Amerika

landmassene mellom Atlanterhavet i øst og Stillehavet i vest

Amerika

Kart over Amerika

Areal 42 229 981 km²
Folkemengde 1 040 515 037
Land 35
Territorier 25
Subregioner
1. Karibia
2. Nordlige Amerika
3. Sentrale Amerika
4. Sørlige Amerika
Språk spansk, engelsk, portugisisk, fransk med flere
Største byer
1. São Paulo
2. Mexico by
3. New York
4. Buenos Aires
5. Rio de Janeiro
6. Los Angeles
7. Bogotá
8. Lima
9. Chicago

Amerika er landmassene mellom Atlanterhavet i øst og Stillehavet i vest inndelt i 35 selvstendige stater og 25 avhengige territorier.

FN deler verdensdelen inn i fire subregioner: Nordlige Amerika, Sentrale Amerika, Karibia og Sørlige Amerika[1].

Historie rediger

Utdypende artikkel: Amerikas historie

En regner med at menneskene kom fra nord over Beringstredet til den nordlige delen av det nordamerikanske kontinentet og deretter spredte seg sørover.

Islendingen Leiv Eriksson er den første kjente europeeren som reiste til Nord-Amerika (L'Anse aux Meadows i provinsen Newfoundland og Labrador i Canada). Det skjedde rundt år 998. I 1492 «oppdaget» Christofer Columbus Bahamasøyene og De karibiske øyer, og den spanske koloniseringa begynte. Kolonimaktene og innvandrerne omtalte gjerne Amerika som Den nye verden. De opprinnelige urfolkene (på 2000-tallet ofte omtalt som first nations) ble på spansk kalt indios fordi Columbus trodde at De karibiske øyer var en del av India som han opprinnelig skulle finne sjøveien til. De karibiske øyer, også omtalt som Karibia blir også kalt De vestindiske øyer.

Amerika ble oppkalt til ære for den italienske oppdagelsesreisende Amerigo Vespucci (1451–1512) i 1507,[2] men det var først på 1600-tallet at «America» ble allment brukt ved omtale av landmassene.[trenger referanse]

Selvstendige land rediger

Tabellen viser CIAs estimater for 2023.[3]

 
Politisk inndeling av Amerika
Selvstendige amerikanske stater: Folketall Areal km² Hovedstad Språk Subregion
  USA 339 665 118 9 525 067 Washington D.C. Engelsk Nordlige Amerika
  Brasil 218 689 757 8 515 770 Brasília Portugisisk Sørlige Amerika
  Mexico 129 875 529 1 964 375 Mexico by Spansk Sentrale Amerika
  Colombia 49 336 454 1 138 910 Bogotá Spansk Sørlige Amerika
  Argentina 46 621 847 2 780 400 Buenos Aires Spansk Sørlige Amerika
  Canada 38 516 736 9 984 670 Ottawa Engelsk og fransk Nordlige Amerika
  Peru 32 440 172 1 285 216 Lima Spansk Sørlige Amerika
  Venezuela 30 518 260 912 050 Caracas Spansk Sørlige Amerika
  Chile 18 549 457 756 102 Santiago Spansk Sørlige Amerika
  Guatemala 17 980 803 108 889 Guatemala by Spansk Sentrale Amerika
  Ecuador 17 483 326 283 561 Quito Spansk Sørlige Amerika
  Bolivia 12 186 079 1 098 581 Sucre Spansk Sørlige Amerika
  Haiti 11 470 261 27 750 Port-au-Prince Fransk Karibia
  Cuba 10 985 974 110 860 Havanna Spansk Karibia
  Den dominikanske republikk 10 790 744 48 670 Santo Domingo Spansk Karibia
  Honduras 9 571 352 112 090 Tegucigalpa Spansk Sentrale Amerika
  Paraguay 7 439 863 406 752 Asunción Spansk Sørlige Amerika
  El Salvador 6 602 370 21 041 San Salvador Spansk Sentrale Amerika
  Nicaragua 6 359 689 130 370 Managua Spansk Sentrale Amerika
  Costa Rica 5 256 612 51 100 San José Spansk Sentrale Amerika
  Panama 4 404 108 75 420 Panama by Spansk Sentrale Amerika
  Uruguay 3 416 264 176 215 Montevideo Spansk Sørlige Amerika
  Jamaica 2 820 982 10 991 Kingston Engelsk Karibia
  Trinidad og Tobago 1 407 460 5 128 Port of Spain Engelsk Karibia
  Guyana 791 739 214 969 Georgetown Engelsk Sørlige Amerika
  Surinam 639 759 163 820 Paramaribo Nederlandsk Sørlige Amerika
  Belize 419 137 22 966 Belmopan Engelsk Sentrale Amerika
  Bahamas 358 508 13 880 Nassau Engelsk Karibia
  Barbados 303 431 430 Bridgetown Engelsk Karibia
  Saint Lucia 167 591 616 Castries Engelsk Karibia
  Grenada 114 299 344 St. George's Engelsk Karibia
  Antigua og Barbuda 101 489 443 Saint John's Engelsk Karibia
  Saint Vincent og Grenadinene 100 804 389 Kingstown Engelsk Karibia
  Dominica 74 656 751 Roseau Engelsk Karibia
  Saint Kitts og Nevis 54 817 261 Basseterre Engelsk Karibia
Sum 1 035 515 447 39 948 847

