Raps

kulturplante

Raps (Brassica napus subsp. oleifera) er en kulturplante med karakteristiske gule blomster, og er i samme slekt som kål, og er samme art som kålrot. Raps dyrkes av bønder i Amerika og Europa. Raps treskes med en skurtresker om høsten slik som korn høstes. Rapsfrøene er små og nesten helt svarte. Vanninnhold ved høsting bør helst være lavt, men oljeinnholdet er opp i mot 50 %.

Raps
En blomstrende rapsåker i Skåne
En blomstrende rapsåker i Skåne
Vitenskapelig(e)
navn
:
Brassica napus oleifera
Norsk(e) navn: raps
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Planter
Divisjon: Dekkfrøete planter
Klasse: Tofrøbladete planter
Orden: Korsblomstordenen
Familie: Korsblomstfamilien
Slekt: Kålslekta
Art: Fôrkål
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: tempererte regioner av Eurasia

Raps antas ha oppstått som en spontan allopolyploid mellom rybs og kål.[1]

Dyrkingsteknikker til rapsRediger

Raps er en plante som trenger mye Svovel (S) og også ganske mye Nitrogen (N). Raps trenger ikke sprøyting på grunn av rask etablering om våren. Dette gjør at rapsen utkonkurrerer ugresset. I konvensjonelt landbruk behandles rapsplanten med 2-3 skadedyrbehandlinger: 1-2 behandlinger mot rapsglansbille og i enkelte år en behandling mot jordloppe. Rapsplanten behandles også under blomstringen mot soppsykdommer som storknollet råtesopp. Rapsfrøene er meget små, noe som gjør at såmengden er 0,7-1,2 kg pr mål.

VarianterRediger

Raps finnes i to varianter, høstraps og vårraps, avhengig av årstiden de sås på. Vårrapsen er mer hardfør og krever mindre gjødsel, mens høstrapsen har høyere oljeinnhold. Det er vårrapsen som er mest populær i Norge, men høstraps dyrkes også innenfor Norges grenser.

BrukRediger

Oljen som presses fra de små, svarte frøene kalles rapsolje, og kan brukes som matolje og brensel (biodiesel). Melet som blir igjen brukes i kraftfôrindustrien.

ReferanserRediger

  1. ^ «raps». Store norske leksikon. Besøkt 15. februar 2022. 

Eksterne lenkerRediger