 60 museer, omkring 280 musikkforlag og 200 musikkstudioer. Det finnes i byen 30 kinoer med alminnelig underholdningsprogram og dessuten spesialkinoer med seriøst program (Programmkino). I sesongen 2005/2006 hadde kulturinstitusjoner i byen som er støttet av det offentlige, 10,3 millioner besøkende.[24] I tillegg bor og arbeider mer enn 10 000 selvstendige kunstnere i byen.[24]

KirkerRediger

De fem største evangeliske kirkene i Hamburger kalles Hovedkirkene (tysk: Hauptkirchen).[25] Det dreier seg om St. Michaelis-kirken gjerne kalt «Michel», St. Nikolai-kirken som er et fredsminnesmerke, St. Petri-kirken fra 1000-tallet, St. Jacobi-kirken fra 1200-tallet og St. Katharinen-kirken fra 1300-tallet.

St. Gertrud- kirken var forbildet ved byggingen av Trefoldighetskirken i Arendal.

Teater, musikk og litteraturRediger

MuseerRediger

IdrettRediger

Viktige arenaer er Volksparkstadion (AOL Arena), Barclaycard Arena, Alsterschwimmhalle, Sporthalle Hamburg (Alsterdorfer Sporthalle), Millerntor-Stadion og Jahnkampfbahn i Hamburger Stadtpark. Fotballklubben Hamburger SV, spiller sine hjemmekamper på AOL Arena, mens FC St. Pauli har Millerntor-Stadion som hjemmebane.

SeverdigheterRediger

I distriktet Hamburg-Mitte finnes de to verdensarvstedene Speicherstadt og Kontorhuskvarteret, det siste med blant annet Chilehaus.[30] Hamburg rådhus inneholder det politiske senter med parlament og regjering. I samme distrikt finnes også Hamburger Kunsthalle fra midten av 1800-tallet og Elbphilarmonie som det nyeste, store tilskudd til byens kulturliv. Landungsbrücken er et sosialt møtested langs Elben. Videre langs elvens høyre bredd finnes strandområdet Övelgönne, dels beliggende i distriktet Hamburg-Altona. Tierpark Hagenbeck er en kjent attraksjon i distriktet Eimsbüttel. Gravlunden i Ohlsdorf er blant Tysklands største.

Kjente personer med tilknytning til HamburgRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Statistikk for Hamburg
  2. ^ Shipping Statistics and Market Review, Volume 55 No 5/6 - 2011, tabell 3 på side 8
  3. ^ a b Aschehougs konversasjonsleksikon. Oslo. 1957. 
  4. ^ a b c Aschehougs konversasjonsleksikon. Oslo: Aschehoug. 1941. 
  5. ^ «Landesrecht - Justiz - Portal Hamburg». www.landesrecht-hamburg.de. Besøkt 20. februar 2020. 
  6. ^ «Stadtteile Hamburg». hamburg.de (tysk). Besøkt 1. mars 2020. 
  7. ^ «Neuwerk - Hamburger Stadtteile». hamburg.de (tysk). Besøkt 5. mars 2020. 
  8. ^ «Successful Exhibition „Mythos Hammaburg“ now available digitally». AMH (engelsk). 18. mai 2017. Besøkt 22. februar 2020. 
  9. ^ «Hamburgs Geschichte im Überblick». hamburg.de (tysk). Besøkt 22. februar 2020. 
  10. ^ Aschehougs konversasjonsleksikon. Oslo: Aschehoug. 1941. 
  11. ^ Adam Bremensis (1993). Beretningen om Hamburg stift, erkebiskopenes bedrifter og øyrikene i Norden. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203200281. 
  12. ^ «Hamburg erhält Freibrief 7. Mai 1189». hamburg.de. Besøkt 23. februar 2020. 
  13. ^ Chester, Carole (1984). Tidens guide til Vest-Tyskland. [Oslo]: Tiden. ISBN 8210024221. 
  14. ^ «Hamburgs Geschichte im Überblick». hamburg.de (tysk). Besøkt 22. februar 2020. 
  15. ^ «Groß-Hamburg-Gesetz». hamburg.de (tysk). Besøkt 25. februar 2020. 
  16. ^ Opplev Tyskland. Oslo: Aschehoug. 1994. ISBN 8203172466. 
  17. ^ Gretzschel, Matthias (19. juli 2003). «Hamburg im Feuersturm». www.abendblatt.de (tysk). Besøkt 11. mars 2020. 
  18. ^ a b «Wahlsystem der Bürgerschaftswahl 2015 in Hamburg (#HHWahl)». Wahlrecht.de (tysk). Besøkt 17. februar 2020. 
  19. ^ a b «Bürgermeister und Senatoren». hamburg.de (tysk). Besøkt 17. februar 2020. 
  20. ^ «Landesrecht - Justiz - Portal Hamburg». www.landesrecht-hamburg.de. Besøkt 17. mars 2020. 
  21. ^ «Hamburgs Verfassung und politischer Alltag leicht gemacht» (PDF). Landeszentrale für politische Bildung, Hamburg. 2018. Besøkt 15. februar 2020. 
  22. ^ «Konsulate in Hamburg / Konsularkorps Hamburg». hamburg.de (tysk). Besøkt 5. mars 2020. 
  23. ^ «Bevölkerung in Hamburg am am 31.12.2017» (PDF). Statistisches Amt für Hamburg und Schleswig-Holstein. 2017. Besøkt 17.03.2020. 
  24. ^ a b Kulturwirtschaftsbericht (2006)
  25. ^ Hovedkirkenes internettside
  26. ^ «Hamburg Ballett John Neumeier». www.hamburgballett.de (engelsk). Besøkt 6. mars 2018. 
  27. ^ «Bucerius Kunst Forum - Ausstellungen & Veranstaltungen in Hamburg». www.buceriuskunstforum.de. Besøkt 10. mars 2020. 
  28. ^ «Start - Speicherstadtmuseum». speicherstadtmuseum.de. Besøkt 10. mars 2020. 
  29. ^ MARKK. «MARKK – Museum am Rothenbaum. Kulturen und Künste der Welt» (tysk). Besøkt 10. mars 2020. 
  30. ^ Centre, UNESCO World Heritage. «Speicherstadt and Kontorhaus District with Chilehaus». UNESCO World Heritage Centre (engelsk). Besøkt 25. mars 2020. 

Eksterne lenkerRediger