Åpne hovedmenyen

Koordinater: 69°29′N 19°33′Ø

Troms
VåpenKart
Basisdata
Adm.senterTromsø
Areal3&504&25862.99&25 862,99 km²
Befolkning3&505&165632&165 632[a]
InternettsideInternettside
Politikk
FylkesordførerKnut Werner Hansen (Ap) (2011)
FylkesrådslederWilly Ørnebakk (Ap) (2017)
RegjeringspartierAp, Sp, V og Krf
FylkesmannBård M. Pedersen

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2017)
b^ Vertikale streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Kart over Troms

Troms, på nordsamisk Romsa[1] (kvensk: Tromssa[2]), er Norges nest nordligste fylke, lokalisert mellom Nordland i sør og Finnmark i nordøst. Byene i fylket er Tromsø, Harstad og Finnsnes. Troms grenser som eneste norske fylke både til Finland og Sverige, og har således en av landets to treriksrøyser.

Innhold

HistorikkRediger

Den administrative enheten Troms er i norsk historie av relativt sett ny dato, og kan spores tilbake til året 1787. I vikingtiden og i middelalderen regnet man de delene av Troms som var bebodd av nordmenn til Hålogaland, mens de samiske bosettingsområdene ble regnet til Finnmark. Siden overgangen var flytende, var også de geografiske betegnelsene omtrentlige.

Reskript av 8. februar 1671 viser at Nordlandenes amt (som inkluderte dagens Nordland og Troms fylker) administrativt da var underlagt Bergen stiftamt, mens Vardøhus amt, lengst nord, lå under Trondhjems stiftamt.

5. januar 1680 ble Nordlandenes amt og Vardøhus slått sammen til Nordlands amt. Men allerede i 1685 ble dette amtet delt på nytt da Vardøhus fikk egen amtmann. Amtet var i perioden før dette underlagt magistraten i Bergen.

I 1787 ble Senjen og Tromsø fogderi overført fra Nordland til Vardøhus, som da fikk navnet Finmarkens amt. 1. oktober 1866 ble fogderiet skilt ut fra Finmarkens amt og et nytt amt be opprettet: Tromsø amt. Fra 1. januar 1919 ble betegnelsen amt erstattet med fylke, og da under navnet Troms.

Som en del av Regionreformen i Norge vedtok Stortinget 8. juni 2017 at Finnmark og Troms skal bli slått sammen til ett fylke fra 1. januar 2020, slik det var før 1866.[3] Det nye fylket skal hete Troms og Finnmark.

 
Storfjorden og Lyngsalpan.

GeografiRediger

Troms grenser i sør til Nordland fylke og i øst mot Finnmark, og fylket danner den midtre delen av Nord-Norge. Troms er det eneste fylket i Norge som både grenser mot Sverige og Finland, henholdsvis Norrbotten og Lappland. Treriksrøysa, Sveriges nordligste punkt, deles med Troms fylke. Nordhellingen av Halti, Finlands høyeste fjell, ligger i Troms.

Troms har en lang kyst, med mange tusen øyer langs kysten. En knapp halvpart av Norges største øy, Hinnøya, ligger i Troms. Norges nest største øy Senja ligger også i Troms, Norges femte og sjette største øyer, Kvaløya og Ringvassøya like så. Øvrige større øyer i Troms er Vannøya, Arnøya, Rolla og Andørja. Øya med den største befolkningen er likevel den forholdsvis lille Tromsøya.

Lenger inn ligger fjordene, de lengste ligger nord i fylket. Lyngen er lengst, men også Ullsfjorden, Kvænangen, Balsfjorden og Malangen er betydelige fjorder. Lenger sør er fjordene kortere, som Salangen og Lavangen. Mellom de store fjordene ligger det fjellrike halvøyer. Høyest når Lyngsalpan, hvor toppene når opp i 1833 meter.

Midt i Troms ligger det et skogkledd område av lavere fjell og åser. Målselva med sideelva Barduelva ligger i dalbunnen. Reisadalen danner et langt dalføre i den nordlige delen av fylket. Mot grensen mot Sverige og Finland ligger det avrundede fjell.

