Antigua og Barbuda

land i Karibia

Antigua og Barbuda er en liten øystat beliggende mellom den østre delen av Det karibiske hav og Atlanterhavet. Landets hovedstad er Saint John's og statsoverhode er Charles III. Etter å ha vært britisk koloni siden 1632 ble landet selvstendig i 1981. Geografisk regnes landet til øygruppen Leewardøyene som igjen er en del av De små Antiller. De omliggende øystatene er Guadeloupe i sør, Montserrat i sørvest, Saint Kitts og Nevis i vest og Saint-Barthélemy og Saint Martin i nordvest.

Antigua og Barbuda
Antigua og Barbuda

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen
Nasjonalt motto:
Engelsk: Each Endeavouring, All Achieving
(Hver enkelt streber, alle oppnår)

Kart over Antigua og Barbuda

InnbyggernavnAntiguaner, antiguansk
Grunnlagt1. november 1981
HovedstadSaint John's
TidssoneUTC−4
Areal
 – Totalt
 – Vann
Rangert som nr. 199
440,29 km²
0 %
Befolkning
 – Totalt
Rangert som nr. 197
101 489[1] (2023)
Bef.tetthet230,5 innb./km²
HDI0,788 (2021)
Lesekyndighet99% (2015)[2]
StyreformMonarki
KongeCharles III
Generalguvernør:
Statsminister
Rodney Williams
Gaston Browne
Offisielt språkEngelsk
Uavhengighet fraStorbritannia
1. november 1981
ValutaØstkaribisk dollar (XCD)
Nasjonaldag1. november
Nasjonalsang«Fair Antigua, We Salute Thee»
ISO 3166-kodeAG
Toppnivådomene.ag
Landskode for telefon+1268

Naturgeografi rediger

Antigua og Barbuda har et tropisk klima og en gjennomsnittstemperatur på omtrent 27 °C. Temperaturen om vinteren er omtrent 23 °C, om sommeren og høsten omkring 30 °C. Den kaldeste perioden er fra desember til februar.

Antigua og Barbuda er utsatt for tropiske orkaner. Orkanen Irma utslettet mye av Barbuda i 2017. Øyene har en årlig nedbørsmengde på omtrent 1100 mm. Det regner mest fra september til november.

Kun 11 % av øyene er dekket av skog.[trenger referanse] Landets kystlinje er totalt 153 km lang, og øyene har til sammen 365 strender.[trenger referanse]

Antigua rediger

Antigua har et areal på 280 km². Øya er bygget opp av vulkansk materiale og kalkstein. Dens høyeste punkt er Boggy Peak, som ligger 402 meter over havet. Antigua har ikke overflatevann eller skog, og øya er sterkt utsatt for tørke. Landets hovedstad, Saint John's, ligger på denne øya. På Antigua finnes det en spesiell slange som ikke lever noe annet sted i verden.

Barbuda og Redonda rediger

Barbuda har et areal på 161 km² og ligger 40 km nord for Antigua. I motsetning til naboøya er Barbuda en flat koralløy med mye vegetasjon. De viktigste treslagene er mahogni og seder. Øyas største og eneste by er Codrington. Det høyeste punktet ligger på et platå øst for Codrington 44,5 meter over havet.

Redonda er en ubebodd klippeøy med et areal på omtrent 1 km² sørvest av Barbuda. Det høyeste punktet på øya ligger på omtrent 300 meter høy.

Demografi rediger

Befolkning og folkegrupper rediger

Antigua og Barbuda har 69 481 innbyggere. Befolkningen er ganske skjevt fordelt mellom øyene. Omkring 98 % av innbyggerne bor på Antigua, og bare omtrent 2 % på Barbuda. En hovedgrunn til dette er at den største byen, Saint John's, ligger på Antigua. Befolkningsveksten i 2000 var 0,55 % og befolkningstettheten er 156,84 innbyggere per km².

91 % av befolkningen er etterkommere av slaver fra Afrika, 4,4 % er av blandet etnisk opprinnelse, 1,7 % har europeisk opprinnelse, og resten kommer fra andre folkegrupper.[trenger referanse] De fleste hvite kommer opprinnelig fra Irland og Storbritannia, men det er også noen fra land i Midtøsten som Syria og Libanon. I tillegg finnes det noen fra andre steder i Asia og noen sefardiske jøder. En liten del av befolkningen på Antigua er innvandrere fra Dominica, Guyana og Jamaica. Det er også et økende antall innvandrere som kommer fra Den dominikanske republikk, Saint Vincent og Grenadinene og Nigeria.

