Mennonitter
Mennonittene er en protestantisk-anabaptistisk bevegelse, som oppsto i reformasjonstiden på 1500-tallet. I likhet med hutterittene og amishene har de sine røtter i den reformatoriske døperbevegelsen. Mennonitter er oppkalt etter den nederlandsk-frisiske presten Menno Simons.
Mennonittene | |||||
---|---|---|---|---|---|
Hovedgren | Anabaptisme / Protestantisme | ||||
Grunnlagt | 1525 | ||||
Grunnlegger | Viktige personer var blant andre Michael Sattler og Menno Simons | ||||
Utgått fra | den katolske kirke | ||||
Antall medlemmer | 1,3 millioner | ||||
Hvor | Hele verden | ||||
Sakramenter | dåp og nattverd (seremonier uten sakramental status) | ||||
Andre skrifter | Artiklene fra Schleitheim, Bekjennelsen fra Dordrecht, Martyrspeilet |
SærpregRediger
Det som særpreger mennonittene er personlig tro, voksendåp, nektelse av ed og militærtjeneste og krav på ytrings- og religionsfrihet. Den enkelte skal selv av fri vilje velge å tro på Gud og Jesus. Det helt sentrale i mennonittenes tro er Bibelen og spesielt Bergprekenen. Mennonittene er pasifister og ofte engasjert i fredsarbeid. Mennonittene kalles også for fredskirke.
Mennonitiske kirker har en ordning hvor de enkelte menighetene har stor grad av selvstendighet (kongregasjonalisme).
I motsetning til amish, som er en avlegger av mennonittene, er mennonittene en misjonerende bevegelse.
UtbredelseRediger
På grunn av forfølgelsene i Europa emigrerte mange av mennonittene til Amerika på 1700-tallet. De fleste mennonitter bor i dag i USA og Canada. I dag finnes det rundt 1,3 millioner mennonitter i verden. I Europa finnes mennonittiske kirker blant annet i Nederland, Tyskland, Sveits og Frankrike. Frem til 1990-tallet fantes mennonittene også i Danmark.[1] I Norge finnes ingen mennonittisk menighet.
ReferanserRediger
Eksterne lenkerRediger
- (en) Mennonites – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Mennonittisk Verdenskonferanse
- Anabaptisk Network Arkivert 3. juni 2009 hos Wayback Machine.
- Mennonitter i Tyskland