Fylkets største by(kommune) er Tromsø, med ca. 73 480 innbyggere i kommunen (1.jan.2016). By nummer to er Harstad, og nummer tre er Finnsnes.[4]

TettstederRediger

Det er 42 tettsteder i Troms. Rangert etter innbyggertall 1. januar 2017 (kommune i parentes): [5]

Tromsø, Tromsdalen og Kvaløysletta hører samtlige til Tromsø by. Tromsø, Harstad og Finnsnes har bystatus. Se også Tettsteder i Troms.

TurismeRediger

Turismen i Troms har foreløpig liten utbredelse.

  • Reisemålet med det største volumet i Troms er Tromsø, som både er en viktig cruisehavn, konferanseby og som etterhvert har blitt viktig for nordlysturismen om vinteren.
  • Langs hele kystlinja og delvis inn i fjordene ligger det flere anlegg for havfiske.
  • Området rundt Lyngenfjorden og øyene i Nord-Troms vekker i økende grad interesse blant off-piste-kjørere fra hele Europa.
  • Målselva og Reisaelva er blant noen av Norges beste lakseelver.
  • Fjellvandring langs Nordkalottleden, i nasjonalparkene og i Lyngsalpan tiltrekker seg erfarne fjellvandrere.

Troms har fire nasjonalparker, disse er:

SamferdselRediger

FlyplasserRediger

Troms fylke har tre flyplasser med sivil rutetrafikk.

Harstad/Narvik lufthavn, Evenes ligger på fylkesgrensen mellom Troms og Nordland, men flyplassen ligger offisielt i Evenes kommune i Nordland.

BåttrafikkRediger

Hurtigruten anløper daglig Harstad, Finnsnes, Tromsø og Skjervøy.

Hurtigbåt[6]

Følgende hurtigbåtruter kjøres i 2016:

  • Tromsø - Finnsnes - Brøstadbotn - Engenes - Harstad
  • Tromsø - Skjervøy
  • Tromsø - Lysnes - Tennskjær - Vikran
  • Sommarøy - Tussøy - Sandneshamn
  • Harstad - Bjarkøystedene - Sør Senja
  • Skjervøy - Vorterøy
  • Skjervøy - Kvænangen

De kjøres av Torghatten Nord (Skjervøy - Vorterøy og Kvænangen), Sommarøy Cruise (Sommarøy - Tussøy - Sandneshamn) og Boreal Sjø (resten av rutene), men billetter og varemerke administreres i 2016 av fylkeskommunens selskap Troms fylkestrafikk.

Ferge[7]

I 2016 drives følgende fergeruter i Troms:

Torghatten Nord driver følgende ruter:

Norled driver følgende ruter:

Bjørklids Ferjerederi driver følgende ruter (på oppdrag for Norled):

I tillegg driver Torghatten Nord følgende sommerruter (Senjafergene):

Sambandet Skrolsvik - Bjarkøya - Harstad kjøres ikke i 2016.

Billetter og varemerke administreres av fylkeskommunens selskap Troms fylkestrafikk.

BussRediger

  • Troms fylkeskommune har ansvar for lokal busstrafikk i fylket, administrert av selskapet Troms fylkestrafikk FKF, som også brukes som varemerke, men lokale bedrifter kjører bussene. Troms fylkestrafikk kjører også langdistansebusser til Narvik og Alta.
  • Eskelisen Lapin Linjat kjører ekspressbuss fra Tromsø til Finland.

