Metodismen er en Kristen protestantisk trosretning med opphav i Den anglikanske kirke, og som legger vekt på tro, nåde og omvendelse.[1][2]

Metodisme
GrunnleggerJohn Wesley
Utgått fraDen engelske kirke
Antall medlemmerca 70 millioner
LivssynKristendom
GeografiHele verden, men med tyngdepunkt i Europa, Nord-Amerika og Afrika
SakramenterDåp, Nattverd
Artikkelen inngår i serien om
Metodisme
John Wesley
Bakgrunn
Doktriner
Viktige personer
Største grupper
Relaterte bevegelser
 
Artikkelen inngår i serien om

Protestantisme


Reformasjonen (1500-tallet)

Reformasjonskirker (Europa)

Protestantiske bevegelser

Lutherdom (Tyskland)

Kalvinisme (Sveits)

Den reformerte kirke

Anabaptisme

Hugenotter (Frankrike)

Mennonitter (Nederland)

Den engelske kirke

Den anglikanske kirke

Puritanisme

Presbyterianisme (Skottland)

Etterreformatoriske kirkeretninger

Adventisme (USA)

Baptisme (USA)

Evangelikalisme (USA)

Metodisme (England)

Norske, protestantiske kirker

Den norske kirke

Pinsebevegelsen i Norge

Det Norske Baptistsamfunn

Misjonskirken Norge

Den Evangelisk Lutherske Frikirke

Brunstad Christian Church

Metodistkirken i Norge tilhører, The United Metodist Church som er tilsluttet det verdensomspennende fellesskapet av metodistkirker i World Methodist Council eller Metodistkirkens verdensråd. Metodistkirken i Norge er organisert med en Årskonferanse som øverste organ. Hit kommer hvert år alle ordinerte og valgte representanter fra hver menighet. Her velges det representanter til to overordnede organ, Sentralkonferansen og Generalkonferansen. Sentralkonferansen som den Norske Metodistkirken er en del av omfatter Norge, Danmark, Finland, Estland, Latvia, Litauen, Ukraina og Moldova. Den Norske Metodistkirken er en del av sentralkonferansen for det nordeuropeiske biskopsområdet som er lokalisert i København i Danmark med den danske biskopen Christian Alsted. Denne samles hvert fjerde år. Generalkonferansen er det øverste lovgivende organ for den forente Metodistkirken. Her samles delegater for ordinerte og vanlige medlemmer fra alle Årskonferansene hvert fjerde år. Metodistkirken har en egen lovtekst som kalles "disiplinen". Her blir de fleste aspektene av kirkens liv og lære beskrevet. Denne har gyldighet for alle menighetene. Det er i tillegg en egen samling med resolusjoner som inneholder veiledninger for de fleste av livets sider.[3]

Historie rediger

Metodismen har sin opprinnelse i forkynnelsen til brødrene John Wesley og Charles Wesley på 1700-tallet. Brødrene Wesley var ordinert som prester i Den anglikanske kirke og hadde arbeidet som misjonærer i Nord-Amerika. John Wesley hadde blitt skuffet over det han hadde utrettet der og følte at det hadde vært til liten nytte. Under en gudstjeneste i London opplevde han en form for personlig vekkelse, og dette ble et stort gjennombrudd. Han ble nå opptatt av å forkynne budskapet for alle.

Metodismens grunnlegger John Wesley (1703–1791) opplevde pinsens kraft, selv om han levde lenge før pinsebevegelsens «fødsel» i 1906. Det fortelles om høylytt latter og om mennesker som falt i gulvet under Den hellige ånds kraft. Også tungetale forekom. Wesley var overbevist om at dette var fra Gud, selv om flere metodister var skeptiske.

Brødrene Wesley og de som de forkynte for, dannet etter hvert flere grupper og bygde egne kapeller. Deres forkynnelse var tildels preget av kritikk mot kirken. De anklaget kirken for ikke å gjøre nok for mennesker som hadde en vanskelig livssituasjon. De ble heller ikke godt mottatt av kirken, og de ble utestengt fra å holde gudstjenester. Senere gikk noen av medlemmene hen og organiserte egne kirker. Brødrene Wesley ble allikevel aldri utmeldt av Den anglikanske kirke.[2]

Metodistene spredde seg og organiserte grupper flere steder i verden. Bevegelsen opplevde også splittelser. En ting som ble et stridsspørsmål i tiden som fulgte, var diskusjonen omkring slaveri.

Noen av metodistenes tanker har hatt en viss innflytelse på senere predikanter og bevegelser. Man kan finne direkte eller indirekte påvirkning innen Hellighetsbevegelsen, Frelsesarmeen, Pinsebevegelsen og Brunstad Christian Church.

Frelsesarmeens grunnlegger William Booth var i utgangspunktet metodistprest.

Salmer rediger

En lang rekke kjente salmetekster og salmediktere har sin bakgrunn i metodistkirkene.

Engelske Fred Pratt Green er blant metodistkirkens store salmediktere. Han er blant annet representert i Norsk salmebok nr. 98.

I norsk sammenheng er Elevine Heede fra Arendal en av metodistkirkens mest kjente salmediktere og oversettere. Hennes tekst Ånd fra himlen, kom med nåde regnes som den mest brukte åpningssalme i norske kirker og menigheter. Hun har også oversatt kjente salmer som Hvilken venn vi har i Jesus og en rekke tekster av Fanny Crosby.

