Thüringen

Delstat i Tyskland

Thüringen, offisielt Freistaat Thüringen (Fristaten Thüringen), er en av Tysklands seksten delstater. Den er med hensyn til areal ellevte største, og med hensyn til befolkning den tolvte største av delstatene. Thüringen tilhørte DDR inntil Tysklands gjenforening i 1990.

Thüringen
Erfurtkatedralen og Severikirken

Flagg

Våpen

FlaggVåpen
LandTysklands flagg Tyskland
StatusDelstat
Grunnlagt3. oktober 1990
Oppkalt etterThüringerne
HovedstadErfurt
Styreform
 – Regjeringssjef
Republikk
Bodo Ramelow
Areal16 171 km²
Befolkning2 143 145[1] (2018)
Bef.tetthet132,53 innb./km²
Høyde o.h.266 meter
Nettsidethueringen.de/
Kart
Thüringen
51°N 11°Ø

Landkretsene i Thüringen

Thüringen grenser mot Niedersachsen, Sachsen-Anhalt, Sachsen, Bayern og Hessen. Erfurt er delstatens hovedstad. Andre viktige byer er Gera, Jena, Weimar, Gotha, Eisenach og Suhl.

Politikk og forvaltning

rediger

Delstatens politiske system bygger på Thüringens forfatning som ble vedtatt den 25. oktober 1993. Ifølge forfatningen er Thüringen del av Forbundsrepublikken Tyskland.[2]

Delstatens myndigheter

rediger

Delstatens lovgivende forsamling er Thüringens landdag, som holder sine møter i hovedstaden Erfurt. Den utøvende makt ligger til delstatsregjeringen som ledes av en ministerpresident, valgt av landdagen ved hemmelig valg. Delstatsregjeringen er (per 2020) inndelt i ni departementer.[3]

De ordinære domstolene i Thüringen tilhører det føderale domstolssystemet. Delstatens øverste domstolsinstans er Oberlandesgericht som har tilholdssted i Jena. Forvaltningsrettslige saker behandles i et eget rettssystem. Thüringens høyeste forvaltningsdomstol (Oberverwaltungsgericht) holder til i Weimar. Delstatens forfatningsdomstol ligger utenfor det alminnelige appellsystem, og holder sine møter i Weimar.[4]

Den føderale høyesterett for arbeidsrett, Bundesarbeitsgericht har sete i Weimar.[5]

Administrativ inndeling

rediger

Thüringen er inndelt i 17 landkretser.

  1. Altenburger Land
  2. Eichsfeld
  3. Gotha
  4. Greiz
  5. Hildburghausen
  6. Ilm-Kreis
  1. Kyffhäuserkreis
  2. Nordhausen
  3. Saale-Holzland-Kreis
  4. Saale-Orla-Kreis
  5. Saalfeld-Rudolstadt
  6. Schmalkalden-Meiningen
  1. Sömmerda
  2. Sonneberg
  3. Unstrut-Hainich-Kreis
  4. Wartburgkreis
  5. Weimarer Land

Delstaten har seks kretsfrie byer:

  1. Erfurt
  2. Eisenach
  3. Gera
  4. Jena
  5. Suhl
  6. Weimar

Landskap

rediger

Thüringen har et svært variert og omskiftelig landskap. Her veksler Mittelgebirge med høytliggende sletteland og markante daler med vide dalsenkninger. To store elver preger i særlig grad Thüringens landskap: Saale i øst og Werra i vest. Saales snirklete og dypt nedskårne løp gjennom Thüringer Schiefergebirge regnes som en av Tysklands vakreste dalstrekninger. Det samme kan også sies om Schwarzatal mellom Schwarzburg og Bad Blankenburg.

Til de mest ruvende Mittelgebirge hører Harz i nord, Rhön i sørvest og Thüringer Wald i sør. I Thüringer Wald ligger delstatens høyeste fjell, Großer Beerberg, med 982 moh.[6] Thüringer Wald er Tysklands største sammenhengende skogområde.[trenger referanse] Mot øst går Thüringer Wald over i de lavere og mindre oppskårne Thüringer Schiefergebirge. Mindre høydedrag er Hainich, Dün, Eichsfeld, Hainleite, Schmücke, Finne og Kyffhäuser.