KommunerRediger

Troms er inndelt i 24 kommuner:

Nr. Kart Navn Adm.senter Folketall Flatemål
km²
Målform Distrikt
1902   Tromsø Tromsø 3&504&74541&74 541 3&503&2523.94&2 523,94 Nøytral Nord-Troms
1903   Harstad Harstad 3&504&24845&24 845 3&502&445.14&445,14 Nøytral Sør-Troms
1911   Kvæfjord Borkenes 3&503&2986&2 986 3&502&512.73&512,73 Nøytral Sør-Troms
1913   Skånland Evenskjer 3&503&3048&3 048 3&502&495.07&495,07 Bokmål Sør-Troms
1917   Ibestad Hamnvik 3&503&1394&1 394 3&502&241.27&241,27 Bokmål Sør-Troms
1919   Gratangen Årstein 3&503&1121&1 121 3&502&313.13&313,13 Nøytral Sør-Troms
1920   Lavangen Tennevoll 3&503&1076&1 076 3&502&301.68&301,68 Nøytral Sør-Troms
1922   Bardu Setermoen 3&503&3994&3 994 3&503&2703.96&2 703,96 Nøytral Midt-Troms
1923   Salangen Sjøvegan 3&503&2220&2 220 3&502&457.9&457,90 Nøytral Sør-Troms
1924   Målselv Moen 3&503&6781&6 781 3&503&3322.38&3 322,38 Nøytral Midt-Troms
1925   Sørreisa Sørreisa 3&503&3496&3 496 3&502&362.9&362,90 Nøytral Midt-Troms
1926   Dyrøy Brøstadbotn 3&503&1138&1 138 3&502&288.61&288,61 Bokmål Midt-Troms
1927   Tranøy Vangsvik 3&503&1540&1 540 3&502&523.74&523,74 Nøytral Midt-Troms
1928   Torsken Gryllefjord 3&502&921&921 3&502&243.2&243,20 Bokmål Midt-Troms
1929   Berg Skaland 3&502&914&914 3&502&293.95&293,95 Bokmål Midt-Troms
1931   Lenvik Finnsnes 3&504&11697&11 697 3&502&892.5&892,50 Nøytral Midt-Troms
1933   Balsfjord Storsteinnes 3&503&5685&5 685 3&503&1496.3&1 496,30 Bokmål Nord-Troms
1936   Karlsøy Hansnes 3&503&2273&2 273 3&503&1086.02&1 086,02 Nøytral Nord-Troms
1938   Lyngen Lyngseidet 3&503&2876&2 876 3&502&812.74&812,74 Nøytral Nord-Troms
1939   Storfjord Hatteng 3&503&1890&1 890 3&503&1542.8&1 542,80 Nøytral Nord-Troms
1940   Kåfjord Olderdalen 3&503&2132&2 132 3&502&991.08&991,08 Bokmål Nord-Troms
1941   Skjervøy Skjervøy 3&503&2912&2 912 3&502&473&473,00 Bokmål Nord-Troms
1942   Nordreisa Storslett 3&503&4919&4 919 3&503&3436.67&3 436,67 Bokmål Nord-Troms
1943   Kvænangen Burfjord 3&503&1233&1 233 3&503&2108.25&2 108,25 Nøytral Nord-Troms
19   Troms Tromsø 3&505&165632&165 632 25 869,68 Nøytral Nord-Norge

Administrative inndelingerRediger

Troms utgjorde tidligere et fogderi med navnet Senjen og Tromsø fogderi som frem til 1789 tilhørte Nordlandenes amt. Fogderiet ble da slått sammen med Vardøhus amt til det nye Finnmarkens amt. Da formannskapslovene ble innført i 1837 ble fogderiet i likhet med landet forøvrig inndelt i kommuner med utgangspunkt i den eksisterende geistlige inndelingen i prestegjeld. I 1866 ble fogderiet utskilt som et eget fylke med navnet Tromsø amt, som i 1919 ble endret til Troms fylke.

Nåværende inndelingerRediger

Troms er i dag inndelt i 24 kommuner som til sammen utgjør Troms fylke, og som sammen med Ofoten i Nordland utgjør helsedistriktet Helse Tromsø under Helseregion Nord-Norge. Utover dette er kommunene i fylket inndelt i ulike administrative sammenhenger på følgende måte:

