Amerika

landmassene mellom Atlanterhavet i øst og Stillehavet i vest

Amerika

Kart over Amerika

Areal 42 538 228 km²
Folkemengde 1 032 744 987
Land 35
Territorier 25
Subregioner
1. Karibia
2. Nordlige Amerika
3. Sentrale Amerika
4. Sørlige Amerika
Språk engelsk, fransk, portugisisk, spansk med flere
Største byer
1. São Paulo
2. Mexico by
3. New York
4. Buenos Aires
5. Rio de Janeiro
6. Los Angeles
7. Bogotá
8. Lima
9. Chicago

Amerika er landmassene mellom Atlanterhavet i øst og Stillehavet i vest inndelt i 35 selvstendige stater og 25 avhengige territorier.

FN deler verdensdelen inn i fire subregioner: Nordlige Amerika, Sentrale Amerika, Karibia og Sørlige Amerika[1].

HistorieRediger

Utdypende artikkel: Amerikas historie

En regner med at menneskene kom fra nord over Beringstredet til den nordlige delen av det nordamerikanske kontinentet og deretter spredte seg sørover.

Islendingen Leiv Eriksson er den første kjente europeeren som reiste til Nord-Amerika (L'Anse aux Meadows i provinsen Newfoundland og Labrador i Canada). Det skjedde rundt år 998. I 1492 «oppdaget» Christofer Columbus Bahamasøyene og De karibiske øyer, og den spanske koloniseringa begynte. Kolonimaktene og innvandrerne omtalte gjerne Amerika som Den nye verden. De opprinnelige urfolkene (på 2000-tallet ofte omtalt som first nations) ble på spansk kalt indios fordi Columbus trodde at De karibiske øyer var en del av India som han opprinnelig skulle finne sjøveien til. De karibiske øyer, også omtalt som Karibia blir også kalt De vestindiske øyer.

Amerika ble oppkalt til ære for den italienske oppdagelsesreisende Amerigo Vespucci (1451–1512) i 1507,[2] men det var først på 1600-tallet at «America» ble allment brukt ved omtale av landmassene.[trenger referanse]

Selvstendige landRediger

Tabellen viser CIAs estimater for 2022.[3]

 
Politisk inndeling av Amerika
Selvstendige stater: Areal km² Folketall Hovedstad Offisielt språk Subregion
  USA 9 833 517 337 341 954 Washington D.C. Engelsk Nordlige Amerika
  Brasil 8 515 770 217 240 060 Brasília Portugisisk Sørlige Amerika
  Mexico 1 964 375 129 150 971 Mexico by Spansk Sentrale Amerika
  Colombia 1 138 910 49 059 221 Bogotá Spansk Sørlige Amerika
  Argentina 2 780 400 46 245 668 Buenos Aires Spansk Sørlige Amerika
  Canada 9 984 670 38 232 593 Ottawa Engelsk og fransk Nordlige Amerika
  Peru 1 285 216 32 275 736 Lima Spansk Sørlige Amerika
  Venezuela 912 050 29 789 730 Caracas Spansk Sørlige Amerika
  Chile 756 102 18 430 408 Santiago Spansk Sørlige Amerika
  Guatemala 108 889 17 703 190 Guatemala by Spansk Sentrale Amerika
  Ecuador 283 561 17 289 554 Quito Spansk Sørlige Amerika
  Bolivia 1 098 581 12 054 379 Sucre Spansk Sørlige Amerika
  Haiti 27 750 11 334 637 Port-au-Prince Fransk Karibia
  Cuba 110 860 11 008 112 Havanna Spansk Karibia
  Den dominikanske republikk 48 670 10 694 700 Santo Domingo Spansk Karibia
  Honduras 112 090 9 459 440 Tegucigalpa Spansk Sentrale Amerika
  Paraguay 406 752 7 356 409 Asunción Spansk Sørlige Amerika
  El Salvador 21 041 6 568 745 San Salvador Spansk Sentrale Amerika
  Nicaragua 130 370 6 301 880 Managua Spansk Sentrale Amerika
  Costa Rica 51 100 5 204 411 San José Spansk Sentrale Amerika
  Panama 75 420 4 337 768 Panama by Spansk Sentrale Amerika
  Uruguay 176 215 3 407 213 Montevideo Spansk Sørlige Amerika
  Jamaica 10 991 2 818 596 Kingston Engelsk Karibia
  Trinidad og Tobago 5 128 1 405 646 Port of Spain Engelsk Karibia
  Guyana 214 969 789 683 Georgetown Engelsk Sørlige Amerika
  Surinam 163 820 632 638 Paramaribo Nederlandsk Sørlige Amerika
  Belize 22 966 412 387 Belmopan Engelsk Sentrale Amerika
  Bahamas 13 880 355 608 Nassau Engelsk Karibia
  Barbados 430 302 674 Bridgetown Engelsk Karibia
  Saint Lucia 616 167 122 Castries Engelsk Karibia
  Grenada 344 113 949 St. George's Engelsk Karibia
  Saint Vincent og Grenadinene 389 100 969 Kingstown Engelsk Karibia
  Antigua og Barbuda 443 100 335 Saint John's Engelsk Karibia
  Dominica 751 74 629 Roseau Engelsk Karibia
  Saint Kitts og Nevis 261 54 488 Basseterre Engelsk Karibia

