Bahamas

land i Karibia

Bahamas (engelsk: The Bahamas), eller formelt Bahamassambandet (engelsk: Commonwealth of The Bahamas), er en selvstendig engelskspråklig stat i Vestindia. Landet er en samling av 700 øyer i Atlanterhavet, øst for Florida i USA, nord for Cuba og resten av Det karibiske hav, samt vest for Turks- og Caicosøyene.

Bahamassambandet
Commonwealth of The Bahamas

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen
Nasjonalt motto:
Engelsk: Forward Upward Onward Together
(Fremover, oppover, forover, sammen)

Kart over Bahamassambandet

InnbyggernavnBahamaner, bahamansk
Grunnlagt10. juli 1973
HovedstadNassau
TidssoneUTC−5
Areal
 – Totalt
 – Vann
Rangert som nr. 161
13 878 km²
28 %
Vannfylt arealandel27,9%
Befolkning
 – Totalt
Rangert som nr. 179
395 361[1] (2017)
Bef.tetthet28,49 innb./km²
HDI0,812 (2021)
StyreformKonstitusjonelt monarki
KongeCharles III
Generalguvernør:
Statsminister
Cynthia A. Pratt
Philip Davis
Offisielt språkEngelsk
Uavhengighet fraStorbritannia
10. juli 1973
ValutaBahamansk dollar (BSD)
Nasjonaldag10. juli
Nasjonalsang«March On, Bahamaland»
ISO 3166-kodeBS
Toppnivådomene.bs
Landskode for telefon+1242

Naturgeografi rediger

Den største øya på Bahamas er Andros, som ligger helt i vest. Andre øyer er Eleuthera, Cat Island, Long Island, San Salvador, Acklins, Crooked Island, Exuma og Mayaguana.

Bahamas' hovedstad og største by Nassau ligger på den lille øya New Providence. Øyene har et subtropisk til tropisk klima som i betydelig grad blir moderert av Golfstrømmen, særlig om vinteren.

Turks- og Caicosøyene og tre øyer til er en geografisk fortsettelse av Bahamas, men hører ikke til Bahamas-samveldet.

Klima rediger

Bahamas har subtropisk klima der vintrene er milde og somrene er varme og fuktige. Det subtropiske klimaet påvirkes av Golfstrømmen og nordøstpassaten. Temperaturene varierer fra 21 grader om vinteren (januar) til 27 grader om sommeren (august). Årsnedbør er omkring 1 170 millimeter. Det faller mest regn i sommermånedene. Orkaner er en trussel fra midten av juli til midten av september.[2]

I 2019 ble landet hardt rammet av orkanen Dorian.[3] Orkanen var den sterkeste som hadde blitt registrert i Atlanterhavet siden 1935 og hadde en styrke på fem da den traff øygruppen.[4] Den traff Bahamas den 1. september og brukte to døgn til å forlate øygruppen.[5] Over 70 000 ble gjort hjemløse (nesten en femtedel av befolkningen).[6]

Historie rediger

Paleo-indianere kan ha vært bosatt i området opprinnelig, men ble fortrengt av arawak-talende taino-indianere fra Hispaniola og Cuba som innvandret til det sørlige Bahamas på 700-tallet e.Kr. og etter hvert dannet befolkningsgruppen lucayanerne. Det ble gjort et overslag på at det fantes 40 000 lucayanere i området da Christofer Colombus kom til øyene. Columbus' første landgang i Amerika var på øya San Salvador, også kalt Watling Island (etter en senere engelsk pirat), som ligger i de sørlige deler av Bahamas. Det var her Columbus fikk kontakt med lucayanerne og begynte å bytte varer med dem.

Etter at de bahamanske lucayanerne ble sendt til Hispaniola som slaver, gikk mange lucayanske samfunn til grunne etterhvert som befolkningen ble redusert på grunn av tvangsarbeid, tvungen militærtjeneste, utvandring og ekteskap, og av at de pådro seg europeiske sykdommer som de ikke var resistente mot. Etter at den lucayanske befolkningen var nesten utryddet, var øyene praktisk talt uten bosetning helt til engelske kolonister kom fra Bermuda i 1647. De såkalte «eleutherianske eventyrerne» bosatte seg på øya Eleuthera.

Bahamas ble en britisk kronkoloni i 1718. Omtrent 8 000 lojalister og deres slaver flyttet til øyene sent på 1700-tallet fra de nordamerikanske delstatene New York, Florida og Carolina. Slaveriet ble endelig opphevet i hele det britiske imperiet 1. august 1834, og dette gjaldt også for Bahamas. Dette førte til at mange rømte slaver flyktet over havet fra USA i håp om å få frihet på Bahamas.

Britene ga øyene indre selvstyre i 1964, og i 1973 fikk Bahamas full uavhengighet. Landet fortsatte som monarki med dronning Elizabeth II som statsoverhode. Det ble medlem av Samveldet av nasjoner.