En økende del av befolkningen bor i utlandet, stort sett i Storbritannia, USA og Canada.

Språk rediger

 
Oversikt over befolkningen i Antigua og Barbuda fra 1961 til 2003 (tallene angir antall tusen innbyggere).

Det offisielle språket i landet er engelsk, men mange snakker et antiguansk kreolspråk. Aksenten på Barbuda er litt forskjellig fra aksenten på Antigua. Spansk blir snakket flere steder hvor det finnes mange innvandrere fra Den dominikanske republikk.

Det antiguanske kreolspråket bruker ord som kommer fra britisk engelsk og afrikanske språk. Språket ble formet av slaver fra Afrika. Eierne var britiske plantasjeeiere som snakket engelsk slik det var på 1700-tallet. Når slavene skulle kommunisere med europeiske eiere eller oppsynsmenn, måtte de benytte seg av ord fra begge gruppers språk, og slik utviklet det seg et afrikansk-engelsk pidginspråk. Dette utviklet seg videre til et fullverdig kreolspråk som ble morsmål for senere generasjoner av innbyggere født på øya.

Religion rediger

 

Trosretninger i Antigua og Barbuda (2011).[3]

██ Den anglikanske kirke (17.6%)

██ Adventisme (12.4%)

██ Pinsebevegelsen (12.2%)

██ Brødremenigheten (8.3%)

██ Den katolske kirke (8.2%)

██ Metodisme (5.6%)

██ Den wesleyanske kirke (4.5%)

██ Church of God (4.1%)

██ Baptisme (3.6%)

██ Andre (12.2%)

Antiguanerne er for det meste kristne, men tilhører ulike kirkesamfunn uten at et enkelt av dem dominerer.[3]

Ved folketellingen i 2011 var Den anglikanske kirke det største kirkesamfunnet med 17,6 % av befolkningen.[3] 12,4 % var adventister og 12,2 % pinsevenner. 8,3 % tilhørte Brødremenigheten, 8,2 % Den katolske kirke, 5,6 % metodistkirken, 4,5 % Den wesleyanske kirke, 4,1 % Church of God og 3,6 % baptistkirken. 12,2 % av befolkningen tilhørte andre trossamfunn.[3]

Historie rediger

De førkolumbiske folkegruppene rediger

Antigua ble først befolket av indianske jegere og samlere omkring 3100 f. Kr. De ble etterfulgt av arawak-talende saladoid-folk som innvandret til De karibiske øyer fra områdene rundt nedre del av Orinoco i det nåværende Venezuela, og som laget og brukte keramikk. Arawak-folket drev landbruk og dyrket bl.a. ananas, mais, søtpoteter, chili, guava, tobakk og bomull. De førkolumbiske folkene i Karibia bygget havgående båter som kunne ferdes på Det karibiske hav og Atlanterhavet. Derfor kunne arawaker og kariber befolke store deler av Sør-Amerika og De karibiske øyer. Etterkommere finnes nå hovedsakelig i Brasil, Venezuela og Colombia.

De fleste arawakene forlot landet omkring 1100 år f.Kr, blant annet av mangel på ferskvann. Mange av de gjenværende indianerne ble drept av sykdommer som europeerne brakte med seg, men det finnes fortsatt medlemmer av folkegruppen på fastlandet.

Den europeiske koloniseringen og den tidlige kolonitiden rediger

Antigua og Barbuda ble oppdaget av Christofer Columbus i 1493, og det var han som gav den største øya navnet Antigua. Antigua er oppkalt etter en kirke i Sevilla i Spania, Santa María de Antigua.

De første europeerne som bosatte seg på øyene var spanjoler og franskmenn, men også de forlot øyene på grunn av ferskvannsmangel. Antigua kom under britisk kontroll i 1632 og Barbuda i 1678. Britisk innvandrere magasinerte regnvannet slik at de kunne bosette seg på øyene og dyrke jorda med slaver fra Afrika som arbeidskraft. De dyrket blant annet tobakk og ingefær.

I 1666 brøt det ut krig mellom Storbritannia og Frankrike. Den franske guvernøren på Martinique invaderte Antigua og bortførte alle slavene. Britene gjenerobret øya i 1676.

