Wikipedia

Reformasjonen

religiøse og kulturelle omveltninger i Europa på 1500-tallet

Reformasjonen var en religiøs omveltning fra katolisisme til protestantisme i deler av Europa på 1500-tallet, utløst av Martin Luther, som utferdiget 95 teser mot sider av avlatshandelen lørdag 31. oktober 1517. Luther understreket betydningen av den individuelle tro på Kristus i forhold til sakramentene som eneste vei til frelse. Han plasserte mennesket mer i direkte relasjon til Gud enn hva man gjorde i den katolske kirke. Reformasjonen spredte seg etter hvert fra Nord-Tyskland til Skandinavia, Sveits og Frankrike. I England oppsto det parallelt en reformasjon basert på politiske hensyn, som etter hvert tok mye av den samme retning som reformasjonen på kontinentet. Ideen ble begjærlig grepet av en rekke nordeuropeiske monarker, da den sammenfalt med ideen om det kongelige enevelde.

Den tyske teologen Martin Luther (1483–1546) utløste reformasjonen i 1517.

Bakgrunnen for reformasjonen var en tidligere reformbevegelse innen den katolske kirke, samt renessansen med sine studier av de gamle tekster og vekt på individet. Utviklingen ble også stimulert av trykkekunstens oppfinnelse, den økende handel og framveksten av en middelklasse. Det hadde også vært tidligere forsøk på å reformere den katolske kirke av blant annet Jan Hus, Pierre Valdes, John Wyclif, og Girolamo Savonarola, men det er Martin Luther som er anerkjent for å startet reformasjonen med sine Nittifem teser. Luther begynte å kritisere salget av avlatsbrev, og videre med å insistere at paven hadde ingen autoritet over skjærsilden, og at den katolske lære om helgenes forbønn hadde intet grunnlag i Bibelen. Den protestantiske reformasjon kom med endringer som innebar en fullstendig tillit til bibellesningen som den eneste kilde til ren tro (sola scriptura, «gjennom skriften alene») og overbevisningen om at troen på Jesus, og ikke gode dyder, er den eneste måten å få Guds tilgivelse for synd (sola fide, «tro alene»). Det var i teologiske spørsmål at reformasjonen sådde tvil om kirkens autoritet. En konsekvens var likevel et klima for tvil på autoritetene også i andre spørsmål, som i filosofi og vitenskap (for eksempel det jordsentrerte verdensbilde). I reformasjonstiden oppsto den evangelisk-lutherske, den reformerte, den anglikanske kirke, døperbevegelsen (anabaptister) og den unitariske (antitrinitarier) kirke.

Den katolske kirke reagerte med en motreformasjon, initiert av konsilet i Trient, og med en ny ordensbevegelse, jesuittene. Sistnevnte ble opprettet i 1541, og som tidvis ble betegnet som «Guds soldater» og med det formål å bekjempe protestanter og kjettere.[1] Nord-Europa, med unntak av Irland, Polen og Litauen, ble preget av protestantismen, mens det sørlige Europa forble katolske. Sentral-Europa ble et område preget av bitter konflikt, noe som kulminerte i Tredveårskrigen.

Historie

rediger
 
En av Lucas Cranach den eldres illustrasjoner til Martin Luthers Wider das Papsstum vom Teufel gestiftet fra 1545 karikerer Pavekirkens uhyrligheter.

Bakgrunn

rediger
 
Henrettelsen av Jan Hus, en betydningsfull forløper til reformasjonen, i 1415.