Avhengige landområderRediger

 
Kartet viser når de enkelte land ble uavhengige. Sort viser avhengige landområder i dag.
Avhengige områder:[4] Areal km² Folketall Hovedstad Språk Tilhører Subregion
  Puerto Rico 8 897 3 098 423 San Juan Spansk USA Karibia
  Guadeloupe 1 628 371 600 Basse-Terre Fransk Frankrike Karibia
  Martinique 1 128 348 200 Fort-de-France Fransk Frankrike Karibia
  Fransk Guyana 83 846 294 436 Cayenne Fransk Frankrike Sørlige Amerika
  Curaçao 444 152 379 Willemstad Nederlandsk Nederland Karibia
  Aruba 180 122 320 Oranjestad Nederlandsk Nederland Karibia
  De amerikanske Jomfruøyer 348 105 413 Charlotte Amalie Engelsk USA Karibia
  Bermuda 54 72 337 Hamilton Engelsk Storbritannia Nordlige Amerika
  Caymanøyene 264 64 309 George Town Engelsk Storbritannia Karibia
  Turks- og Caicosøyene 948 58 286 Cockburn Town Engelsk Storbritannia Karibia
  Grønland 2 166 086 57 792 Nuuk Grønlandsk Danmark Nordlige Amerika
  Sint Maarten 34 45 126 Philipsburg Nederlandsk Nederland Karibia
  De britiske Jomfruøyer 151 38 632 Road Town Engelsk Storbritannia Karibia
  Saint-Martin 54 32 792 Marigot Fransk Frankrike Karibia
  Bonaire 288 22 573 Kralendijk Nederlandsk Nederland Karibia
  Anguilla 91 18 741 The Valley Engelsk Storbritannia Karibia
  Saint-Barthélemy 25 7 103 Gustavia Fransk Frankrike Karibia
  Montserrat 102 5 414 Plymouth Engelsk Storbritannia Karibia
  Saint-Pierre og Miquelon 242 5 257 Saint-Pierre Fransk Frankrike Nordlige Amerika
  Sint Eustatius 21 3 242 Oranjestad Nederlandsk Nederland Karibia
  Falklandsøyene 12 173 3 198 Stanley Engelsk Storbritannia Sørlige Amerika
  Saba 13 1 911 The Bottom Nederlandsk Nederland Karibia
  Sør-Georgia og
Sør-Sandwichøyene
3 903 0 Storbritannia Sørlige Amerika
  Clipperton 6 0 Frankrike Sentrale Amerika
  Navassaøya 5 0 USA Karibia

