Den britiske monarken

Den britiske monarken er statsoverhode i Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland og i britiske oversjøiske territorier og kronbesittelser. Monarken er etter eldre britisk teori den såkalte «kilden» (fount) til den utøvende, dømmende og (som Konge/Dronning i Parlament) lovgivende makt. Realiteten er at både kongemakten og de andre statsorganene er underlagt folkestyret gjennom Parlamentet som nasjonalforsamling. Den britiske monarken har også formell posisjon som den høyeste lederen av Den engelske kirke, samt er overhode for Samveldet av nasjoner og statssjef i 15 andre samvelderiker.

Den britiske monarken
His Majesty the King of the United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland and of His other Realms and Territories
Royal Coat of Arms of the United Kingdom (Both Realms).svg
Charles III
Typemonark
Sittende
Charles III

siden 8. september 2022
VirkeområdeDet forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland, britiske oversjøiske territorier og kronbesittelser
Tiltaleformmajestet
ResidensSt. James’s Palace
Nettstedhttp://royal.uk/
Georg III var konge av Storbritannia og konge av Irland fra 1760 til 1801, og konge av Det forente kongerike Storbritannia og Irland fra 1801 til 1820.

Monarkens rolle er idag hovedsakelig seremoniell med symbolsk betydning. Storbritannias politiske system er basert på Westminster-modellen og parlamentarisme, der monarken ikke lenger har politisk og reell makt, men er underlagt konstitusjonell sedvane.

Monarken er i teorien også «kilde» til rettvesenets myndighetsutøvelse (fount of justice), og rettslig påtale finner sted i monarkens navn. Dommere fatter sine avgjørelser i monarkens navn. Monarken kan etter konstitusjonell sedvane ikke stilles for retten. Det er imidlertid lite tenkelig at monarken kan opptre i strid med konstitusjonell sedvane, strengere straffebud eller sentrale sivilrettslige regler, uten at det vil medføre sanksjoner mot vedkommende, spesielt et krav om at vedkommende må fratre posisjonen som monark.

SuksesjonRediger

Den nåværende monarken er kong Charles III (siden 8. september 2022) og hans etterfølger er etter britisk rett William, prins av Wales (sønn av kongen, født 21. juni 1982).

Den nåværende monarkens tittel i Storbritannia er Hans Majestet Charles den tredje, av Guds Nåde, av Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland og Hans andre Riker og Territorier Konge, Overhode av Samveldet, Forsvarer av Troen.[1][2][3][4]

Tittelen Troens Forsvarer stammer tilbake til 1500-tallet. Henrik VIII ble gitt tittelen av paven, pga. en bok han gav ut i 1521, der han fastslo at paven var Kirkens øverste leder. Troen han forsvarte var altså katolisismen. Da Henrik brøt med den katolske kirke i 1530, trakk paven tittelen tilbake, siden Henrik nå var blitt en «troens angriper». I 1544 gav parlamentet Edvard VI tittelen Troens Forsvarer, siden han nå forsvarte den protestantiske kirken mot katolisismen, og tittelen har fulgt den britiske monarken siden, siden monarken er den engelske kirkens øverste leder. Tittelen forkortes «Fid. Def.» eller «F.D.»(la. fidei defensor) på alle britiske mynter.

Arverett til den britiske tronen er begrenset ved en lov av 1701 (Act of Settlement) til protestantiske etterkommere av kurfyrstinne Sofia av Hannover, hvor mannlige arvinger har forrang foran kvinnelige og arvinger som har ektet katolikker er ekskludert.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Titles and Heraldry | Prince of Wales». 
  2. ^ «Titles and Heraldry | Prince of Wales». 30. mars 2018. Arkivert fra originalen 30 March 2018.  Sjekk datoverdier i |arkivdato= (hjelp)
  3. ^ «Charles, prince of Wales | British prince | Britannica». 
  4. ^ Hyland, Rose (28. januar 2016). «The Prince of Wales». 

Eksterne lenkerRediger