De eldste protestantiske kirkene, slike som de bøhmiske brødre og Brødremenigheten, har datert deres opprinnelse til Jan Hus tidlig på 1400-tallet. Da de ble ledet av et flertall blant adelen i Böhmen, var den husittiske reformasjonen den første «magistratreformasjonen» i Europa, ettersom magistrater, det vil si verdslige autoriteter som fyrster, magistrater og byråd, støttet den.[2] Det i kontrast til den radikale reformasjon som myndighetene ikke støttet, og som Martin Luther kalte «svermere».[3] En del radikale reformistene, slik som Thomas Müntzer, var politisk radikale og støttet bøndene, men andre, som ulike døpergrupper var isteden pasifister.[4]

De senere protestantiske kirkene har generelt datert deres adskillelse fra den katolske kirke til 1500-tallet. Reformasjonen begynte som et forsøk på å bedre og reformere den katolske kirke av prester som motsatte seg det de oppfattet som falsk lære og kirkelig misligheter. De motsatte seg særlig mot læren om og salget av avlater, og det misbruk som det førte med seg; og av simoni, praksisen med å selge og kjøpe kirkelige posisjoner. De som ville reformere kirken så på disse som bevis på en systematisk korrupsjon i kirkens hierarki, som også inkluderte paven selv.

Uroen over det store skisma i den vestlige kristenhet (1378–1416) førte til krig mellom fyrstene, opprør blant bøndene og utstrakt bekymring over korrupsjonen i kirken. Nye perspektiver kom fra John Wyclif ved Universitetet i Oxford og fra Jan Hus ved Karlsuniversitetet i Praha. Hus protesterte på en del av den katolske kirkes praksis og ønsket føre kirken i Bøhmen og Mähren tilbake til tidligere praksis, det vil si at liturgien i kirken skulle være på morsmålet, det vil si tsjekkisk, la lekfolk motta nattverden i begge former (brød og vin – som på latin er communio sub utraque specie), la prestene gifte seg og fjerne avlat og konseptet med skjærsilden. En del av disse, som bruken av morsmålet i liturgien, var tidligere akseptert av paven så tidlig som 800-tallet.[5]

I et forsøk på forsoning og få slutt på stridighetene innkalte Sigismund, konge av Ungarn og senere tysk-romersk keiser, til et konsil i Konstanz fra og med 5. november 1414. Jan Hus ble lovet trygghet, men de katolske kirkelederne krevde at han måtte ta avstand fra sine tidligere uttalelser, noe hans samvittighet ikke kunne.[6] Kirkemøtet dømte deretter Hus til døden ved brenning på bål. Henrettelsen ble utført den 6. juli 1415.[7] John Wyclif, som hadde dødd i 1384, ble posthumt dømt som kjetter og hans skrifter skulle brennes, og hans lik skulle graves opp og bli brent. Denne ordren ble bekreftet av pave Martin V.[8][9] Konsilet i Konstanz bekreftet og styrket den tradisjonelle middelalderoppfatningen av kirken og det verdslige rike. Konsilet tok ikke opp de nasjonale og regionale uro og de teologiske spenningene som hadde oppstått i løpet av det siste tiåret, og kunne således heller ikke forhindre en skisma (uenighet/splittelse) og den påfølgende husittiske krig.[10] Denne krigen, som har navn etter Jan Hus, ble utkjempet mellom opprørske husitter og den kombinerte katolske hærstyrkene til keiser Sigismund, pavedømmet, og ulike europeiske monarker som var lojal til den katolske kirke. Denne krigen (eller flere kriger) varte fra 1419 og fram til rundt 1434.[11][12]

Pave Sixtus IV (1471–1484) etablerte praksisen med å selge avlat med agenter over hele Europa, for således å skape nye inntektskilder for kirken.[13] Som en reaksjon på pavedømmets korrupsjon, særskilt salget av avlat, skrev Martin Luther sine Nittifem teser i 1517 som utfordret den katolske kirkes nattsverdslære og markerer begynnelsen på den lutherske reformasjon.[14]

Den tidlige reformasjonen i Tyskland

rediger
 
Martin Luther ved riksdagen i Worms, hvor han nektet å tilbakekalle sine verker som deretter ble dømt kjetterske av den katolske kirke. Maleri av Anton von Werner, 1877, Staatsgalerie Stuttgart