  Regionråd:
  • ██ Nord-Troms regionråd: Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy, Storfjord.
  • ██ Tromsø regionråd: Balsfjord, Karlsøy, Tromsø.
  • ██ Midt-Troms regionråd: Bardu, Berg, Dyrøy, Lenvik, Målselv, Sørreisa, Torsken, Tranøy.
  • ██ Sør-Troms regionråd: Gratangen, Harstad, Ibestad, Lavangen, Kvæfjord, Salangen, Skånland.
  Prostiene i Troms ligger under Nord-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke:
  • ██ Nord-Troms prosti: Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy, Storfjord.
  • ██ Tromsø domprosti: Karlsøy, Tromsø.
  • ██ Senja prosti: Berg, Dyrøy, Lenvik, Sørreisa, Torsken, Tranøy.
  • ██ Indre Troms prosti: Balsfjord, Bardu, Lavangen, Målselv, Salangen.
  • ██ Trondenes prosti: Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Skånland.
  Tingrettene i Troms ligger under Hålogaland lagdømme:
  • ██ Nord-Troms tingrett: Balsfjord, Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy, Storfjord, Tromsø.
  • ██ Senja tingrett: Bardu, Berg, Dyrøy, Lenvik, Målselv, Sørreisa, Torsken, Tranøy.
  • ██ Ofoten tingrett: Gratangen, Lavangen, Salangen. Dessuten Ballangen, Evenes, Hamarøy, Lødingen, Narvik, Tjeldsund og Tysfjord kommuner i Nordland fylke.
  • ██ Trondenes tingrett: Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Skånland.
  Politidistriktene i Troms er :
  • ██ Troms politidistrikt: Balsfjord, Bardu, Berg, Dyrøy, Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lenvik, Lyngen, Målselv, Nordreisa, Skjervøy, Storfjord, Sørreisa, Torsken, Tranøy, Tromsø.
  • ██ Midtre Hålogaland politidistrikt: Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Salangen, Skånland. Dessuten Andøy, Ballangen, Bø, Evenes, Flakstad, Hadsel, Lødingen, Moskenes, Narvik, Sortland, Tjeldsund, Tysfjord, Vestvågøy, Vågan og Øksnes kommuner i Nordland fylke.
  Veidistrikter, under Veiregion Nord-Norge:
  • ██ Nord-Troms og Vest-Finnmark veidistrikt: Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy. Dessuten Alta, Hammerfest, Hasvik, Kautokeino, Kvalsund og Loppa kommuner i Finnmark fylke.
  • ██ Midtre Troms veidistrikt: Balsfjord, Bardu, Berg, Dyrøy, Karlsøy, Kåfjord, Lenvik, Lyngen, Målselv, Storfjord, Sørreisa, Torsken, Tranøy, Tromsø.
  • ██ Midtre Hålogaland veidistrikt: Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Salangen, Skånland. Dessuten Andøy, Ballangen, Bø, Evenes, Flakstad, Hadsel, Lødingen, Moskenes, Narvik, Sortland, Tjeldsund, Vestvågøy, Vågan og Øksnes kommuner i Nordland fylke.
  Næringsregioner:
  • ██ Nord-Troms: Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy, Storfjord
  • ██ Tromsø: Balsfjord, Karlsøy, Tromsø
  • ██ Midt-Troms: Berg, Lenvik, Målselv, Sørreisa, Torsken, Tranøy
  • ██ Indre Troms: Bardu, Dyrøy, Gratangen, Lavangen, Salangen
  • ██ Sør-Troms: Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Skånland

PolitikkRediger

Fylkestinget 2015-2019Rediger

Fylkeskommunen har en parlamentaristisk styringsmodell. Fylkestinget har 37 medlemmer.
Knut Werner Hansen (Ap) er fylkesordfører og Irene Dahl (V) er fylkesvaraordfører.