Avhengige landområder rediger

 
Kartet viser når de enkelte land ble uavhengige. Sort viser avhengige landområder i dag.
Avhengige områder: Folketall[4] Areal km²[5] Dato Hovedstad Språk Subregion
Biland til Danmark:
  Grønland 56 609 2 166 086 01.01.2023 Nuuk Grønlandsk Nordlige Amerika
Regioner i Frankrike:
  Guadeloupe 375 845 1 628 01.01.2023 Basse-Terre Fransk Karibia
  Martinique 347 686 1 128 01.01.2023 Fort-de-France Fransk Karibia
  Fransk Guyana 301 099 83 846 01.01.2023 Cayenne Fransk Sørlige Amerika
Biland til Frankrike:
  Saint-Martin 31 801 50 01.01.2020 Marigot Fransk Karibia
  Saint-Barthélemy 10 289 25 01.01.2019 Gustavia Fransk Karibia
  Saint-Pierre og Miquelon 5 925 242 01.01.2020 Saint-Pierre Fransk Nordlige Amerika
  Clipperton 6 Sentrale Amerika
Biland til Nederland:
  Curaçao 148 925 444 01.01.2023 Willemstad Nederlandsk Karibia
  Aruba 107 457 180 01.01.2022 Oranjestad Nederlandsk Karibia
  Sint Maarten 42 938 34 01.01.2023 Philipsburg Nederlandsk Karibia
Kommuner i Nederland:
  Bonaire 24 090 288 01.01.2023 Kralendijk Nederlandsk Karibia
  Sint Eustatius 3 293 21 01.01.2023 Oranjestad Nederlandsk Karibia
  Saba 2 035 13 01.01.2023 The Bottom Nederlandsk Karibia
Biland til Storbritannia:
  Caymanøyene 71 432 264 10.10.2021 George Town Engelsk Karibia
  Bermuda 63 880 54 01.01.2021 Hamilton Engelsk Nordlige Amerika
  Turks- og Caicosøyene 46 131 948 01.07.2021 Cockburn Town Engelsk Karibia
  De britiske Jomfruøyer 28 054 151 12.07.2010 Road Town Engelsk Karibia
  Anguilla 15 701 91 01.01.2022 The Valley Engelsk Karibia
  Montserrat 4 433 102 01.07.2022 Plymouth Engelsk Karibia
  Falklandsøyene 3 032 12 173 09.10.2016 Stanley Engelsk Sørlige Amerika
  Sør-Georgia og
Sør-Sandwichøyene
3 903 Sørlige Amerika
Biland til USA:
  Puerto Rico 3 221 789 9 104 01.07.2022 San Juan Spansk Karibia
  De amerikanske Jomfruøyer 87 146 348 01.04.2020 Charlotte Amalie Engelsk Karibia
  Navassaøya 5 Karibia
Sum 4 999 590 2 281 134

