Åpne hovedmenyen

Koordinater: 53°33′0″N 9°56′0″Ø

For skolen: se Altona skole og ressurssenter
Hamburgs bydeler
Altona ca. 1850

Altona er en bydel helt vest i Hamburg med 241 352 innbyggere og et areal på 78,2 km² i 2005.

Altona ligger ved munningen av Elben der elvens to grener gjennom Hamburg løper sammen til et bredt tidevannsområde. I Altona er Hamburgs andre store jernbanestasjon etter hovedstasjonen i sentrum.[1]

Altona var en egen by i Holstein fram til den 1. april 1937 da den ble innlemmet i storbyen Hamburg. Altona la innenfor Danmark 1640-1864. På 1600-1700-tallet var Altona en av de viktigste havnebyene for handel med Bergen.[2]

Altona har, i likhet med Bislett i Oslo, fått navn etter et vertshus - det het «All zu nahe» (= «altfor nært»).[trenger referanse]

HistorieRediger

Byen ble grunnlagt som en fiskerlandsby på 1500-tallet og er første gang kjent fra dokumenter datert 1568. Den første bosetningen var i nærheten av Altona fiskemarked. I 1570 bodde det omkring 50 mennesker på stedet.[3]

Mange forfulgte på grunn av sin religion (jøder, kalvinister, mennonitter og katolikker) søkte tilflukt i Altona. Da grevene av Schauenburg døde ble Altona i 1640 en del av det danske riket. I 1664 hadde den vokst og fikk byrettigheter av Frederik III. Altona fikk som den første byen i Nord-Europa privilegier som frihavn.[4][3] Altona som havneby og frihavn ble den viktigste konkurrenten til Hamburg.[5] Danmark og Hamburg rivaliserte om dominans ved Elbens nedre løp.[3] Altona var mer religiøst tolerant enn Hamburg og jødene reiste til selve Hamburg bare forretningsmessig. I 1671 etablerte jødene i Altona, Hamburg og Wandsbek Dreigemeinde under ledelse av rabbinerne i Altona. I Hamburg ble jødene i henhold til Judenreglement nektet medlemskap i handels- og håndverkslaug.[6] Bystyret (senatet) i Hamburg var på 1600-tallet svært tilbakeholdne med å la jøder slå seg ned i byen, og mange jøder etablere seg derfor i nærliggende områder som Altona.[7] På 1600-tallet (fra 1590) innvandret en del sefardiske jøder fra den iberiske halvøy.[8] Fra Polen innvandret jøder på 1600-tallet.[9]

Under den store nordiske krig ble byen brent ned av svenskene i 1713[4] under ledelse av Magnus Stenbock til tross for at bybeboerne var villige til å betale brannskatt og kontribusjon uten militær begrunnelse. Handlingen ble av den grunn bedømt som en krigsforbrytelse etter datidens sedvane. Stenbock ga etter for den pommerske generalguvernøren Mauritz Velligkö som forlangte ødeleggelse som hevn for at danskene skulle ha brent ned Stade.[trenger referanse] På 1700-tallet ble Altona den nest største byen i Danmark (etter København). Den utviklet seg til å bli en av de viktigste havnebyer for kongedømmet Danmark og den største handelsbyen utenom København. I 1803 hadde byen vel 20.000 innbyggere, av disse var omkring 10 % jøder som da utgjorde den største religiøse minoriteten i byen. I 1867 hadde byens befolkning vokst og de vel 2000 jødene utgjorde da 3 %.[4][3]

På 1600-1700-tallet var Altona en av de viktigste havnebyene for handel med Bergen.[10] En del varer fra Christiania ble eksportert via Altona, særlig blåfarge og ansjos på 1800-tallet. Når toll og krig gjorde innførsel fra England vanskelig, ble varer til Christiania i stedet importert via Altona og Hamburg.[11]

Georg Philipp Telemann, musikkdirektør i Hamburg, skrev i 1760 musikk for Altona på oppdrag av den danske kongen og utgitt som Festmusik für Altona.[12]

Altona blir tyskRediger

Det var en rekke kriger i dette området mellom Kongeriket Preussen, slike som første slesvigske krig (1848–1851) og andre slesvigske krig i 1864, da byen gikk tapt for Danmark[5] og Danmark måtte etablere en ny havneby, ble Esbjerg anlagt som erstatning i det sørlige Jylland.[13] Danmarks landbruksprodukter ble tidligere eksportert via Altona. Esbjerg vokste raskt til en av verdens største fiskerihavner.[14] Havnen i Esbjerg ble anlagt i 1868 ved det som da var en liten landsby.[15]

