Katharina von Bora

Martin Luthers hustru

Katharina von Bora (født 29. januar 1499 i Lippendorf i Sachsen, død 20. desember 1552 i Torgau) var en katolsk nonne som tidlig konverterte til protestantismen. Hun er best kjent som Martin Luthers hustru.

Katharina von Bora
Født29. jan. 1499Rediger på Wikidata
Lippendorf (Kurfyrstedømmet Sachsen, Det tysk-romerske rike)
Død20. des. 1552Rediger på Wikidata (53 år)
Torgau (Kurfyrstedømmet Sachsen, Det tysk-romerske rike)[1]
BeskjeftigelseSøster (–1523), teolog, husmor, nonne Rediger på Wikidata
EktefelleMartin Luther (15251546)
FarHans der Jüngere von Bora, Herr auf Lippendorf[2]
MorAnna von Haugwitz[2]
BarnElisabeth Luther
Paul Luther
Magdalena Luther
Margarete von Kunheim
Johannes Luther
NasjonalitetDet tysk-romerske rike
GravlagtQ1897866[1]

Barndom og klosterliv rediger

Katharina ble født i Lippendorf i Tyskland i en fattig familie tilhørende den saksiske lavadel. Hun mistet sin mor i ung alder, og da hun var ni eller ti år, ble hun sendt av sin far Hans von Bora til cistercienserinnenes velstående kloster Marienthron i Nimbschen nær Grimma. Abbedissen der var Katharinas tante. Der lærte hun å lese og skrive, og studerte også litt latin. Senere ble hun opptatt som ordenssøster, og avla sine klosterløfter i 1516.

Etter flere års klosterliv ble Søster Katharina interessert i den lutherske reformbevegelsen. I 1522 begynte en del munker og nonner å forlate sine respektive klostre, og dette grep om seg. Søster Katarina og noen andre av nonnene i Marienthal begynte å legge planer om å gjøre det samme. Risikofritt var det ikke, ettersom det var forbudt etter rikets lover. Nonnene tok kontakt med Luther tidlig i 1523 og bad om hans hjelp. Det hele ble arrangert som om de ble "bortført". Ved påsketider kom rådsherren Leonhard Koppe fra Torgau sammen to yngre slektninger til klosteret med en vogn, og nonnene, tolv i tallet, flyktet i den natten til 7. april. Ni av dem, som ikke kunne vende tilbake til slektninger, rømte til Wittenberg. I Wittenberg satte Luther seg fore å finne egnede ektemenn for dem. Snart var alle gift, med unntak av Katharina. Mens hun ventet, bodde hun i huset til Lucas Cranach den eldre.

Ekteskapet med Luther rediger

 
Katharina von Bora, ved Lutherbrunnen i Ludwigshafen

Den Katharina ønsket å gifte seg med, kunne ikke på grunn av motstand fra sin familie. Luther prøvde da å gifte henne bort med en mann nesten førti år eldre enn henne, en prest omtrent 60 år gammel. Denne gangen var det Katarina som nektet. Dersom hun ikke fikk gifte seg enten med en Nikolas von Amsdorf (46 år) eller Martin Luther (41 år), aktet hun å leve ugift resten av livet. Det endte med at Luther gav etter; de ble forlovet den 13. juni 1525 og giftet seg noen uker etter, den 27. juni.

Paret bosatte seg i det gamle augustinerklosteret i Wittenberg, som reformatoren fyrst Johann av Wittenberg stilte til deres disposisjon. Katharina tok straks til med administrasjonen av klosterets betydelige gods, styrte kvegdriften og bestyrte bryggeriet, og innbragte slik inntekter nok ikke bare til det egne husholdet, men også til underholdet av tilreisende studenter og vertskapet for alle de som kom til Wittenberg for å rådføre seg med ektemannen. Under sykdomsutbrudd i byen åpnet hun et hospital på klosteret og bisto de syke sammen med andre sykepleiere.

Ekteparet fikk seks barn: Johannes (Hans) (7. juni 152628. oktober 1575), Elisabeth (10. desember 15271528), Magdalene (4. mai 15291542), Martin (9. november 15313. mai 1565), Paul (28. januar 15338. mars 1593) og Margarethe (17. desember 15341570).

I 1539 hadde Katharina dessuten en spontanabort.

Påstanden om at Luther har norske etterkommere gjennom et tipptipptippoldebarn, Paul Schubert, flyttet til Troms og virket som prest, er for øvrig ikke sann.

Luther har derimot etterkommere i Sør-Norge, ellevte generasjons etterkommere bosatte seg i Hurum rundt århundreskiftet 1800/1900.

Etter Luthers død rediger

Da Martin Luther døde i 1546 etterlot han seg Katharina i en vanskelig finansiell situasjon. Hun ble bedt om å flytte ut av klosteret med de barna som ennå bodde hjemme. Til å begynne med nektet hun, men da Den schmalkaldiske krig brøt ut, forlot hun ikke bare hjemmet, men også Wittenberg, og flyktet til Magdeburg. I 1547 måtte hun under lignende omstendigheter flykte videre til Braunschweig. I juli det året, da krigen ebbet ut, kunne hun til slutt vende tilbake til Wittenberg. Men både klosterbygningene og landegodset var ødelagt, og de hadde ikke økonomi til å bo der. Takket være gaver fra to reformatoriske fyrster kunne hun bo godt i Wittenberg frem til 1552, men da blusset pesten opp på nytt, samtidig som avlingen slo feil. Hun dro avsted til Torgau, men ved byporten kom vognen hennes opp i en stygg trafikkulykke. Katharina pådro seg skader som kort tid etter førte til hennes død.

Referanser rediger

  1. ^ a b www.evangelisch.de, besøkt 28. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker rediger