Lære rediger

Teologien ligner i utgangspunktet den som følges av Den anglikanske kirke. Imidlertid følges visse av tankene til de reformerte, og også puritanismen har satt sitt preg. Tanken om at man skal bli befridd fra synd spiller en stor rolle. Man ønsker å oppnå et personlig forhold til Kristus og troen. De fleste metodistkirker praktiserer barnedåp. Charles og John Wesley skrev sammen over 6 000 salmer.

Metodismen i Norge rediger

Den første menigheten i Norge ble grunnlagt i 1856 i Sarpsborg. Det var sjømannen Ole Peter Petersen (1822–1901) fra Fredrikstad som brakte metodismen til Norge. Han hadde vært i USA; i 1845 var han i land i havnebyen Charleston i South Carolina og opplevde et møte med metodistene der. Den første metodistkirken ble bygget i Sarpsborg.

Metodistkirkens årskonferanse 1902 opprettet Kristiania bymisjon. Misjonen hadde vekkelsesmøter i Kristiania og drev også filantropisk virksomhet. De ga ut tidsskriftet Byposten. Thomas Ball Barratt var prest i Første metodistkirke i Kristiania fra 1898 -1902, og han ble leder både av bladet og bymisjonen. Det var han frem til 1907 da han gikk ut av metodiskirken og dannet den norske pinsebevegelsen. Barratt gikk ut av kirken fordi han ikke lengre delte synet på åndsdåpen med tunger som tegn (tungetale) og dåpssynet (voksendåp). Han fikk med seg bladet, Byposten, som senere ble organ for pinsebevegelsen under navnet Korsets seier.

Per 2022 hadde Metodistkirken i Norge 9 623 tilskuddstellende medlemmer, fordelt på 46 menigheter.[4][5] Biskop er Christian Alsted som er biskop for Norden og Baltikum.

Metodistkirken i Norge har inngått en avtale med Den norske kirke om at de to kirkene skal godta hverandres embeter, dåp og nattverd.[6]

International Methodist Church Oslo, forkortet IMCO er en engelskspråklig menighet i Oslo. Hovedtyngden av medlemmene er internasjonale studenter og au pairer.

De norske menighetene rediger

  • Arendal
  • Bergen, Centralkirken
  • Bergen, Fyllingsdalen
  • Bodø
  • Drammen, gunnlagt i 1876.[7]
  • Egersund
  • Finnsnes
  • Flekkefjord
  • Fredrikstad, grunnlagt i 1868.[8]
  • Halden, grunnlagt i november 1856.[8]
  • Hammerfest
  • Harstad
  • Horten
  • Hvittingfoss
  • Hønefoss
  • Fredrikstad, Petrikirken, grunnlagt i 1856.[8]
  • Kongsvinger
  • Kragerø
  • Kristiansand
  • Larvik
  • Lillestrøm
  • Lista
  • Molde, grunnlagt 22. november 1923.[8]
  • Moss
  • Mysen, grunnlagt i 1860.[8]
  • Oslo, Bjølsen, grunnlagt i 1893.[8]
  • Oslo, Centralkirken, grunnlagt i 1887.[8]
  • Oslo, Grünerløkka, grunnlagt i 1865.[8]
  • Oslo, International Methodist Church Oslo
  • Porsgrunn
  • Sandnes
  • Sarpsborg, grunnlagt 11. september 1856.[8]
  • Skien, grunnlagt i 1873.[8]
  • Skånland
  • Stavanger
  • Tistedal
  • Tromsø
  • Trondheim
  • Øståsen, grunnlagt i 1927.[8]
  • Ålesund[9]

Barn og unge rediger

Metodistkirken driver barne- og ungdomsarbeid i de fleste aldersgrupper. Blant annet et speiderarbeid, Metodistkirkens speiderkorps. Metodistkirkens barne- og ungdomsforbund tar seg av de unges interesser i menighetene. Det arrangeres søndagsskole på alle gudstjenester. Korsang har lange tradisjoner, med både barne-, ungdom- og voksenkor i regi av menighetene.[10]

Referanser rediger

  1. ^ «Ordbøkene.no - Bokmålsordboka og Nynorskordboka». ordbokene.no (norsk). Besøkt 27. desember 2023. 
  2. ^ a b Bloch-Hoell, Nils Egede (23. august 2023). «metodisme». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 27. desember 2023. 
  3. ^ Lyshoel, Jo. «Historie». Metodistkirken i Norge (norsk). Besøkt 27. desember 2023. 
  4. ^ Regjeringen (13.05.2022). «Tilskuddstellende medlemmer i norske trossamfunn 2022» (PDF). regjeringen.no. Besøkt 11. mars 2023. 
  5. ^ «Spørsmål og svar». Metodistkirken i Norge (norsk). Besøkt 11. mars 2023. 
  6. ^ «Drammen metodistkirke». Norske kirker. 28. desember 2016. Besøkt 27. desember 2023. 
  7. ^ «Metodistkirken | Drammen Byleksikon». byleksikon.drmk.no. Besøkt 27. desember 2023. 
  8. ^ a b c d e f g h i j k «metodistkirke». Norske kirker. Besøkt 27. desember 2023. 
  9. ^ Netlab. «Menigheter». Metodistkirken i Norge (norsk). Besøkt 27. desember 2023. 
  10. ^ «Metodistkirken – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 27. desember 2023. 

Eksterne lenker rediger

Se også rediger