Parti: Representanter:
Arbeiderpartiet 12
Høyre 6
Fremskrittspartiet 5
Senterpartiet 4
Rødt 2
Sosialistisk Venstreparti 2
Venstre 2
Miljøpartiet De Grønne 2
Kristelig Folkeparti 2

Fylkesrådet 2015-2019Rediger

Troms fylkeskommune har en parlamentaristisk styringsform med et fylkesråd som en slags fylkesregjering. Det er fylkesordføreren som velger en aktuell kandidat til vervet som leder av fylkesrådet, og denne står da fritt til å utnevne de øvrige rådsmedlemmene.[8]

Fylkesrådet i Troms har (fra oktober 2017) følgende medlemmer:[9]

StortingsrepresentanterRediger

Troms har seks stortingsrepresentanter i perioden 2017–2021:

# Representant Født Bosted Parti Periode Komité Merknader
133 Cecilie Myrseth 1984 Tromsø Ap 1. Næringskomitéen
134 Kent Gudmundsen 1978 Tromsø H 2. Utdannings- og forskningskomitéen
135 Per-Willy Amundsen 1971 Harstad Frp 3. Utenriks- og forsvarskomitéen
136 Sandra Borch 1988 Tromsø Sp 1. Energi- og miljøkomitéen
137 Martin Henriksen 1979 Harstad Ap 2. Utdannings- og forskningskomitéen
138 Torgeir Knag Fylkesnes 1975 Tromsø SV 2. Næringskomitéen og Kontroll- og konsitutsjonskomitéen

Historisk representasjon på Stortinget fra Troms siden 1973:

Parti 1973 1977 1981 1985 1989 1993 1997 2001 2005 2009 2013 2017
Sosialistisk Venstreparti 3&500&1&1 2&0&0 2&0&0 2&0&0 3&500&1&1 3&500&1&1 2&0&0 3&500&1&1 3&500&1&1 2&0&0 3&500&1&1 3&500&1&1
Arbeiderpartiet 3&500&2&2 3&500&3&3 3&500&3&3 3&500&3&3 3&500&3&3 3&500&2&2 3&500&2&2 3&500&2&2 3&500&3&3 3&500&3&3 3&500&2&2 3&500&2&2
Senterpartiet 3&500&1&1 2&0&0 2&0&0 2&0&0 2&0&0 3&500&2&2 3&500&1&1 2&0&0 2&0&0 3&500&1&1 2&0&0 3&500&1&1
Venstre 2&0&0 2&0&0 2&0&0 2&0&0 2&0&0 2&0&0 2&0&0 2&0&0 2&0&0 2&0&0 2&0&0 2&0&0
Kristelig Folkeparti 3&500&1&1 3&500&1&1 3&500&1&1 3&500&1&1 2&0&0 2&0&0 3&500&1&1 3&500&1&1 2&0&0 2&0&0 2&0&0 2&0&0
Høyre 3&500&1&1 3&500&2&2 3&500&2&2 3&500&2&2 3&500&1&1 3&500&1&1 3&500&1&1 3&500&1&1 3&500&1&1 3&500&1&1 3&500&2&2 3&500&1&1
Fremskrittspartiet 2&0&0 2&0&0 2&0&0 2&0&0 3&500&1&1 2&0&0 3&500&1&1 3&500&1&1 3&500&2&2 3&500&2&2 3&500&1&1 3&500&1&1
Troms 3&500&6&6 3&500&6&6 3&500&6&6 3&500&6&6 3&500&6&6 3&500&6&6 3&500&6&6 3&500&6&6 3&500&7&7 3&500&7&7 3&500&6&6 3&500&6&6

PartioppslutningRediger

Historisk prosentvis partioppslutning ved stortingsvalg i Troms siden 1973:[10][11]

Fet skrift markerer blokkene (Venstresiden Ap+SV. Sentrum KrF+V+Sp. Høyresiden H+Frp). M = Antall mandater innvalgt på Stortinget.