Reformasjonen er vanligvis datert til 31. oktober 1517 i Wittenberg i den tyske delstaten Sachsen-Anhalt da Martin Luther, en katolsk prest og professor i bibelteologi ved universitetet i Wittenberg, sendte sin teser om avlatshandelen til den stedlige biskop, Hieronymus Schultz av Brandenburg, og til erkebiskop Albrecht av Magdeburg. Tesene konsentrerte seg om misbruket og gikk i begrenset grad inn på dypereliggende teologiske spørsmål. Men da de 95 tesene ble kjent i hele Tyskland, ble det etterhvert klart at en konsekvent refleksjon over Luthers teser også reiste spørsmål ved avlatsteologien, pavens myndighet og kirkens sakramentalteologi i det hele tatt. Luther kom senere, i perioden 1517–1521, til mer radikale og gjennomgripende refleksjoner og skrev verker om den katolske hengivenhet til jomfru Maria, forbønn til og hengivenheten til helgener, sakramentene, påbudt sølibat for prestene, klosterliv, om pavens autoritet, og kirkeloven, sensur og ekskommunikasjon, rollen til sekulære herskere i religiøse saker, forholdet mellom kristenheten og personlig dyd («Å gjøre det som er rett og rettferdig, er mer verdt for Herren enn offer.»)[15][16]

Striden mellom Luther og hans motstandere utviklet seg, både dens stadig eskalerende form og i dens gravitasjon mot teologisk mer sentrale anliggender enn kun sider ved kirkelig botspraksis, og førte til et ugjenkallelig brudd i løpet av få år. I 1521 ble Luther lyst fredløs, og han tok tilflukt hos en velvillig og mektig fyrste. Luthers oversettelser av Bibelen til tysk, slik Wyclif tidligere hadde oversatt teksten til engelsk, fikk stor betydning da lekfolk fikk ta del i bibellesningen. Denne utviklingen kom omtrentlig samtidig med oppfinnelsen av trykkpressen som gjorde det mulig å spre bøker og pamfletter i store opplag relativt billig. Hans salmediktning inspirerte til en oppblomstring av kristen menighetssang. Hans ekteskap med nonnen Katharina von Bora ga presteekteskapet legitimitet innen flere kristne tradisjoner. Luthers reformasjon sprengte den kirkelige enhet på det kontinentale Vest-Europa og i Nord-Europa, og fikk også store og varige politiske og kulturforandrende konsekvenser.[17][18]

Reformasjonsbevegelsen

rediger
 
Reformasjon og motreformasjon. Protestantiske land i blått (med seire og tap i forbindelse med motreformasjonen). Katolske områder i olivengrønt.

Parallelt til hendelsene i Tyskland begynte en bevegelse i Sveits under lederskap av Ulrich Zwingli, en prest i Grossmünster i Zürich fra 1519. Han var fra begynnelsen av tilhenger av Erasmus av Rotterdam, men utviklet etter 1519 en reformatorisk oppfatning i forbindelse med sine studier av Paulus og Augustin. Den tysk og den sveitsiske bevegelsene forsøkte å komme til enighet ved religionssamtalene i Marburg (Marburger Religionsgespräche) i 1529 mislyktes på grunn av ulikt syn om nattverden. En del tilhengere av Zwingli mente at reformasjonen var for konservativ og bevegde seg uavhengig mot mer radikale posisjoner, en del av disse eksisterer fortsatt som anabaptister (døperbevegelse). Andre protestantiske bevegelser vokste fram rundt ulike grader av mystisisme, og som brøt med enten Roma eller med andre protestanter.[19][20]