Preussen overtok hele Schleswig-Holstein etter den østerriksk-prøyssiske krig to år senere, i 1866 og byen ble en integrert del av kongeriket Preussen som Provinsen Schleswig-Holstein. Til andre verdenskrig var Altona en av Tysklands viktigste fiskerihavner.[4] Altona vokste raskt på slutten av 1800-tallet og hadde i 1933 240.000 innbyggere.[5]

Et stort skritt mot ødeleggelsen av Weimarrepublikken og mot Adolf Hitlers maktovertagelse, ble det såkalte Preußenschlag eller «det prøyssiske statskuppet». Den 20. juli 1932 utstedet rikspresident Paul von Hindenburg et krisedekret – «Gjenopprettelse av den offentlige sikkerhet og orden i Land Preussen» (Wiederherstellung der öffentlichen Sicherheit und Ordnung im Gebiet des Landes Preußen) – i henhold til artikkel 48 i Weimarkonstitusjonen, som oppløste den prøyssiske regjeringen. Fristaten Preussen ble dermed fratatt sin selvstendige rolle og ble en del av rikspolitikken.

Den formelle påskuddet for dekretet var de voldelige urolighetene i enkelte områder av Preussen, og den prøyssiske regjeringens angivelige manglende evne til å håndtere urolighetene. Den utløsende hendelsen var et sammenstøt mellom politi, kommunister og demonstranter fra Sturmabteilung i Altona 17. juli 1932. Hendelsen krevde 18 menneskeliv og ble kjent som «den blodige søndagen i Altona» (Altonaer Blutsonntag).

I 1937 ble byen ved Loven om Stor-Hamburg (tysk: Gross-Hamburg-Gesettz) slått sammen med Hamburg. Byen Hamburg økte da med 80 % i areal og 40 % i befolkning. Bombingen av Hamburg under andre verdenskrig førte til omfattende ødeleggelser i Altona.[4]

ReferanserRediger

  1. ^ «Hamburg». Store norske leksikon (norsk). 6. januar 2019. Besøkt 26. februar 2019. 
  2. ^ Ersland, Geir Atle (1990). Forandringer: en historisk vandring gjennom 400 års skiftende bebyggelse og folkeliv. Bergen: Grieg-gruppen. ISBN 8299229200. 
  3. ^ a b c d Zürn, G. (2001). Die Altonaer jüdische Gemeinde (1611-1873): Ritus und soziale Institutionen des Todes im Wandel (Vol. 8). LIT Verlag Münster.
  4. ^ a b c d e Brandenburg, Hajo (2003). Hamburg-Altona. Erfurt: Sutton Verlag GmbH. ISBN 9783897025561. 
  5. ^ a b c Aschehougs konversasjonsleksikon. Oslo. 1954. 
  6. ^ Liedtke, R. (1998). Jewish welfare in Hamburg and Manchester, c. 1850-1914. Oxford University Press.
  7. ^ Carlebach, E. (2010). Fallen women and fatherless children: Jewish domestic servants in eighteenth-century Altona. Jewish History, 24(3-4), 295-308.
  8. ^ Weber, K. (2004). Were Merchants More Tolerant?‘Godless Patrons of the Jews’ and the Decline of the Sephardi Community in Late Seventeenth-Century Hamburg. Jewish Culture and History, 7(1-2), 77-92.
  9. ^ Shulvass, M. A. (2017). From East to West: The Westward Migration of Jews from Eastern Europe During the Seventeenth and Eighteenth Centuries. Wayne State University Press.
  10. ^ Ersland, Geir Atle (1990). Forandringer: en historisk vandring gjennom 400 års skiftende bebyggelse og folkeliv. Bergen: Grieg-gruppen. ISBN 8299229200. 
  11. ^ Amnéus, G. (1900). Kort historisk fremstilling af Kristiania by's handel, skibsfart og industri. Kristiania: Komitéen. 
  12. ^ «Ode til eineveldet». Dag og Tid. 6. oktober 2017. s. 39. 
  13. ^ Høst, J. (2015). Market-based fisheries management: private fish and captains of finance (Vol. 16). Springer.
  14. ^ Thomas, A. H. (2016). Historical dictionary of Denmark. Rowman & Littlefield.
  15. ^ Pihl, Roger (19. april 2017). «Esbjerg». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 27. februar 2019. 

Eksterne lenkerRediger