Valgår Ap SV Sum M KrF V Sp Sum M H Frp Sum M
1973 3&501&36.3&36,3 3&501&13.5&13,5 3&501&49.8&49,8 3&500&3&3 3&501&10.5&10,5 3&500&6.8&6,8 3&501&12.2&12,2 3&501&29.5&29,5 3&500&2&2 3&501&13.6&13,6 3&500&4.5&4,5 3&501&18.1&18,1 3&500&1&1
1977 3&501&44.6&44,6 3&500&4.8&4,8 3&501&49.4&49,4 3&500&3&3 3&501&12.7&12,7 3&500&3&3,0 3&500&8.3&8,3 3&501&24&24,0 3&500&1&1 3&501&22.2&22,2 3&500&1.7&1,7 3&501&23.9&23,9 3&500&2&2
1981 3&501&40.3&40,3 3&500&5.5&5,5 3&501&45.8&45,8 3&500&3&3 3&500&8.5&8,5 3&500&3.6&3,6 3&500&6.2&6,2 3&501&18.3&18,3 3&500&1&1 3&501&30.4&30,4 3&500&3&3,0 3&501&33.4&33,4 3&500&2&2
1985 3&501&47.7&47,7 3&500&6.6&6,6 3&501&54.3&54,3 3&500&3&3 3&500&7&7,0 3&500&2.5&2,5 3&500&5&5,0 3&501&14.5&14,5 3&500&1&1 3&501&27.2&27,2 3&500&2.4&2,4 3&501&29.6&29,6 3&500&2&2
1989 3&501&37.6&37,6 3&501&13.8&13,8 3&501&51.4&51,4 3&500&4&4 3&500&7.2&7,2 3&500&2.8&2,8 3&500&4.3&4,3 3&501&14.3&14,3 2&0&0 3&501&21&21,0 3&501&11.4&11,4 3&501&32.4&32,4 3&500&2&2
1993 3&501&35.8&35,8 3&501&12.7&12,7 3&501&48.5&48,5 3&500&3&3 3&500&6.2&6,2 3&500&3.2&3,2 3&501&22.3&22,3 3&501&31.7&31,7 3&500&2&2 3&501&13.7&13,7 3&500&4.2&4,2 3&501&17.9&17,9 3&500&1&1
1997 3&501&34.5&34,5 3&500&7.4&7,4 3&501&41.9&41,9 3&500&2&2 3&501&15.4&15,4 3&500&3.5&3,5 3&501&11.4&11,4 3&501&30.3&30,3 3&500&2&2 3&501&11.3&11,3 3&501&12.7&12,7 3&501&24&24,0 3&500&2&2
2001 3&501&22.1&22,1 3&501&14.8&14,8 3&501&36.9&36,9 3&500&3&3 3&501&12.2&12,2 3&500&2.4&2,4 3&500&6.5&6,5 3&501&21.1&21,1 3&500&1&1 3&501&15.7&15,7 3&501&14.1&14,1 3&501&29.8&29,8 3&500&2&2
2005 3&501&33&33,0 3&500&9.6&9,6 3&501&42.6&42,6 3&500&4&4 3&500&4.5&4,5 3&500&3.1&3,1 3&500&7.7&7,7 3&501&15.3&15,3 2&0&0 3&500&9&9,0 3&501&22.9&22,9 3&501&31.9&31,9 3&500&3&3
2009 3&501&36.7&36,7 3&500&7.5&7,5 3&501&44.2&44,2 3&500&3&3 3&500&3.6&3,6 3&500&2.6&2,6 3&500&8.3&8,3 3&501&14.5&14,5 3&500&1&1 3&501&12.9&12,9 3&501&25.2&25,2 3&501&38.1&38,1 3&500&3&3
2013 3&501&31.1&31,1 3&500&6.4&6,4 3&501&37.5&37,5 3&500&3&3 3&500&4.1&4,1 3&500&4.2&4,2 3&500&6.4&6,4 3&501&14.7&14,7 2&0&0 3&501&22.3&22,3 3&501&19.6&19,6 3&501&41.9&41,9 3&500&3&3
2017 3&501&24&24,0 3&501&10.1&10,1 3&501&34.1&34,1 3&500&3&3 3&500&2.6&2,6 3&500&2.9&2,9 3&501&15&15,0 3&501&20.5&20,5 3&500&1&1 3&501&20.5&20,5 3&501&18.2&18,2 3&501&38.7&38,7 3&500&2&2

Tidligere fylkesting og fylkesrådRediger

Troms fylkeskommune har en parlamentarisk styringsform med et fylkesråd som en slags fylkesregjering. Det er fylkesordføreren som velger en aktuell kandidat til vervet som leder av fylkesrådet, og denne står da fritt til å utnevne de øvrige rådsmedlemmene.[12]