Etter de første stadiene av reformasjonene fulgte bannlysningen av Luther og fordømmelsen av reformasjonen av paven. Arbeidet og skriftene til fransk-sveitsiske Jean Calvin var innflytelsesrik i etableringen av en løs enighet mellom ulike grupper i Sveits, Skottland, Ungarn, Tyskland og andre steder. Calvin var selv påvirket av Martin Luther. Calvin forlot Frankrike i 1534 på grunn av forfølgelse og oppholdt seg deretter hovedsakelig i Genève i Sveits. Jean Calvins lære går gjerne under betegnelsen kalvinisme og som mener at Bibelen er Guds lov, og dens særegne soteriologisk frelselære: noen mennesker er forutbestemt av Gud til evig frelse, andre til evig fortapelse.[21]

Reformasjonens grunnleggere var opptatt av augustinske tanker, og både Luther og Calvin studerte Augustins skifter. Augustin var det viktigste patristisk kilden for reformasjonen.[22] I løpet av denne religiøse oppsvulmingen raste den tyske bondekrigen (1524–1525) over de bayerske, thüringske og schwabiske fyrstedømmene, inkludert en elitestyrke på noen hundre mann som ble kalt for «Den svarte hop» (Schwarzer Haufen) til Florian Geyer, en ridder fra Giebelstadt som slo seg sammen med bøndene i et generelt raseri mot det katolske hierarki. Tankene til Zwingli og Luther hadde påvirket predikanter i de regionene hvor bondeoppstanden raste, og av tekster som de såkalte «tolv artikler».[23] Hvor disse artiklene kom fra og hvem forfatteren var er uklart, men i dem ble bøndenes krav for første gang enhetlig formulert. De var økonomiske, sosiale og religiøse. Luther selv fordømte oppstanden i ulike skrifter. Zwingli og Luthers allierte Philipp Melanchthon støttet heller ikke oppstanden,[24][25] som bøndene til sist tapte. Rundt 75 000 til 100 000 bønder var blitt drept mot slutten av krigen.[26]

Den radikale reformasjon var en reaksjon på hva som var antatt å være en korrupsjon i den katolske kirke og utvidelse av den foregående protestantiske bevegelse som var ledet av Luther og andre. Den begynte i Tyskland og Sveits på 1500-tallet og førte til etablering av mange radikale protestantiske grupper over hele Europa. Betegnelsen dekker radikale reformatorer som Thomas Müntzer og Andreas Karlstadt, grupper som Zwickau-profetene, og anabaptistgrupper som hutteritter og mennonitter.

I deler av Tyskland, Sveits og Østerrike var det et flertall som sympatiserte med den radikale reformasjonen til tross for intens forfølgelse.[27] Selv om den andelen av den europeiske befolkningen som gjorde opprør mot de katolske, lutheranske og zwinglianske kirkene var liten, skrev og publiserte de radikale reformatorene voldsomt og litteraturen fra den radikale reformasjonen er uforholdsmessig stor, delvis som et resultat av spredningen av deres tekster og lære i USA.[28]

Lese- og skriveferdigheter

rediger
 
Martin Luthers Bibel fra 1534 i tysk oversettelse. Luthers oversettelse påvirket i stor grad utformingen av standard tysk språk.

Reformasjonen ga en stor vekst til lese- og skriveferdigheter hos befolkningen, og en vekst til trykkepressen.[29][30] Luthers oversettelse av Bibelen til tysk var avgjørende i spredningen og utviklingen av lese- og skriveferdigheter blant befolkningen, og stimulerte både trykking og spredning av religiøse bøker og pamfletter. Fra 1517 og framfor oversvømmet religiøse pamfletter Tyskland og store deler av Europa.[31][32]

Ved 1530 er mer enn 10 000 publikasjoner kjent i et antall av ti millioner kopier. Reformasjonen var således en mediarevolusjon. Luther forsterket sine angrep på Roma ved å framstille en «god» mot en «dårlig» kirke. Fra der ble det klart at trykte utgivelser kunne være velegnet for reformasjonens propaganda. Skribentene benyttet seg stiler, klisjer og stereotyper fra tiden før reformasjonen og endret saker etter behov i henhold til den rådende agenda.[33] Særlig effektivt var skrifter på tysk, inkludert Luthers oversettelse av Bibelen, hans Lille katekisme for foreldre som underviste sine barn, og hans Store katekisme som var rettet mot prestene.

