Evangelikalisme (etter engelsk Evangelicalism) eller evangelikal kristendom er en type lavkirkelig protestantisme og vekkelseskristendom som er særlig kjent fra kristne grupper og kirkesamfunn i USA. Gruppene av evangelikale kan tilhøre ulike konfesjoner med litt forskjellig syn på Bibelens autoritet, som for eksempel baptister, pinsevenner og nondenominational, «ikke-konfesjonelle» som er uavhengige av tradisjonelle lutherske, metodistiske eller episkopale kirkesamfunn.[1] Evangelikale menigheter er teologisk konservative men kan stå friere når det gjelder kulturelle tradisjoner.[trenger referanse] De legger vekt på personlig tro, omvendelse, vekkelse, helliggjørelse og misjonering.[trenger referanse]

Vekkelsespredikanten Billy Graham (1918–2018) var pastor i sørstatsbaptistenes kirkesamfunn, en typisk representant for amerikansk evangelikalisme, en lavkirkelig, bibeltro protestantisme og vekkelseskristendom som legger vekt på evangelisering og personlig omvendelse. Bilde fra Duisburg i Tyskland 1954.

Evangelikalismen har røtter i tysk pietisme, engelsk metodisme, folkelige vekkelsesbevegelser på 1800-tallet og pinsebevegelsen på 1900-tallet.[trenger referanse] Den amerikanske vekkelseskristne folkebevegelsen kunne opprinnelig være politisk radikal og liberal i samfunnsspørsmål, for eksempel med motstand mot slaveri, dødsstraff og alkohol.[trenger referanse] Fra 1970-årene har bevegelsen i USA blitt tydeligere politisert. Under presidentene Reagan, Bush og Trump har evangelikale menigheter med hvite medlemmer knyttet seg stadig tettere til det republikanske partiet og den nasjonalkonservative høyresiden. Et flertall av amerikanske «vekkelseskristne» støtter ikke bare tradisjonelle familieverdier, men også dødsstraff og friere våpenlover.[trenger referanse] Samtidig protesterer de blant annet mot fri abort, kvinnefrigjøring, homobevegelsen, klimatiltak, velferdsstaten og statlig styring generelt.[trenger referanse]

Betegnelse

rediger

Ordbakgrunn

rediger

«Evangelikalisme» som begrep stammer fra midten av 1500-tallet, avledet fra det senlatinske ordet evangelicus i betydningen «forkynner av evangeliet».[2] Fra 1750-tallet har det særlig blitt brukt om en protestantisk retning som betoner viktigheten av omvendelse, gjenfødelse, bevisst tro og et bevisst religiøst liv.[2]

«Evangelikal» og «evangelisk»

rediger

Evangelikalisme må ikke forveksles med begrepet evangelisk kristendom (merk forskjellen i skrivemåte).

Ordet «evangelisk» brukes i Europa, blant annet i Skandinavia og Tyskland, som en generell betegnelse på protestantiske kirker, det vil si kristendom som bygger på Bibelen alene og ikke også tradisjonen.[3] Det gjelder spesielt de evangelisk-lutherske kirkesamfunnene som hevder samme kristendomssyn som kirkereformatoren Martin Luther.[4] Eksempler på evangeliske kirkesamfunn er den norske statskirken, Den Evangelisk Lutherske Frikirke, en rekke uavhengige kirker i Tyskland, Skandinavia og USA,[5] og kalvinistiske kirker.

Adjektivet «evangelikal» kan på norsk brukes synonymt med «evangelisk», altså teologi som gjelder evangeliene eller er protestantisk, men oftest mer spesifikt om lavkirkelig, bibeltro kristendom.[6] En evangelikal kristen er en protestant som tror på omvendelse og vekkelse og har et personlig forhold til Gud.

Teologi og politiske syn

rediger
 
Samling i Gateway Church, et åpen, karismatisk kirke i Southlake i Texas. Kirkesamfunnet ble i 2014 regnet som USAs tredje største.
 
Kirke i São Paulo i Brasil som tilhører Igreja Universal do Reino de Deus (Universal Church of the Kingdom of God), et kirkesamfunn knyttet til pinsebevegelsen
 
Den evangelisk-lutherske frikirke, «Frikirken», i Tønsberg.

Evangelikalismen har sin historiske opprinnelse i pietistiske utbrytere fra den anglikanske kirke i England på 1700-tallet. Bevegelsen kjennetegnes av en bokstavtro bibeltolkning og «gjenfødte» kristne som har et inderlig forhold til Gud og legger stor vekt på Jesu død på korset og hans oppstandelse fra de døde.

Evangelikale kristne blir av representanter for de etablerte kristne tradisjonene ofte sett på som fundamentalister.[trenger referanse] Evangelikal kristendom står gjennom sin vekt på bokstavtro bibelfortolkning og lekmannsforkynnelse i motsetning til den mer akademiske kristendommen innen de etablerte kirkene.[trenger referanse] Den katolske kirke og de lutherske statskirkene har isteden en lang akademisk fortolkningstradisjon knyttet til Bibelen, og forkynnelsen fra disse er en oppgave for universitetsutdannede teologer med filosofisk skolering i tillegg til den rene dogmatiske skolering.

Politisk er evangelikale konservative, de stemmer gjerne på Det republikanske partiet i USA og anser kapitalisme som foretrukken samfunnsordning og sosialisme som en politisk hovedfiende.[trenger referanse] De evangelikale støtter i tillegg aktivt den israelske staten, også bosetningene på okkuperte områder.[trenger referanse] Jødenes tilbakevending til det hellige land i Midtøsten oppfyller angivelig Bibelens profetier om endetiden, og mange evangelikale kristne vil påskynde Jesu gjenkomst gjennom å hjelpe Israel.[trenger referanse] Evangelikale utgjør en viktig velgergruppe i amerikansk politikk og er dermed en betydelig maktfaktor i samfunnet.[trenger referanse]

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ Teolog Trond Skard Dokka i Vårt Land 10. november 2020: En amerikansk religion; Hvordan kunne et flertall av evangelikale støtte Trump?
  2. ^ a b «evangelical», «evangelist (n.)», Online Etymology Dictionary
  3. ^ Oppslagsordet «evangelisk» i Det Norske Akademis ordbok
  4. ^ Elstad, Hallgeir. (2018, 5. november). evangelisk-luthersk. I Store norske leksikon. Hentet 20. desember 2019 fra https://snl.no/evangelisk-luthersk
  5. ^ Molland, Einar & Flottorp, Haakon. (2019, 8. mars). evangelisk-lutherske kirker. I Store norske leksikon. Hentet 20. desember 2019 fra https://snl.no/evangelisk-lutherske_kirker
  6. ^ Oppslagsordet «evangelikal» i Det Norske Akademis ordbok

Eksterne lenker

rediger