Politikk og administrasjon rediger

 
Regjeringsbygningen i Nassau

Bahamas er en selvstendig stat siden 1973. Landets lovgivende og politiske tradisjoner står veldig nær Storbritannias.

Den ikke-fastboende kongen av Bahamas, Charles III, er det seremonielle statsoverhodet, representert av en bahamansk generalguvernør. Statsministeren er regjeringssjefen, og er leder av partiet med flest medlemmer i det valgte House of Assembly. Det andre kammeret utenom House of Assembly er Overhuset eller Senatet. Senatets medlemmer er ikke folkevalgte, men blir utnevnt av generalguvernøren. Den utøvende makten ligger hos regjeringen, mens den lovgivende makten utøves av både regjeringen og de to kamrene.

Partisystemet er dominert av det Progressive Liberale Partiet som er et sentrum-venstre parti og den Frie Nasjonale Bevegelsen som er et sentrum-høyre parti. Det finnes også andre små partier som ikke har vunnet valg til parlamentet. Av disse partiene kan nevnes Bahamas Demokratiske Bevegelse, Samlingen for Demokratisk Reform og det Bahamanske Nasjonalistpartiet.

Konstitusjonell beskyttelse inkluderer ytrings- og pressefrihet, religions- og organisasjonsfrihet. Bahamas er et fullverdig deltakende medlem av CARICOM, det karibiske fellesskapet.

Den dømmende makten ligger hos den utøvende makten og den lovgivende forsamling. Rettssystemet er basert på britisk alminnelig lov («common law»).

Administrative inndelinger rediger

Bahamas er delt inn i 31 distrikter.

Forsvars- og utenrikspolitikk rediger

Landets forsvarsstyrke, Royal Bahamas Defence Force, ble etablert i 1980. I tillegg til oppgaven med å ivareta landets forsvar, skal forsvarsstyrken også bidra til indre sikkerhet og orden og bistå ved naturkatastrofer og krisesituasjoner.[7]

Royal Bahamas Defence Force består av en sjøforsvarsskvadron og en luftforsvarsving. Til sammen disponerer forsvaret en styrke på 1 061 mann (2010). [8]

Næringsliv rediger

Den største industrien på Bahamas er turistindustrien. Hovedstaden Nassau har jevnlig besøk av cruiseskip.

 
Cruiseskip i Nassau
Økonomiske nøkkeltall Verdi % av BNP År, kilde
BNP 6,21 mrd US$ 2006, UN Statistics
BNP (vekst) (Verdensbanken) 3,9 % 2006, UNDP Database
Industriproduksjon 1,3 % 2006, UN Statistics
Konsumpriser 1,8 % 2006, UN Statistics
Renter 3 mnd
Arbeidsløshet 10,0 % 2004, UN Statistics
Handelsbalanse −0,78 mrd US$ 2006, UN Statistics
Betalingsbalanse −0,77 mrd US$ 2006, WTO Trade profiles
Utviklingshjelp
BNP per innb 18.155 US$ 2005, UN Statistics

Kultur rediger

Popgruppen Baha Men, mest kjent for hiten Who Let the Dogs Out fra 2000, er fra øystaten.

Referanser rediger

  1. ^ https://data.worldbank.org/indicator/SP.POP.TOTL; World Bank Open Data; besøksdato: 8. april 2019.
  2. ^ Thuesen, Nils Petter (30. juli 2019). «Bahamas». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 9. september 2019. 
  3. ^ Ihle, Marthe (4. september 2019). «Rystende bilder etter superorkanen». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 4. september 2019. 
  4. ^ «Advarer om ekstrem ødeleggelse av Dorian: 13.000 hjem skadet eller ødelagt». www.vg.no. 2. september 2019. Besøkt 4. september 2019. 
  5. ^ CNN, Ray Sanchez (4. september 2019). «'There is nothing here': For the 70,000 in the Bahamas left homeless by Dorian, the future is uncertain». CNN. Besøkt 9. september 2019. «Dorian pummeled Abaco and Grand Bahama Islands for two days, with 30 inches of rain and a storm surge as high as 23 feet.» 
  6. ^ CNN, Ray Sanchez (8. september 2019). «'There is nothing here': For the 70,000 in the Bahamas left homeless by Dorian, the future is uncertain». CNN. Besøkt 9. september 2019. 
  7. ^ «Chapter 9: Special Section: The Caribbean», i A Comparative Atlas of Defence in Latin America and Caribbean – 2010 Edition, Buenos Aires: RESDAL, 2010, s. 113-114.
  8. ^ «Chapter 9: Special Section: The Caribbean», i A Comparative Atlas of Defence in Latin America and Caribbean – 2010 Edition, Buenos Aires: RESDAL, 2010, s. 116.

Eksterne lenker rediger