På Luthers besto det tyske språket av flere regionale dialekter, og ved framveksten av middelklassen, vekst i handelen, og Gutenbergs oppfinnelse av trykkepressen spilte en stor rolle, men den fremste faktoren var Luthers Bibel på tysk.[34] I 1521 hadde kurfyrste Fredrik III av Sachsen, Luthers beskytter, plassert ham i trygghet i borgen i Wartburg. Luther trosset mørke dager, dårlig belysning og sin egen dårlige helse og oversatte Erasmus Nye testamente på gresk til tysk i løpet av kun elleve uker. Das Newe Testament Deutzsch ble utgitt i september 1522. Det var et typografisk mesterverk med tresnittene fra verkstedet til Lucas Cranach den eldre og et utvalg av Albrecht Dürers berømte Apokalypse-serie. Det er beregnet at Bibelen solgte fem tusen kopier i løpet av de to første månedene alene.[34]

Ved å benytte tysk morsmål uttrykte de den apostoliske trosbekjennelse på en enklere, mer personlig måte i å fremme den hellige treenighet. Illustrasjonene i den tyske Bibelen og de mange avhandlingene og pamflettene populariserte Luthers tanker på en kraftfull og gjennomgripende måte. Lucas Cranach illustrerte Luthers teologi for et folkelig publikum og dramatiserte Luthers syn på forholdet mellom det gamle og det nye testamente mens han beholdt Luthers bestemte skjelning mellom egnet og uegnet bruk av visuelle forestillinger.[35][36]

Reformasjonens årsaker

rediger

De følgende faktorer har blitt identifisert som årsaker til reformasjonen:[37]

  • Tilstedeværelse av trykkeri i en by ved år 1500 førte til en protestantisk framgang og tilpassing ved 1600 langt mer sannsynlig.[17]
  • Den protestantiske litteraturen ble produsert i langt større grad i byer hvor mediamarkedet var langt mer konkurransedyktig og førte til at disse byene i større grad adopterte protestantismen.[30]
  • Fiendtlige angrep fra det muslimske osmanske riket økte konfliktene mellom protestanter og katolikker, og bidro til reformasjonen fikk fotfeste.[38]
  • Større politisk selvstyre økte sannsynligheten for at protestantismen ville bli adoptert.[17][39]
  • Hvor de protestantiske reformatorene hadde støtte fra fyrstene var det langt større sjanse for at de lyktes.[40]
  • Nærheten til naboer som hadde adoptert protestantismen økte sannsynligheten for selv å adoptere protestantismen.[39]
  • Byer som hadde et økt antall studenter innrullert i heterodokse (annerledestenkende) universiteter og et lavere antall i heterodokse universiteter var mer sannsynlig å adoptert protestantismen.[40]

De følgende sidefaktorer har blitt identifisert som årsaker som for reformasjonen:[37]

  • Byer med sterk helgenkult var mindre sannsynlig å gå over protestantismen.[41]
  • Byer med primogenitur (førstefødselsrett) var mindre sannsynlig for å gå over til protestantismen.[42]
  • Regioner som var fattige, men som hadde et stort økonomisk potensial og dårlige politiske institusjoner var mer sannsynlig for å velge protestantismen.[43]
  • Tilstedeværelsen av bispedømme gjorde det mindre sannsynlig for å velge protestantismen.[17]
  • Tilstedeværelsen av klostre gjorde det mindre sannsynlig for å velge protestantismen.[43]

Reformasjonen i Danmark-Norge med Holstein

rediger

Utdypende artikkel: Reformasjonen i Norge

Reformasjonen ble gjennomført samtidig i Danmark-Norge og Holstein, som da var i personalunion med hverandre, styrt av huset Oldenburg. Ved reformasjonen ble den evangelisk-lutherske kristendommen (ofte bare kalt lutherdommen) innført som statsreligion. Dette hadde gjennomgripende politisk, religiøs og kulturell betydning.

