Brødremenigheten
- For trossamfunnet med samme navn på Færøyene, se Brøðrasamkoman.
Brødremenigheten ble grunnlagt i Sachsen i Tyskland av grev Zinzendorf i 1727, men hadde aner tilbake til De bøhmiske brødre. I begynnelsen holdt de til i Herrnhut, og ble derfor kalt «herrnhutene». Deres kjennemerke var en sterk Jesus-sentrering i forkynnelsen. De drev også et omfattende misjonsarbeid.
NorgeRediger
Vekkelsen kom fra Danmark til Norge i 1730-årene. Blant annet var det fra siste havdel av 1700-tallet blitt stiftet menigheter i Skien og på Bragernes, med mange velstående og innflytelsesrike medlemmer. I Christiania var Niels Johannes Holm menighetens forstander fra 1820–1834. Johan Heinrich Møhne overtok som menighetsforstander etter Holm. I hovedstaden holdt de til i Nedre Slottsgate 15.
Søren Daniel Schiøtz (1796 – 1863) var en sentral person innen bevegelsen i Stavanger. Kretsen svant inn etter hvert, og omkring 1890 hadde brødremenigheten utspilt sin rolle i Norge.
ChristiansfeldRediger
I Danmark, hvor Brødremenigheten anla en by i Christiansfeld har bevegelsen preget livet omtrent til vår egen tid. Her finnes et museum, menighetens egen kirke, og menighetens kirkegård, som er et sentralt element i Per Olov Enquists bok Lewis reise.