Åpne hovedmenyen
For trossamfunnet med samme navn på Færøyene, se Brøðrasamkoman.
Minnebyste over greven og presten Nikolaus Ludwig von Zinzendorf[1] (1700–1760) som i 1727 organiserte den evangeliske Brødremenigheten blant protestanter på flukt fra jesuitter, i Herrnhut Sachsen. Teologisk bygde kristensamfunnet på læren til De bøhmiske brødre, tilhengere av Jan Hus' ideer fra 1400-tallet, som mente de troende skulle leve strengt etter Bergprekenen, Jesus' tale om religiøs lovforståelse og praksis. Brødremenighetens vektlegging av et inderlig forhold til Jesus påvirket seinere pietistiske vekkelsesbevegelser.

Brødremenigheten, også kalt herrnhuterne eller herrnhutene, Den herrnhutiske brødremenighet (Herrnhuter Brüdergemeine på tysk), Den mæhriske (morovianske) brødremenighet[2] (Moravian Brethren eller Moravian Church på engelsk), De evangeliske Brødre,[3] Broderlyden[4] (på nynorsk) og annet, er et kristent samfunn og en evangelisk sekt som ble grunnlagt i Sachsen i Tyskland i 1727 av greven og presten Nikolaus Ludwig von Zinzendorf (1700–1760). I begynnelsen holdt menigheten til på von Zinzendorfs gods i Berthelsdorf der han i 1722 hadde opprettet Herrnhut («Herrens beskyttelse»), en koloni for landsflyktige protestanter tilknyttet De bøhmiske brødre (Unitas Fratrum), et kirkesamfunn som var utgått fra husittene på 1400-tallet. Koloninavnet ga opphav til betegnelsene «herrnhuter», «herrnhutisme» og «herrnhutisk». Brødremenigheten var kjennetegnet av en sterk Jesus-sentrering i forkynnelsen; læren om et inderlig forhold til Jesu lidelse og død påvirket seinere pietistiske vekkelsesbevegelser. Kristensamfunnet drev også et omfattende misjonsarbeid.[5] I dag skal det være omkring 400 000 personer som tilhører bevegelsen, hvorav den største gruppa er i misjonslandet Tanzania.[6]

NorgeRediger

Vekkelsen kom fra Danmark til Norge i 1730-årene.[7] Blant annet var det fra siste havdel av 1700-tallet blitt stiftet menigheter i Skien og på Bragernes, med mange velstående og innflytelsesrike medlemmer. I Christiania var Niels Johannes Holm menighetens forstander fra 18201834. Johan Heinrich Møhne overtok som menighetsforstander etter Holm. I hovedstaden holdt de til i Nedre Slottsgate 15.

Søren Daniel Schiøtz (1796 – 1863) var en sentral person innen bevegelsen i Stavanger. Kretsen svant inn etter hvert, og omkring 1890 hadde brødremenigheten utspilt sin rolle i Norge.

Christiansfeld i DanmarkRediger

I Danmark anla Brødremenigheten en by i Christiansfeld. Der har bevegelsen preget livet omtrent til vår egen tid. Her finnes et museum, menighetens egen kirke, og menighetens kirkegård. Kirkegården er et sentralt element i Per Olov Enquists Lewis reise, en roman fra 2001 som handler om Lewi Pethrus, grunnleggeren av den svenske pinsebevegelsen.

Se ogsåRediger

 
Herrnhuthuset i Nuuk fra 1747 var stasjon for den Herrnhutiske Brødremenighets misjon i Grønland som kom allerede i 1833, i konkurranse med «Grønlands apostel» Hans Egede.[8] Bygningen brukes i dag av Landstingets Ombudsmand.

ReferanserRediger

  1. ^ Aalen, Leiv (1906-1983) (1952). Den unge Zinzendorfs teologi. Oslo: Lutherstiftelsen. 
  2. ^ Diesen, Ingulf (1928-) (1994). Norges vekkelseshistorie gjennom 1000 år. Hovet: Hermon forl. s. 38. ISBN 8273413667. 
  3. ^ Hesselberg, Iver (1780-1844) (1830). Herrnhuterne, eller De evangeliske Brødre: en Mærkværdighed i det attende Aarhundredes Kirkehistorie. Norge - Oslo: Trykt hos Chr. Grøndahl. 
  4. ^ Sudmann, Bernh. (1874-) (1949). Kyrkjesoge for folkeskulen. Oslo: Fonna. s. 74. 
  5. ^ Berentsen, Jan-Martin (1939-) (1990). Teologi og misjon: trekk fra protestantismens historie fram til vårt århundre. Oslo: Luther. s. 43-52. ISBN 8253142269. 
  6. ^ Oppslagsordet « Brødremenigheten» i Store norske leksikon
  7. ^ Øverland, Per (1930-) (1987). Kortere avhandlinger om Brødremenigheten i Norge. Trondheim: [P. Øverland]. s. 57. 
  8. ^ Om «Hans Egede» i Store Norske leksikon

Eksterne lenkerRediger