Ved riksmøtet i København i 1536 foranlediget av Christian III, ble Norge de facto et lydrike under Danmark. Dette var i første rekke et politisk knep fra kongen for å øke sin makt i en periode da enevoldstanken sto sterkt. For kongemakten medførte reformasjonen blant annet at adgangen til å inndra kirkegodsene ble åpnet.[trenger referanse] Uten en slik kongelig intervensjon er det mulig at Norge hadde forblitt katolsk, slik som Irland.[trenger referanse] Reformasjonen i Norge skjedde på et tidspunkt da Norge stod uten eget lederskap, og var fullstendig avhengig av det danske kongehus.

1. april 1537 flyktet erkebiskop Olav Engelbrektsson ut Trondheimsfjorden, og etterlot St. Olavs skrin på Steinvikholm. Flere år med tronstridigheter i Danmark-Norge kombinert med allmenneuropeiske religionsbrytninger, hadde dratt erkebiskopen inn i en maktkamp han til slutt hadde tapt. Erkebiskopens ferd fra Nidaros markerte derfor slutten for den katolske kirkes tid i Norge. Olav Engelbrektsson var imidlertid ikke ferdig med sitt politiske spill. Som sin siste kjente gjerning på norsk jord gikk erkebiskopen og hans menn i land på Austrått på Ørland. Her plyndret de herregården til adelskvinnen Ingerd Ottesdatter, en kvinne som i årene frem mot reformasjonen hadde fremstått som en av erkebiskopens fremste motstandere. Denne mektige kvinnen og hennes rolle i det politiske spillet i reformasjonsårene er utgangspunktet for Reformasjonsprosjektet – Austrått 1537[44],som arrangeres i regi av Ørland Kultursenter[45] på Brekstad i Ørland kommune.

Reformasjonen medførte at Middelalderens kirkelige rettssystem ble erstattet av nye bestemmelser om stillinger og handlinger i kirken, fattigomsorg og undervisning. Den dansk-norske kongen opprettet et rent luthersk kongedømme og byttet gradvis ut de katolske biskopene med lutherske biskoper, og norske tjenestemenn ble byttet ut med danske. Reformasjonen hadde fra begynnelsen svakt feste i den norske befolkningen, og langt utover 1600-tallet ble det klaget over at man fortsatt tilbad jomfru Maria.

Kirkegodset, som ved reformasjonen ble overført til staten, økte kongens andel av dobbeltmonarkiets jord fra 1/6 til ca. 1/2. Store deler av dette godset ble siden solgt til borgere og embetsmenn da staten trengte penger på 1600-tallet.

Med den lutherske reformasjonen kom også Bibelen på dansk. Dette trengte tilbake norsk språk og la, sammen med dansk forvaltning, grunnlaget for moderne riksmål. (Norsk riksmål hadde nok allerede ved dette tidspunktet forandret karakter, og det er temmelig sikkert at språkførselen slik vi ser den i rettslige dokumenter fra tidlig 1300-tall allerede hadde fjernet seg en hel del fra muntlig norsk på samme tid. Tidligere teorier om et språklig sammenbrudd på 1300-tallet er derfor ikke like sikre som før antatt.)

Reformasjonen

rediger

Utdypende artikkel: Reformasjonen i England

Reformasjonen i England var en religiøs omveltning som sammenfaller i tid med reformasjonen i andre deler av Europa, men som allikevel er svært forskjellig i sin karakter og sitt opphav.

