Brødremenigheten
- For trossamfunnet med samme navn på Færøyene, se Brøðrasamkoman.
Brødremenigheten, også kalt herrnhuterne eller herrnhutene, Den herrnhutiske brødremenighet (Herrnhuter Brüdergemeine på tysk), Den mæhriske (morovianske) brødremenighet[2] (Moravian Brethren eller Moravian Church på engelsk), De evangeliske Brødre,[3] Broderlyden[4] (på nynorsk) og annet, er et kristent samfunn og en evangelisk sekt som ble grunnlagt i Sachsen i Tyskland i 1727 av greven og presten Nikolaus Ludwig von Zinzendorf (1700–1760). I begynnelsen holdt menigheten til på von Zinzendorfs gods i Berthelsdorf der han i 1722 hadde opprettet Herrnhut («Herrens beskyttelse»), en koloni for landsflyktige protestanter tilknyttet De bøhmiske brødre (Unitas Fratrum), et kirkesamfunn som var utgått fra husittene på 1400-tallet. Koloninavnet ga opphav til betegnelsene «herrnhuter», «herrnhutisme» og «herrnhutisk». Brødremenigheten var kjennetegnet av en sterk Jesus-sentrering i forkynnelsen; læren om et inderlig forhold til Jesu lidelse og død påvirket seinere pietistiske vekkelsesbevegelser. Kristensamfunnet drev også et omfattende misjonsarbeid.[5] I dag skal det være omkring 400 000 personer som tilhører bevegelsen, hvorav den største gruppa er i misjonslandet Tanzania.[6]
Innhold
NorgeRediger
Vekkelsen kom fra Danmark til Norge i 1730-årene.[7] Blant annet var det fra siste havdel av 1700-tallet blitt stiftet menigheter i Skien og på Bragernes, med mange velstående og innflytelsesrike medlemmer. I Christiania var Niels Johannes Holm menighetens forstander fra 1820–1834. Johan Heinrich Møhne overtok som menighetsforstander etter Holm. I hovedstaden holdt de til i Nedre Slottsgate 15.
Søren Daniel Schiøtz (1796 – 1863) var en sentral person innen bevegelsen i Stavanger. Kretsen svant inn etter hvert, og omkring 1890 hadde brødremenigheten utspilt sin rolle i Norge.
Christiansfeld i DanmarkRediger
I Danmark anla Brødremenigheten en by i Christiansfeld. Der har bevegelsen preget livet omtrent til vår egen tid. Her finnes et museum, menighetens egen kirke, og menighetens kirkegård. Kirkegården er et sentralt element i Per Olov Enquists Lewis reise, en roman fra 2001 som handler om Lewi Pethrus, grunnleggeren av den svenske pinsebevegelsen.
Se ogsåRediger
- De bøhmiske brødre
- Herrnhut
- Nikolaus Ludwig von Zinzendorf
- Herrnhutstjerne (Herrnhuter Sterne), adventsstjerne med 26 tagger som har blitt produsert i Herrnhut siden 1830-tallet
ReferanserRediger
- ^ Aalen, Leiv (1906-1983) (1952). Den unge Zinzendorfs teologi. Oslo: Lutherstiftelsen.
- ^ Diesen, Ingulf (1928-) (1994). Norges vekkelseshistorie gjennom 1000 år. Hovet: Hermon forl. s. 38. ISBN 8273413667.
- ^ Hesselberg, Iver (1780-1844) (1830). Herrnhuterne, eller De evangeliske Brødre: en Mærkværdighed i det attende Aarhundredes Kirkehistorie. Norge - Oslo: Trykt hos Chr. Grøndahl.
- ^ Sudmann, Bernh. (1874-) (1949). Kyrkjesoge for folkeskulen. Oslo: Fonna. s. 74.
- ^ Berentsen, Jan-Martin (1939-) (1990). Teologi og misjon: trekk fra protestantismens historie fram til vårt århundre. Oslo: Luther. s. 43-52. ISBN 8253142269.
- ^ Oppslagsordet « Brødremenigheten» i Store norske leksikon
- ^ Øverland, Per (1930-) (1987). Kortere avhandlinger om Brødremenigheten i Norge. Trondheim: [P. Øverland]. s. 57.
- ^ Om «Hans Egede» i Store Norske leksikon