Største byer rediger

Amerikas største byområder (urban agglomerations), folketall i 2022:[6]

Demografi rediger

Tabellene under viser FNs prognose i 2022 for befolkningsutviklingen i Amerika og verden:[7]

Verdensdel År 1950 Andel % År 2022 Andel % År 2100 Andel % Trend %
Afrika 227 549 000 9,10 1 426 736 000 17,89 3 924 421 000 37,92   175,06
Amerika 330 425 000 13,22 1 037 140 000 13,00 1 095 426 000 10,58   5,62
Asia 1 379 048 000 55,18 4 722 635 000 59,22 4 674 249 000 45,16   1,02
Europa 549 722 000 21,99 743 556 000 9,32 586 515 000 5,67   21,12
Oseania 12 578 000 0,50 45 039 000 0,56 68 712 000 0,66   52,56
Verden 2 499 322 000 100 7 975 105 000 100 10 349 323 000 100   29,77

I FNs statistikk er hele Russland lagt til Europa, mens hele Tyrkia og Kypros er lagt til Asia. Vest-Papua (Indonesia) som er en del av Melanesia er lagt til Asia, mens Hawaii (USA) og Påskeøya (Chile) som er deler av Polynesia er lagt til Amerika.

 
FNs inndeling av verden i subregioner
Subregioner År 1950 Andel % År 2022 Andel % År 2100 Andel % Trend %
Karibia 17 166 000 5,20 44 392 000 4,28 39 917 000 3,64   10,08
Nordlige Amerika 162 089 000 49,05 376 871 000 36,34 448 026 000 40,90   18,88
Sentrale Amerika 37 649 000 11,39 179 060 000 17,26 181 688 000 16,59   1,47
Sørlige Amerika 113 521 000 34,36 436 817 000 42,12 425 794 000 38,87   2,52
Amerika 330 425 000 100 1 037 140 000 100 1 095 426 000 100   5,62

Oppdeling av Amerika rediger

 
Amerika ligger på den vestlige halvkule.

Det er vanlig å dele Amerikas landområder opp i 2 kontinenter. I mange land deles Amerika også opp i 2 verdensdeler.

I de spansktalende delene av Amerika regnes hele Amerika som én verdensdel. Amerika deles da opp i følgende subkontinenter (eller regioner)

FN deler Amerika inn geopolitisk i følgende regioner.[8]

Kulturell oppdeling rediger

Amerika deles også opp kulturelt

Største gjenlevende språk i bruk i Amerika rediger

  • Spansk – brukt av omtrent 320 millioner innbyggere over hele Amerika.
  • Engelsk – brukt av omtrent 300 millioner i USA, Canada, Jamaica, Trinidad og Tobago, Bahamas, Bermuda, Belize, Guyana, Falklandsøyene samt mange øyer i Karibia.
  • Portugisisk – brukt av omtrent 185 millioner i Sør-Amerika, flesteparten i Brasil.
  • Fransk – brukt av omtrent 12 millioner i og rundt Canada, noen øyer i Karibia samt i Fransk Guyana i Sør-Amerika.
  • Quechua – brukt blant 10–13 millioner i Ecuador, Peru, Bolivia, nordlige Chile og nordvest i Argentina.
  • Haitisk – brukt av omtrent 6 millioner i Haiti, Canada og USA.
  • Guaraní – brukt av omtrent 6 millioner i Paraguay og enkelte regioner i Argentina, Bolivia og Brasil.
  • Italiensk – brukt av omtrent 4 millioner, mest i USA, Canada, Argentina, Uruguay og Brasil.
  • Tysk – brukt av omtrent 2,2 millioner. 1,1 millioner i USA og resten i deler av Latin-Amerika, som Brasil, Argentina, Chile og Paraguay.
  • Aymara – brukt av omtrent 2,2 millioner i Andesfjellene i Bolivia og Peru.
  • Quiché og andre mayiske språk – brukt av omtrent 1,9 millioner i Guatemala og sørlige deler av Mexico.
  • Nahuatl – brukt i sentrale deler av Mexico av omtrent 1,5 millioner. Dette var også språket til aztekerne.