Den var først og fremst en politisk hendelse. Teologiske argumenter stod i utgangspunktet ikke i høysetet. Den ytre foranledningen var at kong Henrik VIII insisterte på at paven skulle sørge for at hans ekteskap ble erklært ugyldig. Bruddet med Roma kom motvillig, etter at andre midler for å få kongens vilje gjennom var prøvet. Først da Edvard VI kom på tronen ble det gjennomført et omfattende teologisk brudd med den katolske tro. Etter en tilbakevenden til katolisismen under Maria I ble reformasjonen gjenopptatt og styrket under Elizabeth I.

Referanser

rediger
  1. ^ «Poverty And Chastity For Every Occasion», National Public Radio. Washington, D.C. 5. mars 2010.
  2. ^ McGrath, Alister (1998): Historical Theology, Oxford: Blackwell Publishers, ISBN 0631208437, s. 159
  3. ^ Rydh, Sten (10. august 2013): Luther och svärmarna (PDF), Föredrag vid Lutherska Konkordiekyrkans kyrkhelg i Finnåker
  4. ^ Williams, George Huntston (1992): The Radical Reformation. Sixteenth Century Journal Publishers, Kirksville MO, ISBN 0-940474-27-1.
  5. ^ Mahoney, William (2011): The History of the Czech Republic and Slovakia, Santa Barbara, CA: Greenwood. ISBN 978-0-313-36306-1.
  6. ^ Oberman, Heiko Augustinus (2006): Luther: Man Between God and the Devil, Yale University Press, s. 54–55
  7. ^ Fudge, Thomas (1998): «Infoelix Hus: The Rehabilitation of a Medieval Heretic» Arkivert 17. februar 2017 hos Wayback Machine., Fides et Historia. 1 (30), s. 57–73.
  8. ^ «John Wyclif», Stanford Encyclopedia of Philosophy.
  9. ^ Douglas, J.D. (1978): «Wycliffe, John», New International Dictionary of the Christian Church, rev. utg., Grand Rapids, MI: Zondervan Publishing House
  10. ^ Lützow, František (1911): «Hussites», Chisholm, Hugh: Encyclopædia Britannica. 14 (11. utg.). Cambridge University Press, s. 7–9.
  11. ^ Kaminsky, Howard (2004): A History of the Hussite Revolution. Wipf and Stock. ISBN 978-1-59244-631-5.
  12. ^ «Jan Hus (1369-1415) and the Hussite wars (1419-1436)», Virtual Museum of Protestantism/Musée virtuel du Protestantisme
  13. ^ Patrick, James (2007): Renaissance and Reformation, Marshall Cavendish, s. 1231
  14. ^ Luther, Martin (1887): De 95 teser, dansk oversettelse av Kristian Olsen, Wikikilden
  15. ^ Nettbibelen: Salomos ordspråk 21:3
  16. ^ Schofield, John (2010): Martin Luther: A Concise History of His Life & Works, The History Press, s. 122
  17. ^ a b c d Rubin, Jared (mai 2014): «Printing and Protestants: An Empirical Test of the Role of Printing in the Reformation», Review of Economics and Statistics, 96(2), s. 270–286
  18. ^ Atkinson, Benedict; Fitzgerald, Brian (2014): «Printing, Reformation and Information Control», Short History of Copyright, Springer, ISBN 978-3-319-02075-4, s. 15–22
  19. ^ «Ulrich Zwingli», Christianity Today
  20. ^ Radical reformer, inspired by Luther Arkivert 27. mai 2018 hos Wayback Machine., Luther 2017
  21. ^ «The Five Points of Calvinism» Arkivert 28. mai 2018 hos Wayback Machine., CRTA
  22. ^ «Augustine’s Influence on Calvin, Luther, and Zwingli» Arkivert 17. august 2020 hos Wayback Machine., The Global Church Project, 8. juli 2016
  23. ^ Whaley, Joachim (2012): Germany and the Holy Roman Empire: Volume I: Maximilian I to the Peace of Westphalia, 1493–1648, Oxford History of Early Modern Europe, Oxford University Press. ISBN 978-0198731016., s. 222–23, 226