Største byerRediger

Amerikas største byområder (urban agglomerations), folketall i 2022:[5]

DemografiRediger

Tabellene under viser FNs prognose i 2022 for befolkningsutviklingen i Amerika og verden:[6]

Verdensdel År 1950 Andel % År 2022 Andel % År 2100 Andel % Trend %
Afrika 227 549 000 9,10 1 426 736 000 17,89 3 924 421 000 37,92   175,06
Amerika 330 425 000 13,22 1 037 140 000 13,00 1 095 426 000 10,58   5,62
Asia 1 379 048 000 55,18 4 722 635 000 59,22 4 674 249 000 45,16   1,02
Europa 549 722 000 21,99 743 556 000 9,32 586 515 000 5,67   21,12
Oseania 12 578 000 0,50 45 039 000 0,56 68 712 000 0,66   52,56
Verden 2 499 322 000 100 7 975 105 000 100 10 349 323 000 100   29,77

I FNs statistikk er hele Russland lagt til Europa, mens hele Tyrkia og Kypros er lagt til Asia. Vest-Papua (Indonesia) som er en del av Melanesia er lagt til Asia, mens Hawaii (USA) og Påskeøya (Chile) som er deler av Polynesia er lagt til Amerika.

 
FNs inndeling av verden i subregioner
Subregioner År 1950 Andel % År 2022 Andel % År 2100 Andel % Trend %
Karibia 17 166 000 5,20 44 392 000 4,28 39 917 000 3,64   10,08
Nordlige Amerika 162 089 000 49,05 376 871 000 36,34 448 026 000 40,90   18,88
Sentrale Amerika 37 649 000 11,39 179 060 000 17,26 181 688 000 16,59   1,47
Sørlige Amerika 113 521 000 34,36 436 817 000 42,12 425 794 000 38,87   2,52
Amerika 330 425 000 100 1 037 140 000 100 1 095 426 000 100   5,62

Oppdeling av AmerikaRediger

 
Amerika ligger på den vestlige halvkule.

Det er vanlig å dele Amerikas landområder opp i 2 kontinenter. I mange land deles Amerika også opp i 2 verdensdeler.

I de spansktalende delene av Amerika regnes hele Amerika som én verdensdel. Amerika deles da opp i følgende subkontinenter (eller regioner)

FN deler Amerika inn geopolitisk i følgende regioner.[7]

Kulturell oppdelingRediger

Amerika deles også opp kulturelt

Største gjenlevende språk i bruk i AmerikaRediger

  • Spansk – brukt av omtrent 320 millioner innbyggere over hele Amerika.
  • Engelsk – brukt av omtrent 300 millioner i USA, Canada, Jamaica, Trinidad og Tobago, Bahamas, Bermuda, Belize, Guyana, Falklandsøyene samt mange øyer i Karibia.
  • Portugisisk – brukt av omtrent 185 millioner i Sør-Amerika, flesteparten i Brasil.
  • Fransk – brukt av omtrent 12 millioner i og rundt Canada, noen øyer i Karibia samt i Fransk Guyana i Sør-Amerika.
  • Quechua – brukt blant 10–13 millioner i Ecuador, Peru, Bolivia, nordlige Chile og nordvest i Argentina.
  • Haitisk – brukt av omtrent 6 millioner i Haiti, Canada og USA.
  • Guaraní – brukt av omtrent 6 millioner i Paraguay og enkelte regioner i Argentina, Bolivia og Brasil.
  • Italiensk – brukt av omtrent 4 millioner, mest i USA, Canada, Argentina, Uruguay og Brasil.
  • Tysk – brukt av omtrent 2,2 millioner. 1,1 millioner i USA og resten i deler av Latin-Amerika, som Brasil, Argentina, Chile og Paraguay.
  • Aymara – brukt av omtrent 2,2 millioner i Andesfjellene i Bolivia og Peru.
  • Quiché og andre mayiske språk – brukt av omtrent 1,9 millioner i Guatemala og sørlige deler av Mexico.
  • Nahuatl – brukt i sentrale deler av Mexico av omtrent 1,5 millioner. Dette var også språket til aztekerne.