På Antigua ble det etter hvert bygget sukkerplantasjer, og der arbeidet det mange slaver. Christopher Codrington etablerte den første store sukkerplantasjen i landet i 1674. Barbudas eneste by er oppkalt etter ham. Sukkerindustrien ble en stor næringsvei basert på slavearbeid. Mye av landets regnskog ble hugget ned for å rydde land til sukkerplantasjene, og tømmeret fra skogen ble brukt til skipsbygging.

I 1736 var slavene majoriteten av innbyggerne i landet, og deres leveforhold var elendige. En slave planla å drepe alle de hvite i landet, men planen ble oppdaget og avverget.

Politisk utvikling rediger

På 1800-tallet ble Antigua brukt som et hovedkvarter for Den britiske marinens karibiske flåte. Landets økonomi var basert på landbruk.

I 1834 ble slaveri forbudt, men sukkerindustrien var likevel en viktig næringsvei helt til den ble nedlagt i 1972. De tidligere slavene arbeidet fortsatt hardt og de fikk lite lønn for strevet.

I tiden fra 1939 til 1950 var det en stor politisk utvikling. I 1939 ble landets første fagforening grunnlagt, og den arbeidet blant annet for å bedre arbeidernes leveforhold. Antigua arbeiderparti ble opprettet og ble snart det største partiet. Vere Bird var en av partiets fremste menn, og han hadde også vært en av frontfigurene i fagforeningen.

Fra 1958 til 1962 var øyene med i Den vestindiske føderasjonen, og i 1967 ble de et selvstyrt område under britisk kontroll. Dette gjorde blant annet at landet fikk ha en folkevalgt regjering. Birds parti vant i valg etter valg.

Antigua og Barbuda blir selvstendig rediger

I 1978 ble de to partiene i kolonien enige om å arbeide for en rask overgang til full uavhengighet, men innbyggerne på Barbuda var motstandere av det. Det var hovedgrunnen til at planene ble forsinket.

Den 1. november 1981 ble Antigua og Barbuda en selvstendig stat, som umiddelbart ble medlem av FN. Selvstendigheten medførte også problemer. Da landet ble selvstendig fikk det retten til å låne penger i Det internasjonale pengefondet. I løpet av to måneder hadde landet lånt like mye som halvparten av bruttonasjonalproduktet.

Vere Bird ble landets første statsminister, og han ivret for samarbeid med Amerikas forente stater. Han støttet blant annet landets invasjon av Grenada. I 1987 ble Vere Bird beskyldt for korrupsjon, men han gikk ikke av før i 1994. Han ble etterfulgt av sin sønn, Lester Bird.

Økonomisk krisetid rediger

I 1995 ble landet rammet av orkanen Luis. Orkanen førte til skade på 75 % av bebyggelsen. Næringslivet, og spesielt turistindustrien, ble kraftig berørt av denne katastrofen.

I 1996 gjennomførte regjeringen en økonomisk kriseplan for blant annet å redusere landets utgifter. De offentlige ansattes lønninger ble frosset og ministrenes lønninger ble redusert med 10 %. Likevel fortsatte den økonomiske krisen gjennom de neste årene, blant annet fordi to nye orkaner traff landet i 1998 og 1999. Den siste av de to medførte store materielle ødeleggelser.

Lester ble slått av Baldwin Spencer fra United Progressive Party ved valget i 2004. Spencer arbeidet for å bekjempe korrupsjonen som de tidligere regjeringene etter hans mening ikke hadde gjort nok for å begrense, og som derfor hadde spredd seg kraftig. Bird avviste beskyldningene om at hans regjeringer var ansvarlige for korrupsjonen. I 2014 ble Gaston Browne statsminister etter at Antigua Labour Party vant 14 av 17 mandater i parlamentet.[4]

I 2005 ble personskatt innført igjen for første gang på 20 år. Landets økonomi bedret seg noe, men det har fortsatt stor utenlandsgjeld.

Politikk rediger

 
Kong Charles III, konge av Antigua og Barbuda.

Antigua og Barbuda er et konstitusjonelt monarki. Kong Charles III av Antigua og Barbuda er landets monark. Monarken representeres av generalguvernøren.

Statsministeren er regjeringssjef. Landet har et parlament med valgte representanter fra flere partier. Det dominerende partiet har siden 1949 vært Antiguas arbeiderparti. Den utøvende makt ligger hos regjeringen og den lovgivende hos de to kamrene i parlamentet. Statsministeren siden valget i 2014 er Gaston Browne. Rodney Williams er generalguvernør.