  24. ^ Whaley, Joachim (2012): Germany and the Holy Roman Empire, s. 222–223
  25. ^ Yarnell III, Malcolm B. (2014): Royal Priesthood in the English Reformation. Oxford University Press. ISBN 978-0199686254, s. 95–96
  26. ^ Whaley, Joachim (2012): Germany and the Holy Roman Empire, s. 220
  27. ^ Horsch, John (1995): Mennonites in Europe. Herald Press, ISBN 978-0836113952, s. 299.
  28. ^ Euan Cameron (1991): The European Reformation. New York: Oxford University Press. ISBN 0-19-873093-4.
  29. ^ Pettegree, Andrew; Hall, Matthew (desember 2004): «The Reformation and the Book: A Reconsideration», The Historical Journal 47(4), s. 543
  30. ^ a b Dittmar, Jeremiah; Seabold, Skipper (august 2015): «Media, Markets and Institutional Change: Evidence from the Protestant Reformation» (PDF), CEP Discussion Paper 1367, ISSN 2042-2695
  31. ^ Edwards, Jr.; Mark U. (1994): Printing, Propaganda, and Martin Luther.
  32. ^ Pettegree, Andrew; Hall, Matthew (desember 2004): «The Reformation and the Book: A Reconsideration», The Historical Journal 47(4), s. 786
  33. ^ Edwards, Jr., Mark U. (2004): Printing, Propaganda, and Martin Luther, Fortress Press, «Introduction», s. 1-13
  34. ^ a b Zecher, Henry: «The Bible Translation That Rocked the World», Christian History 34
  35. ^ Weimer, Christoph (2004): «Luther and Cranach on Justification in Word and Image», Lutheran Quarterly. 18 (4), s. 387–405.
  36. ^ Schmeling, Tim : «Art and the Reformation - Martin Luther and the Plastic Arts», Gospel Outreach with Media
  37. ^ a b Becker, Sascha O.; Pfaff, Steven; Rubin, Jared (2016): «Causes and Consequences of the Protestant Reformation», Explorations in Economic History. doi:10.1016/j.eeh.2016.07.007.
  38. ^ Iyigun, Murat (1. november 2008): «Luther and Suleyman», The Quarterly Journal of Economics. 123 (4), s. 1465–1494. doi:10.1162/qjec.2008.123.4.1465. ISSN 0033-5533.
  39. ^ a b Cantoni, Davide (1. mai 2012): «Adopting a New Religion: the Case of Protestantism in 16th Century Germany*», The Economic Journal. 122 (560), s. 502–531. doi:10.1111/j.1468-0297.2012.02495.x. ISSN 1468-0297
  40. ^ a b Kim, Hyojoung; Pfaff, Steven (1. april 2012): "Structure and Dynamics of Religious Insurgency Students and the Spread of the Reformation" Arkivert 8. september 2021 hos Wayback Machine., American Sociological Review. 77 (2), s. 188–215. doi:10.1177/0003122411435905. ISSN 0003-1224.
  41. ^ Pfaff, Steven (12. mars 2013): «The true citizens of the city of God: the cult of saints, the Catholic social order, and the urban Reformation in Germany», Theory and Society. 42 (2), s. 189–218. doi:10.1007/s11186-013-9188-x. ISSN 0304-2421.
  42. ^ Ekelund, Jr., Robert B.; Hébert, Robert F.; Tollison, Robert D. (1. juni 2002): «An Economic Analysis of the Protestant Reformation», Journal of Political Economy. 110 (3), s. 646–671. doi:10.1086/339721. ISSN 0022-3808.
  43. ^ a b Curuk, Malik; Smulders, Sjak (15. juli 2016): "Malthus Meets Luther: the Economics Behind the German Reformation" (PDF)
  44. ^ Reformasjonsprosjektet – Austrått 1537
  45. ^ Ørland Kultursenter

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Reformasjonen&oldid=24391625»