«Amerika» på norsk, engelsk, fransk, spansk og portugisisk rediger

 
Martin Waldseemüllers verdenskart fra 1507 kan være første gang noen skrev «America» som betegnelse på «den nye verden». Navnet ble gitt til ære for Amerigo Vespucci som hadde beskrevet deler av kontinentet etter en reise 1501–1502.[2] På kartet sees ordet «America» trykt som navn på Sør-Amerika. Store områder i vest er fortsatt «ukjent land», terra incognita, men Waldseemüllers nyskapende og innflytelsesrike veggkart viser tydelig kontinentet og Stillehavet som atskilt fra Asia og Europa.

Da den tyske kartografen Martin Waldseemüller utformet et stort verdenskart i 1507, oppkalte han «Den nye verden» etter Amerigo Vespucci. Den italienske oppdagelsesreisende hadde besøkt kontinentet 1501-1502 og beskrevet geografien i to bøker som var godt kjent og dannet grunnlag for utformingen av deler av kartet.[2] Fordi landområder ble omtalt med hunkjønnsnavn, skrev Waldseemüller America, en latinisert, feminin form av Amerigo.[9] Veggkartet ble trykt som tresnitt i tolv blad i et opplag på angivelig tusen eksemplarer. Det ble siden kopiert av andre som dermed etablerte navnet. Waldseemüllers ambisiøse Universalis Cosmographia var lenge ansett som tapt, men ett eksemplar ble gjenfunnet i 1901 og kjøpt av det amerikanske kongressbiblioteket for ti millioner dollar i 2001.[2]

Ordet «America» brukes ofte på engelsk, stort sett av folk fra USA, Canada, Australia og Storbritannia som et synonym for USA, og folk derfra kalles amerikanere, i motsetning til for eksempel kanadiere, meksikanere og andre innbyggere i Nord- og Sør-Amerika. Dette kan skape forvirring for europeere og andre som ofte beskriver alle innbyggere i hele Amerika for amerikanere.

engelsk (hele engelsktalende verden) kalles de to verdensdelene Nord-Amerika og Sør-Amerika «Americas», og alle folkene som bor i Sør-Amerika kalles for søramerikanere, og alle folkene som bor i Nord-Amerika kalles for nordamerikanere.

fransk (først og fremst i Frankrike) blir Amerika (Amérique) delt opp i 4 regioner, Amérique du Nord, Amérique Centrale, Antilles og Amérique du Sud.

spansk kalles landområdet Amerika for «América» men subkontinentene Nord-Amerika, Antillene, Sentral-Amerika og Sør-Amerika blir omtalt som henholdsvis «Norteamérica» (tilsvarende norsk, Nord-Amerika), «Las Antillas» (Tilsvarende norsk, Antillene), «Centroamérica» (tilsvarende norsk, Sentral-Amerika) og «América del Sur» (tilsvarende norsk, Sør-Amerika).

portugisisk kalles hele landområdet også for «América» mens subkontinententene Nord-Amerika, Sentral-Amerika og Syd-Amerika blir omtalt som henholdsvis «América do Norte», «América Central» og «América do Sul». Karibia blir omtalt som «Caribe».

Nord-Amerika rediger

I de fransk-talende deler av Canada (11 millioner av Canadas 33 millioner innbyggere i de kanadiske provinsene Québec, New Brunswick, Ontario, Nova Scotia, Manitoba og Saskatchewan), kalles kontinentet Nord-Amerika for «L'Amérique du nord» (tilsvarende norsk: Nord-Amerika).

Se også rediger

 
Amerikanske folk framstilt på en opprinnelig tysk plansje gjengitt i Nordisk familjebok fra 1904

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger