Åndsdåp (dåpen i Den hellige ånd) er en sterk opplevelse og nærvær av Den hellige ånd. Begrepet brukes særlig av de pinse-karismatiske kristne. Å være åndsdøpt eller fylt av Den hellige ånd er noe den kristne kan søke og motta.

Åndsdåpen er et urkristent fenomen og er omtalt i Bibelen i Apostlenes gjerninger, der disiplene mottar Den hellige ånd. Dette skjedde den første pinsedag i Jerusalem, etter Jesu himmelfart.[1] Der falt Ånden på disiplene og viste seg som ildtunger over disiplenes hoder. Det hørtes lyd og disiplene kunne snakke på andre tungemål (språk) etter som Ånden ga dem å forkynne. Dette forandret noen redde disipler til å bli frimodige apostler. 3 000 mennesker omvendte seg denne dagen og hendelsen regnes som den kristne kirkes fødsel.

De åndsdøpte kristne fikk en større frimodighet og glede, og de mottok også åndelige gaver som ble en manifestasjon på at Gud var med dem.

Referanser rediger

  1. ^ Bibelen. Apostlenes gjerninger 2, 1-41