Det er valg hvert femte år til Underhuset eller representantenes hus med 19 medlemmer, hvorav 17 blir direkte valgt. Det andre kammeret er Senatet med 17 medlemmer.

Landet er medlem av blant annet Organisasjonen for østkaribiske stater, Det karibiske fellesskap, Samveldet av nasjoner og Organisasjonen av amerikanske stater.

Administrativ inndeling rediger

 
Antigua og Barbudas' parishes

Antigua og Barbuda er delt inn i 6 parishes (distrikter). Dessuten er Barbuda og den ubebodde øya Redonda styrt som avhengige områder (dependencies).

Forsvars- og utenrikspolitikk rediger

Landets forsvarsstyrke, Royal Antigua and Barbuda Defence Force, ble etablert i 1981. I tillegg til oppgaven med å ivareta landets forsvar, skal forsvarsstyrken også bidra til indre sikkerhet og orden og bistå ved naturkatastrofer og krisesituasjoner.[5] Royal Antigua and Barbuda Police har en spesialavdeling kalt Special Patrol Group.

Royal Antigua and Barbuda Defence Force består av en infanteribataljon, kystvakt og en støtteenhet. Til sammen disponerer forsvaret omkring 270 personer (2010).[6]

Antigua og Barbuda er medlem i Regional Security System, et forsvarssamarbeid mellom sju østkaribiske stater.[7]

Menneskerettigheter rediger

Antigua og Barbuda har fengselsstraff inntil 15 år for homofili.[8]

Næringsliv rediger

Antigua og Barbudas økonomi er tjenestebasert. Turisme er landets viktigste inntektskilde. Landet tjener også penger på de to militærbasene som USA har på Antigua. Elektrisitetsforbruket i 2005 var på 97,65 millioner kilowattimer og produksjonen var på 105 millioner kilowattimer. Landet har ganske høy utenlandsgjeld, men den beregnede økonomiske veksten i år 2000 var på hele 2,5 %. På slutten av 1990-tallet hadde landet en inflasjon på over 2 %, men inflasjonen sank til 0,4 % i 2000.

Antigua og Barbuda er medlem av Den østkaribiske valutaunionen, noe som blant annet innebærer at landet i unionen har felles sentralbank og myntenhet. Noen viktige handelspartnere er Spania, USA, Singapore og Tyskland.

Økonomiske nøkkeltall Verdi % av BNP År, kilde
BNP 962 mrd US$ 2006, WTO Trade Profiles
BNP (vekst) 8,0 % 2006, WTO Trade Profiles
Industriproduksjon 1,6 % 2006, UN Statistics
Konsumpriser 2,35 % 2006, UN Statistics
Arbeidsløshet 6,0 % 1991, UN Statistics
Handelsbalanse −0,211 mrd US$ 2006, WTO Trade Profiles
Betalingsbalanse −0,136 mrd US$ 2006, WTO Trade Profiles
Utviklingshjelp
BNP per innb 10.481 US$ 2006, UN Statistics

Landbruk og fiske rediger

 
Strendene i Antigua og Barbuda er en av grunnene til at landet får besøk av så mange turister.

Siden 1950-tallet har landbruket fått en stadig mindre betydning i økonomien, og en ting som hemmer landbruket er vannmangelen. Tidligere hadde landet en stor sukkerproduksjon, men i 1972 ble sukkerplantasjene nedlagt. De 30 siste årene har landbrukets bidrag til landets bruttonasjonalprodukt sunket fra over 40 % til 12 %. Det meste av landbruksvarene blir produsert for eget forbruk. Landets landbruksminister oppmuntrer til at det skal bli selvforsynt med viktige matvarer for å redusere importen av mat, som står for omtrent 25 % av den samlede import. Importen utgjorde i 2004 i alt 735 millioner dollar, over tre ganger mer enn eksportinntektene på 214 millioner dollar. Bomull, fiske, fruktdyrking og grønnsaksdyrking er viktige næringsveier innenfor landbruket.

I 1999 omfattet landets bufebesetning 16 000 kveg, 12 000 sauer, 12 000 geiter og 2000 griser.

Fiske er også en viktig næringsvei, og det viktigste fiskeområdet ligger mellom Antigua og Barbuda. Inntekten fra fisket i år 2000 på var omtrent 1,5 millioner dollar.

