John Wesley

John Wesley (født 17. junijul./ 28. juni 1703greg. i Epworth i Lincolnshire i England, død 2. mars 1791 i London) var ordinert prest i den anglikanske kirke som brøt ut, og var den som gikk foran i grunnleggelsen av metodistkirken.

John Wesley
John Wesley by George Romney.jpg
Født17. juni 1703[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Epworth i LincolnshireRediger på Wikidata
Død2. mars 1791[5][6][7][8]Rediger på Wikidata (87 år)
LondonRediger på Wikidata
Gravlagt Wesley's ChapelRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
8 oppføringer
Metodisme[9], geistlig, dagbokskriver, filosof, oversetter, salmedikter, misjonær, prest[10]Rediger på Wikidata
Utdannet ved Christ Church, Charterhouse SchoolRediger på Wikidata
Ektefelle Mary Vazeille (1751–)[11]Rediger på Wikidata
Far Samuel WesleyRediger på Wikidata
Mor Susanna WesleyRediger på Wikidata
Søsken Mehetabel Wright, Charles Wesley, Samuel WesleyRediger på Wikidata
Nasjonalitet Kongeriket StorbritanniaRediger på Wikidata
Signatur
John Wesleys signatur

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

John Wesley ble født i et prestehjem i 1700-tallets England i Epworth, 37 km nordvest for Lincoln, 15. barnet av Samuel Wesley og hans hustru Susanna Wesley (født Annesley).[12][13]

Hans ofte pedantiske og stridslystne, høykirkelige og konservative far kom fra et anglikansk prestedynasti. Hans far og bestefar ble fordrevet fra sine menigheter på grunn av deres puritanske tilbøyeligheter.[14]

Hans mor var datter av den prominente puritanske sogneprest Samuel Annesley Gun var en for sin tid usedvanlig godt utdannet kvinne, og meget from.

Anflikansk prestRediger

Han ble presteviet i 1728. Han ble tidlig kjent som en som ledet en gruppe av studenter som av andre ble kjent som «Holy club» og «Methodists».

Han var senere misjonær i Amerika, hvor han imidlertid følte at forkynnelsen var til liten nytte. Da han kom hjem igjen opplevde han det han kalte en personlig vekkelse.

Metodismen vokser fremRediger

Som en følge av dette begynte han og broren Charles Wesley en egen forkynnelse. Sammen med George Whitefield arrangerte de friluftsmøter som samlet store tilhørerskarer og førte til en stor vekkelse. I 1741 førte en dogmatisk dissens til brudd med George Whitefield; Wesley var motstander av den kalvinske læren om predestinasjonen og forkynte at Guds nåde gjaldt alle.

I sitt liv oversatte og skrev han mange verk. Han reiste mye rundt i forbindelse med sitt forkynnelsesarbeid, og han ønsket å leve enkelt. Han gjorde seg for øvrig bemerket for å forkynne om avhold fra alkohol.

Brødrene Wesley vant mange tilhengere og de dannet flere organiserte enheter. Selv var John opprinnelig motstander av at tilhengerne skulle forlate den anglikanske kirke. Men allikevel gjorde de med tiden det, og Wesley selv tok flere avgjørende skritt da han i 1784 foretok ordinasjoner og fikk metodistsamfunnet juridisk anerkjent.

ReferanserRediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6ms3xb4, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Wesley,_John, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Find a Grave, Find a Grave 1937, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118631713, besøkt 15. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Dictionary of Irish Biography, Dictionary of Irish Biography-ID a8970[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0072041[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 25. juni 2015[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Clergy of the Church of England database ID john[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ The Peerage person ID p68503.htm#i685023, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ «John Wesley at Epworth», BBC
  13. ^ «History of the Wesleys» Arkivert 22. mars 2016 hos Wayback Machine., The Epworth Berlls.
  14. ^ Garth lean: John Wesley – Modell einer Revolution ohne Gewalt. Brunnen-Verlag, Gießen, 1969, S. 14 f.