I den sørøstre delen er «Thüringer Meer» et dominerende landskapselement. Dette er betegnelsen på Tysklands to største oppdemte vannreservoarer – Bleilochtalsperre og Hohenwartetalsperre.[trenger referanse] Som et tiltak mot ødeleggende oversvømmelser lengre ned i Saaledalen ble disse og flere andre demninger anlagt i tidsrommet 1919 til 1963.[trenger referanse]

Mellom Harz og Thüringer Wald greiner det fruktbare slettelandet Thüringer Becken seg ut omkring elva Unstrut med sideelver.

Landskapsvern

rediger

En ikke ubetydelig[klargjør] del av Thüringen er underlagt en form for vern. Thüringen har én nasjonalpark, den 76 km² store Hainich mot grensa til Hessen i vest. Dette er et stort lauvskogsområde som tidligere var militært område, og som derved er blitt bevart mot utbygging. Videre er to områder definert som biosfærereservater: Vessertal (170 km²) og Rhön (490 km² i Thüringen). For mer spesifikt vern av mindre områder er det oppretta i alt 250 naturreservater (Naturschutzgebiete)

De fire naturparkene Eichsfeld-Hainich-Werratal (870 km²), Kyffhäuser (300 km²), Thüringer Wald (2 200 km²) og Thüringer Schiefergebirge/Obere Saale (800 km²) kan sammenliknes med norske landskapsvernområder, der friluftsliv og tradisjonell næringsvirksomhet inngår i kombinasjon med vern av natur- og kulturlandskaper.

Økonomi og næringsliv

rediger

Næringslivet i Thüringen bygger på lange håndverkstradisjoner, og både før og etter den industrielle revolusjon har thüringerne levert produkter som har vært solgt langt utover landets grenser. I flere århundrer var Thüringen et kjerneområde for blått lerret, håndverksmessig produsert på et stort antall steder og farget med planten vaid. Dyrking av vaid til farging er kjent i Thüringerbekkenet helt fra 1200-tallet, og særlig byen Erfurt slo seg opp på salg av vaid og lerret til hele Europa. Bürgelerkeramikk fra byen Bürgeler er en keramikk med blå dekor som også har vært populær i flere hundre år.[trenger referanse]

Særlig er Thüringen kjent for glass i mangearta og spesialiserte former. I Lauscha ble julekulene i glass skapt. Utover på 1800-tallet ble de en lukrativ geskjeft for glassblåserne i Thüringen, og helt fram til 2. verdenskrig hadde julekuler fra Thüringen nærmest monopol på verdensmarket. Stützerbach regnes som arnestedet for moderne laboratorieglass, og her så de første tyske termometre, lyspærer og røntgenrør dagens lys. I Jena framstilte Carl Zeiss, Ernst Abbe og Otto Schott verdenskjente optiske instrumenter og ildfast glass. Etter at Tyskland ble delt i 1945 utvikla det seg til en kamp mellom øst og vest om retten til patenter og verdenskjente merkenavn; særlig bitter var striden om Carl Zeiss-navnet.[trenger referanse]

Men også andre typer industri har lange tradisjoner. I Eisenach har det vært bilproduksjon nesten sammenhengende siden 1898, og byen følger opp sine tradisjoner med en nybygd Opel-fabrikk.

Næringslivet i Thüringen har gjennomgått en omfattende omstrukturering etter Tysklands gjenforening. Av tekstilindustrien, som var betydelig i flere byer, er det bare rester igjen. Eldre smelteverk, våpenindustrien i Suhl og en del annen maskinindustri er nedlagt, det samme er kaligruvene ved Werra og Sondershausen. Brunkullbruddene ved Altenburg og urangruvene til Wismut ved Ronneberg er avvikla, og staten setter inn store summer for å reparere sårene som de store dagbruddene har etterlatt i landskapet.

I dag ser en at universitetsbyene Jena, Weimar, Ilmenau og Erfurt igjen er blitt sentra for industriell innovasjon, med et fruktbart samvirke mellom offentlig og privat forskning og utvikling, kombinert med befolkningas industritradisjoner. I Jena leverer Jenoptik, som viderefører arven etter den østtyske delen av Zeiss-konsernet, optikk og sensorsystemer på høyeste teknologiske nivå. I Ilmenau framstilles laserinstrumenter for luft- og romfartsindustrien.

Jordbruk

rediger

Om lag halvparten av Thüringens areal er dyrka, og en tredel er skogkledd. De beste jordbruksområdene er Thüringerbekkenet og Altenburger Land lengst i øst. Det dyrkes korn, poteter, sukkerroer og raps. Omkring Erfurt finnes en del blomsterdyrking; dessuten har Thüringen lange tradisjoner for dyrking av krydderurter. I dag er krydderproduksjonen spesialisert og foregår dels på friland, dels i drivhus, og hos krydderprodusentene finner en f.eks. kamille, mynte, perikum, sitronmelisse og legevendelrot.

Økonomiske nøkkeltall

rediger
Økonomiske nøkkeltall Verdi % av BNP År. kilde
BNP 45,99 mrd EUR 2006, Tyske Statistikkbyrå (destatis.de)
BNP-vekst 2006 3,1% 2006, Tyske Statistikkbyrå (destatis.de)
Arbeidsløshet 15,6% 2006, Tyske Statistikkbyrå "Statistisches Jahrbuch 2007"
Inntekt per ansatt 30.732 EUR 2006, Tyske Statistikkbyrå "Statistisches Jahrbuch 2007"

Kilde: Tyske Statistikkbyrå, www.destatis.de.

Historie

rediger

Landet er oppkalt etter det thüringske folket som bebodde det omkring 300 e. Kr. Thüringen kom under frankisk herredømme i det sjette århundre, og ble en del av (fra 1130 et markgrevskap i) det tysk-romerske rike.

Den vestlige halvdelen av riket ble uavhengig etter den thüringske arvefølgekrig, da den liudolfske linjen av grevene døde ut, og ble en uavhengig stat kjent under navnet Hessen. Den resterende del av Thüringen ble regjert av Wettin-dynastiet fra Meissen, det senere kongeriket Sachsen. Med delingen av slekten i 1485 ble Thüringen etter hånden oppdelt i en rekke mindre stater, og «Thüringen» ble fortrinnsvis et geografisk begrep.[trenger referanse]

Thüringen ble en del av den napoleonske Rhinkonføderasjon, organisert i 1806, bekreftet på Wienkongressen 1814-15 ved dannelsen av den tyske konføderasjon.

De thüringske statene innenfor det tyske keiserrike var Sachsen-Weimar(-Eisenach), Sachsen-Meiningen, Sachsen-Altenburg, Sachsen-Coburg-Gotha (Sachsen-Coburg og Gotha), Schwarzburg-Sondershausen, Schwarzburg-Rudolstadt og de to fyrstedømmene Reuss.

Alle disse dynastiske småstatene ble avskaffet under Weimarrepublikken, og Thüringen ble igjen en politisk enhet i 1920. Bare Sachsen-Coburg stemte for å bli en del av Bayern. Byen Erfurt forble en del av Preussen, og Weimar ble Thüringens hovedstad. Etter annen verdenskrig ble Erfurt en del av Thüringen, og landets nye hovedstad.[trenger referanse]

Under DDR var Thüringen delt i tre Bezirke: Erfurt, Gera og Suhl. Thüringen ble reetablert etter gjenforeningen.

Referanser

rediger
  1. ^ https://statistik.thueringen.de/datenbank/TabAnzeige.asp?tabelle=KV000101.
  2. ^ «Verf TH Verfassung des Freistaats Thüringen vom 25. Oktober 1993» (på tysk). 30. oktober 1993. Besøkt 11. februar 2020. 
  3. ^ Werbeagentur, Deutscher Tele Markt GmbH-Internet- und. «thueringen.de». thueringen.de (på tysk). Besøkt 11. februar 2020. 
  4. ^ «Thüringer Verfassungsgerichtshof». www.thverfgh.thueringen.de. Besøkt 11. februar 2020. 
  5. ^ «Bundesarbeitsgericht». www.bundesarbeitsgericht.de. Besøkt 11. februar 2020. 
  6. ^ «Beerberg - Peakbagger.com». www.peakbagger.com. Besøkt 11. februar 2020. 

Eksterne lenker

rediger