Turisme og industri rediger

Mer enn halvparten av landets BNP kommer fra turisme, og en tredjedel av turistene kommer fra USA. I 1995 ble øyene rammet av en orkan som fikk katastrofale følger for økonomien, og spesielt for turismen.

Industrien fikk større betydning i økonomien da landbruket ble mindre viktig. I 2001 stod industrien for 19 % av landets bruttonasjonalprodukt. Den omfatter blant annet elektroniske komponenter. All elektrisitet produseres av fossilt brensel, og omtrent halvparten av landets eksport er petroleumsprodukter.

Samfunn rediger

Den forventede levealderen i landet er 71 år, et forholdsvis høyt tall i denne regionen. I 1998 tok landet på seg ansvaret for de medisinske tjenestene i Karibia. En viktig del av dette oppdraget er allerede i gang. Landet holder på å bygge det teknologisk mest avanserte sykehuset i hele Karibia.

Over 90 % av folket i Antigua og Barbuda kan lese og skrive. På Antigua finnes det to skoler for medisinsk legeutdanning. Det finnes også et statlig eid universitet.

Det utgis to daglige aviser i landet, Daily Observer og Antigua Sun. Begge utkommer også i andre land i Karibia. De fleste amerikanske fjernsynsnettverk er tilgjengelige i tillegg til det lokale fjernsynet, ABS TV 10. Det finnes også flere lokale og regionale radiostasjoner.

Kultur rediger

Karneval og musikk rediger

I august måned blir det arrangert et nasjonalt karneval. Dette årlige karnevalet inneholder skuespill, konkurranser og andre aktiviteter. Karnevalet er også en stor turistattraksjon. Opprinnelig var karnevalet en feiring av at slaveriet ble avskaffet i 1834. Landets kultur er påvirket av populærkultur fra USA. Familien og religionen spiller en viktig rolle i folks hos daglige live.

De vanligste og viktigste musikksjangrene er calypso og soca.

Mat og drikke rediger

 
Cricketbane i Saint John's på Antigua.

Landets nasjonalrett heter fungie. Den ligner veldig på den italienske retten polenta og er som denne laget av maismel. Noen andre vanlige lokale retter er ducana og salt fisk og hummer. Ducana er laget av innbakte poteter og kokosnøtter. Tamarind-juice og mauby er eksempler på lokale drikker. Mauby består av sukker og bark og frukt fra Colubrina-treet.

Idrett rediger

Den mest populære sporten er Cricket. VM i cricket 2007 ble arrangert i Karibia, og åtte av kampene ble utkjempet på Antigua. Friidrett og fotball er også populære idretter. Det finnes mange store friidrettsutøvere fra Antigua og Barbuda, som for eksempel James Grayman, Daniel Bailey og Brendan Christian.

Oppføring på UNESCO sine liste rediger

Verdensarvsteder

Oppføringer på UNESCO sin verdensarvlist (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvstede.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ https://www.cia.gov/the-world-factbook/countries/antigua-and-barbuda/summaries/#people-and-society; besøksdato: 4. august 2023.
  2. ^ https://data.worldbank.org/indicator/SE.ADT.LITR.ZS.
  3. ^ a b c d Antigua and Barbuda 2011 Population and Housing Census. Book of Statistical Tables I Arkivert 23. mars 2020 hos Wayback Machine., Statistics Division, 2014, s. 24.
  4. ^ «New prime minister sworn in after sweep in Antigua» Arkivert 16. juni 2014 hos Wayback Machine., WWMT, 14. juni 2014.
  5. ^ Chapter 9: Special Section: The Caribbean, i A Comparative Atlas of Defence in Latin America and Caribbean – 2010 Edition, Buenos Aires: RESDAL, 2010, s. 113, 115.
  6. ^ «Chapter 9: Special Section: The Caribbean», i A Comparative Atlas of Defence in Latin America and Caribbean – 2010 Edition, Buenos Aires: RESDAL, 2010, s. 116.
  7. ^ Dent, David W. og Larman C. Wilson: Historical Dictionary of Inter-American Organizations, 2. utgave, Lanham/Toronto/Plymouth: Scarecrow Press, 2014, s. 270.
  8. ^ «Ulovlig kjærlighet». Amnesty International. 15. desember 2020. Besøkt 2. juni 2022. 

Eksterne lenker rediger