«Amerika» på norsk, engelsk, fransk, spansk og portugisiskRediger

 
Martin Waldseemüllers verdenskart fra 1507 kan være første gang noen skrev «America» som betegnelse på «den nye verden». Navnet ble gitt til ære for Amerigo Vespucci som hadde beskrevet deler av kontinentet etter en reise 1501–1502.[2] På kartet sees ordet «America» trykt som navn på Sør-Amerika. Store områder i vest er fortsatt «ukjent land», terra incognita, men Waldseemüllers nyskapende og innflytelsesrike veggkart viser tydelig kontinentet og Stillehavet som atskilt fra Asia og Europa.

Da den tyske kartografen Martin Waldseemüller utformet et stort verdenskart i 1507, oppkalte han «Den nye verden» etter Amerigo Vespucci. Den italienske oppdagelsesreisende hadde besøkt kontinentet 1501-1502 og beskrevet geografien i to bøker som var godt kjent og dannet grunnlag for utformingen av deler av kartet.[2] Fordi landområder ble omtalt med hunkjønnsnavn, skrev Waldseemüller America, en latinisert, feminin form av Amerigo.[8] Veggkartet ble trykt som tresnitt i tolv blad i et opplag på angivelig tusen eksemplarer. Det ble siden kopiert av andre som dermed etablerte navnet. Waldseemüllers ambisiøse Universalis Cosmographia var lenge ansett som tapt, men ett eksemplar ble gjenfunnet i 1901 og kjøpt av det amerikanske kongressbiblioteket for ti millioner dollar i 2001.[2]

Ordet «America» brukes ofte på engelsk, stort sett av folk fra USA, Canada, Australia og Storbritannia som et synonym for USA, og folk derfra kalles amerikanere, i motsetning til for eksempel kanadiere, meksikanere og andre innbyggere i Nord- og Sør-Amerika. Dette kan skape forvirring for europeere og andre som ofte beskriver alle innbyggere i hele Amerika for amerikanere.

engelsk (hele engelsktalende verden) kalles de to verdensdelene Nord-Amerika og Sør-Amerika «Americas», og alle folkene som bor i Sør-Amerika kalles for søramerikanere, og alle folkene som bor i Nord-Amerika kalles for nordamerikanere.

fransk (først og fremst i Frankrike) blir Amerika (Amérique) delt opp i 4 regioner, Amérique du Nord, Amérique Centrale, Antilles og Amérique du Sud.

spansk kalles landområdet Amerika for «América» men subkontinentene Nord-Amerika, Antillene, Sentral-Amerika og Sør-Amerika blir omtalt som henholdsvis «Norteamérica» (tilsvarende norsk, Nord-Amerika), «Las Antillas» (Tilsvarende norsk, Antillene), «Centroamérica» (tilsvarende norsk, Sentral-Amerika) og «América del Sur» (tilsvarende norsk, Sør-Amerika).

portugisisk kalles hele landområdet også for «América» mens subkontinententene Nord-Amerika, Sentral-Amerika og Syd-Amerika blir omtalt som henholdsvis «América do Norte», «América Central» og «América do Sul». Karibia blir omtalt som «Caribe».

Nord-AmerikaRediger

I de fransk-talende deler av Canada (11 millioner av Canadas 33 millioner innbyggere i de kanadiske provinsene Québec, New Brunswick, Ontario, Nova Scotia, Manitoba og Saskatchewan), kalles kontinentet Nord-Amerika for «L'Amérique du nord» (tilsvarende norsk: Nord-Amerika).

Se ogsåRediger

 
Amerikanske folk framstilt på en opprinnelig tysk plansje gjengitt i Nordisk familjebok fra 1904

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger