Carl Friedrich Zeiss (født 11. september 1816 i Weimar, død 3. desember 1888 i Jena) var en tysk mekaniker og forretningsmann. Han grunnla i 1846 selskapet Carl Zeiss AG som senere utviklet seg til å bli et verdensomspennende konsern, med produksjon av blant annet optisk og elektronisk utstyr.

Carl Zeiss
Født11. sep. 1816[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Weimar[5][6]
Død3. des. 1888[1][2][4][7]Rediger på Wikidata (72 år)
Jena[8][6]
BeskjeftigelseGründer, fotograf, fysiker, ingeniør Rediger på Wikidata
Utdannet vedFriedrich-Schiller-Universität Jena
Wilhelm-Ernst-Gymnasium
SøskenGustav Zeiss
NasjonalitetSachsen-Weimar-Eisenach

Zeissmikroskop fra 1879

Liv rediger

Carl Friedrich Zeiss var det femte av de tolv barna til ekteparet Johanna Antoinette Friederike (1786–1856) og Johann Gottfried August Zeiss (1785–1849).[9] Fem av søsknene levde til de nådde voksen alder. Johanna Antoinette Friederike var datter av jurist og byfogd Johann Heinrich Schmith. Johann Gottfried August Zeiss var dreier av utdannelse og arbeidet blant annet med omdannelse av perlemor, rav og elfenben til kostbare smykker og andre verdigjenstander. I denne forbindelse traff han storhertug Karl Fredrik av Sachsen-Weimar (1783–1853) og de to innledet et vennskap som skulle vare i 40 år. Da familiens femte barn ble født var storhertugen gudfar og gutten ble døpt Carl Friedrich.[9]

Carl Zeiss giftet seg i 1849 med den 11 år yngre Bertha Schatter. Bertha døde i 1850 under fødselen til parets første sønn, Roderich Zeiss. Carl Zeiss giftet seg for andre gang i 1853 med Ottilie Trinkler. Paret fikk tre barn: Karl Otto (1854–1925), Hedwig (1856–1935) og Sidonie (1861–1920).

Utdannelse og yrkeskarriere rediger

Carl Zeiss gikk fra 1834 til 1838 i lære hos hoffmekaniker og dosent ved universitetet i Jena, Friedrich Körner.[9] Fra det andre studieåret fulgte han også naturvitenskapelige forelesninger og forelesninger i matemtikk ved universitetet. Fra 1838 tok han videreutdannelse i Stuttgart, Darmstadt, Wien og Berlin. I Wien fulgte han forelesninger over mekanikk og avla eksamen med utmerkelse. Året 1845 ble han igjen innskrevet som student i Jena og fulgte der forelesninger i matematikk og kjemi.

Den 17. november 1846 startet han sin egen virksomhet.[9] Først konstruerte, bygget og reparerte han et bredt register av kjemiske og fysikalske instrumenter og drev også med salg av slikt utstyr. I 1847 begynte han konstruksjonen av et enkelt mikroskop. Forretningen gikk godt; i 1847 ansatte han sin første lærling og flyttet senere samme år inn i et større verksted.

Zeiss konsentrerte sin produksjon om mikroskoper og stilte store krav til kvalitet og presisjon. Mangelfulle produkter tok han selv og ødela på ambolten med en hammer.[9]

I 1866 innledet Carl Zeiss samarbeid med Ernst Abbe med det formål å produsere objektivlinser basert på matematiske beregninger. Abbe-linsene ble en stor suksess og i 1879 ble mikroskop nummer 3 000 solgt. I 1884 flyttet Otto Schott til Jena og etablerte sammen med Carl Zeiss, Roderich Zeiss og Ernst Abbe «Glastechnische Laboratorium Schott & Genossen», det som senere skulle bli Schott AG og søsterselskap til Carl Zeiss AG.

Universitetet i Jena utnevnte i 1880 Carl Zeiss til dr. phil. h.c..[9]

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Carl-Zeiss, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 67058[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Цейс Карл Фридрих, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0073217[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b c d e f Zeisskonsernets internettside Arkivert 24. mai 2013 hos Wayback Machine., lest 31. august 2013

Eksterne lenker rediger