Etter fylkestingsvalget 2011 fortsatte det politiske samarbeidet mellom Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti. Fylkesrådets medlemmer var ved starten av valgperioden disse:[13]

I mars 2013 ble Willy Ørnebakk (A) ny fylkesråd for plan og næring[14] etter at Kari-Anne Opsal fratrådte etter eget ønske.[15] I oktober samme år overtok Magnus Mæland (H) som fylkesråd for utdanning, ettersom Kent Gudmundsen ble valgt inn på Stortinget.[16]

I desember 2013 trakk Høyre seg fra fylkesrådssamarbeidet, da partiet ikke kunne støtte rådets framlegg til budsjett for 2014. Ettersom de gjenværende partiene var i mindretall i fylkestinget, valgte fylkesrådsleder Pia Svensgaard å melde fylkesrådets avgang.[17]

Etter sonderinger ble det i januar oppnådd enighet om en ny flertallskonstellasjon bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Senterpartiet og Kystpartiet. Fylkesrådet består fra 8. januar 2014 av:[18]

Etter sonderinger ble det i januar oppnådd enighet om en ny flertallskonstellasjon bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Senterpartiet og Kystpartiet. Fylkesrådet består fra 8. januar 2014 av:[19]

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Lov om endring i lov 14. august 1918 nr. 1 om forandring av rikets inddelingsnavn (innføring av tospråklig navn på Troms fylke, norsk og samisk). Besøkt 7. april 2018.
  2. ^ http://www.kvenskestedsnavn.no/stedsnavn/view/836
  3. ^ NRK: Troms og Finnmark slås sammen
  4. ^ Folkemengde og befolkningsendringar, 1. januar 2016
  5. ^ SSB
  6. ^ Hurtigbåtruter i Troms (tromskortet.no mars 2016)
  7. ^ Fergeruter i Troms (tromskortet.no mars 2016)
  8. ^ Reglement for fylkesrådet i Troms Arkivert 17. januar 2014 hos Wayback Machine. (sist endret i 2013), på fylkeskommunens nettsted; besøkt 16. januar 2014.
  9. ^ Troms fylkeskommune: Fylkesrådet i Troms
  10. ^ Statistisk sentralbyrå: Publikasjoner.
  11. ^ Valgdirektoratet: Valgresultat i 2017 i Troms
  12. ^ Reglement for fylkesrådet i Troms Arkivert 17. januar 2014 hos Wayback Machine. (sist endret i 2013), på fylkeskommunens nettsted; besøkt 16. januar 2014.
  13. ^ «Enighet om nytt fylkesråd» Arkivert 16. januar 2014 hos Wayback Machine., på fylkeskommunens nettsted 22. september 2011; besøkt 15. januar 2014.
  14. ^ «Ørnebakk overtar etter Opsal» Arkivert 16. januar 2014 hos Wayback Machine., på fylkeskommunens nettsted 19. mars 2013; besøkt 15. januar 2014.
  15. ^ «Fylkesråd Opsal trekker seg» Arkivert 16. januar 2014 hos Wayback Machine., på fylkeskommunens nettsted 15. mars 2013; besøkt 15. januar 2014.
  16. ^ «Ny fylkesråd klar» Arkivert 16. januar 2014 hos Wayback Machine., på fylkeskommunens nettsted 3. oktober 2013; besøkt 15. januar 2014.
  17. ^ «Fylkesrådet melder sin avgang» Arkivert 16. januar 2014 hos Wayback Machine., på fylkeskommunens nettsted 1. desember 2013; besøkt 15. januar 2014.
  18. ^ «Presenterte nytt fylkesråd» Arkivert 13. januar 2014 hos Wayback Machine., på Troms fylkeskommunes nettsted 8. januar 2014; besøkt 12. januar 2014.
  19. ^ «Presenterte nytt fylkesråd» Arkivert 13. januar 2014 hos Wayback Machine., på Troms fylkeskommunes nettsted 8. januar 2014; besøkt 12. januar 2014.

Eksterne lenkerRediger